Search

Denne oppgaven undersøker og analyserer norsk lovsang mellom 2012 og 2022 og hvordan den uttrykker og former forståelsen av hva det betyr å være en norsk kristen. Dette er gjort med et særlig fokus på produsentene av musikken ved å undersøke deres påvirkninger, produksjonsidealer og arbeidsmetoder. Gjennom funn fra kvalitative intervjuer med produsentene og analyser av aktuelle innspillinger viser jeg hvordan norsk lovsang som sensorisk form uttrykker og konstruerer ulike overlappende forestilte fellesskap. Disse fellesskapene kan knyttes til ulike aspekter av sangene. Tekstlig og dels melodisk er norsk lovsang i denne perioden tilbakeskuende og retrospektiv gjennom sitater og gjenbruk av ord, fraser og melodier fra eldre kjernerepertoar. Lydbilde, sound, låtstrukturer og praksis er i stor grad påvirket av internasjonale trender i lovsang, men også av nordisk pop og rock. Miljøene som norsk lovsang kommer fra, har det siste århundret vært preget av et pragmatisk musikksyn. Dette består selv om den karismatiske bevegelsens ankomst på 70- og 80-tallet har gitt fellessangen en sakramental betydning og en mer sentral kultisk funksjon. Dette forsterker det bruksmusikalske perspektivet og oppleves av noen som en innsnevring av kreative muligheter. Disse funnene legges frem som en ressurs for kritisk videreutvikling av lavkirkelighetens musikk. Dette gjøres ut fra en forståelse av theomusicology som musikkvitenskapelige undersøkelser som et viktig kunnskapsgrunnlag for teologiske vurderinger av musikk. Samtidig viser funnene også et eksempel på hvordan globaliserende prosesser og behovet for tilhørighet og «røtter» påvirker religiøse miljøer i Norden.

Menneskerettighetsundervisning står sentralt i norsk skole, både som del av formålsparagrafen for opplæringen, i overordnet del av læreplanen, i kjerneelementer og kompetansemål i ulike fag. I denne oppgaven presenterer og diskuterer jeg menneskerettighetsundervisning (MRU) i tråd med Vesterdals (2021) seks dimensjoner for å skape en helhetlig MRU. Problemstillingen for oppgaven er «hva kjennetegner utenlandsadopterte i norsk media om transnasjonal adopsjon?» I løpet av de siste årene har mange utenlandsadopterte ytret seg i media. Disse ytringene kan knyttes til menneskerettighetsundervisning fordi kritikken og fortellingene utenlandsadopterte kommer med problematiserer transnasjonal adopsjon ut fra menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen. I samfunnsfagundervisning kan det derfor være relevant å bruke adopsjon som tema, fordi tematikken de utenlandsadopterte skriver om kan aktualisere menneskerettigheter i norsk kontekst. Både i undervisning og i media er menneskerettigheter ofte knyttet til ‘andre land’ og land langt unna Norge. Dette fokuset på massive brudd på menneskerettighetene langt borte kan balanseres ved å belyse brudd og diskriminering også i våre egne samfunn, på lokalt og nasjonalt nivå (Vesterdal, 2021, s. 193). I studien undersøker jeg hvordan utenlandsadoptertes ytringer om transnasjonal adopsjon kan knyttes til menneskerettighetsundervisning i samfunnsfag. Det er en pågående debatt internasjonalt om negative konsekvenser av transnasjonal adopsjon. I denne diskursanalysen bruker jeg debattinnlegg og kronikker i norske aviser skrevet av utenlandsadopterte som ytrer seg om transnasjonal adopsjon og om hvordan det er å være utenlandsadoptert. Tekstene som analyseres knyttes til teorier om postkolonialisme, rasisme og Gramscis hegemoni-begrep. I tillegg bruker jeg FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen som grunnlag for å vise til menneskerettighetene gjennom MRU. Som rammeverk i analysearbeidet ligger menneskerettighetsundervisningsteorier som jeg knytter opp mot postkoloniale teorier. Tidligere forskningsteorier om transnasjonal adopsjon står sentralt i analysen, sammen med hegemoni-begrepet og rasisme-begrepet. Skolen er en arena og kanskje den arenaen som burde og kan bidra til at referanser til rase og hudfarge har en reel sosial effekt i kampen mot rasisme. Behovet for å erkjenne at rase har stor betydning for mange barn og unges daglige liv er en utfordring som kan bearbeides i utdanningssystemet. Å bevisstgjøre om at rasisme er resultatet av et komplekst samspill mellom holdninger, handlinger og prosesser ligger tett opp til MRUs mandat.

Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert» fra samlingen med samme navn er et dikt som har fått stor oppmerksomhet siden det ble utgitt i 2004. Det er et science fiction-dikt satt til år 2480 ved et fremtidig Stavanger og Nordsjøen, og det er løst basert på Stanisław Lems (1961) roman Solaris og dets filmadaptsjoner. «Solaris korrigert» kan ses som et episodisk og essayistisk langdikt der vi følger narratoren, aig, i en reise fra sitt hjemsted til det hyperrealistiske ikkestedet Seifa botten, en nedlagt oljebrønn midt i Nordsjøen. Det er i Seifa botten vi finner speilverden SOLARIS, en kopi av verden på overflaten. Rimbereid skrev diktet på et nordsjøspråk; et hybridspråk Rimbereid konstruerte til dette spesifikke diktet, som er basert på språkene talt rundt Nordsjøen med hovedvekt på stavangerdialekten og engelsk. Denne masteroppgaven undersøker steder, topografier og landskap i «Solaris korrigert». Hvilken rolle spiller språket i etableringen av stedsfornemmelser, og hvilken betydning har det at han oppsøker det utopiske eller dystopiske? Som utgangspunkt har jeg sett på stedsfornemmelsen som opptrer i diktet ut fra teorier om topografi og globalisering med et fenomenologisk og humangeografisk perspektiv. Der har jeg særlig lagt vekt på stedsteoriene til Yi-Fu Tuan, Edward Relph og Doreen Massey. Jeg har først sett på hvordan språket, stedet og dets livsformer opptrer på jordoverflaten ut ifra hvordan aig-et fornemmer stedet. Jeg har også sett på den parallelle verdenen i Seifa botten, og sett på hvilke pekepinner diktet gir på hvordan den digitale kopien til aig, aig, vil fornemme sin verden. Både verden på overflaten og verden under i Seifa botten kjennetegnes av lukkede systemer, globaliseringsprosesser og steder laget med teknisk tankegang. Begge verdener er stedbundet til Stavanger-området, og alt er sett fra et lokalt insider syn på verden. Seife botten er designet til å være en utopi, men er i realiteten en dystopi. Den geografiske lokasjonen blir tatt vekk, og resultatet er at menneskeheten forsvinner. Ved å bruke utopi og dystopi, viser Rimbereid oss et kritisk blikk på vårt eget samfunn og de bevegelsene vi ser i vår samtid. Øyvind Rimbereid's "Solaris Corrected", from the collection with the same name, is a poem that has received much attention in Norway since it was released in 2004. It is a science fiction poem set to the year 2480 in the future Stavanger area and by the North Sea, and it is loosely based on the novel Solaris by Stanisław Lem (1961) and its adaptions. “Solaris Corrected” can be seen as an episodic and essayistic long poem in which we follow the narrator, aig, in a journey from his hometown that ends in the hyper realistic nonplace Seifa botten, an empty oil well in the middle of the North Sea. It is in Seifa botten, that SOLARIS exists, a mirror world that is a copy of the world on the earth surface. Rimbereid wrote the poem in a North Sea language; a hybrid language Rimbereid constructed for this specific poem, which is based on the languages spoken around the North Sea mainly on the Norwegian Stavanger dialect and English. This master thesis examines places, topographies and landscapes in "Solaris Corrected". What role does the language have in the creation of sense of place, and what significance does it have in seeking out the utopian or dystopian? As a starting point, I have looked at the sense of place that appears in the poem based on theories of topography and globalization with a phenomenological and a human geographical perspective. I have especially emphasized the place definition to Yi-Fu Tuan, Edward Relph and Doreen Massey. I have first seen how the language, the place and its life forms appear on the earth's surface, based on how aig senses the place. I have also looked at the parallel world in Seifa botten and looked at how clues in the poem tell us how the digital copy of aig , aig, will sense its world. Both the world on the surface and the world below in Seifa botten are characterized by closed systems, globalization processes and places made with technical thinking. Both worlds are connected to the Stavanger area, and everything is seen from a local insider view of the world. Seifa botten is designed to be a utopia but it is actually a dystopia. The geographical location is taken away, and the result is that humanity disappears. By using utopia and dystopia, Rimbereid gives us a critical look at our own society and the movements we see in our time. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur MAHF-LÆNO MAHF-NORD NOLISP350

I en globalisert verden hvor man kommer stadig nærmere hverandre gjennom tettere sammenkobling av mennesker, ideer og samarbeid, ser man også mennesker som faller utenfor fellesskapet i verdenssamfunnet. De sosialfaglige verdiene solidaritet og verdighet kan være et fundament for å jobbe mot inkludering og enhet for de som faller utenfor. Verdiene kan motivere sosialarbeidere til å jobbe for global sosial rettferdighet og for realiseringen av menneskerettighetene. I arbeidet finner man muligheter, men også strukturelle og verdibaserte utfordringer i lys av dagens globalisering, som er påvirket av nyliberalisme. Gjennom den kan man se en utfordring ved fremvekst av fenomenet annengjøring av fremmede kulturer og nasjonaliteter, spesielt ikke-vestlige. Sårbarheten ved annengjøring er spesielt at grupper kan bli påvirket og ytterligere marginalisert av ”oss” og ”de andre”-tenkningen. Verdiene og utfordringene vil bli sett på ut fra mandatet for inkludering av flyktningene ved Middelhavet. Disse menneskene ønsker og håper på trygge liv i Europa, samtidig som Europa strammer inn egne grenser. Vi kan bruke globaliseringens tette sammenkobling av mennesker og ideer som plattform til å jobbe mot et kollektivt oss (et ideal hvor alle er inkludert i verdenssamfunnet), som motpol til annengjøringen man ser spor av.

Denne oppgaven er en analyse av hvordan nysjamaner i Norge har forandret seg etter Facebook og andre sosiale mediekanaler ble etablert i 2005. Oppgaven drøfter også hva begrepet nysjaman betyr og hvordan forskere og ulike religiøse aktører definerer kategorien. Videre har jeg undersøkt nysjamaners markedsføring og hvordan dette kan sammenlignes med en type misjonering. Oppgaven undersøker også hvordan nysjamaners påvirkning fra sosiale medier kan ha bidratt til en type endring av lederrollene i dagens sjamanistiske trossamfunn. Det er spesielt tre nysjamaners virksomhet jeg diskuterer i oppgaven. Jeg drøfter hvordan de konstituerer sine lederroller, hvordan de bruker sosiale medier og hvilke elementer de anvender i markedsføringen. Data er innhentet fra sosiale medier og sjamanistiske nettsider.

