Search

Denne artikkelen er delvis et svar på Jan Grues (2021) problematisering av grunnlaget for et spesialpedagogiske fagfelt. Han reiser relevant kritikk, men samtidig krever hans problematisering av fagfeltet en større innsikt i bredden innen det spesialpedagogiske feltet. Vi hevder at fagfeltet består av to hovedtradisjoner, og at mange av de problemene som Grue peker på langt på vei blir håndtert innad i feltet. Hans kritikk treffer godt på sentrale deler av de dominerende perspektivene som spesialpedagogikken preges av. Grues kritikk tar imidlertid ikke høyde for mangfoldet innen spesialpedagogikken. Som eksempel på en alternativ spesialpedagogikk blir Vygotskij defektologi (defectology) kort presentert. Dette eksemplet viser hvordan spesialpedagogikken som fagfelt ikke kan reduseres til en ensidig kategorisk forståelsesramme, men tvert imot inneholder nødvendige perspektiver til både å korrigere seg selv og det utdanningssamfunnet fagfeltet er en del av.

Copyright of Nordic Early Childhood Educational Research / Nordisk Barnehageforskning is the property of Cappelen Damm Akademisk and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Formålet med artikkelen er å beskrive hvordan Lev Vygotskijs og Karen Barads teorier i tidligere forskning har blitt brukt til å analysere barnehageansattes rolle i småbarns (opp til 3 år) matematiske lærings­prosesser. Disse teoriene er valgt fordi de har vært dominerende i nordisk forskning på voksenrollen i småbarns matematiske læringsprosseser. Studier som bruker sosiokulturell teori, basert på Vygotskijs arbeider, understreker betydningen av veilederrollen og sosial interaksjon som viktig for å bidra til småbarns matematiske læringsmuligheter. Forskning basert på Barads teori fremhever derimot tilrette­leggerrollen med vekt på læringsmuligheter som oppstår i småbarns kroppslige intra-aksjoner med det materielle miljøet. Studiene som er inkludert i undersøkelsen, indikerer at begge perspektivene gir ulik innsikt i barnehageansattes rolle i småbarns matematiske læringsprosesser. I fremtidig forskning vil det å kombinere begge perspektivene kunne bidra i forståelsen av variasjonen og kompleksiteten i barnehageansattes praksis og barnehageansattes perspektiver på voksenrollen i deres bidrag til småbarns matematiske læringsmuligheter. English abstract The use of sociocultural and socio-material theories in studies of the role of kindergarten employees in toddlers’ mathematical learning processes The purpose of the article is to describe how Lev Vygotsky’s and Karen Barad’s theories have been used to analyze the role of kindergarten staff in the mathematical learning processes of toddlers (up to 3 years old), in previous research. These theories were chosen because they have been dominant in Nordic research about the adult role in the mathematical learning processes of toddlers. The chosen studies which use socio-cultural theory, from the work of Vygotsky, emphasize the importance of the guiding adult and social interaction in providing mathematical learning opportunities for young children. Research based on Barad’s theory, on the other hand, highlights the role of facilitator that focuses on learning opportunities that arise in toddler’s bodily intra-actions with the material environment. The studies indicate that both perspectives provide different insights into the role of kindergarten staff in mathematical learning processes of toddlers. In future research, combining both perspectives could therefore contribute to understanding the variation and complexity in the practice of the kindergarten employees and their perspectives on the adult role in their contribution to toddler’s mathematical learning opportunities.

O texto mostra que, após 1930, Vygotskij desenvolve a questão do ensino. Vygotskij forja novos conceitos, envolvendo um trabalho mais sistemático sobre a contradição dialética entre interno e externo no desenvolvimento da criança. Uma análise do trabalho docente numa perspectiva vygotskiana mostra a importância dos saberes traspostos como ferramentas do professor. Elementos da teoria de desenvolvimento de Vygotskij descrevem como as ferramentas de ensino funcionam, por parte do aluno, por meio de sua apropriação, permitindo a construção de novos sistemas psíquicos. Isto precisa de pensar a relação entre ensino e desenvolvimento, processos totalmente diferentes que Vygotskij conceptualiza através da noção de zona de desenvolvimento próximo.

The text shows that after 1930, Vygotskij developed the question of teaching. Vygotskij forged new concepts, involving more systematic work on the dialectical contradiction between internal and external. An analysis of teaching work from a Vygotskian perspective shows the importance of transposed knowledge as a teacher's tools. Elements of Vygotskij's theory of development, elaborated after 1930, describe how educational tools function on the side of the student, allowing, through their appropriation, the construction of new psychic systems. This requires to reflect on the relationship between education and development, two totally different processes that Vygotskij conceptualizes through the notion of zone of proximal development. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

Copyright of Nordic Journal of Pedagogy & Critique / Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk & Kritikk is the property of Cappelen Damm Akademisk and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

This paper describes part of a broader research aimed to investigate the possibility of using, an e-learning platform to implement the Vygoskijan educational model, based on mediation and peer interactions, for mathematics education. We define a Learning Activity model within a Digital Interactive Storytelling in Mathematics and report how it has been implemented using Moodle. The activity uses both experiential and discursive approaches to mathematics learning and foresees individual and social tasks. The implementation exploited some features of Moodle Lesson and GeoGebra to define two new types of questions with automatic assessment: one allowing the student to interact with graphical objects and then to conjecture and test; one other allows to construct sentences starting from a given set of word-blocks (approaching the automatic assessment of open-ended questions).

Handledning av examensarbete på socionomprogrammet omgärdas av vissa riktlinjer och av pedagogisk grundsyn. Riktlinjer och pedagogisk grundsyn betonar å ena sidan kommunikativt lärande och samarbetsträning och å andra sidan självständighet och elevaktivitet. Artikeln pekar utifrån en betraktelse av teorin om the zone of proximal development på hur dessa olika fokus kan förstås som av nödvändighet beroende av varandra och som olika delar av samma lärandeprocess: ett överskridande mellan lärande som mellanmänsklig och som självständig aktivitet. Förhållandet mellan lärande som interpsykologisk process och som intrapsykologisk process är här centralt. Vidare diskuterar artikeln detta i förhållande till samspelet mellan handledare och student och problematiserar handledarens roll i konstruktionen av studentens självständighet.

This paper describes part of a broader research aimed to investigate the feasibility of using an e-learning platform to implement a Vygotskian educational model for mathematics education, based on mediation and peer interactions. We define a Learning Activity model within a Digital Interactive Storytelling in Mathematics and report how it has been implemented with Moodle. The activity uses both experiential and discursive approaches to mathematics learning and exploits individual and social tasks. We discuss from a qualitative point of view the outcomes of an early experimentation put into practice in order to validate the model and give evidence of some occurrences that suggested us some adjustments to the template. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

The ideas of cultural-historical psychology have led to a new understanding of the human psyche as developing in the process of the subject acting in social and historical contexts. Such a “non-classical” reinterpretation of psychological concepts should be based on a theoretical and philosophical framework in order to explain genetic sources of these concepts. For this purpose, Il’enkov’s philosophy is of great significance. This is illustrated by discussing a possible cultural-historical understanding of the concept of intelligence. [ABSTRACT FROM AUTHOR]