Search

I denne rapporten følgjer vi opp rapporten Organisasjonsengasjement blant innvandrarar (Eimhjellen og Arnesen, 2018) gjennom å analysere det same datagrunnlaget frå SSB vidare. Vi undersøker her samanhengar mellom frivillig arbeid og tillit, mellom frivillig arbeid og politisk deltaking og mellom frivillig arbeid og uformelt omsorgsarbeid blant innvandrarar i Noreg. For å følgje opp funn frå 2018-rapporten om eit særdeles lågt engasjementsnivå blant polakkar diskuterer vi òg årsakene til og bakgrunnen for dette basert på eksisterande litteratur og intervju med representantar for polske frivillige organisasjonar i Noreg. Analysane av SSB-data viser at det er ein samanheng mellom frivillig arbeid og tillit blant innvandrarar, og at særleg deltaking i såkalla overskridande organisasjonar, det vil seie organisasjonar som samlar personar på tvers av ulike kjenneteikn, har ein positiv samanheng med tillit. Frivillig arbeid er likevel ikkje den viktigaste eller einaste faktoren som verkar inn på tillitsnivået. Her er landbakgrunn, språkkunnskap, årsak til innvandring, opplevd diskriminering, alder og status viktigare som forklaringar på tillitsnivå.

Rapporten er en kartlegging av omfanget av frivillig innsats innen offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner, og av samarbeidet mellom institusjonene og frivillige aktører. Undersøkelsen var finansiert av Kulturdepartementet. Resultatene er basert på en webundersøkelse av slike institusjoner. 43 prosent av institusjonene vi kontaktet, svarte på skjemaet. To av tre institusjoner involverte frivillige i virksomheten det siste året. Vi estimerer at i underkant av 16 000 mennesker har gjort en frivillig innsats innen institusjonene det siste året og bidratt med rundt 1300 frivillige årsverk. De fleste frivillige er godt voksne og kvinner. De utfører hovedsakelig formidling, veiledning, omvisninger eller tekniske funksjoner og er i mindre grad involvert i administrasjon og styring. 85 prosent av institusjonene har samarbeidet med frivillige aktører om ulike prosjekter i løpet av de siste fem årene. Det er oftest institusjonene som tar initiativ til samarbeidet, mens de frivillige aktørene er mer involvert i utformingen og gjennomføringen av samarbeidet. Holdningene til frivillig innsats blant institusjonene er gjennomgående betinget positive. Flere er enige enn uenige i at frivillige styrker forholdet til lokalsamfunnet, øker kvaliteten på tjenestene, avlaster arbeidsbyrden og gir faglig utbytte. Blant grunnene til at man ikke benytter seg av frivillige, forekommer ulike forhold knyttet til institusjonenes profesjonalitet oftest. Institusjonene mener det offentlige bedre kan legge til rette for økt frivillighet ved å tilføre mer ressurser og ved å bidra til opplæring og kurs.

Hva er det som får folk til å delta i frivillig arbeid, hva motiveres frivillige av – og hvorfor slutter de? I denne rapporten presenteres omfattende analyser av betingelser for frivillig innsats, basert på datamateriale samlet inn i perioden 1998-2015. Resultatene viser for det første at det ikke finnes én universell forklaringsmodell på hvorfor folk driver med frivillig arbeid, men at ulike forklaringer snarere må anses som komplementære. Interesse, indre motivasjon, kostnad-/nyttevurderinger og primærsosialisering er blant faktorene som bidrar til å forklare hvorfor noen blir frivillige og andre ikke. For det andre understreker resultatene betydningen av å studere frivillig arbeid som en dynamisk prosess. Sosiale nettverk er særlig viktig i rekrutteringsfasen. Motivasjonen for å begynne med frivillig arbeid er ikke nødvendigvis den samme som motivasjonen for å fortsette. Og når man slutter kan det skyldes helt andre grunner enn endret motivasjon – ofte er det livssituasjonen som avgjør. For det tredje støtter resultatene opp om tidligere forskning som har antydet mer strukturelle endringer i frivilligheten i Norge. Individuelle motivasjonsforklaringer har generelt blitt viktigere over tid, samtidig som båndet mellom frivillige og enkeltorganisasjoner har blitt svakere. Denne tendensen peker i retning av en individualisering av frivilligheten, der betydningen av kollektiv tilhørighet svekkes.