Denne oppgaven består av et praktisk journalistisk arbeid og denne refleksjonsrapporten. Det praktiske arbeidet ”Vi må snakke om det” (fire episoder, totalt 120 min) er en radiodokumentar om Afrikas første kvinneradio. Mama FM ble realisert med norske bistandskroner på slutten av nittitallet og har klart å holde det gående i snart to årtier. Journalistene fra Uganda Media Women’s Association (UMWA) ville bidra til likestilling ved å gjøre Ugandas marginaliserte kvinner hørt, både i sine lokalsamfunn – og på sikt; i storsamfunnet. Har de lykkes? Dokumentaren forsøker også å belyse hvordan både det ugandiske samfunnet og det norske bistandsfeltet har endret seg de siste tjue årene. Refleksjonsrapporten tar for seg den journalistiske prosessen som ligger til grunn for dokumentaren. En hovedvekt av drøftingen er lagt på utfordringene som oppstår når vestlige journalister vender nesa mot ”fremmede” land og i tillegg tar for seg bistandsfeltet – to områder som begge kan sies å være preget av potensielle etiske utfordringer og kulturelle fallgruver. Innenfor denne rammen drøftes også de mest toneangivende dramaturgiske grepene og dokumentarens framstilling av ”de andre”. Til slutt reflekteres det omkring hvilke journalistiske idealer som kan tenkes å være mest holdbare i en tiltagende globalisert medievirkelighet.

Master i økonomi og administrasjon I de siste tiårene har det vært et økende fokus på Human Resource Management (HRM), og hvordan en velfungerende HRM-funksjon kan bidra til at bedrifter oppnår betydelig konkurransefortrinn. Økende globalisering og tilvekst av multinasjonale selskap har skapt uenigheter om bedrifters praksis i større grad konvergerer mot en global bestepraksis. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan globaliseringen påvirker HRM-strategier i bedrifter. Et av forskningsspørsmålene i vår studie har vært å undersøke om de norske verdiene fremdeles er dominerende i HRM-strategier i norske bedrifter, eller om globaliseringen og tilveksten av multinasjonale selskap har ført til en utvikling mot en global bestepraksis. Globaliseringen og økt internasjonal handel har ført til at bedrifter velger å ekspandere fra sine opprinnelige hjemmemarkeder. En av de største utfordringene multinasjonale selskap står ovenfor er å finne en balanse mellom standardisering av morsselskapets HRM-strategi og lokal tilpasning. Studien tar videre sikte på å belyse hvordan HRM-praksis i norske og amerikanske internasjonale datterselskap påvirkes av “Country of Origin". For å besvare oppgavens forskningsspørsmål har vi tatt utgangspunkt i data fra Cranfieldundersøkelsen, og semistrukturert intervju med HR-direktører/HR-ansvarlige i seks bedrifter lokalisert i Norge. Den metodiske tilnærmingen er basert på triangulering, der vi både har benyttet kvantitativ og kvalitativ metodeinnsamling. Studien avdekker at norske bedrifter i løpet av de siste 10 årene fremdeles benytter HRM-strategier som har betydelige likheter med forpliktelsesbasert HRM. Resultatene viser imidlertid at det har vært en økning i bruk av prestasjonsvurderingssystem, og at betydelig flere bedrifter benytter systemet til å fastsette lønn på individnivå. Funnene indikerer dermed at HRM-praksis i norske bedrifter i liten grad konvergerer mot den globale bestepraksisen. Samtidig avdekker studien at bedriftene med amerikansk morsselskap overfører HRM-praksis i større grad enn bedriftene med norsk morsselskap. Vi kan dermed fastslå at overføringen av HRM-praksiser i amerikanske multinasjonale selskap i stor grad er påvirket av “Country of Origin”. Til tross for at bedriftene overfører praksis, er de likevel opptatt av å finne balansen mellom standardisering og lokal tilpasning i vertsland. In the last decade it has been an increased interest in Human Resource Management (HRM), and how a well functional HRM can make companies achieve competitive advantage. Increasing globalization and the growth of multinational corporations has created disagreements about companies practices converge towards a global best practice. The purpose of this thesis was to examine how globalization affects HRM strategies to the companies. In this study we aimed to explore further if the Norwegian values still dominates in HRM strategies in Norwegian companies, or if globalization and the growth of multinational corporations have led to the development of a global best practice. Globalization and expanding in international trades has led to that companies choose to expand from their original home markets. One of the most comprehensive challenges multinationals company faces is finding a balance between standardization of the parent company's HRM strategy and local adaptation. The thesis also aims to explore further how HRM practices in the Norwegian and American International subsidiaries affected by "Country of Origin." To answer the thesis research questions we have based our data on the Cranfield research and semi-structured interviews with HR directors/ HR managers in six companies located in Norway. The methodological approach is based on triangulation, which involves a combination of both qualitative and quantitative method. Our findings revealed that the Norwegian companies over the past decade have evolved toward a commitment-based HRM strategy. However, the results also indicate a considerable expansion in use of formal performance appraisals, and that more companies are using the system to fix salaries of individuals. The findings therefore indicate that Norwegian firms are influenced in a minor extend by the global best practice. While our findings reveals that the firms with U.S parent company in a greater extent transfer HRM practices, than those with a Norwegian parent company. We can thus conclude that the transfer of HRM practices in the U.S. multinationals are largely influenced by "Country of Origin". Despite the fact that the companies transfer practice, they are still concerned to find the HRM-balance between the degree of standardization and localization.

