Search

Hovedbudskap Familievernets mandat er å forebygge og avhjelpe relasjonelle vansker i familien, samt å styrke gode relasjoner i familien og barns oppvekstsvilkår. Familievernet er en spesialisttjeneste med familierelaterte problemer som fagfelt, og skal gi tilbud om veiledning, mekling og rådgiving der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som eksisterer av forskning om effektene av systemiske tiltak og tilnærminger som i norsk kontekst anvendes innen familievernet, og erfaringer med slike tiltak. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi identifiserte totalt 35 800 referanser, hvorav 34 studier fordelt på 43 publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen. Våre hovedfunn er: • Det er gjort relativt få studier på effekter av og erfaringer med systemiske tilnærminger i familievernet. • Den største andelen identifiserte studier omhandler emosjonsfokusert terapi eller reflekterende team. • Vi fant få studier fra Norge og Norden. • Vi identifiserte 10 ulike tilnærmingskategorier, hvorav en var for uspesifiserte eller flere systemiske tilnærminger. Internasjonalt finnes det relativt lite forskning på effekter av og erfaringer med systemiske tilnærminger i familievernet, eller tilsvarende, og det vil være nyttig med ytterligere forskning. Key messages The mandate of the family welfare service is to prevent and remedy relational challenges in the family, to strengthen family relations and to better children’s conditions growing up. The family welfare service is a specialist service with family related challenges as its field, and it aims to offer guidance, mediation and counselling to families that are experiencing challenges, conflicts, or crises. The goal of this evidence and gap map (EGM) was to map existing research on effects of systemic approaches and interventions that in a Norwegian context would be used in the family welfare service, as well as experiences with such interventions. An EGM is a systematic evidence synthesis product that categorises and displays the available evidence relevant to a broad research question. We identified in total 35 800 references, of which 43 publications from 34 unique studies met the inclusion criteria and were included in the map. Our main findings are: • There are relatively few studies on effects and experiences of systemic approaches within the family welfare services. • Most of the identified studies are on emotion focused therapy or reflecting teams. • We found few studies from Norway and the Nordic countries. • We identified 10 different categories of approaches, whereof one is on unspecified or multiple systemic approaches. There is relatively little research internationally on effects or experiences of systemic approaches within the family welfare service, or similar, and additional research would be valuable.

VKM has performed a risk-benefit assessment of sunscreen use and six UV filters. This task was undertaken on the initiative of a VKM Panel in response to the apparent paradox between the need for protective measures, such as use of sunscreens, to reduce Norway’s high incidence and mortality of skin cancer and a consumer concern for the safety of sunscreens. Concerns include safety of ingredients and sunscreens’ effect on vitamin D synthesis. Sunscreen products are legally regulated as cosmetic products in the EU, and only approved UV filters up to a maximum determined concentration are allowed in the ready-foruse preparation. VKM used a systematic approach to assess risks and benefits of sunscreen use and risks of six selected UV filters: bis-ethyl-hexyloxyphenol methoxyphenyl triazine (BEMT), butyl methoxydibenzoyl methane (BMDBM), 2-ethylhexyl salicylate (EHS), ethylhexyl triazone (EHT), octocrylene (OC), and titanium dioxide in nanoform (NP-TiO2). These UV filters are among the most frequently used in sunscreens on the Norwegian market. Sunscreen sprays and lip products were not included. Scientific publications and reports up to 2020 were retrieved to assess adverse and protective effects of sunscreen and adverse effects of UV filters. We assessed risk of bias in the studies and evidence for health outcomes with the aid of validity tools, and estimated exposure to each UV filter using probabilistic methods. The evidence showed that sunscreens were beneficial in protecting against certain skin cancers. Insufficient evidence precluded determination of the hazard associated with sunscreen use. The UV filters occurred in concentrations similar to or below the limits set in the EU cosmetics regulative. VKM considered that little to no hazard was associated with use of the six evaluated UV filters. VKM concludes that the risks related to use of the six evaluated UV filters are negligible since the real-life use of these UV filters is several-fold lower than the amounts that may cause any adverse health effect. The evidence for harmful health effects of sunscreens is insufficient to determine risk. Sunscreen use protects against certain skin cancers and is beneficial for the general Norwegian population. Risk-benefit assessment of sunscreen - Opinion of the Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids, Materials in Contact with Food, and Cosmetics of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Introduction Young children, elderly and persons with weakened immune systems are at high risk of acquiring invasive pneumococcal disease and pneumococcal pneumonia. Two different vaccines have been used for the prevention of pneumococcal disease in adults: a 23-valent polysaccharide vaccine (PPV23), and a 13-valent conjugated vaccine (PCV13). New higher-valency pneumococcal conjugate vaccines have been licensed for use in adults 18 years or older based on immunogenicity data. No clinical effectiveness data are so far available, and these vaccines are not part of this report. Methods The report covers publications on PCV13 and PPV23 efficacy