Search

I løpet av en tiårsperiode har situasjonen til barn som pårørende gått fra å være et nærmest ignorert tema til å få stadig økende oppmerksomhet. Det foreligger få studier omhandlende barn som pårørende og helseperspektiv. Følgende problemstilling er derfor valgt: Hvilken betydning har helseperspektiv i offentlige dokumenter for helsefremmende arbeid relatert til barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten? Masteroppgaven utforsker og drøfter tilstedeværelse av ideer i offentlige dokumenter, sett i lys av to kontrasterende idealtyper forankret i et patogent og i et salutogent perspektiv. Dette sees i sammenheng med helseperspektivenes opprinnelse og funksjon i dokumentene, og videre hvilken betydning funnene kan ha for helsefremmende arbeid. Teoretisk bakgrunn omhandler patogenese, salutogenese, barn som pårørende og sykehus som setting. Idéanalyse basert på idealtyper er benyttet som forskningsmetode. Undersøkelsen bygger på 16 offentlig førende dokumenter i perioden 2005-2015. Konklusjonen er at det patogene perspektivet dominerer i aktuelle offentlige dokumenter for barn som pårørende-arbeidet. Det salutogene perspektivet er til stede og ser ut til å være i bevegelse, om enn i liten grad. Funnene sees i sammenheng med hvordan ideene har vokst frem, hvem som holder ideene i live og hva som gir ideene gjennomslag. Konklusjonen er videre at helseperspektiv i offentlige dokumenter har betydning for implementering og samhandling i spesialisthelsetjenesten. For helsepersonell har dette betydning for involvering av barna, terskel for intervensjon, metodisk tilnærming og opplæring. Resultatene indikerer et potensiale til å kunne gi et bedre helsetilbud til barn som pårørende ved å legge et komplementært helseperspektiv til grunn i helsefremmende arbeid. Resultatene kan også tydeliggjøre et behov for mer forskning omkring hvorvidt det å komplementere et patogent og et salutogent perspektiv representerer noe mer, som kan gi synergieffekter utover å likestille helseperspektivene i helsefremmende arbeid.

Norsk sammendrag: Hensikt: Hensikten med denne kvalitative studien er gjennom seks fokusgruppeintervjuer, bestående av 22 lærere som underviser i kroppsøving fra 5 – 7 klasse i Elverum, å få økt kunnskap i hvordan kroppsøvingslærerne legitimerer kroppsøvingsfaget, med et spesielt blikk for forståelsen kroppsøvingslærerne har for helse. Denne studien kan derfor være nyttig i et videre arbeid med utvikling av kroppsøvingsfaget, og fagets mulighet for å fremstå som en helsefremmende arena. Teori: Studien har en teoretisk forståelsesramme som hovedsakelig er basert på Arnolds læring i ulike bevegelsesdimensjoner, og Antonovskys salutogenetiske teori. Disse teoriene har blitt brukt som rammeverktøy for å forstå lærernes ulike utsagn. Metode: Denne kvalitative studien har en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming som danner grunnlaget for prosessen. Rådataene er hentet gjennom seks fokusgruppeintervjuer, bestående av 22 lærere som utøver kroppsøving fra 5. – 7. klasse i Elverum. Analysen som har blitt benyttet i denne studien er en innholdsanalyse som er inspirert av Giorgi, og modifisert av Malterud. Hovedfunn: Resultatene i denne studien viser en ensidig forklaring på kroppsøvingsfagets legitimering, hvor hovedfokuset har vært sentrert mot et aktivitetsfokus. Arnolds dimensjoner gjennom og om bevegelse var sterkt fremhevet av kroppsøvingslærerne. Kroppsøvingsfagets legitimering, fra lærerens side, bærer preg av objektive målsetninger som er rettet mot kroppen, fysisk sett. Aktivitetsforklaringer var helt klart rettet mot elevenes helse, og kan sees i sammenheng med den stadig økende inaktiviteten som har nådd vestlige land. Kroppsøvingslærerens helseforståelse var på mange måter lik deres legitimering, og gjenspeiler fokuset som er rettet mot den objektive kropp. Derfor synes det å være en forståelse for at helse, sett fra lærerens side, gjenspeiler den patogenetiske tankegangen, jamfør Antonovskys helseteori. Nøkkelord: Kroppsøvingslærere, formålet med kroppsøving, legitimering, helse og helsefremmende arena. English abstract: Purpose: The purpose of this qualitative study is through six focus group interviews, consisting of 22 teachers, who teaches physical education from 5.-7. class in Elverum, to gain much more knowledge of how physical education teachers legitimize physical education, with a special glance for the understanding physical education teachers have about health. This study may be useful in further work to develop a better understanding of physical education, and the possibility of the subject to emerge as a health promotion arena. Theory: The study has a theoretical framework of understanding, which mainly is based on Arnolds learning in various dimensions, and Antonovskys salutogenetic theory. These theories has been used as a framework to understand the teacher's various statements. Methods: This qualitative study has a phenomenological hermeneutical approach that makes the basic platform of the process. The data has been collected through six focus group interviews, consisting of 22 teachers who teaches physical education from 5.-7. Class in Elverum. The analysis that has been used in this study is content analysis inspired by Giorgi, and modified by Malterud. Key Findings: The results of this study clearly shows an unilateral explanation of the legitimation of physical education, where the focus was centered on activity. Arnolds dimensions through and about movement is strongly emphasized by physical education teachers. The physical education was legitimized, from the teacher's side, and is characterized by objective goals that are aimed at the physical body. Activity explanations was clearly aimed at the student`s health, and can be seen in the context of the increasing inactivity that has reached Western countries. Physical education teacher`s health understanding was in many ways similar to their legitimation, and reflects a focus that directly is turned towards the objective body. Therefore, there seems to be an understanding of health, from the teacher's side, that is reflected against the pathogenetic mindset, cf. Antonovskys health theory. Keywords: PE teachers, the purpose of physical education, legitimization, health promotion and health arena.

