Search

Amidst the shift from linear TV to streaming, public-service media face the challenge of reconciling commercial competition with their public obligation of informing society. This longitudinal content analysis investigates the curation and platformization of news on the front pages of the video-on-demand services of two Danish broadcasters, DRTV and TV 2 Play. Sampling four days annually from 2020 to 2022, we take a longitudinal approach to assess news curation (i.e., positioning and accessibility on the front page) and news platformization (i.e., video length, hard vs. soft news composition, and prevalence of streaming-first content). We did not find strong evidence of platformization overall. A main difference between the broadcasters was in terms of curation, with DRTV consistently prioritizing the news deck, while TV 2 exhibited a declining trend over time. This study contributes valuable insights into the treatment of news by broadcasters within the evolving context of streaming services.

I denne artikkelen skal eg sjå nærmare på låtar frå Åge Aleksandersens album Levva livet (1984) og Solregn (1989), og frå Kim Larsens Midt om natten (1983). Målet er å visa at dette er plater som kombinerer eit mainstream uttrykk med tekstar som i stor grad stiller seg avvisande til den dominerande, avpolitiserte retninga som kulturlivet elles hadde tatt i dette tiåret. Hos Aleksandersen ligg fokus og sympati hos vanlege arbeidsfolk, medan Larsen i stor grad løfter fram folk som på ulike måtar fell heilt utanfor normalsamfunnet.

Med afsæt i strejken i vinteren 2021 i forbindelse med platformvirksomheden Wolts ændring af weekendbonussen for deres bude udforsker denne artikel relationen mellem transnational arbejdsmigration og platformsarbejde i ’gig-økonomien’ på det danske arbejdsmarked. På trods af den stigende opmærksomhed mod digitalisering af arbejdet og de digitale platforme inden for dansk arbejdsmarkedsforskning er spørgsmålet om transnational arbejdsmigration fraværende. For at komme denne uopmærksomhed i møde stiller artiklen følgende spørgsmål: Hvordan udfordrer relationen mellem transnational migration og platformsarbejde den herskende nationale logik i den danske arbejdsmarkedsforskning? Artiklen undersøger, hvordan den nuværende danske arbejdsmarkedsforskning skaber en række teoretiske og metodologiske blinde vinkler i sin forskning om platformsmedieret ’gig-arbejde’. Med udgangspunkt i en migrants fortælling diskuterer artiklen disse vinkler og analyserer konsekvenserne af de gråzoner, der findes i den nuværende forskning. Artiklen bidrager således med et skærpet fokus på relationen mellem transnational migration og platformsarbejde på det danske arbejdsmarked.

In this article, we illustrate how language awareness emerges and evolves through social interaction when students and teachers collaboratively construct beliefs, analyses and understandings of linguistic phenomena and the concept of language as such. The article is a case study of specific forms of manifestation of language awareness in a particular plurilingual context, focusing primarily on one particular student, and considering the ways in which he engages with language in the situated and evolving context of plurilingual language weeks in year 9. The study is based on an extensive selection of empirical data gathered as part of a larger research project investigating language awareness across educational levels, and revolves around student whose ways of manifesting language awareness in the eyes of the authors constituted a rich empirical point for several reasons: the emergent Danish which shapes his manifestations of language awareness in unexpected ways; the observable social origin of particular loci of metalinguistic attention and the ways in which his manifestations of language awareness are both grounded in, shaped by and ultimately shape his position in group work. We analyse each of these perspectives on our focal student’s manifestations of language awareness in three analytical steps, drawing on empirical classroom data in the form of student worksheets, notes and discussions in group work, as well as interview data. We conclude by discussing how the reflections of this three-step analysis affect our theoretical and empirical notion of language awareness as enacted and emergent in the classroom context.

Background: There are indications that hearing-impaired individuals have postural control deficits during standing compared to normal hearing individuals due to concomitant vestibular dysfunction. Aim: The aim was to increase knowledge about the relationship between hearing impairment and postural control during walking. Material and method: Postural control was compared between 17 hearing-impaired (47% women, age 18 - 69 years, ̴71 % with vestibular dysfunction) and 14 normal hearing adults (71% women, age 22 - 61 years). Postural control was examined during walking in basic conditions, and with manipulation of the somatosensory and the visual system. Gait variability and velocity was measured. Results and conclusion: The hearing-impaired adults had generally reduced preferred gait speed and increased gait variability compared to controls indicating that people with severe hearing loss may have greater balance challenges during walking than normal hearing adults. As far as we know, this is the first study that examines gait variability and balance strategies during walking under different conditions in hearing-impaired adults.

