Search

I denne rapporten gir Overvåkingsgruppen, for første gang, en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Det er også første rapport som bruker resultater fra det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand. I denne rapporten dekkes to hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i alle tre havområdene, basert på vurderingene av økologisk tilstand, Overvåkingsgruppens rapport om forurensning fra 2022, indikatorer fra Overvåkingsgruppen som ikke er dekket under vurdering av økologisk tilstand, samt rapporter og annen relevant informasjon fra forskning, og (2) en vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. I tillegg er det gitt en oppsummering for endringer i ytre påvirkning, vurdering av kunnskapsbehov samt en vurdering av indikatorverdier i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser. Vurderingen av dominerende trekk i utvikling og tilstand av miljøet som er gitt i kapittel 2, utgjør Overvåkingsgruppens bidrag til Faglig forums samlerapport om det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

The Working Group on the Integrated Assessment of the Central Arctic Ocean (WGICA) aims to provide a holistic analysis of the present and future status of the Central Arctic Ocean (CAO) ecosystem and human activities therein.Climate change reduces sea ice, increases light penetration, causes regionally variable trends in stratification and mixing of the water column, increases inflow in both the Atlantic and Pacific sectors, and heating of waters at the surface and extending deeper. These changes in turn affect primary production and cascade through the foodweb to ice-associated fauna, zooplankton, fish, benthos, seabirds, and marine mammals.These changes may be exacerbated by increasing human activities in and around the CAO, including increasing pollution from ship traffic and from the transport of contaminants to the ecoregion by rivers and ocean currents. The number of ships and distances travelled are increasing and it is anticipated that both commercial and tourist traffic by sea and air will continue to rise. The CAO is a sink for many pollutants such as microplastics, which have been found in sea ice and wildlife. Current and future threats to the ecoregion from human activities and pressures also include increased risk of oil spills and biodiversity loss if ocean mining expands into the Arctic.While the Agreement to Prevent Unregulated Fishing in the High Seas Portion of the Central Arctic Ocean entered into force in June 2021 bans commercial fishing in the high seas of the CAO, fish populations continue to be impacted by the effects of a warming ocean, retreating ice cover, and acidification. These threats have important ecological and policy implications for the entire foodweb and the Arctic community.During this past year, WGICA has further studied and described human activities and resulting pressures. In the next three years, WGICA will identify ecological, economic, social and institutional research questions, further stakeholder involvement, and identify integrated assessment methods that can help evaluate ecosystem conditions and changes.

I dette arbeidet er det gjort en vurdering av risiko fra samlet påvirkning med tilhørende usikkerhet for aktive sektorer i norske havområder, for hvert av havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, og for hvert av de 19 foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO). Resultatene i denne rapporten bør sees på som en første og midlertidig versjon, da det er aller første gang rammeverket benyttes for norske havområder. All informasjon om sektorenes aktivitet er tatt fra en representativ periode (2017-2019), og speiler så nær som mulig dagens aktivitet. Vi har valgt å ikke benytte nyere data, da pandemien påvirket noen av sektorene i stor grad. Akuttutslipp og andre uhell er ikke gjenstand for vurdering i denne rapporten. Usikkerhet knyttet til eksponering (tid og rom) og sårbarhet er inkludert i vurderingene. Det er stor variasjon i usikkerheten, både sektor-relatert og relatert til miljøverdi og/eller påvirkningsfaktor. Dette arbeidet bygger på rapporten Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi og Miljøverdiers sårbarhet for påvirkninger. Her tar vi i bruk ODEMM (Options for Delivering Ecosystem-based Marine Management) rammeverket for å vurdere risiko for negativ påvirkning.

