Search

Rising healthcare expenditures call for new ways of working smarter in hospitals to achieve their target performance with the same budget and staffing levels. Integral Capacity Management (ICM) is an approach developed in the Netherlands that helps hospitals achieve their desired performance. It matches patient demand with resource capacity by managing variability without increasing costs. With the question in mind of whether this approach could be implemented in Norway, this report analyses the main differences between the Dutch and Norwegian healthcare systems and identifies drives and barriers for the implementation of ICM in Norwegian hospitals. Overall, the success of implementing ICM in Norway could be less than in the Netherlands due to the mentioned differences between the healthcare systems. However, there is still great potential for improving the current way of planning in Norwegian hospitals, and we believe ICM can highly contribute to this improvement.

In order to improve health care processes (both in terms of quality and efficiency), we do need insight into how these processes are actually executed in reality. Interviewing health personnel and observing them in their work, are proven field-work techniques for gaining this insight. In this paper, we will introduce a complementary technique. This technique, called process mining, is based on the automatic analysis of digital events, registered in different information systems that support clinical work. Based on an event log, process mining can help in constructing a model of the process (discovery) or with checking to which extend an actual process confirms to a prescriptive model of it (conformance). This paper will briefly discuss two examples, which illustrate the use of process mining. © 2018. This is the authors' manuscript to the chapter. The final publication is available at IOS Press through http://dx.doi.org/10.3233/978-1-61499-852-5-281

Information quality has been proposed as one of the determining factors for perceived information system success. Fehrenbacher and Helfert have studied contextual factors of information system use (e.g. different user types, types of business activities supported, etc.) that influence the perceived importance and the trade-offs of information quality criteria. In this paper we will use their framework in a discussion of the findings from a study we conducted on the implementation of an electronic messaging system (emessaging) in Norwegian healthcare aimed at supporting collaboration between different health care actors. The system has a high perceived success even though the information quality of the message content offers room for improvement according to health personnel using the system. Copyright © 2017 by the paper's authors. Copying permitted for private and academic purposes.

In this paper we present a longitudinal perspective of exchange of information providers in hospital and home health care. More specifically we address how this practice has changed over the last six years. In three different studies we have investigated how the information exchange between hospital and home health care throughout a patient transition from admission to discharge has changed over the last six years. The information processes have gone from being mainly paper-based to being digitalized. However, there are still professional challenges to overcome which may contribute to improvements for patients in transition. © IOS Press. This is the authors' accepted and refereed manuscript to the article.

Bakgrunn: Vi er inne i en tid hvor hverdagen vår stadig digitaliseres. Flere næringssektorer tilbyr flust av digitale løsninger, men hvorfor har vi ikke kommet lenger innenfor helsesektoren? Pasienten er en relativt uutnyttet ressurs og det etterlyses at de involveres mer. Vi har gjennom vår fartstid i spesialisthelsetjenesten identifisert områder som med fordel kan digitaliseres, slik at pasientene kan involveres mer. Valget falt på kirurgiske avdelinger hvor pasienter legges inn til elektiv kirurgi. Årsaker til at operasjoner blir avlyst/strøket er i noen tilfeller pasientrelaterte. Vi ville derfor finne ut av om digital pasientinvolvering kunne bidra til å redusere andelen strykninger. Hensikt: Vår hensikt er å kartlegge om det er behov for digital pasientinvolvering i forkant av elektive operasjoner. Hovedformålet vil være å undersøke om digital pasientinvolvering i preoperativ fase, kan bidra til å optimalisere dagens sykehusdrift, både for helsepersonell, sykehusvirksomheten og for pasienten selv. Metode: Vi har benyttet både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode med hovedfokus på kvalitativ. Det er fordi vi har valgt å benytte oss av både spørreundersøkelse og intervju som metode for datainnsamling. Vi benyttet begge forskningsmetoder for å sikre oss data som var representative for den teoretiske populasjonen. Samtidig benyttet vi også deler av SDI-metoden som forskningsmetode. Helsepersonell ble benyttet som respondenter til spørreundersøkelsen og som informanter til intervjuene. Resultater: Strykninger av elektive operasjoner tar opp mye ressurser unødvendig, samtidig som det økonomisk koster sykehusene mye penger. Flere av årsakene til strykninger av elektive operasjoner er pasientrelaterte. Helsepersonell er positive til å ta i bruk mer digitalisering i deres arbeidshverdag og mener at pasientene kan og bør involveres i større grad, så lenge etiske