and effectiveness from 2000 until February 2021 from randomized controlled trials and observational studies. Outcomes include invasive pneumococcal disease and pneumococcal pneumonia. Results A total of 32 publications are included: 22 publications on PPV23 effectiveness, nine publications on PCV13 effectiveness and one publication reporting PPV23 and PCV13 effectiveness. No study compared the effectiveness of PPV23 and PCV13 head-to-head. One large trial with overall healthy elderly dominates the evidence for PCV13 efficacy and effectiveness. The evidence for PPV23 vaccine effectiveness, on the other hand, is based on trials of moderate quality and several observational studies. Differences in populations, study designs and time since vaccination makes it difficult to summarize available evidence into single quantitative measures. The vaccine effectiveness of PPV23 in preventing invasive pneumococcal disease was consistent with past systematic reviews and similar to the estimates that have been reported for PCV13 efficacy and effectiveness. Consistent effects were reported across observational studies and ecological studies of surveillance data for the general elderly population. PCV13 seems to provide better protection than PPV23 against vaccine-type invasive pneumococcal disease (for serotypes common to PCV13 and PPV23). We found both PPV23 and PCV13 to be effective in preventing pneumococcal pneumonia in elderly at comparable levels. The PPV23 vaccine effectiveness was higher in clinical trials than observational studies, possibly reflecting a shorter follow-up time and a more limited impact of waning immunity. Both PPV23 and PCV13 showed generally lower effectiveness with increasing age for all outcomes and in groups with immunocompromising conditions. Overall, significant VE was not shown for immunocompromised groups. Conclusion This report shows that both PCV13 and PPV23 provide prevention for invasive disease and pneumococcal pneumonia in the elderly. The overall body of evidence shows PPV23 effectiveness at a level comparable to PCV13. This finding is of paramount importance for public health due to the high pneumococcal pneumonia disease burden. The serotype distribution in carriage and disease is important to consider for the impact of vaccination. The currently low proportion of patients falling ill with serotypes included in PCV13 suggests limited potential for prevention from adult PCV13 vaccination. Well-designed and serotype specific randomized controlled trials are important to improve evidence.

Key messages: Asthma is a chronic inflammatory illness affecting the airways. Severe asthma is defined as “asthma that is uncontrolled despite maximal optimised therapy and treatment of contributory factors, or that worsens when high dose treatment is decreased”. Patients suffering from severe treatment-resistant asthma currently have few available treatment options, for these patients, bronchial thermoplasty (BT) may be an alternative. BT is a device-based treatment option that uses temperature-controlled radio frequency energy to reduce the amount of airway smooth muscle within the airway wall. Overall, the current evidence base for bronchial thermoplasty indicates no clear and well documented positive health effect on the most important outcomes. This single-technology assessment shows that: • The effect of BT on mortality is uncertain • The risk of hospitalization increased during the BT treatment (first 12 weeks). • There was no difference in hospital admissions between BT and sham/control after 12 months. The clinical effectiveness data doesn’t demonstrate a clear difference between BT and control on the rate of exacerbations, hospitalisations, or visits to general practitioner or emergency room. As the central drivers of the suggested health economic model were thus found to be insufficiently documented, the submitted model was not further assessed. Absolute shortfall and severity are not estimated as cost effectiveness is not documented in a cost per QALY analysis. It is estimated that 1258 Norwegian patients with severe asthma may be eligible for bronchial thermoplasty each year. According to the manufacturer, the budget impact when treating 1258 patients with BT would require about 100 million NOK during the first year. Hovedbudskap: Astma er en kronisk inflammatorisk sykdom som påvirker luftveiene. Alvorlig astma er definert som “astma som er ukontrollert til tross for maksimal optimalisert behandling og behandling av medvirkende faktorer, eller som forverres når høydosebehandling reduseres”. Pasienter som lider av alvorlig behandlingsresistent astma har begrensede behandlingsalternativer. For disse pasientene kan bronkial termoplastikk (BT) være aktuelt. Under BT brukes temperaturstyrt radiofrekvensenergi for å redusere mengden glatt muskulatur i luftveiene. Den samlede dokumentasjonen for BT viser foreløpig ingen klar helsegevinst på de viktigste kliniske utfallene. Denne hurtige metodevurderingen viser at: • Effekten av BT på dødelighet er usikker • Det var økt risiko for sykehusinnleggelse i BT-gruppen i behandlingsperioden (første 12 uker) • Det var liten eller ingen forskjell i antall sykehusinnleggelser etter 12 måneder, Det foreligger ikke kliniske effektdata som viser en klar forskjell mellom BT og kontroll målt på antall forverringer, sykehusinnleggelser eller besøk hos fastlege eller legevakt. Ettersom de sentrale driverne for den innsendte helseøkonomiske modellen således ble funnet å være utilstrekkelig dokumentert vurderte vi ikke den innsendte modellen videre. Alvorlighetsgrad er ikke beregnet ettersom ikke kostnadseffektivitet er dokumentert gjennom en kostnadper-QALY-analyse. Det anslås at 1258 norske pasienter med alvorlig astma kvalifiserer for bronkial termoplastikk hvert år. Ifølge produsent vil budsjettpåvirkningen ved behandling av 1258 pasienter med BT være rundt 100 millioner kroner det første året.