The Working Group on Integrated Assessment of the North Sea (WGINOSE) aims to provide a holistic analysis of the present and future status of the North Sea Ecosystem and the human activities therein. Analysis is split among 14 strata since the North Sea is a diverse ecosystem spanning the shallows of the Southern North Sea banks to the deeps of the Norwegian Trench. State-of-the-art statistical methods for trend analysis have been performed on time-series data spanning 35 years (between 1984–2022) with two different methods. In addition, a flagged observation (FO) analysis has been performed. The overall picture is that herring and cod show a downward trend in most subareas, while plaice, mackerel and sprat have an upward one. The total biomass of zooplankton is upward in areas Utsira, German Bight and Norwegian Trench, and downward in the Fladen area. The FO analysis give several occasions where the fish stocks are above the estimated trend in the period 2020–2022, and a few that is below. A lack of consistent datasets for oceanography suggest that next year that analysis will be based on model-data (Copernicus). An interactive map of human activities was developed and presented the first time in 2020, and further updated in 2021 with more layers. All data are obtained from The European Marine Observation and Data Network (EMODnet). Procedures for periodic update are documented and published. The plan is to update the pressure maps every third years, in time for revision of the Greater North Sea ecosystem overview. A paper has been published in Frontiers in Marine Science which explores the utility of Ecopath with Ecosim (EwE) and conceptual models developed by WGINOSE and others for the North Sea (Olsen et al., 2023). Information gained from a series of workshop with stakeholder’s engagement developing qualitative (mental) models for different North Sea strata, showed the potential of contributing to integrated ecosystem assessment (IEAs) to facilitate the pathways towards an ecosystem-based management advice. The Ecosystem Overview of the Greater North Sea was updated in 2022 following the new structure (ICES 2022). The overview concluded that the greatest impact risk is caused by fishing followed by shipping. WGINOSE will work toward the operationalization of the strata specific ecosystem trend analysis including the integration of indicators of ecosystem state and function including information generated from models output; and provide the best available science for quantifying and evaluate trade-offs between different human activities and ecosystem components and services.

To support the implementation of the Ecosystem Based approach to Management (EBM), ICES strives to provide evidence-based scientific advice and relevant management options that also assess potential trade-offs among sectors or between environmental status and human uses. To help achieve this, the Workshop on Challenges, Opportunities, Needs and Successes in including human dimensions in Integrated Ecosystem Assessments (IEAs) (WKCONSERVE) focused on economic, social, and interdisciplinary research and data needed to inform on the societal drivers and objectives of marine resource use as context for advice. More specifically, the workshop goals were to a) summarize social and economic data, indicators and relevant research done across ICES IEA regions and other IEA regions, b) Identify goals for including social and economic data and analyses in different IEAs, and c) to develop a roadmap for including social and economic data and analyses in IEAs, identifying common needs across groups and unique priorities of each region. Discussion across IEA groups made clear that while great strides have been made in ICES IEA groups to identify and provide important ecological measures relevant to EBM, far less attention has been given to providing comparable economic and social information. WKCONSERVE identified a number of practical steps to take to include more societal measures relevant to EBM. These differ among regions, depending on data availability and ecosystem context, and are detailed in IEA roadmaps developed during the workshop. However, in general, the first step involves including social scientists in the IEA groups. Key topics and data for each IEA region were identified. It was, however, repeatedly noted that more interaction with stakeholders will help both IEA and human dimensions Expert Groups to better develop research and data collection efforts to address stakeholder needs. A lack of funding is a key obstacle to the development of IEAs, both regarding science and advisory products. It is now up to each IEA group to use the developed roadmaps to include the human dimension in IEAs. Furthermore, to support the development of methods for integration, follow-up workshops should be organized on a regular basis (e.g. every other year).