hensyn tas. Dette har også pasienter selv ytret behov for i studiene vi har inkludert. Som en følge av at pasientene er bedre informert, kan feil og misforståelser tidligere fanges opp, og risikoen for at operasjoner må strykes på grunn av pasientrelaterte årsaker vil reduseres. Informantene påpeker samtidig at det må satses mer på digitalisering fremover og det er ønskelig at sluttbrukere inkluderes mer i disse avgjørelsene. Konklusjon: Studien viser at det absolutt er et behov for digital pasientinvolvering i forkant av elektive operasjoner. Dette har våre informanter bekreftet. Det vil kunne gi gevinster både for pasienter, helsepersonell og for sykehusene. Introduction: In these times, our everyday lives are constantly being digitalized. Several industries offer plenty of digital solutions, but why is the health sector still far behind? Patients are a relatively unused resource and there is a need for more involvement. Through our experience in the specialist healthcare service, we have identified areas that could advantageously be digitalized so that patients can be more involved. The choice fell on surgical departments where patients are admitted for elective surgery. The reasons why surgeries are cancelled are in some cases patient related. We therefore wanted to see whether digital patient involvement could help reduce the numbers of surgeries that are being cancelled. Purpose: Our purpose is to identify whether there is a need for digital patient involvement prior to elective surgery. The main purpose is to investigate whether digital patient involvement in the preoperative phase can help optimize current hospital operations, also for healthcare professionals and for the patients. Methods: We have used both qualitative and quantitative research methods with the main focus on qualitative methods. This is because we have used both surveys and interviews as a method for collecting data. We used both research methods to secure data that were representative of the theoretical population. At the same time, we also used parts of the SDI method as a research method. Healthcare professionals were both respondents to the survey and informants to our interviews. Results: Cancelled elective surgeries takes up a lot of unnecessarily resources and are also costing hospitals a lot of money. Some of the reasons to why elective surgeries are cancelled, are patient related. Healthcare professionals are positive to more digitalization in their work area. They also believe that patients can be involved to a greater extent, as long as ethical considerations are taken into account. Patients have also expressed a need for this in the studies we have included. As a result of the patients being better informed, mistakes and misunderstandings can be identified earlier, and the risk of cancelled surgeries due to patient related reasons will be reduced. At the same time, the informants point out that going forward, there must be more investment in digitalization. End users should also be more included in decisions regarding digitalization. Conclusion: The study shows that there is certainly a need for digital patient involvement prior to elective surgery. Our informants have confirmed this. This could provide benefits for patients, healthcare professionals and for the hospitals.

Et laboratoriedatasystem (LIS) er et essensielt verktøy på et klinisk laboratorium. Systemet bidrar til smidigere arbeidsflyt, økt kvalitet og effektivisering av helsehjelpen. Det er viktig at et LIS imøtekommer sluttbrukernes behov, slik at de får utført arbeidsoppgavene sine på best mulig måte. Brukertilfredshet av systemet kan bli brukt som et mål på hvor godt LIS-et er tilpasset sluttbrukerne. I denne oppgaven ble det forsket på hvor tilfredsstilt sluttbrukere er av sitt LIS på et patologilaboratorium, og hvordan brukervennlighet og den opplevde nytteverdien til systemet kan ha innvirkning på dette. Det ble benyttet en kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode. Resultatene viste at flertallet av sluttbrukerne på et patologilaboratorium er tilfredsstilt med deres LIS. Dette er på grunnlag av at de anser systemet som nyttig i sin arbeidshverdag, og brukergrensesnittet er tilstrekkelig for å utføre sine arbeidsoppgaver. Selv om sluttbrukerne er tilfredsstilt med systemet har de forslag om hvordan det kan forbedres, men disse funksjonene er ikke et krav for bruken av LIS-et. A laboratory information system (LIS) is an essential tool in clinical laboratories, which can provide a more agile workflow, increased quality and efficiency of health care. It is important that the LIS meets the end users’ needs, in order to manage their tasks in the best possible way. Measuring the user satisfaction of a LIS can tell how well it is adapted to the end users. In this thesis, we have done research on the end users satisfaction of a LIS in pathology laboratories, and how usability and perceived usefulness of a system can have an impact on that. A quantitative and qualitative method has been used to do this research. The results showed that the majority of the end users are satisfied with their system. The end users consider the system as useful in their everyday work, and the user interface is sufficient to perform their tasks. Even though the end users are satisfied with their LIS, they still have suggestions about how the system can be improved. However, these functions are not a requirement to use the system.