Hovedbudskap Vi utførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en kartleggingsoversikt med hensikt å beskrive elementene i livsstilstiltak for å redusere vekt blant voksne med overvekt eller fedme. Vi inkluderte 218 publikasjoner (165 studier) publisert i 2010 eller senere. Halvparten av studiene omfattet færre enn 200 deltakere. Deltakerne var hovedsakelig voksne uten følgesykdommer eller andre sykdommer. Nesten halvparten av studiene omfattet både endring av kosthold, fysisk aktivitet og psykologisk veiledning. Under 20 prosent av studiene omfattet kun én av disse. Reduksjon av kaloriinntak var det vanligste tiltaket (137/165 studier). Reduksjon i kaloriinntak ble ofte kombinert med i) råd om matvarer (50 %), ii) en spesifikk fordeling mellom protein, fett og karbohydrater i kosten (25 %), eller iii) alene (25 %). Tiltak for økt fysisk aktivitet inngikk i 124 studier, 2/3 var trening på egenhånd, 1/3 var organisert trening. Endring av kosthold og økt fysisk aktivitet, med eller uten psykologisk veiledning, ble undersøkt i 115 studier. Råd om reduksjon i antall kalorier i kombinasjon med råd om matvarer sammen med fysisk aktivitet på egenhånd inngikk i 47 av dem. Livsstilstiltakene i de 165 identifiserte studiene omfattet et stort antall elementer og disse har vært kombinert på mange måter. Fremtidig forskning må beskrive kombinasjoner av elementer presist.

Innledning Psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser, schizofreni, og bipolar lidelse er blant de vanligste årsakene til ikke-dødelige helsetap og tapte leveår i Norge. Tapte leveår har hovedsakelig sammenheng med forekomst av fysiske helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, og kronisk obstruktiv lungesykdom. Mange mennesker med psykiske lidelser er mindre fysisk aktive, spiser mindre fiber og frukt og mer mettet fett og røyker mer enn personer uten psykiske lidelser. Tiltak for å fremme sunne levevaner kan redusere risiko for fysiske helseproblemer generelt, men vi vet ikke om de kan være til nytte for personer med psykiske lidelser. Formålet med denne oversikten over systematiske oversikter var å svare på spørsmålet «Hvilken effekt har helsefremmende og forebyggende tiltak som røykeslutt, økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og et lavere alkoholforbruk på den somatiske og psykiske helsen og livskvaliteten til personer med en allerede etablert psykisk lidelse, sammenlignet med kun forebyggende råd om levevaner?» Spørsmålet ble fremmet av Kreftforeningen til åpen forslagsrunde og spørsmålet ble prioritert i prioriteringsforumet. Metode Vi søkte systematisk etter litteratur i åtte elektroniske databaser. To personer gikk uavhengig igjennom titler og sammendrag, valgte ut systematiske oversikter fra fulltekstartikler, og vurderte kvaliteten på de inkluderte oversiktene. En person trakk ut data fra oversiktene og en annen person verifiserte datauttrekkingen. Vi oppsummerte relevante resultater for spørsmålet fra hver enkelt oversikt. Vi vurderte tilliten til hvert effektestimat med GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) og presenterte resultatene i tekst og tabeller. I GRADE‐systemet betyr høy kvalitet at vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nære den sanne effekten. Middels kvalitet betyr at effektestimatet sannsynligvis nær den sanne effekten, men det er også en mulighet for at den kan være forskjellig. Lav kvalitet betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatet. Svært lav kvalitet betyr at vi har svært liten tillit til att effektestimatet ligger nær den sanne effekten. Resultat Vi fant ni systematiske oversikter som vi vurderte å ha høy kvalitet. Oversiktene inkluderte til sammen 153 primærstudier, hvor majoriteten var randomiserte kontrollerte forsøk. Vi delte, etter forfatternes beskrivelser, opp populasjonene slik: personer med alvorlig psykisk lidelse eller psykisk lidelse, personer med psykisk lidelse og risiko for, eller med, diabetes type 2, personer med depresjon og personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse. Ingen av oversiktene hadde som uttalt formål å sammenligne de forebyggende tiltakene direkte med kun forebyggende råd om levevaner. Personer med alvorlig psykisk lidelse Fire systematiske oversikter inkluderte personer med alvorlig psykisk lidelse. Formålet med tre av oversiktene var å vurdere tiltak for å fremme endring av fysisk aktivitet og kosthold, og en oversikt vurderte kun tiltak for å fremme fysisk aktivitet. En av oversiktene rapporterte tall på livskvalitet. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var 0,64 med et 95 % konfidensintervall på 0,35 til 0,92, det vil si moderat effekt. To oversikter rapporterte standardiserte gjennomsnittsforskjeller på symptomer på depresjon basert på forskjellige spørreskjemaer med ulike skalaer, henholdsvis 0,84 med et 95 % konfidensintervall på 0,49 til 1,18, og -0,95 med et 95 % konfidensintervall på -1,90 til -0,0. Resultatene representerer en stor effekt på bedring av symptomer, men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene. En av oversiktene rapporterte tall på psykotiske symptomer ved schizofreni. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var 1,0 med et 95 % konfidensintervall på 0,37 til 1,64, det vil si stor effekt på bedring av symptomer. Vi vurderte vår tillit til effektestimatene for alle disse utfallene til lav. En oversikt evaluerte effekt av tiltak på livskvalitet og etterlevelse av medisinering men rapporterte ikke tall, og vi er usikre på effekten. En oversikt hadde til hensikt å evaluere effekt av tiltakene på insidens av hjerte- og karsykdom, men ingen av de inkluderte studiene rapporterte på dette utfallet. Personer med psykiske lidelser med diabetes type 2 eller risiko for diabetes type 2 To oversikter inkluderte personer med psykiske lidelser og risiko for diabetes type 2, eller med diabetes type 2. Den ene oversikten evaluerte tiltak for å fremme sunne levevaner mht. kosthold og/eller fysisk aktivitet og rapporterte tall på symptomer på depresjon. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var -0,16 med et 95 % konfidensintervall på -0,27 til -0,06 (en liten reduksjon av symptomer). Vi vurderte vår tillit til effektestimatet til lav. Den andre oversikten hadde som formål å evaluere tiltak for å fremme mestring på dødelighet og opplevd livskvalitet, men fant ikke studier som rapporterte på disse utfallene. Personer med psykiske lidelser En systematisk oversikt inkluderte personer med psykiske lidelser og evaluerte internett-baserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Forfatterne rapporterte tall fra to studier hvor effektstørrelsen var henholdsvis 0,07 (liten eller ingen effekt) og 0,67 (moderat effekt, bedring av symptomer). Konfidensintervall var ikke rapportert. Vi vurderte vår tillit til effektestimatet til lav. Personer med depresjon En systematisk oversikt inkluderte personer med depresjon og evaluerte internet-baserte tiltak for å støtte endring av levevaner. Forfatterne rapporterte på symptomer på depresjon, men rapporterte ikke tall for alle inkluderte studier, og vi vurderte vår tillit til effektestimatene til svært lav. Personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse En systematisk oversikt inkluderte personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse og evaluerte tiltak for å fremme sunne levevaner mht. røyking, fysisk aktivitet, kosthold og vekt. Forfatterne rapporterte på psykotiske symptomer, men rapporterte ikke tall, og vi er usikre på effekten. Diskusjon De inkluderte systematiske oversiktene dekket flere ulike psykiske lidelser. Selv om det mangler en enhetlig definisjon på og enighet om begrepet «alvorlig psykisk lidelse», har vi valgt å forholde oss til de begrepene som forfatterne av de inkluderte oversiktene har brukt for å beskrive populasjonene de har inkludert. Tiltakene var rettet mot en eller flere levevaner, oftest fysisk aktivitet og kosthold, og tiltakene ble gitt individuelt eller i gruppe. Innholdet var basert på veiledning og støtte til endring, og trening hvis rettet mot fysisk aktivitet. Oversiktene rapporterte enten ikke hva tiltakene ble sammenlignet med, eller de ble sammenlignet med standard, ingen, eller annen behandling. Vi fant ikke oversikter som sammenlignet tiltakene direkte med kun forebyggende råd om sunne levevaner, som inklusjonskriteriene spesifiserte. Vi valgte likevel å ta med systematiske oversikter med studier som sammenlignet med standard behandling, andre tiltak, eller ingen tiltak. Særlig sammenligning med standard behandling kan være relevant, men siden sammenligning ikke alltid ble rapportert i detalj valgte vi også å ta med sammenligning med andre tiltak, eller ingen tiltak. Dette er en endring fra protokollen. Vi mener imidlertid at det er nyttig å gjøre rede for de studier og resultater som finnes på effekter av tiltakene. Av de primære utfallene dødelighet, sykelighet, livskvalitet og bruk av medisiner var det kun livskvalitet som hadde tilstrekkelig god dokumentasjon. Mesteparten av dokumentasjonen gjaldt det sekundære utfallet psykisk helse. Oversikter over systematiske oversikter oppsummerer kunnskap om bredere spørsmål, f. eks. effekter av et bestemt tiltak eller lignende tiltak i flere populasjoner. Dette er en fordel innenfor et felt som psykisk helse som omfatter personer med ulike diagnoser, og hvor flere utfall er aktuelle. Tilnærmingen er systematisk, standardisert og transparent. Ulemper kan være at det ikke er full overensstemmelse mellom spørsmålet og inkluderte oversikter, at informasjon går tapt i oppsummering av primærstudier, og at nyere studier ikke er rukket å bli inkludert i systematiske oversikter slik at ikke hele kunnskapsgrunnlaget blir vurdert. Vi fant ikke dokumentasjon om effekter av tiltakene på dødelighet og sykelighet. Randomiserte kontrollerte studier med store utvalg og lang oppfølgingstid er nødvendige for å dokumentere effekter på disse utfallene. Det er trolig at multisenterstudier som involverer store forskningsmiljøer har størst sannsynlighet for å kunne rekruttere tilstrekkelig et antall deltakere og minimere risiko for systematiske skjevheter i studier. Konklusjon Forebyggende tiltak for å fremme sunne levevaner hos personer med psykiske lidelser kan muligens føre til bedre livskvalitet og bedring av symptomer på depresjon sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling. Det er usikkert om tiltakene reduserer psykotiske symptomer eller gir bedre etterlevelse av medisinering, sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling. Vi vet ikke om tiltakene påvirker sykelighet og dødelighet. Oversiktene mangler direkte sammenligning av de forebyggende tiltakene med kun forebyggende råd om sunne levevaner, men slike råd kan inngå i standard behandling.

