Search

SAMMENDRAG I løpet av de siste femti år har det vært en sterk vekst i antall bøker knyttet til personlige sykdomserfaringer, såkalte patografier. Genren har tradisjonelt vært forbeholdt dokumentariske skildringer av pasient eller pårørende, men jeg argumenterer i denne artikkelen for at også skjønnlitteratur med selvbiografiske trekk som tematiserer sykdomsefaringer skal inkluderes. Ved hjelp av Ulla-Carin Lindquists selvbiografiske bok Ro utan åror. En bok om livet och döden (2004) og Ole Robert Sundes roman Penelope er syk (2017), vises spennvidden i patografibegrepet. Bøkene vil også bli brukt som utgangspunkt for en drøfting av hvordan patografien kan supplere en biomedisinsk forståelse av pasient- og pårørenderollen, og hvordan empati og tillit er sentrale begreper for bruken av patografier innen feltet narrativ medisin.