Kjernejournal er den første digitale nasjonale samhandlingsløsningen for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Kjernejournal er et helseregister hvor det er samlet viktig opplysninger om pasienten, og erstatter ikke pasientjournaler, men kommer i tillegg til dem. Innføring av kjernejournal skal bidra til at man når målet om at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet, uavhengig av behandlingsted. Løsningen har siden 2017 vært tatt i bruk på alle sykehus, legevakter og hos de fleste fastlegekontorene, men ikke før 2020 ble det mulig for sykehjem og hjemmetjenester i kommunene, å ta i bruk kjernejournal. Informasjonen som er tilgjengelig i kjernejournal fører til at helsepersonellet ikke lenger er avhengig av å motta epikrise eller pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) for å kunne gjøre seg kjent med pasienten før pasientansvaret overføres. Videre kan ansatte i sykehjem og hjemmetjenester bidra med å registrere viktige opplysninger om pasienten, slik at disse opplysningene blir tilgjengelig for annet helsepersonell i helsetjenesten. Dette er spesielt viktig siden sykehjem og hjemmetjenester ofte kjenner pasientene godt og over tid. Problemstillingen for studien er, Hvordan opplever helsepersonell i pleie- og omsorgsektoren nytteverdien til Kjernejournal? For å besvare problemstillingen utarbeidet jeg følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan påvirkes pasientbehandlingen ved innføring av kjernejournal? 2. Vil kjernejournal påvirke samhandling mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasient? 3. Hvordan oppleves informasjonskvaliteten i kjernejournal? Det er blitt brukt en kvalitativ tilnærming i studien, hvor åtte ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i fem kommunene er blitt intervjuet. Studien avdekket at samtlige informanter anser informasjonen i kjernejournal som verdifull i arbeidet, og alle har opplevd situasjoner hvor informasjonen funnet i kjernejournal har gitt bedre kvalitet på pasientbehandlingen. Sammen med covid-19 relaterte prøvesvar og vaksinestatus, fremheves legemiddellisten av samtlige sluttbrukerne som den mest nyttige funksjonen i kjernejournal. Informasjonen er enklere tilgjengelig enn tidligere, da informantene i større grad måtte ringe rundt for å innhente opplysninger. Men kjernejournal oppleves også som en ufullstendig løsning som må kompletteres med andre informasjonskilder. Det er imidlertid en forventing om at nytteverdien vil øke når flere informasjonselementer blir lagt til i kjernejournal. The Norwegian Summary Care Record (SCR) is the first digital national collaboration solution for sharing patients' health information across businesses and levels in the health service. The Norwegian SCR is a health register where important information about the patient has been collected, and does not replace patient records, but is in addition to them. The introduction of the SCR shall contribute to reaching the goal of ensuring that necessary health information is followed throughout the patient journey, regardless of the place of treatment. Since 2017, the solution has been used in all hospitals, emergency departments and most GP surgeries, but only from 2020 is it possible for nursing homes and home care services in the municipalities to use the SCR. The information available in the SCR means that healthcare personnel no longer rely on receiving discharge summaries or electronic messages (PLO messages) in order to familiarize themselves with the patient before patient responsibility is transferred. Furthermore, employees in nursing homes and home care services can help to register important information about the patient, so that this information is available to other health personnel in the health service. This is especially important since nursing homes and home care services often know patients well and over a period of time. The research question is: How do healthcare personnel in the nursing and care sector experience the benefits of the Summary Care Record? To answer the problem, I have prepared the following research questions: 1. How is patient care affected by the introduction of the Summary Care Record? 2. Will the Summary Care Record affect interaction between healthcare personnel, and between healthcare personnel and patients? 3. How is the quality of information experienced in the Summary Care Record? A qualitative approach has been used in the study, where eight employees in nursing homes and home care services in five municipalities have been interviewed. The study revealed that all informants consider the information in the SCR to be valuable in their work, and all have experienced situations where the information found in the SCR has improved the quality of patient care. Along with COVID-19 related test results and vaccine status, the medication list is highlighted by all end users as the most useful feature in the SCR. The information is more readily available than before, as previously informants had to often call around to obtain such information. However, it is also perceived as an incomplete solution that must be supplemented with other sources of information. However, there is an expectation. It can become more effective when more elements of information are added to the SCR.

