Search

Bachelor – 3årig faglærarutdanning i musikk Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett FM3-BAC-15

Master i læring og undervisning Høgskulen på Vestlandet, Sogndal, avdeling for lærarutdanning og idrett. 01.12.20 Denne studien undersøker korleis elevar opplever overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule i matematikk. Det er fokus på å finne ut kva som skjer med elevane si forventning om meistring, korleis dei opplever lærar sine tilbakemeldingar og korleis dei opplever lærar sitt arbeid med læringsstrategiar. Det vil bli sett på om det kan vere samanhengar mellom korleis elevane opplever lærar sine tilbakemeldingar og forventning om meistring i vidaregåande skule. Vidare vil det og bli sett på om det er samanhengar mellom lærar sitt fokus på læringsstrategiar og forventning om meistring. Studien tek utgangspunkt i datamateriale samla inn frå ei repetert spørjeundersøking blant 172 elevar frå ulike tettstader i gamle Sogn og Fjordane fylke. Det er konstruert tre måleinstrument utifrå spørjeundersøkinga. Desse måler elevane si forventning om meistring (MF), elevane si oppleving av lærar sine tilbakemeldingar (LTB) og elevane si oppleving av lærar sitt fokus på læringsstrategiar (LFS). Målingar er gjort når elevane gjekk i ungdomsskulen, og når dei hadde begynt i vidaregåande skule 5-6 månader seinare. Datamaterialet er analysert med bruk av statistiske analysemetodar som korrelasjonsanalysar, ttestar og multippel regresjon. Resultata viser at elevane som vel yrkesfag på vidaregåande opplever overgangen til vidaregåande skule meir positivt enn dei som vel studieførebuande program. Elevane som vel yrkesfag får ein auke i forventning om meistring i matematikk, medan dei som vel studieførebuande program får ein minke i forventning om meistring. Analysane syner vidare at det kan vere ein samanheng både mellom korleis elevane opplever lærar sitt arbeid med tilbakemeldingar og lærar sitt fokus på læringsstrategiar med forventning om meistring i vidaregåande skule. 203 MAS3

Samandrag Oppgåva tar sikte på å lage både ei verktøykasse for klassifisering av tilstanden til bygningar, i denne omgang på mursteinsbygningar. I tillegg skal verktøykassen brukast til å lage ein automatisk rutine for å identifisera frostskader på mursteinsveggar. Med informasjonsinnhenting, programvareutvikling og -testing har ein klart å utvikle ein verktøykasse. Hovudpunkta har vore å automatisere prosessen med å skilje ut murstein frå eit fargebilete, datainnsamling på identifisert murstein og analyse for å avdekkje eventuelle frostskader. Ein god tilstandsrapport til slutt ser ut til å avhenge sterkt av 3 faktorar: eit godt eksponert bilete av mursteinsveggen, at mursteinane på bilete har tilstrekkelig storleik til å fange opp eventuelle skader og at programvaren klarar å skilje mursteinen frå fugen. Abstract This thesis aimed to make a toolkit for classification of the state of buildings, restricted to buildings with brick walls. An additionally task is to see if the developed toolkit is able to identify and recognize brick with freeze-thaw damages. With literature search, software development and testing has we been able to develop a toolkit. from color image of brick walls. With search for literature, software development and testing have I managed to develop a toolkit. The main task was to develop an automatic process to separate bricks from the wall out of a color image. Collect information from the bricks and at the end detect if the bricks have any frost damages. A good finally report seems to depend on 3 factors. A well exposed image of a brick wall. The bricks on the image has sufficient size to capture any damages and the software is able to distinguish the brick from the wall.

Målet med oppgåva har vært å komme fram til automasjonsløysningar i produksjonen av vindauge og dører hos Norgesvinduet Bjørlo. Vi har gjort ei generell analyse av produksjonen med vurdering av potensielle automasjonsløysingar for utvalde område, og utvikla programvare for å effektivisere bruken av CNC-fres i materialbearbeidinga. På områda vi har utarbeida nye løysingar har vi sett på forbetra effektivitet, ergonomi og flyt i produksjonen. I tillegg har vi utarbeida ei økonomisk oversikt over kor lønsamt det vil vere å investere i dei ulika områda i ein eventuell forbetringsprosess.