Innledning Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Hensikten med dette prosjektet er å oppsummere forskning om effekt av tannpleietiltak til personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper. Dette oppdraget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra stortinget om tannpleierkompetanse i kommunene. Metode Vi søkte etter oppsummert forskning (systematiske oversikter og metodevurderinger) publisert fra 2015 og framover. Vi søkte i følgende databaser: CINAHL, Cochrane Database of Systematic Reviews, Embase, Epistemonikos, MEDLINE, Scopus og HTA-organisasjoners nettsteder. Søket ble utført i mai 2020. To forskere gikk uavhengig gjennom titler og sammendrag, valgte ut systematiske oversikter utfra fulltekstartikler og vurderte kvaliteten på de inkluderte oversiktene. En person trakk ut data fra oversiktene, og en annen person verifiserte datauttrekningen. Vi oppsummerte relevante resultater fra hver enkelt oversikt i tekst og tabeller og brukte Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation (GRADE) for å vurdere tilliten til effektestimatene. Resultat Vi inkluderte seks systematiske oversikter med lav risiko for systematiske skjevheter. Oversiktene inkluderte til sammen 62 studier, hvor de fleste var randomiserte kontrollerte forsøk. Oversiktene omhandlet eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemming og dekket følgende utfall relevante for vår rapport: plakk, tannkjøttbetennelse og livskvalitet. Eldre på sykehjem Tre systematiske oversikter inkluderte tiltak til eldre på sykehjem. Én oversikt undersøkte effekten av undervisning (informasjon og praktisk trening) rettet mot eldre og helsepersonell for å bevare eller fremme munnhelse. Oversikten inkluderte ni randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 3253 deltakere. En annen oversikt vurderte effekten av strategier for å motivere eldre til tannpleie. Oversikten inkluderte fire studier uten kontrollgruppe og hadde til sammen 122 beboere fra seks sykehjem. Strategiene kunne være rettet mot: fysisk miljø (for eksempel speil, påminnelser, ergonomiske tannbørster), instruksjoner til personalet, kommunikasjon og fysisk assistanse. Den tredje oversikten undersøkte effekten av tannpleietiltak for å forbygge lungebetennelse hos eldre på sykehjem. Oversikten inkluderte fire randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 3095 deltakere. Tiltakene bestod av munnstell med hjelp og instruksjon fra profesjonelle slik som tannlege, tannpleier eller sykepleier med spesialkompetanse på tannhelse. Oppsummering av resultatene for eldre på sykehjem: Informasjon og praktisk trening har muligens liten eller ingen effekt på plakk, tannkjøttbetennelse og karies hos eldre på sykehjem sammenlignet med vanlig praksis. Vi vet ikke om strategier for å motivere eldre på sykehjem til å ta vare på egen tannhelse har effekt på oral helse og om tannpleietiltak for å redusere lungebetennelse hos eldre på sykehjem har effekt på plakk og livskvalitet, fordi vi har svært liten tillit til resultatene. Personer med alvorlig psykisk lidelse Én systematisk oversikt omhandlet undervisning til personer med alvorlig psykisk lidelse. Hensikten med oversikten var å undersøke effekten av undervisning om munnhelse (råd og instruksjon) med og uten overvåking (monitorering) til personer med alvorlig psykisk sykdom. Oversikten inkluderte tre randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 1358 deltakere med diagnosen schizofreni. Resultatene viste at det er usikkert om råd og instruksjon har effekt på plakk hos personer med alvorlig psykisk lidelse fordi vi har svært liten tillit til resultatet. Personer med utviklingshemming To systematiske oversikter inkluderte tannpleietiltak til personer med utviklingshemming. Den ene oversikten undersøkte tiltak som bruk av ulike typer tannbørster og tannkrem, planlegging og opplæring av omsorgspersoner eller personer med utviklingshemming. Oversikten inkluderte 19 randomiserte kontrollerte forsøk