I 2020 ble verden som kjent rammet av Covid-19-pandemien. Verdens helseorganisasjon erklærte krisetilstand i januar 2020, og smittetrykket førte til at regjeringen innførte de strengeste tiltakene landet noen gang har hatt i fredstid. Etter hvert ble det utviklet vaksine og dertil presserende behov for et IT-system som kunne understøtte arbeidsprosessene knyttet til vaksinering av innbyggerne i kommunen. Studien omhandler erfaringer og opplevelser knyttet til utviklingsprosessen av en vaksineapplikasjon ved bruk av smidig metode, med utgangspunkt i et bruker- og utviklerperspektiv. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på semistrukturert intervju med åtte personer som deltok i utviklingsprosessen av vaksineapplikasjonen. Utvalget bestod av fire helsepersonell og fire utviklere fra IT-tjenesten, og den kvalitative undersøkelsen ble gjort separat for de to informantgruppene. Som metodisk fremgangsmåte ble det valgt en stegvis-deduktiv induktiv metode, intervjuene ble transkribert og kodet ved hjelp av NVivo. Forankring fra ledelsen, økt mobilisering og et felles mål om å utvikle “Norges beste vaksineapplikasjon” er faktorer som i stor grad har hatt en positiv innvirkning på utviklerteamets opplevelse knyttet til utviklingsprosessen. De stadig skiftende føringene fra Folkehelseinstituttet beskrives som den største utfordringen blant teammedlemmene. Dette skapte et stort arbeidspress og medførte at arbeidsmetoden måtte tilpasses omgivelsene. Helseinformantene hadde varierende erfaringer med denne måten å jobbe på, hvorav to av informantene satt igjen med gjennomgående positive erfaringer. De to øvrige helseinformantene hadde imidlertid mer blandede opplevelser. Denne variasjonen ser vi i sammenheng med ulik grad av involvering og helsepersonell sin kunnskap om smidig metode og programvareutvikling som sådan. Utviklerteamet og helsepersonellet jobbet tett og intensivt over mange måneder, og samarbeidet var preget av høy motivasjon og en gjensidig avhengighet for å lykkes med utviklingen av vaksineapplikasjonen. In 2020, as is well known, the world was hit by the Covid-19 pandemic. The World Health Organization declared a state of emergency in January 2020, and the pressure of infection led the Norwegian government to introduce the strictest containment measures that the country has ever had in peacetime. Eventually, a vaccine was developed and there was an urgent need for an IT-system that could support the work processes related to vaccinating the residents of the municipality. The aim of this study was to describe healthcare workers and developers experiences related to the development process of a vaccine application using an agile method. This master's thesis is a qualitative study based on semi-structured interviews with eight people who participated in the development process of the vaccine application. The committee consisted of four healthcare personnel and four developers from the IT-service. The qualitative survey was carried out separately for the two groups of informants, and a step-by-step deductive inductive method was chosen as a methodological approach. The interviews were transcribed and coded using NVivo. Anchoring from the management, increased mobilization, and a common goal to develop "Norway's best vaccine application", are three factors that had a largely positive impact on the development team's experience related to the development process. The constantly changing guidelines from the Norwegian Institute of Public Health were experienced as the biggest challenge among the team members. This created enormous work pressure and meant that the working method had to be adapted to the surroundings. The health informants had varying experiences with this way of working, of which two of the informants left with consistently positive experiences. The other two health informants, however, had more mixed experiences. The health informants had experiences that were notably affected by the varying degrees of involvement of the informant, the healthcare personnel's knowledge of agile methods and software development. The development team and the healthcare personnel worked close and intensively together over many months, and the collaboration was characterized by high motivation and a mutual dependence to succeed with the developement of the vaccination application.

