Search

Artikkelen undersoker i hvilken grad og pa hvilke mater visse undervisningsaktiviteter legger til rette for utvikling av elevers utvikling av litteraer kompetanse i norskfaget pa videregaende skole. Utgangspunktet er Sheridan Blaus modell for litteraer kompetanse, som inkluderer de tre bestanddelene tekstuell literacy, intertekstuell literacy og performativ literacy. Som et premiss for modellen ligger synet pa skjonnlitteratur som autentiske problem hvor elevleserne ma laere seg vedvarende konsentrert oppmerksomhet, toleranse for usikkerhet, samt a takle uenighet i tolkningsfellesskap. Gjennom observasjon og intervjuer analyseres og droftes elevenes respons pa og opplevelse av litteratur- undervisningen, med vekt pa elementer som naerlesning, notatskriving, ulike samtaleformer og metakognitiv refleksjon. Slik tilbyr studien en praksisnaer utforskning av litteraturundervisning i norskfaget. Abstract In the Literature Laboratory. Didactics for Literacy Competence This article explores to what extent and in what ways certain teaching activities facilitate the development of students’ literary competence in Norwegian upper secondary L1 education. The investigation’s point of departure is Sheridan Blau’s literary competence model, which includes the three components textual literacy, intertextual literacy, and performative literacy. This model’s main premise is an understanding of literature as authentic problems requiring the reading students to learn sustained concentrated attention, tolerance for uncertainty, and the ability to deal with disagreement in communities of interpretation. Through observation and interviews the students’ response to and experience with the literature instruction is analyzed and discussed, emphasizing elements such as close reading, note writing, different forms of conversation, and metacognitive reflection. Thus, the study offers a practice-oriented exploration of literature instruction in Norwegian L1 education.

Pajtim Statovcis Min katt Jugoslavien ar en av de mest uppmarksammade debutromanerna i Finland under 2010-talet. Dess mangtydighet, sarskilt vad galler symboliska och metaforiska tolkningsmojligheter, har forundrat och fascinerat lasare bade i Norden och internationellt. Romanens komplexitet gor den intressant saval litterart som litteraturdidaktiskt sett. Inom den nordiska litteraturdidaktiska forskningen har det de senaste aren vuxit ett intresse for att studera litteraturarbete med komplexa, litterara texter. Med utgangpunkt i begreppen kunskapsfalt (Aase, 2005) och uafgorlighed (Johansen, 2018) utforskar och diskuterar vi i artikeln vilka litteraturdidaktiska overvaganden en grupp gymnasielarare gor i samtal om romanen nar deras avsikt ar att anvanda romanen i litteraturundervisningen. Det empiriska materialet bestar av inspelade samtal mellan fyra finlandssvenska gymnasielarare. Analysen visar hur lararnas litteraturdidaktiska overvaganden utmynnar i en rad olika infallsvinklar pa romanen, allt fran att kontextualisera till att spegla, vidga och estetisera den litterara texten. Contextualizing, mirroring, widening and aestheticizing: Upper secondaryteachers’ approaches to Pajtim Statovci’s novel My Cat Yugoslavia The novel My Cat Yugoslavia by Pajtim Statovci is one of the most recognized debuts in Finland in recent years. Its ambiguity, especially in terms of symbolic and metaphorical meanings, has amazed and fascinated readers both in the Nordic countries and internationally. The ambiguity makes the novel interesting also from an educational perspective. Recently, there has been a renewed interest among Nordic researchers to explore educational perspectives on working with complex literary texts. In this article, we explore conversations among a group of upper secondary teachers as they discuss the novel My Cat Yugoslavia with the intention of using it in the classroom. The empirical material consists of audio recorded conversations between a group of four upper secondary teachers. Drawing theoretically on the concepts of fields of knowledge (Aase, 2005) and undecidability (Johansen, 2018), we discuss how the teachers approach the novel from a wide range of perspectives in their pedagogical considerations by contextualizing, reflecting, broadening and aestheticizing the literary text.

En tekstkulturell dannelsesreise gir elevene en mulighet til å bevege seg fra det kjente til det fjerne (Smidt, 2009). Læreren er elevenes reiseleder og har et ansvar for at alle elevene kommer seg gjennom den lange reisen. Norskfaget er et fag med mange ulike dimensjoner og i denne oppgaven ligger fokuset på litteraturundervisningen og dannelsesfaget norsk. Under formålet med norskfaget står det at ”faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering” (Utdanningsdirektoratet, 2013). Dette stiller høye krav til lærerens kompetanse og evne til å legge opp en reiserute som gir alle elever et utbytte, ikke bare faglig, men også personlig. Er dette mulig? Tittelen for denne bacheloroppgaven er: ”Litteraturundervisning i skolen: en tekstkulturell dannelsesreise”. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer har jeg ønsket å finne svar på om undervisning om litteratur kan være et ledd i elevens dannelsesreise.

Skolens undervisning i skønlitteratur rummer muligheder for at eleverne udvikler sig som personer og som demokratiske borgere. Disse muligheder skal læreren forfølge bevidst i undervisningen, da det ikke sker automatisk gennem læsning af litteratur, hvor god den end måtte være. I hovedparten af de didaktiske læremidler, der produceres i disse år, lægges der ikke op til en udnyttelse af skønlitteraturens potentiale for at danne eleverne til demokratiske borgere. I denne artikel beskriver vi, hvad der er galt med læremidlerne. Desuden skitserer vi kriterier for formulering af elevopgaver, der lægger op til elevernes egen selvstændige og kritiske læring og dermed til deres udvikling af demokratisk dannelse.

Artikkelen søker å bidra til kunnskap om utvikling av fagspesifikk ferdighetsutøvelse, nærmere bestemt om litterær faglighet slik den kommer til uttrykk i meningsskapingen i møtet mellom leser/e og tekst. Slik kunnskap er en forutsetning for å svare på grunnleggende ideer både i Kunnskapsløftet og i Fremtidens skole (NOU2015:8). Artikkelen søker å besvare hvordan tre elever på vei inn i et mer akademisk preget litteraturfag skaper en plass for seg selv og hverandre i den litterære samtalen som faglig praksis. En litterær gruppesamtale mellom tre høytpresterende vg1-elever studeres i lys av James Paul Gees såkalte building tasks (2011). Primært studeres de forbindelsene (connections) elevene skaper i meningsskapingsprosessen. Analysene viser at elevene nærmer seg teksten på ulikt vis og aktiverer erfaringer fra ulike felt. De er engasjerte i samtalen og teksten, tar og gir hverandre plass i det faglige fellesskapet og trer inn i og former faglig identitet og praksis. De utfordringene elevene støter på i samtalen er knyttet til manglende redskaper for å håndtere tolkningsmangfold og teksters motstand, og artikkelen peker både på muligheter og utfordringer for praksis.