Putnam og Campbell hevder i boka American Grace (2010) at religiøst aktive amerikanere er mer tillitsfulle og mer engasjerte borgere enn ikke-troende. Hovedmekanismen er deltakelse i religiøst baserte nettverk, som skal ha en sterkere «moralsk ladning» enn andre typer sosiale nettverk. Rapporten utforsker gyldigheten til dette resonnementet utenfor USA med utgangspunkt i surveydata. I Europa er sterkt religiøse samfunn preget av lavere tillit. Dette taler mot at religiøsitet er en forutsetning for tillitsfulle samfunn. Med noen unntak, samvarierer religiøs tro i begrenset grad med tillit og frivillig innsats, både i Norge og Europa. Aktiv religiøs deltakelse og religiøse sosiale nettverk hadde liten sammenheng med tillit. Slike nettverk øker sannsynligheten for å delta i andre typer frivillig innsats, men ikke i større grad enn annen organisasjonsaktivitet og organisasjonsnettverk. Rapporten reanalyserer også Putnam og Campbells funn for USAs del. Disse analysene peker i retning av en positiv sammenheng mellom religiøs deltakelse og tillit til trosfeller, men negativ sammenheng med generalisert tillit. Religiøst baserte sosiale nettverk øker sannsynligheten for annet frivillig arbeid, men i mindre grad enn sosiale nettverk i sin alminnelighet.

Rapporten presenterer resultatene fra en landsomfattende spørreundersøkelse om frivillig innsats samt oppdaterte tall for frivillig sektors sysselsetting og økonomi. Resultatene viser en vital frivillig sektor som holder seg meget godt i internasjonal sammenlikning. Målt i sysselsetting og driftskostnader har sektoren vokst, men ikke like raskt som den norske økonomien som helhet. Samtidig skjer det omfattende endringer, både i omfang, form og innhold.

Denne rapporten undersøker, med utgangspunkt i ulike datakilder, hvilke sosiale forskjeller som preger deltakelse i frivillige organisasjoner. Den første delen av rapporten oppsummerer hovedargumentet i sentrale teorier om rettferdighet, med hovedvekt på økonomen Amartya Sen. Sens teori gjør det mulig å koble sosial rettferdighet sammen med deltakelse i frivillige organisasjoner ved å betrakte deltakelsen som en viktig kilde til grunnleggende kapabiliteter som et samfunn bør fordele på en rettferdig måte. Den andre delen av rapporten består av en empirisk analyse av i hvilken grad organisasjonsdeltakelse er preget av sosial ulikhet. Analysene tar utgangspunkt i individuelle kjennetegn som alder, kjønn, etnisitet, inntekt, og utdanning. Denne rapporten foreligger kun i digital utgave.

Frivillig organisering er et voksende forskningsfelt, i Norge så vel som internasjonalt. I følge Matthies (2006:9) har vi i Norden vært vitne til «a research boom into the third sector» siden 1990-tallet. Det er heller ikke bare innenfor forskningen at interessen for frivillig sektor har økt. Også fra politisk hold ser vi en økende interesse for feltet. Samtidig skjer det viktige samfunnsendringer som har betydning for frivillig sektors oppbygning og virkemåte og for folks deltakelse og engasjement innenfor sektoren. I denne rapporten vil vi gi en oppsummering av eksisterende kunnskap om frivillig sektor i Norge med vekt på nettopp slike endringsprosesser.