Det er uforståelig for mange at de gravide i Norge fremdeles må bære med seg et papirbasert helsekort til hver kontroll under svangerskapet. Å digitalisere dette ville gitt gevinster som blant annet spart tid, bedre kvalitet i beslutninger og bedre pasientsikkerhet. Mye i samfunnet vårt er digitalisert, så hvorfor har ikke det samme skjedd med helsekort for gravide? Dette er en problemstilling jeg har sett nærmere på i min masteroppgave, hvor jeg har stilt følgende forskningsspørsmål: - Ble oppdraget om utredning og utvikling av elektronisk helsekort for gravide som kom til Direktoratet for e-helse i 2016 oppfattet som realistisk? - Hva gjorde at man ikke klarte å etablere helsekort for gravide tross bevilgning av 20 millioner kroner over statsbudsjettet i 2017? - Burde man koordinert tiltakene i Elektronisk helsekort for gravide og Én innbygger - én journal bedre? - Hva kunne man gjort annerledes? - Vil noen gang nasjonalt elektronisk helsekort for gravide realiseres? Jeg har gjennomgått teori og gjennomført intervju for å finne svar på disse spørsmålene. Det har skjedd mye innen e-helse de senere årene, og initiativene har ikke vært godt nok koordinert. Dessuten ble omfanget av et elektronisk helsekort for gravide undervurdert, og det ble dermed stoppet til fordel for de store initiativene som ble satt i gang etter stortingsmeldingen Én innbygger – én journal. It is inconceivable to many that pregnant women in Norway must still take with them a physical health card for all appointments during the pregnancy. Digitizing these would provide benefits like saving time, improving decision-making, and better patient safety. Most of our society is already digitized, so why has not the same happened to health cards for pregnant women? I have examined this question more closely in my master’s thesis, where I have asked the following questions: - Was the proposal to explore and develop electronic health cards for pregnant women raised in the Department of E-Health in 2016 perceived as realistic? - What made this proposal unsuccessful despite being granted 20 million kroners of the yearly budget in 2017? - Should one have coordinated the Electronic Health Card for Pregnant People and One Citizen – One Record more? - What could have been done different? - Will there ever be a national electronic health card for pregnant women? I have examined theory and conducted interviews in order to answer these questions. There has been an array of changes in e-health over the past few years, and these initiatives have not been sufficiently coordinated. Additionally, the extent of electronic health card for pregnant women was underestimated, and consequently was discontinued after the large initiatives spurred on by the parliamentary announcement “One Citizen – One Record”.

Undersøkte hva som står i literatur om måleenheter i software startup bedrifter. Samlet måleenheter fra literatur og internett, undersøkte via en spørreundersøkelse om bedrifter bruker disse, og hvordan de brukes. Literature research regarding metrics in software startup companies. Gathered metrics from the internet and literature and researched how these are used by software startup companies.