Dagens akkumulasjonsprosesser har en annen geografi enn tidligere i historien, og nyliberalistisk politikk spiller en sentral rolle i å tilrettelegge for denne gjennom å åpne for nye akkumulasjonsformer og nye markeder. Sarawak er et godt eksempel på hvordan den nyliberalistiske staten spiller en aktiv rolle i frarøvingsakkumulasjonsprosesser, som for eksempel landran. I Sarawak kommer myndighetene og selskapenes krav om økonomisk utvikling og profitt foran hensyn til natur og mennesker, noe som fører til avskoging av regnskogen og frarøving av urfolks landrettigheter. I et system som bygger på profittsøken, har regnskogen vist seg å være en grønn gullgruve; først med sitt eksotiske tømmer og senere ved planting av hurtigvoksende skogsplantasjer for tømmer og palmeplantasjer for palmeolje til mat, kosmetikk, biobrensel og andre forbruksvarer. Inntektene har vært store for noen, mens andre bærer de sosiale kostnadene. Studien undersøker de sosioøkonomiske konsekvensene av landran og frarøvingsakkumulasjon for urfolk i Sarawak, og utforsker tema som matusikkerhet, lokale klimaforandringer og konsekvenser for kultur og lokale institusjoner. Videre diskuteres det politiske handlingsrommet til langhussamfunnene og urfolks strategier mot landran. Studien analyserer hvordan lokale forhold og aktørskap i Sarawak begrenser fremdriften av landransprosessen og er en motbevegelse til nyliberalistisk logikk.

Denne studien handler om au pairer og migrasjon knyttet til au pair-arbeid. Au pair-ordningen i Norge har endret karakter i løpet av det siste tiåret. Ordningen er ment som kulturutveksling for unge (for det meste kvinner), som gir mulighet til å oppleve et nytt land og en ny kultur i trygge omgivelser av en vertsfamilie. Til gjengjeld skal au pairen hjelpe til med lettere husarbeid og barnepass. Au pairen skal anses, og behandles, som et familiemedlem. Au pair-ordningen slik den ser ut i dag, har vært gjenstand for problematisering de senere årene. Forskning har vist at ordningen i stor grad benyttes som en kanal for arbeidskraft, både av au pairer og vertsfamilier. Filippinske au pairer utgjør den største andelen av au pairene i Norge. Basert på kvalitative intervjuer med åtte filippinske au pairer, og tidligere au pairer, som oppholder seg i Norge, søker denne studien å undersøke deres erfaringer nærmere. Mer konkret undersøker jeg hvordan au pairene forstår sin rolle og sin relasjon til vertsfamilien, hvilken mening de legger i sin migrasjon, og hvordan de ser på au pair-arbeidets status. Au pair-ordningen må forstås innenfor en større kontekst av en kjønnet migrasjonstrend, der kvinner fra land i sør migrerer til rikere land i regionen, eller til land i nord , for å arbeide som hushjelper, au pairer, omsorgsarbeidere eller barnepiker. I første analysekapittel ser jeg nærmere au pairenes vurdering av å migrere for å arbeide som au pair i Europa. En sterk migrasjonskultur på Filippinene gjør at migrasjon sees som et aktuelt alternativ for å bedre sin egen, og sin families, økonomiske og sosiale situasjon. Alle informantene i mitt materiale, bortsett fra én, sender remisser til sine familier og slektninger på Filippinene, noe som gjør dem til forsørgere. Forsørgeransvaret bærer med seg moralske forpliktelser, som gjør at informantene ser på det som sin oppgave å gi tilbake til familien. Gjennom migrasjonen oppnår informantene økt økonomisk og sosial status på Filippinene: den økonomiske kapitalen øker fordi de tjener bedre som au pairer i Norge enn som blant annet lærer på Filippinene. Den sosiale kapitalen økes fordi deres migrasjon sees som et offer. I det andre analysekapittelet undersøker jeg hvordan au pairene har opplevd sine au pair-opphold, både i Norge og i enkelte andre europeiske land. Nærmere bestemt undersøkes au pairens rolleforståelse og deres relasjon til vertsfamilien. Utgangspunktet for å stille disse spørsmålene er en antakelse om at au pairer og vertsfamiliers roller i relasjonen mellom dem, kan oppleves som uklare og ambivalente. Forskning på feltet viser at au pairer og vertsfamilier kan oppleve rollekonflikt, og at det kan være diskrepans mellom deres forventninger til hvilke roller de skal ha. Au pair-ordningen er ikke definert som arbeid, og heller ikke som studier. Au pairen skal være en del av familien, men er det mulig at en person som får betalt for å jobbe hos en familie også kan være familiemedlem? Mellomposisjonen au pair-ordningen har, fremkaller uklare roller, og svært varierte au pair-/vertsfamilierelasjoner. Jeg definerer fire ulike roller ut i fra mitt datamateriale: hushjelpen / alt-mulig-arbeideren , den andre mor , terapeut for vertsmor og venninnen . Mine funn viser at flere av au pairene opplever at det er en diskrepans mellom deres forventninger til hva au pair-rollen skal innebære, og deres vertsfamiliers forventninger. Au pair-oppholdene oppleves også som noe begrensende, da man som au pair bor og arbeider i den private sfære, og på ulike måter er underlagt vertsfamiliens kontroll. I det siste analysekapittelet undersøker jeg hvordan au pairene ser på au pair-arbeidets status i kontekst av Norge, og de andre europeiske landene de har vært au pairer i. Informantenes bakgrunn, med høyere utdanning og arbeidserfaring fra Filippinene, gjør at flere tilskriver au pair-arbeidet en lav status. Derimot balanseres opplevelsen av deklassering, ved at au pairene har en sterk orientering mot Filippinene. Målet, og motivasjonen, for migrasjonen ligger i å skape et bedre liv for seg og sin familie på Filippinene. Ved å sende remisser, ved å peke på midlertidigheten i arbeidet, og ved å orientere seg mot den filippinske konteksten, der de har opplevd økt økonomisk og sosial kapital, modereres følelsen av deklassering i au pair-arbeidet.