og 15 ikke-randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 1795 barn og voksne med utviklingshemming og 354 omsorgspersoner. Deltakerne hadde ulik grad av utviklingshemming, og de fleste bodde i egen bolig. Den andre oversikten inkluderte til sammen ni studier, fire med og fem uten kontrollgruppe, med til sammen 279 personer med Downs syndrom. Deltakerne bodde på institusjon eller hjemme. Studiene undersøkte ulike tiltak som kirurgisk behandling ved tannkjøttbetennelse, instruksjon av tannpuss og bruk av munnskyllemiddel. Oppsummering av resultatene for personer med utviklingshemming: Instruksjon og veiledning til omsorgspersoner har muligens liten eller ingen effekt på plakk eller tannkjøttbetennelse. Det er usikkert om spesialtannbørste og elektrisk tannbørste sammenlignet med vanlig tannbørste har effekt på plakk og tannkjøttbetennelse. Regelmessig innkalling og daglig tannpuss med veiledning har muligens en liten effekt på plakk sammenlignet med vanlig praksis på lang sikt og muligens liten eller ingen effekt på tannkjøttbetennelse. Vi vet ikke om daglig tannpuss utført av profesjonelle er mer effektivt enn tannpuss utført av profesjonelle to ganger eller én gang pr. uke, om tannpasta med middel for å avsløre plakk er mer effektivt enn vanlig tannpasta eller om individuell plan er mer effektivt enn vanlig praksis. Diskusjon Vi inkluderte seks systematiske oversikter om tannpleietiltak til eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemming. Oversiktene inkluderte til sammen 62 studier, derav 35 randomiserte kontrollerte forsøk. De systematiske oversiktene mangler informasjon om utfallene oral funksjon som bitefunksjon og tyggefunksjon, psykososiale funksjoner som livskvalitet og bruk av helsetjenesten. Det er begrenset informasjon om tiltakene registrering av plakk, enkel behandling, samhandling og organisering. Vi har ikke identifisert systematiske oversikter som omhandler innsatte i fengsel, rusmisbrukere og palliative pasienter. Kunnskapsgrunnlaget er mest omfattende for utfallene plakk og tannkjøttbetennelse. Forfatterne av oversiktene brukte GRADE og domenene som vurderes er studiebegrensninger, direkthet, konsistens, presisjon, og rapporteringsskjevhet. Begrensninger i studiekvalitet og manglende presisjon på grunn av få og små studier førte til nedgradering for alle utfall. Det betyr at vi ikke kan si noe sikkert om effekten av tiltakene og at ny forskning kan endre våre konklusjoner. Denne rapporten er en oversikt over systematiske oversikter. En slik paraplyoversikt kan være en god måte å få en bred oversikt over et forskningsfelt, men det er viktig å understreke at metoden ikke gir uttømmende kunnskap på området. Det kan finnes nye studier av tannpleietiltak gitt til eldre og andre prioriterte grupper som er publisert etter søketidspunktene i de systematiske oversiktene. Oversiktene hadde også ofte begrensede opplysninger om de enkelte tiltakene eller hvilke helseprofesjoner som har gitt dem, og konklusjonen kan være for generelle til å være nyttige å bruke i praksis. I flere av de inkluderte oversiktene er intervensjonen i kontrollgruppen også dårlig beskrevet, og det er forskjellig hva som er standard tiltak. Konklusjon Vi har systematisk oppsummert resultater i systematiske oversikter om effekter av tannpleietiltak til eldre og andre utsatte grupper. Kunnskapsgrunnlaget kjennetegnes hovedsakelig ved få og små studier. Det er usikkert om informasjon og veiledning og praktisk trening med instruksjon har effekt på plakk og tannkjøttbetennelse hos eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk sykdom eller personer med utviklingshemming. Det er begrenset informasjon om tiltakene registrering av plakk, enkel behandling, samhandling og organisering, og det mangler oppsummert forskning om utfallene oral funksjon, psykososiale funksjoner og bruk av helsetjenesten. Vi har ikke funnet oppsummert forskning om tannpleietiltak til innsatte i fengsel, rusmisbrukere og palliative pasienter.