Porsangerfjorden gikk fra å være en fiskerik fjord i første halvdelen av 1900-tallet, til en mye mer fiskefattig fjord i den andre halvdelen. Den fiskefattige tilstanden har vedvart fram til i dag. Den invaderende kongekrabben har i stor grad kompensert det verdimessige, men bare i liten grad det kulturelle tapet. Basert på diskusjoner mellom fjordbrukere med lokalkunnskap og forskere, samt vitenskapelig litteratur, presenteres det i denne rapporten noen hypoteser og resonnementer rundt årsakene til endringen. Fra februar og ut april foregikk det tidligere vinterfiske etter torsk i tilknytning til minst fem gyteplasser på vestsiden av Porsangerfjorden. Da gytingen var ferdig i slutten av april flyttet mesteparten av fisket seg over til østsiden og innover i de indre delene av fjorden. Fiskernes oppfatning er at torsken, både lokal utgytt og innsigstorsk, i stor grad fulgte lodda innover i fjorden. Siden kom stabb- og storseien til og beitet på sil og sild i tillegg til lodde. Dette fiskeriet var best tidlig på sommeren, men varte til godt utpå høsten. Noen steder i de indre områdene på vestsiden kunne man fiske torsk som hadde spist lodde hele året, noe som tyder på at fjorden har en lokal loddestamme. I dag foregår det et lite fiskeri etter torsk (ca. 150 tonn per år) i forbindelse med én av gytefjordene på vestsiden, men der er intet påfølgende fiskeri på østsiden eller innover i fjorden, verken av torsk eller sei. Det pekes på flere mulige faktorer, som enten hver for seg eller i samvirke, kan være årsaken til disse endringene. Nyere undersøkelser tyder på at loddestammen i fjorden er liten i dag, kanskje fordi den blir utkonkurrert av den massive forekomsten av reker i de indre, kalde og loddevennlige områdene. Siste rest av den lokale sildestammen med innslag av mye stor sild forsvant på begynnelsen av 1990-tallet. Det er likevel mye sild i fjorden i dag, men den stammer i hovedsak fra stammen Norsk Vårgytende Sild (NVG), som i stor grad gyter på kysten av Nordland og Troms. En del av denne silda driver inn i fjorden om sommeren i sitt første leveår, og svømmer ut igjen som småsild ett til to år senere. Det er en sannsynlig overlapp mellom ungsildas overvintringsområder og fjordtorskens nygytte egg. Siden få beiter på silda kan den bli tallrik og føre til stor predasjon på torskeeggene. Torskeyngel som klarer seg gjennom sommeren er utsatt for predasjon fra ulker og større torsk og sei, når de om høsten slår seg ned på bunnen i grunne områder. Hardt fiske på mulige kråkebollepredatorer var sannsynligvis årsaken til at kråkebollebestanden eksploderte og beitet ned tareskogen i fjorden på 1970-tallet, noe som igjen kan ha redusert oppvekstområder for spesielt yngel og ungfisk. Sjøfuglene har sannsynligvis fått det vanskeligere fordi det gytes færre egg på bunnen, og fordi store predatorfisker i mindre grad jager sild, sil og lodde til overflata. Sel har alltid vært til stede i fjorden, og har blitt jaktet på av lokalbefolkningen som en ettertraktet ressurs. Etter 1970 økte antall sel i de indre fjordområdene, men det er usikkert om tilstedeværelse av sel skremmer torsk fra å gå inn i de indre delene av fjorden for å utnytte åte-ressursene der. Ambisjonsnivået for gjenoppbygging av torskestammen må være at den på ny etablerer seg i de forlatte gytefjordene, at mengden og individstørrelsen øker, og at bestanden tar i bruk hele fjorden som beiteområde.

Denne rapporten svarer opp en henvendelse fra Stortinget som har bedt regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene. Flerbestandsforvaltning er et sentralt begrep innen økosystembasert forvaltning, der hensyn til økologiske prosesser er integrert slik at forvaltning av en bestand ses i sammenheng med andre bestander i økosystemet. Utvalget anbefaler ingen generell overgang til flerbestandsforvaltning. Det som trengs etter vårt syn er individuelle vurderinger av de forskjellige bestandene i forhold til om der er sterke trofiske interaksjoner, forskningsmessig basis og enighet blant interessenter. Nedenfor har vi listet opp hvilke bestander og forskningsoppgaver vi mener bør prioriteres for å styrke kunnskapsgrunnlaget for flerbestandsforvaltning

End-to-end models are important tools when moving towards an ecosystem based approach to fisheries management. Atlantis is one such end-to-end model. Atlantis has been developed forseveral areas, including Australia, U.S., and European waters, and models for other areas are under development, The models give unique opportunities to explore spatial impact of climate and fisheries, and includes all levels from physical forcing to top predators in the system, including bacteria, phytoplankton, zooplankton, fish, benthos and marine mammals. Atlantis for the Nordic and Barents Seas (NoBa) has been built with the aim of representing the key species and processes in the areas, where the main objective is to explore combined climate and fisheries scenarios. In setting up the model several thousand parameters need to be defined This report provides an overview and explanations of key parameters used to initialize the model.