Bacheloroppgave idrett - spesialisering i trenerrollen, 2013 Forfatter Per Asbjørn Solberg Tittel Integrering av afrikanske spillere i norsk toppfotball Nøkkelord Integrering, fotball, migrasjon, toppfotball, prestasjon, tilrettelegging, globalisering, sportsmigrasjon, behovstilpasning Metode Litteraturstudie. Benytter meg av tidligere forskning og annen data som er relevant for mitt problemområde. Resultat Resultatene i denne oppgaven viser at integreringen i norsk toppfotball følger noen grunnleggende prinsipper, men at den systematiske oppfølgingen kan bli bedre. Gjennom en bedre integrering kan man forvalte sine ressurser bedre og utnytte mer av potensialet hos spillerne. Integreringen kan bedres gjennom bedre kunnskap om spillernes bakgrunn og tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov.

Den nordiske velferdsmodellen har vind i seilene i dagens Europa. I all velstanden er det likevel faresignaler. Et stort antall unge faller ut av skole og utdanning, og mange får dermed problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har problemer med å få arbeid og mange seniorer går tidlig ut av arbeidslivet. Arbeidsinkluderingsprosjektet studerer hva som gjøres og hva som er oppnådd i de nordiske landene med å inkludere disse gruppene.

The subject of the master thesis is language attitudes. The focus is put on how language attitudes can affect the way how the language is changing, how they can be expressed and which factors play important roles in forming of language attitudes. There have been a number of sociological and sociolinguistic case studies in this field in Norway. Based on them, I compare the Norwegian and Czech attitudes to the latest trends in language change such as globalization, regionalization and others. The main questions are: how do factors forming language attitudes to language varieties differ when compared Norwegian and Czech? How are language attitudes affected by differencies in history and culture in these two lands? Hypothetical, the factors connected to contact with English would be quite similar both in Norwegian and Czech. On the other hand the relationship between standard spoken language and dialects would differ more mostly because of these varieties have a different status in Norwegian and Czech context.

De nordiske utdannings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt "En god opplæring til ungdom og voksne" som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studiene er gjennomført under ledelse av Universitet i Nordland, Norge, på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

Artikkelen sporer et skifte i diskursen om den norske soldaten – fra fredlig forsvarer av nasjonen til statens redskap for ytterligere alliansemessig integrering. Formålet med artikkelen er å illustrere hvordan soldatens identitet er en konstruksjon basert på samtidig kontekstuell endring: Hvordan artikuleres soldatens identitet og hvilke representasjoner av soldaten ligger til grunn for denne artikulasjonen? Det vil si, hvilke modell(er) av den profesjonelle soldaten brukes som utgangspunkt for å forstå det å være soldat, og hvordan kan denne meningskonstruksjonen sees i lys av historisk endring og behovet for nye legitimeringsregimer? Artikkelen bygger på intervjuer med norske profesjonelle soldater gjort i 2005, og gir således et bilde av hvor raskt globale endringer forårsaker lokal institusjonell tilpasning.

De nordiske utdannings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt "En god opplæring til ungdom og voksne" som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studiene er gjennomført under ledelse av Universitet i Nordland, Norge, på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