Key messages: We did a rapid review of evidence to inform a recommendation regarding people without respiratory symptoms wearing facemasks in the community to reduce the spread of Covid-19. We used an Evidence to Decision (EtD) framework to guide the process from reviewing the evidence to a recommendation. The present report is an update of a recommendation from June 2020 [NIPH 2020a]. There is evidence of a protective effect of medical facemasks against respiratory infections in community settings. Randomised trials from community settings indicate a small protective effect. There is no reliable evidence of the effectiveness of non-medical facemasks in community settings. There is likely to be substantial variation in effectiveness between products. Potential undesirable effects of facemasks include the risks of incorrect use, a false sense of security (leading to relaxation of other interventions), and contamination of masks. In addition, some people experience problems breathing, discomfort, and problems with communication. Since we published our first report and recommendation in June 2020, the incidence of Covid-19 has increased in Norway. In defined areas with a high incidence and risk of spread, use of facemasks has been recommended, or mandated. Surveys indicate that facemasks are currently accepted by the healthy population in Norway. However, the extent to which facemasks are used correctly and if use leads to a false sense of security is uncertain. The most important criteria for our recommendation were the problem priority (the baseline risk and seriousness of the spread of Covid-19 in the community from people without respiratory symptoms) and the balance of desirable and undesirable effects. Conditional recommendation for use of facemasks in the community In situations where the incidence of Covid-19 is low and controlled, we do not recommend the use of facemasks by individuals without respiratory symptoms in the community who are not in close contact with people who are known or assumed to be infected. In situations where the incidence is high, increasing or the spread is uncontrolled, either locally, regionally or nationally, use of facemasks should be considered even though study results of the protective effect vary greatly and the certainty of the evidence is low. A recommendation to use facemasks should be based on a risk assessment, not the incidence alone, and should be targeted to settings where distance cannot be kept indoors, including on public transport, and especially where contact tracing is difficult. Facemasks should only be recommended as an additional measure when the incidence cannot be controlled by less burdensome measures. Medical facemasks or quality controlled non-medical facemasks with a documented filtration effect should be used. For personal protection, for example by people belonging to medical risk groups, only medical facemasks type II or IIR should be used. If a recommendation to use facemasks is made, the community should be given information to ensure correct use and the risks should be explained, including the risks of a false sense of security and 3 contamination of masks. The training should be tailored to the needs of different groups, including people with different levels of fluency in Norwegian and different socio-economic circumstances. There is some evidence that suggests information which emphasizes caring and fairness may improve compliance more than mandates that emphasize authority. Gender and age specific information may also increase compliance. Facemasks should not replace other interventions such as physical distancing, avoiding situations where social distancing is not possible, hand washing, and use of disinfectants. Hovedbudskap: Vi utarbeidet en hurtigoppsummering av kunnskap om effekt av munnbind brukt av asymptomatiske personer i samfunnet for å forebygge spredning av Covid-19. Vi benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Denne rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020 [NIPH 2020a]. Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind kan beskytte mot spredning av luftveisinfeksjoner i samfunnet. Randomiserte studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon for effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter. Ulemper ved bruk av munnbind omfatter risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av maskene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker. Siden den første rapporten ble publisert i juni 2020 har insidensen av Covid-19 økt i Norge. I definerte områder med høy insidens og smitterisiko er det gitt anbefalinger, eller påbud, om bruk av munnbind i situasjoner der avstand ikke kan opprettholdes. Spørreundersøkelse viser at bruk av munnbind er akseptert i store deler av den friske befolkningen i Norge i dag. Vi har liten kunnskap om munnbind brukes korrekt i befolkningen, eller om munnbind fører til en falsk trygghetsfølelse. Den tilgjengelige dokumentasjonen ble vurdert etter gitte kriterier. Kriteriene som ble lagt mest vekt på for vår anbefaling var problemets prioritet (hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet fra personer uten luftveissymptomer) og balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind. Betinget anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet I situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen anbefaler vi ikke bruk av munnbind for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon. I situasjoner med høy eller økende insidens og ukontrollert spredning i samfunnet, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt, bør bruk av munnbind vurderes. Anbefalingen om bruk bør gis på grunnlag av en risikovurdering, og anbefalingen bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales. Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales. Bare medisinske munnbind type II eller IIR bør anbefales når hensikten er å beskytte brukeren, slik som for personer i risikogrupper. Dersom munnbind anbefales bør det gis informasjon og opplæring i korrekt bruk og håndtering. Ulempene bør forklares, slik som falsk trygghetsfølelse og forurensing av masker. Opplæringen bør tilpasses behovet i ulike målgrupper, inkludert personer med manglende norskkunnskaper og ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Det finnes noe dokumentasjon på at informasjon som vektlegger omsorg og rettferdighet gir bedre oppslutning en autoritære påbud. Alders- og kjønnsspesifikk informasjon kan også gi bedre oppslutning Munnbind bør ikke erstatte andre tiltak.

Hovedbudskap Sensorteknologi er en type velferdsteknologi som kan bidra til økt trygghet og sikkerhet hos eldre som bor hjemme. Eksempler på sensorer er magnetisk bryter, fotosensor, trykksensor, og bevegelsessensor. Vi utførte en oversikt over systematiske oversikter for å vurdere effekter av sensorteknologi på ressursbruk i helse- og omsorgstjenester, spesielt med vekt på helseøkonomiske analyser. • Det systematiske litteratursøket gav 528 unike referanser. Vi ekskluderte 467 av disse på bakgrunn av relevans, basert på tittel og sammendrag. Vi vurderte 61 systematiske oversikter i fulltekst basert på inklusjonskriterier. • Vi fant ingen systematiske oversikter som oppfylte inklusjonskriteriene. Vi mangler derfor kunnskapsgrunnlag for å trekke konklusjoner om effekter av sensorteknologi på ressursbruk i kommunale helse- og omsorgstjenester. • Vi valgte å formidle hovedresultatene fra den systematiske oversikten som kom nærmest spørsmålet vi ville svare på. Vi vurderte at oversikten hadde høy metodisk kvalitet. • Resultatene i den systematiske oversikten viser at det er få og små studier med et studiedesign som er egnet til å evaluere effekt av tiltak. Kun én av syv inkluderte randomiserte kontrollerte studier evaluerte sensorteknologi for overvåking av daglige aktiviteter. • Resultatene i sin helhet viste også at kun to prosent av alle inkluderte studier i oversikten undersøkte kostnad-nytte av teknologiene.