Bakgrunn: I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet av covid-19 som en global pandemi. Anestesisykepleiere har blant annet spesialkompetanse innen luftveishåndtering, og ble raskt flyttet til frontlinjen blant annet ved intensivavdelingene for å ivareta håndteringen av smittede pasienter. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få en dypere forståelse for anestesisykepleiernes erfaringer med midlertidig å bli omplassert fra en anestesiavdeling og/eller å få tildelt andre arbeidsoppgaver under covid-19-pandemien i Norge. Metode: Det er anvendt en kvalitativ metode med eksplorerende design og induktiv tilnærmelse. Datainnsamling ble gjort via individuelle dybdeintervju av seks anestesisykepleiere ved et universitetssykehus i Norge. Dataanalysen ble utført ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Dataanalysen resulterte i ett overordnet tema: Fra trussel til kontroll, og fire kategorier: Å stå i front i ukjent terreng; Sammen er vi sterke; Moralsk plikt til å bidra; Med ledelsen i ryggen. Hver kategori ble også utdypet med sub-kategorier. Konklusjon: Innledningsvis var omplasseringen forbundet med usikkerhet, engstelse og uforutsigbarhet, samtidig som anestesisykepleierne opplevde en sterk moralsk plikt til å bidra i front. Etter hvert ble følelsene erstattet med yrkesstolthet, opplevelsen av å være en ressurs, ny læring og opplevelsen av kontroll. Ledelsen har et særlig ansvar for at det er tilstrekkelig personale, tilrettelegge for medvirkning, opplæring og kompensasjonsordninger ved eventuell lignende situasjon i fremtiden. ENGLISH ABSTRACT From threat to control – nurse anesthetists’ experiences of being redeployed or assigned new tasks during the Covid-19 pandemic in Norway Background: In March 2020, the World Health Organization declared the outbreak of Covid-19 a global pandemic. Nurse anesthetists have, among other things, advanced expertise in airway management, and were quickly moved to the front line, including the intensive care units to care for infected patients. Aim: The aim of this study was to gain a deeper understanding of nurse anesthetists’ experience of being temporarily relocated from an anesthesia department and/or being assigned other work tasks during the Covid-19 pandemic in Norway. Method: A qualitative method with exploratory design and inductive approach has been used. Data collection was done via individual in-depth interviews with six nurse anesthetists at a university hospital in Norway. The data analysis was carried out using qualitative content analysis. Results: The data analysis resulted in one overarching theme, From threat to control, and four categories: To stand in front in unfamiliar terrain; Together we are strong; Moral duty to contribute; Supportive management. Each category was also elaborated with sub-categories. Conclusion: Initially, the relocation was associated with uncertainty, anxiety and unpredictability, while at the same time they experienced a strong moral duty to contribute to the front. Gradually, the feelings were replaced with professional pride, the experience of being a resource, new learning, and the experience of control. Having a supportive management was absolutely crucial. The management has a particular responsibility in ensuring that there are sufficient staff, facilitating participation, training and compensatory arrangements in the event of a similar situation in the future.

Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrela­terte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumen­terer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Hand­lingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.

According to the Pentecostal-charismatic tradition, miraculous healings confirm the truth of the Gospel. The present article argues that this view is in line with many New Testament texts. However, there is an ongoing debate about whether such an understanding can be upheld considering today’s medical science. According to metaphysical naturalism, all healings, even the most extraordinary ones, can be explained by purely natural causes. Craig Keener challenges this position. The present article discusses his viewpoints and also includes examples of healing reports to illustrate. Further, this article draws on the philosophies of science of Alister McGrath and Thomas Kuhn. Both understand scientific theories as interpretations of what is observed, viewing them holistically. Following their approach, this article argues that the Christian paradigm offers the best explanation of extraordinary or miraculous healings, and therefore is a more coherent worldview or paradigm than a naturalistic paradigm. Thus, it is argued that miraculous healings have a confirming function for the truth of the Christian message.

Sjukepleiarar sine kunnskapar om forsking er framheva som viktig for å sikre god kvalitet på helsetenester. For å bidra til auka forståing og interesse for forsking er det eit uttalt utdanningspolitisk mål at sjukepleiarstudentar skal få høve til å delta som aktive aktørar i forsking i løpet av bachelorutdanninga.Seks sjukepleiarstudentar har deltatt i eit pilotprosjekt, og studien baserer seg på kvalitative intervju med desse. Pilotprosjektet innebar å endre rammene for bacheloroppgåva for å gjere det mogleg å gjennomføre oppgåva som eit forskingsprosjekt. Studentane deltok i forskingsprosjekt drive av dei tilsette og skreiv bacheloroppgåva si i tilknyting til prosjekta. Studentane er intervjua om erfaringane sine med deltaking i pilotprosjektet.Resultata syner at studentane hadde lite kunnskap om forsking frå tidlegare i utdanninga, og at dei syntest den generelle forskingsopplæringa ikkje førebudde dei godt nok til å deltaka i eit forskingsprosjekt. Studien viser at studentane opplevde det å kunne delta i alle fasane av forskingsprosessen som positivt. Forskingsprosjekta sin relevans for pasientar og pårørande gav ein sterk motivasjon for å delta.Resultata tyder på at det er behov for vidare utvikling av forskingsopplæringa i bachelorutdanninga i sjukepleie.

Omtale af Ea Høg Utoft: Motivation, organisational gender equality work and the postfeminist gender regime: A feminist approach

Vad är det som efter många år fortfarande lockar förskollärare, pedagoger och forskare inom förskolefältet att inspireras av lyssnandets pedagogik i sina praktiker i Sverige och Norge? Vad är lyssnandets pedagogik för dem i dag, i praktiken och i teorin? Hur ska vi förstå vad som hände då och vad som händer nu i olika kontexter som kan utgöras också av två grannationer? Vad har lyssnande pedagogik betytt för förskolans framväxt och med särskilt fokus på Sverige och Norge där Ann Åbergs texter fått ett stort genomslag? Detta är frågor vi ställde oss och ville få svar på när vi efterlyste bidrag till detta specialnummer av tidskriften Nordisk Barnehageforskning på temat Lyssnandets pedagogik. Ett tjugotal forskare svarade och efter en, på grund av pandemin, utdragen och rigorös review-process publiceras nu elva artiklar i detta temanummer. Tillsammans avspeglar de en angelägen bredd i intresset för vad lyssnandets pedagogik är i dag och kan bli i framtiden.