Ikke-vestlige land blir stadig synligere på det internasjonale sportsfeltet. Ikke minst er dette tydelig med tanke på at store sportsarrangementer stadig oftere avholdes i ikke-vestlige land. Dette har, kan det argumenteres for, ført til en intensivering av identitets- og kapitallogikken sportsfeltet styres etter. Internasjonale sportsorganisasjoner og lokale myndigheter hevder at vertskapsland og -byer er tjent med å arrangere store sportsarrangementer, både i økonomisk forstand og med hensyn til at de er folkelige feiringer. Andre aktørgrupper er derimot ikke like optimistiske. Sportslige mega events har sjelden vist seg å være økonomiske overskuddsprosjekter for vertskapsland og -byer tidligere. Og hva verre er: i skyggen av sportslige mega events, foregår ofte brudd på menneskerettighetene. Media spiller rollen som både den fjerde statsmakt og som talerør for de ulike aktørgruppene som tar del i disse debattene. Oppgaven tar derfor sikte på å undersøke massemedierte framstillinger av forskjellige aktørers ambisjoner om å bruke OL i Beijing (2008) og fotball-VM i Sør-Afrika (2010) til sosiopolitiske formål. Med Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse som et metodologisk bakteppe, legges hovedvekten på hvordan politiske, økonomiske og kulturelle aspekter ved disse arrangementene presenteres i fire norske aviser. Oppgaven forsøker også å skissere en kulturhistorisk framstilling av det moderne sportsfeltet, for å illustrere dynamikkene bak den spesifikke globaliseringsprosessen som kjennetegner sportsfeltet i dag, og som har ført til den sterke synligheten av ikke-vestlige land. Integrert i denne diskursen finnes eksplisitte artikulasjoner av både nasjonalisme og nyliberalisme, som promoterer en transnasjonal, privateid økonomisk sektor. Denne tosidigheten kan representere en utfordring for media, ettersom det tilslører noen av praksisene som konstituerer sportsfeltet. Non-Western countries are becoming increasingly visible in the field of international sport. This is obvious not least when considering the allocation of major sporting events in the most recent past and in the years to come. This has, arguably, led to an intensified struggle" between the logics of identity and commercialism, both frequently associated with the field of sport. Whilst international sporting bodies and local governments claim that the sporting events will benefit host cities and countries both economically and in terms of being popular celebrations, other agents are not so optimistic. Sporting events have, in the past, rarely proven to be economic boosts for host cities and countries. And what's worse: In the shadows of major sporting events, human rights violations are often taking place. The media plays the role as both the public's eye, and as mediator between the different agents taking part in the public debates on these issues. The thesis thus examines various media accounts of different agent's ambitions of using the Beijing Olympics (2008) and the football World Cup in South Africa (2010) for sociopolitical purposes. Using Norman Faircloughs critical discourse analysis as a methodological backdrop, the emphasis is on how political, economic and cultural aspects of these events are presented in four Norwegian newspapers. The thesis also attempts to sketch out a brief history of the modern field of sport, in order to illustrate the dynamics behind the specific globalization process characterizing the field of sport today, which has led to the increased visibility of non-Western countries. Integral in this discourse is explicit articulations of both nationalism and neoliberalism, promoting a transnational private business sector. This dual character may represent a challenge for the media, as it blurs some of the practices constituting the field of sport. Master i Kulturvitenskap MAHF-KUVI KUVI350

In modern liberal democracies development points towards dissolution of norms, defragmentation and dehumanization according to some authors (e.g.Vetlesen, 2004). The idea behind this study has been to investigate whether the focus of The Journal of the Norwegian Psychological Association (The Journal hereafter) has changed in accordance with such changes in the surrounding society. A critical psychological perspective is used to find out if and how The Journal has changed during the last 30 years, and if it has, in what direction. Furthermore, the content of The Journal is divided along classical psychological dividing lines; to investigate if possible changes may be found. An analytical method in three steps is designed, consisting of 1: Counting and describing of simple categories, 2: classification of profession in subdiciplines and kinds of content, and 3: discursive close reading. The results show among other things that ideological changes may be found in The Journal by less focus on union matters and fewer articles with a critical perspective. I did not find, however, according to the hypothesis, that qualitative methods are being less used today than 30 years ago. The discursive close reading puts the light on the negative effects of a neutral research language that makes the subject of research to an objective. The author claims that to fully exert the emancipatory potential in psychology, the Journal have to fight dehumanisation and inequality by being overt about the influence on the Journal from the historical and the subjective, and to be critical towards essentialism and the deportation of the subjects of science. I moderne liberale demokratier peker samfunnsutviklingen mot normoppløsning, defragmentering og dehumanisering, hevder for eksempel Vetlesen (2004). Ideen med denne studien har vært å undersøke hvorvidt fokuset til Tidsskriftet for Norsk Psykologforening (heretter Tidsskriftet) har endret seg i tråd med slike endringer i samfunnet for øvrig. Det er brukt et kritisk psykologisk perspektiv for å se hvorvidt form og innhold i Tidsskriftet har endret seg i løpet av de siste 30 årene, og eventuelt i hvilken retning. I tillegg er stoffet i Tidsskriftet delt inn etter klassiske psykologiske skillelinjer, for å kunne vurdere om eventuelle endringer kommer til syne også her. Det er utarbeidet en tretrinns analysemetode som består av trinn 1: Opptelling og beskrivelse av enkle kategorier, trinn 2: Klassifisering av fag i subdisipliner og type stoff, og trinn 3: Diskursiv nærlesning. Resultatene viser blant annet at ideologiske endringer vil kunne sees igjen i Tidsskriftet som blant annet mindre fokus på fagforeningssaker og lavere antall artikler med samfunnskritiske perspektiver. Jeg fant imidlertid ikke tydelig belegg for hypotesen om at kvalitative metoder blir mindre brukt i dag enn for 30 år siden. Den diskursive nærlesningen setter lyset på de negative effektene av et nøytralt og objektiviserende forskningsspråk, og jeg antyder at for å kunne utnytte det frigjørende potensialet som ligger i psykologifaget, kan Tidsskriftet sette fokus på fagets medansvar for dehumanisering og ulikhet ved å tydeliggjøre fagets historiske og subjektive påvirkninger, og være kritisk til essensialisering og deportasjon av forskningssubjektene. PSYK300 PRPSYK

I denne undersøkelsen har jeg undersøkt frekvensen av symboler og minnetekster på gravminner ved en gravplass i Bergen. Jeg har nærmere undersøkt endringer i bruk av uttrykk med eksplisitt religiøse referanser, og sett hvordan disse kan knyttes til ulike narrativer for religiøs endring. Master i Religionsvitenskap MAHF-RELV RELV350

