Search

Denne oppgåva tek føre seg å vise korleis Odda i Hardanger blir presentert til norske og internasjonale turistar. Eg går diskursivt til verks for å finne ut kva Odda som blir presentert. Spesielt går eg inn på omgrepa natur, kultur og industri og ser på korleis desse er i samspel i Odda. Odda er ein stad som er definert av dei høge fjella som ligg rundt, samt fjorden som ligg i botn av dalen. Sentrum er prega av industrireisinga på 1900-talet. Det er fleire store fabrikkar og vasskraftverk i Odda og Tyssedal. Nokre av desse er framleis i drift, medan andre er ute av drift og verna som kulturarv. Odda er ein turiststad som definerast av Trolltunga, «utspringet som kjemper mot naturkreftene», ei steintunge som ligg over Ringedalsvantet, opp frå Tyssedal. Det er ein av Noregs største turistattraksjonar, med 100 000 besøkande i 2017. Eg synar korleis Trolltunga er blitt ein så stor attraksjon, og drøfter kvifor det har blitt slik. Eg meiner at Trolltunga er «skapt» gjennom ein effektiv marknadsføringskampanje, samtidig som Odda er eit barn av moderne sosiale medium. På Instagram, Facebook og Tripadvisor spreiast «Trolltungabilete», som i stor grad er like i form og motiv, og når ut til alle verdshjørne. Dette på ein mindre profesjonell måte enn via tradisjonelle kanalar. Trolltunga er eit reisemål som ser meir spektakulært ut på bilete enn når ein står ytst på Tunga. Turisten møter Odda i fleire kanalar, og eg ser på fleire av dei, både korleis staden blir presentert lokalt, men og korleis staden blir presentert på internett og brosjyrar. Hovudfokus har vore på turistbransjen, som inkluderer både museum, kommunen og ulike turistfirma. Eg synar korleis Odda er forma av den enorme populariteten til Trolltunga, og korleis den saman med industri, kultur og andre naturreisemål formar ein mangesidig turiststad.

Utgangspunkt for verdiskapingsprosjektet i Hammerdalen er en omfattende bruksendring av et industriområde med tradisjoner 600 år tilbake i tid. En grunnleggende premiss i denne transformasjonen er at den skal skje med basis i områdets historie, karakter og kulturminner. Området har inntil for få år siden vært et lukket industriområde, men er i kommunedelplan for Larvik by (2006) vedtatt inkorporert i bysentrum. Hammerdalens kvaliteter som kulturmiljø skal danne grunnlaget for videre planlegging og utvikling i området. De mest sentrale utfordringene analysen av Hammerdalens kulturmiljø skal belyse er: - Formidling og vern av Hammerdalens industrihistorie som rommer kulturhistoriske spor fra ulike epoker og funksjoner. - Forene målene i pilotprosjektet, kommunedelplan for Larvik by og verdiskapingsprogrammet. Bevaring av industrihistorien knyttet til Fritzøe Verk er grunnleggende, men Hammerdalen er også politisk, økonomisk og byplanmessig et utviklingsområde som tømt for sin opprinnelige virksomhet utgjør en historisk mulighet for Larvik mht. byutvikling sentralt i byen. - Anbefale vernestrategi og vurdere hvordan kulturhistoriske spor best kan utnyttes som ressurs for videre utvikling av Hammerdalen. Det metodiske utgangspunktet for analysen og vurderingen av Hammerdalen er basert på Riksantikvarens DIVE-metode med hovedfokus på elementene som bidrar til å formidle og utvikle Hammerdalens industrielle karakter og identitet, og hvilke tiltak som må til for å styrke og synliggjøre denne identiteten. Ulike tilnærminger for å oppnå de artikulerte målene beskrives. Rapporten avsluttes med NIKUs vurderinger og anbefalinger for bruk og utvikling basert på de verdiene som er identifisert i Hammerdalen samt målene i verdiskapingsprosjektet og kommunedelplan for Larvik by.