Artiklen præsenterer resultater fra et aktionsforskningsprojekt på tværs af kirke og skole i Danmark. Der har været tradition for at bruge begrebet forkyndelse til at definere den principielle forskel mellem skolens og kirkens religionsundervisning. Denne artikel søger at flytte fokus fra det principielle til det praktiske ved at belyse, hvilke forskelle og evt. fælles træk, der træder frem, når vi ser på den intenderede og gennemførte undervisning, og hvad de to institutioner bidrager med i en dannelsesmæssig horisont. Disse spørgsmål belyses ud fra tre modeller til analyse af hhv. didaktiske grundformer, læringsformer og dannelse til religiøs myndighed. I forlængelse heraf diskuterer vi de uklarheder, som knytter sig til begrebet forkyndelse som grænsemarkør i skolens religionsundervisning. Nøgleord: Religionsundervisning, dannelse, forkyndelse, ikke-forkyndende, eksistentiel, dømmekraft

ABSTRACT: The Danish Inner Mission (Home Mission) is a section of The Evangelical Lutheran Church in Denmark (ELCD), but it differs from the dominating church because it, like other evangelical groups, believes that the Bible as God’s written word is true in what it says and IM emphasizes orthodoxy, repentance, activism and attaches central importance the sacrifice of Jesus on the cross. Generational replacement and changes in socialization influence IM's friends, as the followers call themselves, to draw other religious and moral consequences from their faith than is common among the members of the Danish Evangelical Lutheran Church and in the general population. IM maintains that the organization stands religiously firm despite the changes in the surrounding world. Against this background, the article examines 1,765 responses to a unique survey among IM's friends regarding recruitment, beliefs, morality and religious socialization in IM. We find that the core elements in beliefs remain stable while generational changes create a gradual deterioration in the strict sexual-family values. This shows that religious changes within Inner Mission are not uni-directional in contrast to what is expected by general theories of religious changes such as secularization and individualization. RESUMÉ: Den danske folkekirkelige retning Indre Mission understreger ligesom andre evangelikale grupper en bibeltro kristendom der lægger vægt på ortodoksi, omvendelse og aktivisme, og som tillægger Jesu soningsdød på korset en central betydning. Ændringer i værdier mellem generationer samt socialisering leder IMs venner, som tilhængerne kalder sig selv, til at drage andre religiøse og moralske konsekvenser af deres tro end det er almindeligt blandt medlemmerne af den danske folkekirke og i befolkningen i øvrigt. IM fastholder at bevægelsen står fast til trods for forandringerne i den omgivende verden. Artiklen undersøger på baggrund 1.765 besvarelser på et unikt survey til IMs venner rekruttering, tro og moral og religiøs socialisering i IM. Vi finder en gradvis generationsmæssig udtynding af nogle moralske værdier, men samtidig medvirker familiemæssig socialisering fastholden af strikse trosforestillinger. Denne usamtidighed i forandringerne udfordrer de traditionelle, generelle teorier om lineær religiøs forandring.

Flying, or descending baptismal angels served as mobile sculptures and hung from the ceilings of churches, in the areas between altars and pulpits. The angels “came to life” during the Baptism service: by means of a special mechanism located in the attic, they were made to descend before the eyes of the congregation, holding the font in one or both hands. The angels were carved in wood, often in human size, painted and gilded. Their hair and clothes were sculpted as fluttering in the wind while the wings were poised to flap. They started to appear in the middle of the 17th century in north Germany, and peaked in popularity in the 18th century, mainly around Saxony, Pomerania and Prussia, Denmark, Sweden and Norway. Despite the marvel and fascination of these animated angels, they also elicited feelings of discomfort, and sometimes even horror. They could also be troublesome for the clerg y and were therefore removed from church interiors during the second half of the 19th century. In the middle of the 20th century, however, they underwent a small revival and returned to their churches, although mostly in a decorative role. In this article, I examine the Scandinavian flying baptismal angels as a phenomenon: Why did churches get animated angels as baptismal fonts? In what way do the Swedish, Danish and Norwegian angels differ from one another? And what problems did these unconventional and “lively” baptismal angels cause?

On Religious Emotions and Their Theological Value: How to Understand the Positive Significance of Christian Affections for Doctrine and Practice? The purpose of this article is to give a constructive proposal of how to understand the role of Christian affections for theological reflection and work with systematic theology. The last decades have seen an increased interest within different academic disciplines, including theology, in the topic of emotions, feelings and affections, and their significance for human rationality. In a Norwegian theological context, the question of the significance of Christian affections is accentuated by the 250th anniversary of the revivalist and social reformer Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Within Pentecostal theology, a consensus has emerged that Christian affections are necessary for right doctrine and right practice to be sustained coherently. However, more work to spell out their relationship in detail is needed. In the first part of the article, I will present a theological understanding of Christian affections, based on the work of Steven Land and Simeon Zahl, exemplified and illuminated by the historical testimonies of Hans Nielsen Hauge and the Thomas Ball Barratt. In the second part, I will give my constructive proposal where I employ «the somatic marker hypothesis» of Antonio Damasio to explain how Christian affections and their positive significance for theological reflection can be understood, in that the bodily conditioned emotional markings of mental images function more properly, which enables the theologian to make more rational choices in her theological work.