HO2-300 Hovudprosjektrapport Hovudprosjektet Sikker evakuering er utviklinga av eit system som ved brann og andre naudssituasjonar skal bidra til ei meir effektiv evakuering av personar frå Rica Sunnfjord Hotel (oppdragsgjevar). Ulike sensorar på kvart gjesterom registrerar aktivitet og sender informasjonen via kablar til ein mikrokontrollar (Arduino). Informasjonen blir behandla og vidaresendt via trådlaust nettverk til ei datamaskin. På datamaskina er det laga eit program som viser kva gjesterom personar oppheld seg i. Det er i tillegg gjort økonomisk utrekning av kva det vil koste oppdragsgjevar å installere systemet på hotellet.

I denne studien utforskar eg kva det vil seie å leve mellom kjønn. Det er ein kvalitativ studie som baserer seg på ti intervju med ti informantar frå ulike stader i Norge. Informantane er menneske med kjønnsidentitetstematikk, og er ei blanding av transpersonar og menneske med diagnosen transseksualisme. Fokus for studien er å vise korleis desse menneska forhandlar og forvaltar sin kjønnsidentitet, både for seg sjølv og i møte med samfunnet for øvrig. Ein del av informantane går eller har gått igjennom ein kjønnskorrigerande prosess, medan ein annan del av informantane lever i ein slags mellomposisjon mellom kjønna og utfordrar den normative tokjønnsmodellen som i analysane viser seg å gjere seg gjeldande for fleire av informantane i utvalet. Studien stiller spørsmål om livskvalitet og gir rom for subjektive og personlege erfaringar rundt det å leve som ein kjønna ”andenhet”, som er eit viktig analytisk omgrep henta frå Dorte Marie Søndergaard. Studien er inspirert av poststrukturalistisk feministisk teori, dekonstruksjon og queer theory. I tillegg til Søndergaards dekonstruksjonistiske inspirasjon, er også Judith Butler sitt performativitets-omgrep nytta som ein muleg måte å forstå kjønn på.

Gjennom ei sosiokulturell stadsanalyse undersøker eg i denne masteroppgåva korleis Nordic Mining ASA sin planlagde gruveindustri kan være med på å innverke på lokalbefolkninga i Naustdal kommune og bygda Vevring. Dette meiner eg er ein interessant studie av fleire årsaker. For det fyrste har desse planane skapt ein omfattande debatt om i kva grad lokalbefolkninga faktisk ønskjer ei gruvedrift velkomen, ein debatt eg synes er interessant i seg sjølv. For det andre representerer dette noko relativt nytt i samfunnsforskinga; ved at oppgåva studerar industrietablering i ein kommune som aldri tidlegare har hatt industri og i ei bygd der det finst relativt stor motstand mot prosjektet. For det tredje meiner eg det er interessant å kunne gjere ei samfunnvitskapleg studie av ein industri som er rekna for å vere i startfasen av det fleire har uttrykt som det nye ”industrieventyret”. Fokuset i oppgåva er på den offentlege debatten som Naustdal kommune sine eigne innbyggjarar skaper og deltar i og på korleis lokalbefolkninga er med på å konstruere og konstituere stadane Naustdal og Vevring, og dermed er det ein studie stadsdiskursar i Naustdal kommune. På bakgrunn av teori og analyse viser eg at ulik diskursiv ståstad har mykje å sei for korleis folk forstår konsekvensane av ei potensiell gruvedrift. I tillegg viser eg at stadsforteljingar blir eit viktig ledd får å rettferdiggjere eller motarbeide gruveprosjektet. Heilt avslutningsvis viser eg korleis eit slikt omfattande gruveprosjektet innverkar i stadsdiskursar i Naustdal og Vevring.