Search

I denne oppgaven rettes søkelyset på eldre menneskers liv og deres kilder til mening. En sterk vekst i antall eldre i årene som kommer øker behovet for kunnskap om hvordan kirken kan bidra til å møte eldre menneskers behov for omsorg og fellesskap, og bidra til å skape en meningsfull hverdag for eldre. Avhandlingen har følgende problemstillinger: Hva kjennetegner kilder til mening i eldre menneskers liv og hvilken betydning har disse kildene til mening i deres hverdag? Videre spør jeg: Hvilke diakonale utfordringer og mulighetsrom representerer eldre menneskers kilder til mening? I forskningsoppgaven er hovedvekten lagt på Tatjana Schnell sin teori om mening i livet og hennes 26 kilder til mening gruppert i fem dimensjoner. I tillegg ser jeg det som betydningsfull å se datamaterialet i lys av det diakonale perspektivet, Seeking Conviviality; liv i mangfoldige fellesskap, da det kan gi en tilleggsdimensjon til meningsteori og belyse hvilke diakonale utfordringer og mulighetsrom kilder til mening representerer. Oppgaven er basert på kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer med åtte hjemmeboende eldre mennesker i egne selveide boliger eller seniorboliger. I materialet kommer det frem at familie, venner, sosiale og religiøse fellesskap, helse og frihet er viktige kilder til mening og har stor betydning for meningsfullhet i eldre menneskers liv. Når helsen svikter eller tap av samlivspartner oppstår medfører det ofte tap av flere kilder til mening, noe som kan føre til ensomhet og depresjon. Diakonien kan møte dette ved å bygge mangfoldige fellesskap i samarbeid med lokalsamfunnet, og skape sammenhenger med de forskjellige livsmiljøene til mennesker utenfor kirken – en slags utenfra og inn-tilnærming. Mangfoldige fellesskap er tuftet på anerkjennelse for den man er, og tilstedeværelse med de muligheter og behov man har uansett alder. Diakoniens oppgaver er å være til stede der hvor få eller ingen bryr seg, hjelpe mennesker til å leve meningsfulle liv tross smerte og lidelse og være en medvandrer og brobygger hvor man går sammen.

I: L. Rykkje & A. Austad (Red.), Eksistensielle begreper i helse- og sosialfaglig praksis Mening i livet er helt sentralt i menneskelig erfaring og tilegnes fra ulike kilder til mening, avhengig av enkeltpersoner og hvilke sammenhenger de lever i. Den generelle opplevelsen av meningsfullhet bunner i en erfaring av at livet er sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted. Meningsfullhet er assosiert med lavere forekomst av angst og depresjon og høyere forekomst av livskvalitet. Derfor er det relevant å vektlegge opplevelsen av meningsfullhet og kilder til mening i en klinisk sammenheng, som ressurs i krevende livssituasjoner.

Bakgrunn: Mennesker med en fysisk funksjonsnedsettelse er mindre aktive og har noe dårligere helse enn resten av befolkningen. Denne gruppen utgjør hele 16% av Norges befolkning, og det er i et folkehelseperspektiv derfor viktig å avdekke faktorer som fremmer fysisk aktivitet. Beitostølen Helsesportsenter har gjennomført prosjektet "Forbli Aktiv" der målsettingen var å avdekke hvilke faktorer hos et utvalg unge med en fysisk funksjonsnedsettelse som fremmet fysisk aktivitet og hvilke barrierer og utfordringer de møtte. Deretter sammenlignet de utvalget med en gruppe unge uten funksjonsnedsettelser. Hensikt: Vi ville utforske hva som gjør at ungdom og unge mennesker med funksjonsnedsettelse velger å være fysisk aktive, og se dette i lys av Fortmeiers (2005) teori om meningsfullhet i et salutogenetisk perspektiv. Studiens problemstilling: Hva er det som gjør at ungdom og unge voksne med fysiske funksjonsnedsettelser velger å være fysisk aktive? Metode: Kvalitativ metode der fokusgruppeintervjuer ble gjennomført ved tre ulike steder; Beitostølen Helsesportsenter, Valnesfjorden Helsesportsenter og Turbo treningssenter. Det var fem grupper med totalt 24 deltakere fra 16 til 26 år. Resultater: Deltagerne var i utgangspunktet fysisk aktive i varierende grad, og man så to perspektiver i måten å forholde seg til fysisk aktivitet og egen funksjonsevne på; "Jeg er fysisk aktiv fordi..." og "Jeg er fysisk aktiv til tross for..." ulike faktorer. Erfaring med fysisk aktivitet, tilrettelegging, det å kunne trene med hvem man vil og motivasjon er de viktigste faktorene som beskriver hvorfor deltagerne er fysisk aktive. De beskrives i begge hovedkategoriene med hver sin vinkling; den ene med positiv innvirkning på aktivitetsnivået, mens den andre beskriver de utfordringene de unge møter, men at de til tross for dette velger å være fysisk aktive. Konklusjon: De viktigste faktorene som peker seg ut er sosial tilhørighet, det å være en del av noe, samt det å bli akseptert som en del av samfunnet uten å måtte føle seg annerledes. I tillegg er riktig tilrettelegging, spesielt i forhold til skole, men også generelt i samfunnet, et viktig funn. Holdninger i samfunnet påvirker hvordan de unge ser på seg selv, og deres identitet farger deres valg rundt fysisk aktivitet. M-FOL