Hvorfor bliver Libanon ved med at hænge sammen som en slags stat trods alle problemer, og hvorfor ender libaneserne trods demonstrationerne tilsynelatende med passivt at støtte deres ledere?

Med udgangspunkt i en dramapædagogisk workshop om antikreception vil vi sætte fokus på, hvordan museumsinstitutioner kan inddrages i universitetsundervisningen: Hvilken kvalitet har denne læring? Hvilken slags viden skabes? Hvordan kan museernes iscenesættelse af genstande omsættes til autentiske erkendelser, der understøtter faglig læring? Den dramapædagogiske workshop Antikreception – En kropslig-æstetisk tilgang søger, med udgangspunkt i Ny Carlsberg Glyptoteks samling af antik skulptur, at udvikle universitetsstuderendes kompetencer til at reflektere over, hvordan arkæologiske genstande tilskrives betydning i museale kontekster, og hvordan balancegangen mellem sanseligt objekt og historisk genstand påvirkes i museumsudstillinger. Sådanne perspektiver er særligt relevante i forhold til antik skulptur, hvor den oprindelige arkæologiske kontekst ofte er ukendt. Vi argumenterer for, at den museale kontekst kan forstås som en re-kontekstualisering af genstanden. Gennem kropslig og sanselig interaktion med genstandene er det muligt at blotlægge de betydningslag, skulpturer tilskrives på tværs af tid og rum, og skabe nye potentialer for erkendelser af skulpturernes effekt i antikken og i samtiden (Vout 2012; Osborne 2015). Workshoppen illustrerer ikke blot museumsrummets potentiale i en universitetsdidaktisk kontekst, men eksemplificerer også et tværfagligt møde mellem universitetsfagene arkæologi og teater- og performancestudier. Forløbet er således et praksiseksempel på, hvordan traditionelle undervisnings- og læringsmønstre på både museer og universiteter kan udfordres med dramapædagogikken som medierende faktor.

The article presents the results of a pilot study focusing on what are called shadow paintings in Norwegian church interiors from the 17th and 18th centuries. Among the many Baroque illusionistic wall paintings in churches, painted shadows are probably the least known and considered. Shadow paintings are grey or black paintings that surround church furnishings, such as altarpieces, epitaphs and sculptures, as well as pulpits and stalls. They create an illusion of light by “casting” a shadow behind an object, thus enlarging and accentuating the object. Most of the original shadow paintings were overpainted or removed during the 19th century, but in the 20th century many were rediscovered and successively revealed. Remnants of shadow paintings are found in several northern European countries. In Norway, nineteen visible shadow paintings have been preserved, offering an understanding of how these wall paintings were formed, executed and popularized. Aside from their decorative character, painted shadows can supply greater knowledge about the church furnishings. But above all, shadow paintings are relics of an age when light – both natural and spiritual – created a more dramatic expression within churches.

Baseret på data fra vores spørgeskemaundersøgelse undersøger vi i denne artikel, hvorledes og i hvilken udstrækning COVID-19 pandemien har påvirket danskerne brug af ritualer. På baggrund af en teoretisk redegørelse for forskelige ritualteorier, præsenterer vi en heuristisk model, der inddeler ritualer i 5 dimensioner: (1) ritualets formodede virkning; (2) ritualets erfarede betydning; (3) ritualets coping-potentiale; (4) ritualets evne til at skabe sammenhold; og (5) ritualets angstreducerende effekt. Disse fem dimensioner anvendes hernæst til at fortolke den kvantitative undersøgelses resultater, hvor vi lægger særlig vægt på nye instrumentelle handlinger som fx afspritnings rituelle egenskaber; på ændringer i deltagelsen i både kollektive og mere private ritualer samt i disses virtuelle versioner; og særligt på opblomstringen af virtuel fællessang som et sammenholdsritual. Vi konstaterer afslutningsvis, at COVID-19 pandemien kun i ringe grad har påvirket deltagerens holdning til og brug af ritualer og at den virtuelle fællessangs store popularitet derfor entydigt må betegnes som den afgørende rituelle fornyelse under COVID-19 pandemiens første bølge i foråret 2020.

Forord til temanummeret om COVID-19, religion og trivsel i Danmark.