Dagens praksis på tilgang på prøvesvar for revmatologiske pasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten er både ulik og begrenset, og forbeholdt rekvirerendelege. Praksisen er at noen pasienter får prøvesvarene sine fra rekvirerende lege, mens andre må selv kontakte rekvirerendelege for å få de. Dagens praksis er med på å skape forskjeller blant pasienter, da noen pasienter får svar på prøver tatt og andre ikke. Videre finnes det ikke en felles elektronisk løsning på tilgang på prøvesvar som alle pasienter kan benytte seg av, hvor alle prøvesvar fra alle instanser foreligger. Ved å utføre fokuserte intervjuer i form av elektronisk spørreundersøkelse av revmatikere som er medlemmer av Norsk Revmatikerforbund, ble det undersøkt om revmatikere er fornøyde med dagen praksis på tilgang på prøvesvar. Det ble også undersøkt om revmatikernes behov og ønsker ved en digitalisert tilgang på prøvesvar, og deres behov og ønsker når det gjelder rapportering og kommentar av prøvesvar ved utgivelse. Dagens praksis på tilgang på prøvesvar er ikke optimal, da ikke alle revmatikere får svar på prøver tatt. De mest fornøyde revmatikere er de som får svar på prøver tatt, og gjerne med en enkel og forståelig kommentar på prøvesvarene. De minst fornøyde revmatikere er de som aldri eller nesten aldri får svar på prøver tatt med kommentar fra rekvirerende lege, og må selv kontakte rekvirerendelege for å få svar på prøver tatt. Ved digitalisert tilgang på prøvesvar ønsker revmatikere en sikker og brukervennlig løsning. Helsetjenesten prøvesvar ønskes tilgjengelig via portalen helsenorge.no, der hvor alle prøvesvar fra alle instanser ligger samlet. Rapporten på prøvesvarene skal innholdet referanseområde for å se om resultatene er innenfor eller utenfor normalen. Unormale prøvesvar skal utheves med rød farge/stjerne eller begge deler, for å indikere at det er et unormalt prøvesvar. Prøvesvarene skal kommenteres på en forståelig måte, og tiltak foreslås der det er behov. Utfyllende informasjon om analysene og mulighet til å se historiske prøvesvar og trender, er ønskelig å ha med i løsningen av revmatikere. Mulighet for digital kommunikasjon med rekvirerendelege mens revmatikere er innlogget på prøvesvarene, og SMS varsling via helsenorge.no når prøvesvarene foreligger er også ønskelig av revmatikere. Mulighet for utskrift av prøvesvarene, og radiologiske prøvesvar etterlyses av revmatikere. Current practice of access to test results for rheumatology patients in the primary and specialist health services is both different and limited, and reserved for the requesting doctor. The practice is that some patients receive their test results from the requesting doctor, while others have to contact the requesting doctor themselves to get them. Today's practice helps to create differences among patients, as some patients receive answers to samples taken and others do not. Furthermore, there is no common electronic solution for access to test results that all patients can use, where all test results from all instances are available. By conducting focused interviews in the form of an electronic survey of rheumatologists who are members of the Norwegian Rheumatism Association, it was investigated whether rheumatologists are satisfied with todays practice on access to test results. It was also investigated about the rheumatologists' needs and wishes for a digitized access to test results, and their needs and wishes regarding reporting and commenting on test results at publication. Current practice of access to test results is not optimal, as not all rheumatologists receive answers to tests taken. The most satisfied rheumatologists are those who get answers to tests taken, and preferably with a simple and understandable comment on the test results. The least satisfied rheumatologists are those who never or almost never receive answers to samples taken with a comment from the requesting doctor, and must contact the requesting doctor themselves to get answers to samples taken. With digitized access to test results, rheumatologists want a safe and user-friendly solution. The health service test results are requested to be available via the portal helsenorge.no, where all test results from all instances are gathered. The report on the test results should contain a reference area to see if the results are within or outside the normal range. Abnormal test results should be highlighted in red or a star or both, to indicate that there is an abnormal test result. The test results must be commented on in an understandable way, and measures are proposed where necessary. Supplementary information about the analyzes and the opportunity to see historical test results and trends is desirable to include in the solution of rheumatologists. Opportunity for digital communication with the requesting doctor while rheumatologists are logged in to the test results, and SMS notification via helsenorge.no when the test results are available is also desirable for rheumatologists. Possibility of printing the test results, and radiological test results are requested by rheumatologists.