De seneste årene har det vært et økende fokus på entreprenørers bidrag til verdiskapning. Høykonjunktur og oppblomstring av eksisterende så vel som nye næringer i form av oljeutvinning og anleggsarbeid har gjort steder som Hammerfest og Kirkenes til fremtredende byer i Nord-Norge, og disse holdes frem som ”rosenrøde” eksempler på hva som kan skapes også i Nord-Norge. Frisk kapital og arbeidskraft strømmer til byer som er i vekst, og dette er med på å anskueliggjøre hvor viktig det er for steder generelt å legge forholdene til rette for entreprenørskap. På lokalt plan arbeider en rekke kommuner for å gjøre seg attraktive for investorer og potensielle entreprenører. Kommune- Norge er utsatt for fraflytting, og i denne sammenheng er stedsutvikling utpekt som nøkkelen for å reversere denne trenden. På nasjonalt plan og fra regjeringshold uttalte miljøverminister Helen Bjørnøy at stedsutvikling er noe av det viktigste regjeringen arbeider med. Videre fremkommer stedsutvikling som et viktig fokusområde innen forskning, og begrepet kan også ses i sammenheng med entreprenørskap. Entreprenørskap og sted har i den senere tid blitt sammenkoplet. Entreprenøren blir ofte fremholdt som motor for økonomisk utvikling, og derfor er det naturlig å tro at entreprenørers virke vil resultere i endring av steder, noe som blir bekreftet i nyere forskning. Spilling (2006) peker på at stadig flere velger å tre inn i rollen som entreprenør, og at arbeidstakerrollen ikke vil bli like dominerende som før. Videre sier Spilling følgende: ”Dette innebærer at entreprenørskap i langt større grad enn tidligere vil gi viktige premisser for utformingen av næringspolitikk og økonomisk politikk. De siste årene har vi sett klare tendenser til det, blant annet i innovasjonspolitikken der entreprenørskap er et sentralt fokus, men også på områder som utdanningspolitikk og regionalpolitikk”. Entreprenørskap resulterer i noe nytt, og forskning viser at entreprenører påvirker sine omgivelser. På steder hvor entreprenørskap i stor grad er utbredt, ser man at arbeidsplasser, kapital og kompetanse genereres. Derfor er det naturlig at steder ønsker seg flere entreprenører og følgelig flere etableringer. Å oppfylle dette ønsket kan for mange steder fremstå som utopi. Entreprenører velger selv sted for etablering, og en rekke dimensjoner vil være involvert når den enkelte entreprenør skal velge sted for sin virksomhet. I denne sammenheng kan en rekke tiltak være med på å gjøre steder attraktive for entreprenører. Det er nærliggende å tro at steder som er flinke til å stimulere til entreprenørskap på sikt vil oppleve positive konsekvenser. Å utvikle et miljø for entreprenørskap fremstår som en kompleks prosess, og forskning viser at få steder lykkes med å skape et miljø for entreprenørskap (Landström 2000; Spilling 2006). I lys av dette har oppgaven fokus på følgende problemstilling: • Hvordan relaterer en entreprenør lokalisering av virksomheten til sted? Det teoretiske perspektivet som benyttes til å besvare problemstillingen er hentet fra geografifaget, som tar for seg ulike dimensjoner ved sted. Perspektivene er ”sted som lokalisering”, ”sted som kontekst” og ”sted som følelse”. Disse perspektivene er tidligere benyttet av Berg og Foss (2002) i samme henseende. Det nye i denne oppgaven, er at teori knyttet til globalisering blir inkludert som et eget perspektiv på sted, kort oppsummert vil altså fire perspektiver ved sted benyttes for å belyse problemstillingen.

Hovedoppgave i statsvitenskap Temaet i denne oppgaven er debatten omkring globalisering og demokrati. I oppgaven argumenteres det for at debattene rundt globaliseringens konsekvenser for demokrati og demokratisering i en forstand kan betraktes som uttrykk for diskursiv kamp. Det argumenteres for en avgrensning av to motstridende diskurser innen feltet – globalismen og antiglobalismen. De to diskursene knyttes til et institusjonelt skille; Verdens økonomiske forum betraktes som en diskursbærer og representant for globalismen, mens Verdens sosiale forum betraktes som en diskursbærer og representant for antiglobalismen. Med utgangspunkt i diskursanalyse som teoretisk og analytisk rammeverk, og med særlig vekt på Laclaus og Mouffes diskursteoretiske konsepter, analyseres ti ulike bidrag til globaliseringsdebatten (tekster/dokumenter med tilknytning til de institusjonelle diskursbærerne) med den hensikt å vise hvordan demokratibegrepet på ulike måter konstrueres diskursivt innen disse to globaliseringsdiskursene. Videre viser undersøkelsen hvordan skillet mellom de to ulike konstruksjonene av demokratibegrepet trekker på, eller kan settes i forbindelse med, skillet mellom to demokratiteoretiske perspektiver – det økonomiske perspektivet og det deltakerdemokratiske.

Denne oppgaven tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg "ting" av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en "fair-trade" butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom "gaver" og "varer" er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i oppgaven er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom "gaver" og "varer". Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom "handel" og "u-hjelp". Jeg belyser strategier og praksiser for å distingvere handelen fra u- hjelp. Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; "ting", som flyter mellom "Nord" og "Sør", er målet med oppgaven å belyse hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv.