Denne artikel præsenterer udsnit af den historiske og teoretiske baggrund for undersøgelsen af COVID-19 pandemiens indvirkning på danskernes religiøsitet. Vi har lagt vægt på fire nedlagspunkter, der hver på sin måde bidrager til at tegne et billede af den religions- og kulturhistoriske samt teoretiske kontekst. Først søger vi at indplacerer forestillingen om døden i forhold til en bred religions- og kulturhistorisk horisont. Fra den kristne traditions forankring i en begravelses- og senere helgenkult til udgrænsningen af begravelser fra kirkens rum; og den tidsvarende afmatning i religiøse efterlivsforestillingers kraft i moderne tid. Dette leder til en diskussion af to tidligere cases: Koleraen i 1853 og Den Spanske Syge i 1918-20, hvor epidemiens udbrud sættes i relation til forskellige reaktioner fra den Danske Folkekirke. Hernæst udvides vores spørgehorisont til de religionsvidenskabelige teorier om forholdet mellem religion, død og lidelse. Gennem en kort introduktion til centrale skikkelse i forskningshistoriens syn på særligt dødens rolle i fremkomsten af og opretholdelsen af religion, trækkes linjer frem mod moderne sociologiske og psykologiske teorier, der hver på sin måde har bidraget til undersøgelsens teoretiske fundament. Med henblik på at indfange religionens handlingsdimension diskuteres kort forskellige ritualteoriers relevans, før vi afslutningsvis opstiller de i alt 16 forskningsspørgsmål, der har informeret udarbejdelsen af den konkret spørgeskemaundersøgelse.

I de samfundsmæssige debatter om COVID-19 italesættes pandemien gerne som en krise: som en samfundsmæssig, økonomisk, politisk krise eller som årsag til individuelle psykologiske kriser. Hvor undersøgelser fra andre dele af verden peger på, at pandemien her har medført en voksende interesse for religiøse aktiviteter og/eller refleksioner, kan vi konkludere, at denne trend kun har omfattet en meget lille del af den danske befolkning. Artiklerne i dette særnummer viser, at befolkningen har været bekymret for smitterisici. Men de viser samtidig, at religion har spillet en meget lille rolle i befolkningens håndtering af denne nervøsitet. Én forklaring herpå er den høje grad af tillid, som den danske befolkning nærer til myndigheder og til hinanden. Selvom tillidsgraden stadig er høj, tyder vores resultater dog på, at den risikerer at erodere over tid.

COVID-19 satte den danske befolkning i en ny og ukendt situation. Så befolkningens vurderinger af risiko og heraf følgende forholdsregler imod smitte var umiddelbart afhængige af de informationer, der blev udbredt gennem pressen. Statens pressehåndtering og mediernes brede opbakning som bliver behandlet trin for trin fra 11. marts til begyndelsen af oktober 2021 fik dermed afgørende betydning. Artiklen er organiseret, således at befolkningens reaktioner på de temaer som surveyet om COVID-19 belyser i temanummerets øvrige artikler, er dækket ind. Det drejer sig om: den gru som pandemien vakte, generelle etiske overvejelser om let og lige adgang til sundhedsvæsnet, arbejdsløshed, klima og ikke mindst religion og COVID-19. Dette tema behandles i forhold til om pandemien kunne skyldes Guds straf, naturens svar på menneskenes mishandling af naturen. Endelig behandles nedlukningen af offentlige ritualer og brugen af private ritualer.

Denne artikel leverer en oversigt over og en gennemgang af de konkrete politiske indgreb, som den danske regering foretog med henblik på at opdæmme smittespredning i de første måneder af COVID-19-pandemien i Danmark 2020.

Dette er en oversigt over Coronasygdommens første måneder i Danmark.

Først og fremmest forklarer appendikset operationaliseringen af surveyet. Dernæst præsenteres beregningerne af forskellige skalaer, det drejer sig om religiøsitet og forskellige skalaer der adresserer det psykiske og eksistentielle velvære. Endelig præsenterer og diskuterer vi problemerne ved at sammenligne surveys indsamlet til forskellig tid og med forskellige udvælgelsesprocedurer af informanterne.

I mars 2020 måtte hele UH sektoren brått legge om all undervisning fra campusbasert undervisning til undervisning på digitale plattformer på grunn av utbruddet av Covid 19. De fleste lærere valgte å kjøre undervisningen som nettbasert undervisning ved hjelp av Zoom, gjerne i kombinasjon med andre digitale løsninger som f. eks bruk av læringsvideoer. For mange var dette en helt ny måte å jobbe på. Overgangen fra å stå i klasserommet til plutselig å drive nettundervisning fra PC var stor for mange. Med dagens teknologi er det fullt mulig å gjennomføre god og variert undervisning også på nettet. I artikkelen ser vi nærmere på hvordan vi kan utnytte mulighetene som ligger i Zoom og hvordan vi kan bruke ulike verktøy og programmer i kombinasjon med Zoom. Artikkelen fokuserer også på ulike grep vi som lærere kan gjøre ved gjennomføring av undervisningen for at den skal bli best mulig. Eksemplene er i hentet fra matematikkfaget, men mye av det som presenteres har også en overføringsverdi til andre fagområder.