Bakgrunn. Våren 2022 starter innføringen av Helseplattformen, et informasjonssystem som er et nytt elektronisk pasientjournalsystem for kommuner og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Innbyggerne får tilgang til egen elektronisk pasientjournal (EPJ) gjennom en pasientportal. Trondheim kommune ønsker at gjennom tilgang til sin egen journal vil innbyggere ha mulighet til ta en større rolle i sin egen helse og behandling med blant annet som mål at innbyggere kan bo lenger i egen bolig. Slike endringer i relasjonen mellom pasient og helsepersonell, som kan defineres som en samfunnsendring, krever blant annet god endringsledelse. Denne studien så på ledelsesstrategier ledere i tjenester for hjemmeboende i kommunen bruker for å lede innføringen av Helseplattformen og spesielt endringen som omhandler pasientens tilgang til egen elektronisk pasientjournal gjennom en pasientportal. Metode. En fenomenologisk kvalitativ undersøkelse ble satt opp og ti mellomledere i tjenester for hjemmeboende i kommunen ble intervjuet gjennom et semistrukturert intervju. Intervjuene ble transkribert, kodet med hjelp av NVivo og analysert med hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode med kontroll av stegene gjennom tilbakekobling til forrige steg i analysen. Resultater. I datamaterialet ble det funnet en sammenheng mellom de mål og forventninger lederne hadde om Helseplattformen, deres tilnærming til organisasjonsendringen og de strategiene de valgte for å lede endringen. Fokuset til lederne ligger på de målene som har direkte med en forbedring av deres arbeidshverdag og driften å gjøre: bedre pasientbehandling og en bedre og mer effektiv hverdag for medarbeidere. Lederne ser at pasientens tilgang til egen elektronisk pasientjournal kan ha noen implikasjoner for medarbeiderens hverdag, men har ikke bevisste ledelsesstrategier for å forberede medarbeidere på denne endringen. De har en instrumental tilnærming til endringen hvor de ser på endringen som relativt ukomplisert og den skal styres og organiseres fra sentralt nivå. De har fokus på å gi sine medarbeidere informasjon, opplæring, samt emosjonell og teknisk støtte gjennom innføringsperioden. Konklusjon. For å få til vellykket implementering av informasjonssystemer er endringsledelse en viktig faktor. For å få til en samfunnsendring er endringsledelse avgjørende. Mens lederne i denne studien planlegger for implementeringen av Helseplattformen som et informasjonssystem, har de ikke spesifikke ledelsesstrategier for å lede endringen som henger sammen med pasientens tilgang til egen EPJ. De ledelsesstrategiene lederne bruker og planlegger å bruke ser ut til å være godt egnet til innføring av et nytt informasjonssystem, men vil ikke være de strategiene som hjelper for å få helsepersonell med som endringsagenter i en samfunnsendring. Background. In the spring of 2022 the implementation of Helseplattformen will start, an information system which is a new electronic patient record system for municipality and specialistic health care in Midt-Norge. All citizens will obtain access to their own electronic patient record (EPR) through a patient portal. The municipality of Trondheim wishes that through this access citizens will get a bigger role in their own health and treatment with the goal that more citizens will be able to live on their own for a longer period of their life. Such changes in the roles between health care personnel and patients needs change management among other things. Subject for this study is management strategies that managers in community health services for home-dwelling patients use to lead the implementation of Helseplattformen and especially the change that includes the patient's access to his own EPR through the patient portal. Method. A phenomenological qualitative study was set up and ten managers for community health service for home-dwelling patients were interviewed through a semi structured interview. The interviews were transcribed, coded with the help of NVivo and analyzed with the help of the stepwise-deductive inductive method with control of the steps through feedback to previous steps in the process. Results. In the data material there was found a relation between the goals and expectations the managers had about Helseplattformen, the change approach they had and the strategies they chose to manage the change. The focus of the managers is on the goals that had a direct positive impact on the workday and daily operations: better patient care and a better and more effective workday for employees. They notice that the patient's access to his own EPR can have some implications for the employee's workday, but they have no specific management strategies to prepare employees for this change. Their approach to the change is instrumental and they see the change as relatively straightforward and something that should be steered and organized on a central level in the organization. Conclusion. Change management is important for successful implementation of information systems. Change management is crucial if it concerns changes in society. While the managers in this study plan for implementation of Helseplattformen as an information system they do not have specific strategies to lead the change in relation to the patient's access to his own EPR. It looks like the management strategies that the managers use and plan to use will work well for implementation of a new information system, but these strategies will not contribute for health care personnel to take the role of change agent in societal change.