”Tause skrik ”er en kvalitativ studie av minoritetskvinners smerte og er skrevet for å synliggjøre deres smertefulle sosiale felt. Minoritetskvinner befinner seg ofte i det nederste lag av samfunnet. Deres smerte har sammensatte årsaker og jeg ønsker å synliggjøre og knytte deres smerte til deres vanskelige totale livssituasjon som er vist gjennom den kvantitative Hubroundersøkelsen. I denne undersøkelsen ser man på smerte, sykdom og inaktivitet i forhold til variabler som kjønn, utdanning, arbeid, bosted og tilhørighet (vestlig, ikkevestlig eller etnisk norsk). For å kunne analysere de sosiale årsakene til deres smerte startet jeg med å gi en beskrivelse av gettoområder i Oslo der de bor. Videre gir jeg et historisk perspektiv på nasjonen som et forestilt etnisk fellesskap og på hvem som inkluderes og ekskluderes. I et slikt nasjonsbyggingsperspektiv blir immigranter ofte oppfattet som ”matter out of place”. ”Tause skrik” ser på strukturelle maktperspektiver og på individers opplevelse av slik makt. Jeg ser på årsaker til immigrasjon, der asymmetriske relasjoner etter kolonialisme, kald krig og globalisering står sentralt. Slik får vi en forståelse av hvorfor disse menneskene emigrerer til vesten og hvordan vi kan unngå individualisering av immigrasjonsfenomenet. I Norge eksisterer en implisitt multikulturalisme som politisk strategi. Jeg kaller dette den uoffisielle multikulturalismen. Uoffisiell fordi Norge ikke uttrykkelig har en multikulturell politikk slik Canada har. Likevel mener jeg at en uoffisiell multikulturalisme utgjør en dominerende politisk strategisk tenkemåte i Norge som skaper og reproduserer smerte og ulikhet. Jeg ser på dette i et historisk perspektiv. Denne politikken har effekt på andre forhold som forårsaker av smerte, som arbeidsledighet, fattigdom og mangel på tilhørighet. Jeg kritiserer denne politikken, som er en partikulariserende effekt av globalisering. Jeg presenterer empiri som viser at den dominerende uoffisielle multikulturalisme preger enkelte av de ulike organisasjonene som jobber med minoriteter. Jeg har sett på disse organisasjonene ut fra kvinnenes egne opplevelser og argumenterer for at noen av disse tilbudene forsterker grensemarkeringen ”oss dem” og dermed reproduserer deres smerte. For å forstå minoritetskvinners situasjon gir jeg en beskrivelse av deres reelle smerte. Smerte er et multidimensjonalt fenomen, og jeg ser på smerte ut fra forskjellige perspektiver (biomedisin, filosofi og sosialantropologi). Videre analyserer jeg det smertefulle sosiale feltet hos immigrantkvinner: Mannsdominans og stigmatiserende kollektiv erfaring er en del av den vanskelige totale livssituasjon som immigrantkvinner befinner seg i. Det sosiale feltet har mange komplekse mekanismer; for eksempel minoritetskvinners møte med forskjellige offentlige institusjoner (sosialkontor, legekontor, trygdekontor, osv). Deres møte med disse institusjonene er ofte preget av konflikt. I tillegg er fattigdom og arbeidsledighet en del av deres hverdag. I deres vanskelige hverdag smeltes deres hverdagsproblematikk sammen med formidlet erfaring av global smerte og lidelse gjennom media. Konsekvensen av dette er en inkorporering av global og lokal smerte i individets kropp. Denne kroppsliggjøring av globale hendelser og det totale smertefulle sosiale felt sprer seg på et globalt nivå. Jeg kaller dette en globalisering av smerte. Det er vanskelig for leger å diagnostisere slike smerter. Mine informanter mister troverdighet innenfor den biomedisinske praksis. ”In search of respect” av Phillippe Bourgois økte min forståelse av og respekt for hvordan marginaliserte gruppers livsverden og erfaring møter dagens virkelighet. Jeg starter ”Tause skrik” med å stille spørsmål om Norge kan bli verdens mest inkluderende samfunn, slik statsminister Stoltenberg har intensjon om. Med bakgrunn i denne tankegangen kommer jeg mot slutten av oppgaven med forslag og anbefalinger slik at verdens mest inkluderende samfunn kan bli en realitet.

[…]

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening. Mange frykter at liberalisering av handel og kapitalbevegelser vil lede til dårligere kår for miljøvernet. Siden miljøreguleringer påfører bedriftene kostnader til rensing, vil eksportbedrifter enten flytte fra strenge miljøreguleringer eller presse sine regjeringer til å utsette dem. Men er det nødvendigvis slik at strenge miljøreguleringer gir dårligere eksportbedrifter? Nei, mener i hvert fall noen, blant dem bedriftsstrategen Michael Porter som mener at streng miljøregulering tvert imot gir mer konkurransedyktige bedrifter. Myndigheten bør derfor ikke la seg presse, men føre en spesielt streng miljøpolitikk ovenfor eksportbedrifter. I denne artikkelen vil vi se nærmere på den såkalte Porterhypotesen, og forsøke å gi deler av den en rasjonell, økonomisk begrunnelse.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Den sterke veksten i internasjonal handel og internasjonale kapitaltransaksjoner viser at verdensøkonomien bindes tettere og tettere sammen. Utviklingen i Norge viser at også vi tar del i den økonomiske globaliseringen. Spesielt har portefølje- og direkteinvesteringene inn og ut av Norge økt sterkt de siste årene. Som et resultat av dette har flere og flere selskaper i Norge fått utenlandske aksjonærer. Utlendingenes andel av aksjekapitalen holdt seg imidlertid stabil rundt 25-30 prosent på 1990-tallet. Det er relativt liten forskjell på børsnoterte og unoterte aksjeselskaper. Amerikanerne var i 1998 de utlendingene som eide mest aksjekapital i Norge.