I denne artikel undersøger vi, hvordan danske journalister dækker det relativt nye, online mediefænomen ’shitstorme’. Vi argumenterer først for, at shitstorme er et biprodukt af negativ electronic word-of-mouth på sociale medier, og at shitstorme skal forstås i sammenhæng med allerede eksisterende studier af medieskandaler. Herefter etablerer vi en analyseramme til vores indholdsanalyse ud fra en række journalistiske idealer, som vi mener, at de fleste professionelle journalister bør kunne tilslutte sig – at journalister bør lytte til og give den anklagede part mulighed for genmæle, forsøge at tilføje nye og eksklusive kilder og perspektiver til deres historier og verificere og faktatjekke informationer. Vores empiri er indsamlet via Infomedia og består af i alt 1.107 artikler, der omhandler 10 shitstorme fra 2019. Vi kan ud fra vores analyse konkludere, at de fleste journalister lader den anklagede part komme til genmæle, og at journalisterne også forsøger at tilføje eksklusive og nye kilder og perspektiver til deres historier. Ydermere kan vi konkludere, at shitstorme, hvor kritikken er rettet mod politiske aktører, i højere grad motiverer kildekontakt. Med afsæt i de analytiske konklusioner diskuterer vi afslutningsvis idealernes relevans i dækningen af shitstorme.

Samandrag Lege- og sjukepleiestudentar i praksis ved Førde Sentralsjukehus jobbar i tverrprofesjonelle team. Studentane planlegg og gjennomfører utgreiing, pleie og behandling for ein pasient med uklar/ kompleks tilstand, og er under rettleiing av ansvarleg sjukepleiar og lege. Analyse av tre fokusgruppeintervju med studentar synte at tverrprofesjonell samarbeidslæring kan medverke til at studentar oppfattar kvarandre som likeverdige partnarar og at dei utfyller kvarandre i arbeidet med pasienten. Sjølv om studentane har ulik historie og akademisk fortid, opplevde dei ikkje ulikheit i maktforholdet i teamet. Dei jobba sjølvstendig og fekk ansvar, noko som gav dei ei oppleving av meistring. Dei følte seg også tryggare på den andre profesjonen sine oppgåver. Førdemodellen kan vere ein aktuell organisering av tverrprofesjonell praksis for andre område i helse- og sosialtenesta.

Børn med funktionshæmning og deres refleksioner omkring deltagelse og indflydelse på eget liv er et stort set uudforsket område. Studiet har en fænomenologisk-hermeneutisk tilgang med deltagende metoder over tid. Sammen med tre børn i alderen 9–12 år udforskes deres oplevelse af deltagelse og indflydelse i deres hverdagsliv baseret på FN’s Børnekonvention artikel 12. Børnenes refleksioner knyttes til den tyske filosof Axel Honneths anerkendelsesteori. Børnene mener, at det er vigtigt at kunne sige sin mening og have indflydelse på eget liv og at de største forudsætninger er oplevelsen af tryghed og tro på sig selv. Samtidig forholder de sig bevidst til mulige forhold, som kan begrænse deltagelse og indflydelse, såsom deres funktionshæmning samt omgivelserne. Til slut drøftes, hvordan spændingsfeltet i den relationelle forståelse af funktionshæmning kan indvirke på børnenes oplevelse af anerkendelse samt indfrielse af deres ret til at sige sin mening. English abstract “It is good to be able to say what you want and what you don’t want” – Children with disabilities and their reflections on participation and influence in their everyday lives When it comes to children with disabilities and their reflections on participation and influence in their everyday lives, there is very little research. The study has a phenomenological-hermeneutic approach and participatory methods over time. Together with three children aged 9–12 the study explores their experiences of participation and influence in their everyday lives based on article 12 in the UN Convention on the Rights of the Child. The children’s reflections are connected to the recognition theory of Axel Honneth. The children believe that it is important to be able to express their own opinion and to have influence and that the main preconditions are a sense of feeling secure and believing in oneself. At the same time, they are well aware of possible factors, which can affect their participation and influence, such as their own disability or the surroundings, to which they relate. The study finally discusses how the relational approach to disability may relate to the children’s experience of recognition and ensuring their right to have a say.

Debatindlæg

Alle analyser af medieindhold skal forholde sig til et spørgsmål med væsentlige implikationer for analysens resultater: Hvilken periode skal analyseres? Flere videnskabelige undersøgelser har i den forbindelse anvendt uge 46 som en dataindsamlingsstrategi. I denne artikel placerer vi dette valg i en metodisk kontekst og ekspliciterer potentielle faldgruber forbundet med denne indsamlingsstrategi. Vi analyserer, om eksisterende studier, der anvender uge 46, undgår disse faldgruber, og introducerer praktiske retningslinjer for, hvordan forskere bedst besvarer spørgsmålet om, hvilken periode der skal analyseres, når man ønsker at undersøge indhold i medierne.

