Search

For mange formål er det større interesse knyttet til volumutviklingen i nasjonalregnskapet enn til utviklingen i de løpende tallene. Volumutviklingen, utviklingen i faste priser, beregnes ut fra løpende tall ved å korrigere for prisstigningen. Til dette brukes SSBs tilfang av prisindekser, men også i blant andre metoder. Notatet beskriver prismaterialet og øvrige data som brukes til å beregne volumutviklingen. Nasjonalregnskapsbestemmelsene setter krav til prisindekser og metoder som er akseptable i nasjonalregnskapet. Stort sett bruker vi akseptable metoder i det norske nasjonalregnskapet, men enkelte steder mangler det data for prisutvikling. Det er et formål med notatet å vise hvor disse manglene finnes.

Ønsket om en mer utfyllende versjon av Fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) ble sist tatt opp av Sintef. Sintef ønsket mer detaljer, særlig om regionale produktstrømmer, til bruk i arbeidet med utvikling av regionale modeller. I utgangspunktet ønsker de seg en regionalisering av tilgangs- og anvendelsesmatrisene i nasjonalregnskapet. Fra SSBs side ble det ønsket et prosjekt der en kunne utvide FNR for 2012 ved å trekke inn mer grunnlagsdata. En ønsket ikke kun mekanisk produksjon av syntetiske data. De dataene som er produsert tar i bruk mer grunnlagsdata på et par viktige felter, men er likevel preget av mange forutsetninger som gir dem et klart syntetisk preg. I prosjektet ble produksjon, produktinnsats og brutto realinvestering i fast realkapital fordelt etter fylke, næring og produkt. Konsum, eksport og import samt rater for avanse/produktskatter ble fordelt etter fylke og produkt. Lønnskostnader ble fordelt etter fylke, næring og lønnsart. SINTEF og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I de reviderte retningslinjene for nasjonalregnskap (SNA 2008, ESA 2010) er det bestemt at forskning og utvikling, heretter kalt FoU, skal oppfattes som en investering i fast realkapital, på linje med investering i oljeleting mv. Tidligere har FoU blitt betraktet som produktinnsats. Det har vært flere internasjonale arbeidsgrupper i sving som har diskutert data og metoder for å kapitalisere FoU. I Eurostats metodeveiledning (se Eurostat,2013) er det anbefalt å ta utgangspunkt i data fra FoU-undersøkelsene som gjennomføres i tråd med OECD Frascatimanual. Anslag på investering i FoU bygges så opp fra kostnadssiden. Denne strategien er også valgt i det norske nasjonalregnskapet. Våre beregninger viser i likhet med resultatene fra de andre landene i OECD at mesteparten av FoU-utgiftene er til eget bruk. Ifølge de forrige nasjonalregnskapsretningslinjene (ESA95) ble dette oppfattet som produksjon av produktinnsats til eget bruk, noe som ikke er med i nasjonalregnskapets produksjonsbegrep. Når FoU-utgiftene nå kapitaliseres, så faller produksjonen av FoU til eget bruk inn under nasjonalregnskapets kategori egne investeringsarbeider. Dette fører til at produksjon og BNP i markedsrettet produksjon øker. For offentlig forvaltning blir kostnadene, og dermed produksjonen, uendret. Imidlertid regnes det med at FoUkapitalen er gjenstand for et kapitalslit, og dette kapitalslitet gir økt BNP i forvaltningen. I alt medførte den nye føringen av FoU at BNP for 2011 økte med 1,4 prosent.