Search

Bakgrunn: Artikkelen beskriv sjukepleiarar sine erfaringar og opplevingar med rettleiing av sjukepleiarstudentar, som har delteke i tverrprofesjonell praksis i spesialisthelsetenesta i Noreg. Studien har to forskingsspørsmål: 1) Korleis erfarer sjukepleiarar rettleiing av sjukepleiarstudentar i ein tverrprofesjonell kontekst mellom legar, sjukepleiarar, legestudentar og sjukepleiestudentar? 2) Korleis opplever sjukepleiarar rolla si i tverrprofesjonelle rettleiingsmøter?Metode: Data er basert på to fokusgruppeintervju med til saman ni sjukepleiarar, og er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultat: Hovudfunna syner at hierarkisk organisering hemmar rettleiing av studentar, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) kan vere krevjande for rettleiar og at sjukepleiarane opplevde eiga rettleiing som mangelfull. Konklusjon: Tverrprofesjonell rettleiing kan betrast ved å reflektere over hierarkiske mønster. Den samla rettleiingskompetansen i sjukepleiargruppa kan styrkast ved å bygge kultur for pedagogisk kvalitet. Det kan også betre tilfredsheita for den enkelte rettleiar.

Skolen har både rollen som velferdsinstitusjon og en yrkesforberedende rolle. Den skal være for alle barn og unge, uansett forutsetninger. Det eksisterer et dokumentert behov for å supplere lærerrollen med yrkesgrupper som har et sosialpedagogisk fokus og som i hovedsak arbeider utenfor klasserommet. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (BSV) har på hver sin måte kompetanse til å gjøre dette, men hva slags rolle og status tilbyr skoleverket dem? Artikkelen har som mål å utforske dette spørsmålet på bakgrunn av kvalitative intervjuer med både BSV-ere og mellomledere i skolen. Konklusjonen er at BSV-ernes rolle og status framstår som uklar.