CECILIA ANNELL BEGÄRETS POLITISKA POTENTIAL. FEMINISTISKA MOTSTÅNDSSTRATEGIER I ELIN WÄGNERS PENNSKAFTET, GABRIELE REUTERS AUS GUTER FAMILIE, HILMA ANGERED-STRANDBERGS LYDIA VIK OCH GRETE MEISEL-HESS DIE INTELLEKTUELLEN Lund: Ellerströms (Eureka, Ellerströms akademiska, 52) 2016, 413 s.(diss. Stockholm) KARL BERGLUND MORDFÖRPACKNINGAR. OMSLAG, TITLAR OCH KRINGMATERIAL TILL SVENSKA POCKETDECKARE 1998–2011 Uppsala, Avdelningen för litteratursociologi, 2016, 283 s. HELENE BLOMQVIST NORDENFLYCHTS NEJ. ETT UPPLYSNINGSRELIGIÖST SPÄNNINGSFÄLT OCH DESS LITTERÄRA MANIFESTATIONER Möklinta: Gidlunds, 2016 (260 s.) ALVA DAHL I SKRIFTENS GRÄNSTRAKTER. INTERPUNKTIONENS FUNKTIONER I TRE SAMTIDA SVENSKA ROMANER Uppsala: Uppsala universitet, Institutionen för nordiska språk, 2015, 245 s. (diss. Uppsala) JOHAN EDLUND MODERNITET OCH MYT. AVFÖRTROLLNING OCH ÅTERFÖRTROLLNING I KNUT HAMSUNS SULT, MYSTERIER OCH PAN Lund: Språk- och litteraturcentrum, Lunds universitet 2015, 330 s. (diss. Lund) ADAM HAMMOND LITERATURE IN THE DIGITAL AGE. AN INTRODUCTION Cambridge: Cambridge University Press, 2016, 233 s. EMMA HILBORN VÄRLDAR I BRAND. FIKTION, POLITIK OCH ROMANTIK I DET TIDIGA 1900-TALETS UNGSOCIALISTISKA PRESS Höör: Agerings bokförlag, 2014, 353 s. (diss. Lund) TORBJÖRN FORSLID, JON HELGASON, LISBETH LARSSON, CHRISTIAN LENEMARK, ANDERS OHLSSON & ANN STEINER HÖSTENS BÖCKER. LITTERÄRA VÄRDEFÖRHANDLINGAR 2013 Göteborg/Stockholm: Makadam, 2015, 411 s. ANDERS JOHANSSON SJÄLVSKRIVNA MÄN. SUBJEKTIVERINGENS DIALEKTIK Göteborg: Glänta produktion, 2015, 231 s. KÄRLEKSFÖRKLARING. SUBJEKTIVERINGENS DIALEKTIK Göteborg: Glänta produktion, 2015, 194 s. YVONNE LEFFLER SIGGE STARK. SVERIGES MEST PRODUKTIVA, UTSKÄLLDA OCH LÄSTA FÖRFATTARE Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för litteratur, idéhistoria och religion, 2015 (303 s.)

Based on case studies of conversion among the Santals and Bodos in Central India and Assam from 1867 to the 1930s it is argued that the European Christian missionaries to the tribal peoples overstated the importance of baptism and did not fully understand the rationality which the converts addressed their situation through. During the colonial period the converts to Christianity were far more open to mobility between different religious groups and far more elective between local and Christian religious traditions. These facts query the post-colonial resentment of the acts of the Protestant Christian missions during the colonial period as well as the larger approach to the colonial period in the school of ‘post-colonial studies’. In both cases due to the fact that the Indians living during the colonial period are denied the rationality they acted within. A note has been added post-release in the end of the article on the request of the author.

A Way Out of the World. Death, Language, and Post-structuralism in Karl Ove Knausgård’s My Struggle In this article, I present a close reading of Karl Ove Knausgård’s My Struggle. My point of departure is Knausgård’s reflections upon death presented in the very first pages of the first of this six-volume novel. I read these reflections as thoughts regarding the issue of form and content, and as an introduction to one of the main themes in the novel. Thus, I argue that, throughout this novel, Knausgård tries to unite form and content, and that this is the central struggle referred to in the work’s title.

Art. 7

Diakonhjemmet Hospital has a large rheumatology department, with regional responsibility for rheumatic disorders in adults. Our former reference method for the differential count of WBC's in synovial fluid was based on microscopy, which was very time-consuming. The purpose of our project was to examine whether our automatic analyser, Coulter LH 750, could carry out a differential count of WBC's in synovial fluid, not only total WBC. Determination of the differential WBC count in synovial fluid using Coulter LH 750 is highly correlated to the reference method. Automatic WBC count is faster and analysis more precise than manual count. Our findings demonstrate that the differential count of WBC in synovial fluid is therefore useful for both patients and physicians.

FRÅN REDAKTIONEN Postmodernitet och teologi ARTIKLAR Jan-Olav Henriksen: Postmodernitet som kulturfenomen Jens Glebe-Møller: Teologin och postmoderniteten Svend Andersen: Postmodernism och teologisk etik Thomas A. Carlson: The Binds that Tie the Ethical and the Religious. Philosophy of Religion after Derrida DISKUSSIONSINLÄGG Sverker Oredsson: Svar till Johan Cullberg Anders Jarlert: Svenska teologer under nazitiden. En kyrkohistorisk replik LITTERATUR Fredrik Lindström: Det sårbara livet. Livsforståelse och gudserfarenhet i Gamla testamentet. Anm. av Birgitta Westlin Walter Brueggemann: Theology of the Old Testament. Testimony, Dispute, Advocacy. Anm. av Åke Viberg Phillip Blond (red.): Post-Secular Philosophy. Between philosophy and theology. Anm. av Ola Sigurdson Clive Marsh & Gaye Ortiz (red.): Explorations in Theology and Film. Movies and Meaning. Anm. av Ola Sigurdson Catherine Pickstock: After Writing. On the Liturgical Consummation of Philosophy. Challenges in Contemporary Theology. Anm. av Ola Sigurdson Andrea Günter (red.): Feministische Theologie und postmodernes Denken. Zur theologischen Relevanz der Geschlechterdifferenz. Anm. av Karin Sporre Graham Ward (red.): The Postmodern God. A Theological Reader. Anm. av Jayne Svenungsson

Artiklen repræsenterer min opposition mod Lars Albinus’ doktorafhandling om forståelsen af religion på postmetafysiske betingelser, som disse er angivet af Habermas og Foucault. Efter en præsentation af afhandlingens hovedtanker tages der kritisk stilling til den religionsfilosofiske position. Albinus selv forfægter først og fremmest hans forståelse af det religiøse sprog. Hovedindvendingen er, at Albinus føler sig så bundet til Habermas’ begreb om modernitet og efter-metafysik, at han tager hans uplausible sprogfilosofi med i købet.