Background: Over the years, science and politics have focused on finding efforts to reduce absence due to illness. One of these efforts is the dialogue meeting after 6 months sickness absence, which is supposed to lead to a quick return to work or other activity. Despite the fact that this meeting has been laid down by law since 2007, minor research is available on the area. Purpose: This study was intended to explore, and gain an understanding of the experiences of those attending the dialogue meeting after 6 months of absence due to illness. It was desirable to explore whether or not the meeting was experienced as an arena for participating dialogue, focusing on health promoting factors. Material and methodology: This study is explorative, using qualitative semistructured in depth interviews with seven absentees due to illness. The selection was based on an availability sample. The analysis of the transcribed data was based on ad hoc methodology for finding categories developed from the data. The discussion was based on empowerment and salutogenic theory. Results: The majority of the participants in this study found the dialogue meeting unnecessary for their situation, and felt they gained nothing worthwhile from it. Getting a dialogue going was experienced as hard, with little focus on resources and opportunities. The study questions the use of dialogue meetings as a term. The participants experienced varying degrees of participation in decision making, and as a result the dialogue meeting contributed little towards empowerment. Only one of the participants experienced a positive dialogue meeting, that through a positive dialogue promoted resourses and opportunities. Conclusions: In order to promote participation and empowerment, the dialogue meeting should probably focus more on health promoting or salutogenic principles. With that, it could be focused more on peoples resources, and thereby return to work could be made possible. Bakgrunn: Tiltak for å minske sykefraværet har vært et fokusområde for forskning og politiske føringer i en årrekke. Dialogmøte 2, etter 6 måneders sykefravær, er ett av tiltakene som skal få sykemeldte raskere tilbake i arbeid eller annen aktivitet. Til tross for at dialogmøtet har vært lovfestet siden 2007, foreligger det lite forskning på området. Hensikt: Denne studien har til hensikt å utforske og søke en forståelse for hvordan sykemeldte opplever dialogmøtet etter 6 måneders sykefravær. I denne sammenheng var det ønskelig å utforske hvorvidt dialogmøtet opplevdes som en arena for deltagende dialog, med fokus på helsefremmende faktorer. Matriale og metode: Studien benytter et eksplorerende design og bygger på kvalitative halvstrukturerte forskningsintervju med syv sykemeldte. Utvalget baserte seg på et tilgjengelighetsutvalg. Analysen av transkribert data ble foretatt med ad hoc meningsgenererende metode, hvor kategorier ble utviklet fra datamaterialet. Diskusjonen er basert på teori om salutogenese og empowerment. Resultater: Majoriteten av informantene opplevde dialogmøtet som unødvendig for sin situasjon, og følte at det ikke kom noe konkret ut av møtet. Det opplevdes som vanskelig å få i gang en dialog, og det var lite fokus på ressurser og muligheter. Studien stiller spørsmål ved valget av dialogmøter som begrep. Informantene opplevde variende grad av medbestemmelse, og dialogmøtet bidro dermed i liten grad til empowerment. Kun en av informantene opplevde et positivt dialogmøte, som gjennom en deltagende dialog fremmet ressurser og muligheter. Konklusjon: Dialogmøtet burde kanskje fokusere mer på helsefremmende eller salutogene prinsipper, for på denne måten å bidra til deltagelse og empowerment. Dermed kunne det fokuseres mer på den enkeltes ressurser, noe som i større grad kunne muliggjøre tilbakekomst i arbeid eller annen aktivitet. Master i Helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-HEFR