Innledning Koronararteriesykdom er fortsatt en av de vanligste hjerte- og karsykdommene. Den underliggende prosessen er arteriosklerose, noe som fører til fortykning, herding og tap av elastisitet i arterieveggene. I koronararteriene fører prosessen til en gradvis restriksjon av blodstrøm til hjertet. Årsaken er sammensatt, og inkluderer røyking, dårlig kosthold, høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol og genetiske faktorer. Forebyggende tiltak, livsstilsendringer og medisinsk behandling kan redusere forekomst, sykelighet og dødelighet av koronararteriesykdom. I alvorlige tilfeller kan invasive inngrep bli nødvendig for å takle uttalte symptomer. Minimalt invasive prosedyrer som perkutan koronar intervensjon har blitt standard tilnærminger for diagnostikk og behandling. Fremskritt med minimale invasive inngrep og verktøy kan gi muligheter for bedre resultater. Intrakoronar litotripsi er en av de nye metodene. Klinisk har intrakoronar litotripsi overbevist flere intervensjonelle kardiologer, og brukes allerede av noen institusjoner i Norge. En systematisk oversikt av Khan et al. 2019 har gjennomgått de få tilgjengelige publikasjoner om litotripsi ved vaskulær forkalkning både i perifere kar og koronarkar som var publisert frem til juli 2018. Khan et al. inkluderte alle studietyper, også studier uten kontrollgruppe og begrenset seg ikke til kun koronararterier. Bestillerforum besluttet i møte 16.12.19 å be Folkehelseinstituttet gjennomføre en forenklet metodevurdering med oppsummering av effekt og sikkerhet for intrakoronar litotripsi for behandling av koronararteriesykdom. Metode Vi fulgte metodikken som er beskrevet i prosjektplanen publisert på vår nettside. En bibliotekar gjennomførte et systematisk litteratursøk 20.03.2020 i følgende databaser: Medline, EMBASE, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), for planlagte og pågående studier i clinicaltrials.gov og WHO ICTRP. Vi vurderte publikasjoner uten språkbegrensning. To personer screenet uavhengige av hverandre titler og sammendrag for å identifisere mulige relevante artikler. Vi evaluerte relevansen til utvalgte publikasjoner basert på inklusjonskriteriene våre: kontrollerte studier med pasienter med avansert koronararteriesykdom, som sammenlignet intrakoronar litotripsi med andre konvensjonelle metoder som ballongangioplastikk, stentimplantasjon, rotasjons- eller laseratherektomi. Resultat Av de 699 identifiserte studiene i litteratursøket, fant vi ingen som oppfylte inklusjonskriteriene. Vi fant ingen studier som belyste effekt og sikkerhet ved metoden intrakoronar litotripsi ved koronararteriesykdom. Diskusjon Den systematiske oversikten av Khan et al. 2019, som er grunnlaget for denne oppdaterte gjennomgangen, har gjennomgått publikasjoner om litotripsi for alle typer/lokalisasjoner av vaskulær forkalkning som er publisert frem til juli 2018. Khan et al. konkluderte med at flere studier er nødvendig for å fremvise effekten av litotripsi ved vaskulære forkalkninger. Vår oppdaterte gjennomgang identifiserte ingen nyere studier og dermed er det fortsatt behov for ytterlige studier for å påvise sikkerhet og effekt ved intrakoronar litotripsi. Konklusjon Det mangler publiserte studier om effekt og sikkerhet ved intrakoronar litotripsi til behandling av pasienter med koronararteriesykdom. Derfor vet vi ikke om intrakoronar litotripsi er mer effektiv enn andre tilgjengelige behandlingsmetoder. En randomisert studie er nødvendig for å avklare sikkerhet og effekt av metoden.

Hovedbudskap Folkehelseinstituttet, Område for helsetjenester, mottok i mai 2019 et oppdrag av Helsedirektoratet om å utarbeide en systematisk oversikt om vekt¬stabilisering blant barn og unge etter gjennomført tiltak for reduksjon av overvekt. Det finnes effektive tiltak for å redusere barnas overvekt, men det er godt doku¬men¬tert at svært mange øker vekten igjen etter avsluttet behandling. Vårt formål var å oppsummere studier hvor barn gjennomførte et tiltak for stabilisering av overvekt etter at de hadde fullført et tiltak for å redusere overvekt. Vi identifiserte fem vektstabiliseringsstudier som omfattet 910 barn og ungdommer. Tiltakene omfattet alt fra et månedlig nyhetsbrev til omfattende møter med både barnelege, psykolog, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Vi vurderte at alle de inkluderte studiene har høy risiko for systematiske skjevheter. Det er usikkert om de ulike vektstabiliserende tiltakene påvirker om barna beholder den reduserte overvekten (svært lav tillit til resultatene). Tiltakene er sammensatt av mange komponenter og det er vanskelig å identifisere om enkelte elementer er viktigere enn andre for å oppnå eventuell effekt. Det blir også uklart om det sammensatte tiltaket er godt nok beskrevet til at det kan gjentas. Vi kan ikke trekke konklusjoner om effekten av disse tiltakene..