Love for the Disappearing: On Ice, Warming and Self-criticism in two Climate-Change Novels This article focuses on the configuration of the love of ice in two novels from the emergent field of climate-change fiction: The Ice Lovers (2009) by the Canadian author Jean McNeil, and Eis Tau (2011) by the Austrian author Ilija Trojanow. Both these works end with the suicide of the main character; a commonality which serves as the point of departure for this article. Additionally, the main characters’ love of ice is explored as a means of being-in-the-world, as opposed to the being-in-the-world of a humanity that is generally depicted as treating nature without love, i.e., unsustainably. In this regard the novels are also read as a site of self-criticism (or anthropocritique). In its pursuit of these two contrasting forms of being-in-the-world, the article draws heavily on the philosophy of Martin Heidegger. The ecological aspects of Heidegger’s philosophy have been firmly criticized by eco-critics and philosophers alike. However, as this article makes clear, Heidegger’s line of thought can still be detected in current writing on climate change.

Journalistikken og historiefaget er i egen selvforståelse discipliner, der beskriver verden, som den er. Journalister rapporterer fra nutiden, mens historikere fortæller os, hvordan fortiden var. Artiklen sætter spørgsmålstegn ved denne arbejdsdeling, idet begge fag går hinanden i bedene og langt ud over den blotte afrapportering fra verden. Trods forestillingen om et neutralt udgangspunkt har begge fag til tider overordentlig stor indflydelse på såvel samtidens som fremtidens politik. Artiklen diskuterer problemerne gennem pressens billeder af tre præsidenter – Hussein, Milosevic og Obama. Formålet er, at illustrere muligheden af kritisk refleksion i historieskrivning med en ny og bedre kobling af journalistikken og historiefaget.

There has long been consensus among scholars that the altarpiece in Hedalen Stave church in Valdres once was a medieval tabernacle, housing a wooden sculpture of the Virgin Mary. The over-painted altarpiece is today composed of the tabernacle corpus and wings, plus a crucifix. The later paint is from the second half of the 18th century. The tabernacle is dated to the mid 13th century. In connection with the preservation at the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU), incised drawings were found in the niches of the wings, showing that they once contained small reliefs. In the following- I will interpret these drawings, based on comparison with other Nordic and European Madonna tabernacles from the same period, and attempt to verify the earlier theories that this was a Madonna tabernacle.

Artiklen er en præsentation og kritisk diskussion af Vagn Andersens doktorafhandling Transformationen Gottes. Abwandlungen des Begriffes des Unbedingten in der Moderne (2008). Der gives et kort overblik over afhandlingens indhold, hvorefter to problemer diskuteres: plausibiliteten af J. Habermas’ sprogfilosofi samt Vagn Andersens eget forslag til en nutidigt forsvarlig religionsfilosofi. Konklusionen er, at Habermas’ sprogfilosofi ikke er egnet som grundlag for den analyse af det religiøse sprog, der må være religionsfilosofiens hovedopgave.

Indledningsforelæsningen fra disputatsforsvaret præsenterer kort hovedideerne i afhandlingen Transformationen Gottes. Abwandlungen des Begriffs des Unbedingten in der Moderne. Forfatterens projekt har været at konfrontere sig med Jürgen Habermas’ eftermetafysiske tænkning som en religionsfilosofisk udfordring. Det begreb om ubetingethed, som fortsat indgår i Habermas’ sprogfilosofi, betragtes som skæringspunktet mellem to tankelinjer henholdsvis udgående fra Hegel og Kierkegaard. I den forstand kan det ses som en sidste sekulariseret transformation af den metafysiske gudstanke. På den baggrund diskuterer afhandlingen, i hvilken form teologi fortsat kan overleve side om side med Habermas’ filosofi. Inden for Habermas’ egen tænkning synes en hovedsageligt sekulariserende hegelsk tankelinje fremherskende, skønt han – modsat Hegel – ikke prætenderer nogen restløs ophævelse af religion i filosofi. Inspireret af Kierkegaard fremsætter forfatteren et alternativt forslag, som efter hans opfattelse er mere kompatibelt med Habermas’ egen modernitetsforståelse.

This article argues, that the present Danish system of press ethics needs a revision. By tracking the history of the system, it tries to explain the peculiar Danish system, which combines voluntary standards of the media business with a legal system of accountability including a press council. It is further argued that this system, while working smoothly on its own premises, actually undercuts a much-needed debate over the possibilities and limitations of journalism in the increasingly commercialised media of the 21. century.

Short CV of the contributors.