Fauchald, P., Barrett, R. T., Bustnes, J. O., Erikstad, K. E., Nøttestad, L., Skern-Mauritzen, M., Vikebø, F. B. 2015. Sjøfugl og marine økosystemer. Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard. - NINA Rapport 1161. 44 s. Denne synteserapporten beskriver hvordan endringene og fluktuasjonene i økosystemene i norske havområder påvirker næringsforholdene for sjøfugl. Disse endringene har konsekven-ser for sjøfuglsamfunnene langs kysten, og tilstanden for mange bestander har blitt betegnet som kritisk. Selv om mange bestander går tilbake, er bildet langt fra entydig, og vi finner ingen enkle sammenhenger mellom tilstanden i de marine økosystemene, og endringene som obser-veres i sjøfuglkoloniene. Årsakssammenhengene ser ut til å være komplekse, og i mange tilfel-ler knyttet til indirekte trofiske interaksjoner. De viktigste endringene i de marine økosystemene som har betydning for sjøfuglenes næringssituasjon er: Klimaendringer, endringer i fiskeriene, fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene og endringer i tareskogsystemene. Varmere klima endrer næringsnettet Et varmere havklima har stor betydning for de marine økosystemene. De mest dramatiske for-andringene ser man i det nordlige Barentshavet, hvor minkende isutbredelse og varmere hav fører til at det arktiske næringsnettet erstattes av et mer sørlig system. Denne forskyvningen har negative konsekvenser for mange arktiske arter, inkludert sjøfugl som polarlomvi og alke-konge. Mer sørlige arter vil kunne profitere på endringene, og for sjøfugl ser dette ut til å kunne gjelde for arter som havsule, lomvi, lunde og alke, som alle øker i Barentshavet. Varmere klima forskyver forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat En av de viktigste konsekvensene av klimaendringer for de store sjøfuglkoloniene fra Møre til Troms, er at et varmere klima forskyver gyteområdene og endrer produksjonen og driften av fiskelarver til viktige fiskeslag som torsk, hyse og sild. Dette kan redusere tilgangen til fiskelar-ver utenfor koloniene i hekkeperioden, selv om det totalt sett kan være mye mat i havet. Slike forskyvninger i forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat, er sannsynligvis en av årsa-kene til den dramatiske nedgangen i bestandene av lunde, lomvi og krykkje i Norskehavet. Varmere klima fører til skift i kystøkosystemene Tareskogene er svært produktive og viktige leveområder for småfisk, og oppvekstområder for sei og kysttorsk. Dynamikken i kystøkosystemene, og spesielt tareskogene, har derfor stor be-tydning for næringstilbudet til kystnære sjøfugl som ærfugl, måker, terner, teist og skarv. De potensielt rike tareskogene i Nord Norge har vært mer eller mindre nedbeitet av kråkeboller de siste 40 årene. Høyere sjøtemperatur, kombinert med innvandring og oppgang i bestander av viktige kråkebollepredatorer som taskekrabbe, initierer et skifte i denne tilstanden, og man har flere steder sett en betydelig gjenvekst av tareskog, spesielt sør i Norskehavet. Samtidig har sukkertaren i Nordsjøen og Skagerrak blitt erstattet av mindre produktive habitater av tråd-formige alger, og invasjon av sørlige arter som torsk og blåskjell vil påvirke kystøkosystemene rundt Spitsbergen. Bestandene til flere av de kystnære sjøfuglene viser store fluktuasjoner, men det er foreløpig svært uklart hvordan disse endringene er koblet til endringer i kystøkosystemet. Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, sjøfugl, fiskebestander, marine økosystemer, overvåking, bestandsutvikling