I Helse-Norge jobber man mot det overordnede målbildet om én innbygger – én journal, og for å realisere målbildet jobbes det med forskjellige tiltak både regionalt og nasjonalt. For å gjennomføre disse tiltakene har man valgt ulike digitaliseringsstrategier for å oppnå samme målbilde. Dette masterprosjektet har undersøkt hvilke digitaliseringsstrategier som er de mest fremtredende innen offentlig sektor. I tillegg har masterprosjektet undersøkt hvilke digitaliseringsstrategier som er benyttet i to utvalgte caser. Masterprosjektet har også undersøkt hvordan man i de to casene kom frem til valgt digitaliseringsstrategi, og hvilke drivere som lå til grunn for dette valget. Casene som oppgaven tar for seg er Midt-Norge sin satsning Helseplattformen, og Oslo kommune sin satsning Helsedata i Oslo. Masteroppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie hvor datainnsamling har foregått ved hjelp av semistrukturerte intervjuer av informanter fra casene. Da vi startet dette masterprosjektet hadde vi antagelsen av at valg av digitaliseringsstrategi var en kunnskapsbasert prosess som baserte seg på noen eksplisitte drivere som legger føringer for valget. Funnene våre viser at valg av digitaliseringsstrategi også påvirkes av mer implisitte drivere som kan synes å være mer subjektive og tilfeldige. Faktorer som tidsepoke for når valget er tatt, arbeidsmetodikk i virksomheten og erfaringsbasert kunnskap er drivere som har påvirket valg av digitaliseringsstrategi i våre caser. Vi håper at masteroppgaven vår kan være en inspirasjon til videre forskning på sammenhengen mellom implisitte drivere og valg av digitaliseringsstrategi, samt betydningen av virksomhetens arbeidsmetodikk og strategivalg. Vi tror også at masteroppgaven vår kan bidra med å forklare hvorfor dagens digitaliseringssatsinger er som de er. I tillegg kan oppgaven forhåpentligvis gi lettere tilgang til informasjon som ellers er krevende å få oversikt over, og som kan være av interesse for allmenheten. The Norwegian healthcare system works towards the overall vision of one inhabitant - one medical record. To fulfill the vision various actions and activities have been initialized and started, both on regional and national level. To carry out these activities, different digitization strategies have been chosen to achieve the same vision. This master's thesis has investigated which digitalisation strategies are the most prominent in the public sector. In addition, the master's thesis has investigated which digitalisation strategies have been used in two selected cases. The master's thesis has also considered the process that led to the chosen digitalisation strategy in the two cases. We have also looked at what factors were the basis for this choice. The two cases this master thesis study are Central Norway's project Helseplattformen, and Oslo Municipality's digitalisation initiative Helsedata i Oslo. The master's thesis has been carried out as a qualitative study where data collection has taken place by means of semi-structured interviews of informants from the cases. When we started with this master's thesis, we had the assumption that the choice of digitalisation strategy was a knowledge based process based on explicit drivers. Our findings show that the choice of digitalisation strategy is also influenced by more implicit drivers that may seem more subjective and random. Factors such as the time period when the choice is made, working methods in the company and experience-based knowledge are drivers that have influenced the choice of digitalisation strategy in our cases. We hope that our master's thesis can be an inspiration for further research on the connection between implicit drivers and the choice of digitalisation strategy, as well as the importance of the company's work methodology and strategy choice. We also believe that our master's thesis can help explain why today's digitalisation initiatives are as they are. In addition, our thesis can hopefully provide easier access to information that is otherwise demanding to get an overview of, and which may be of interest to the general public.

Denne avhandlingen er en mulighetsstudie som prøver å kartlegge mulighetene og umulighetene for en funksjonalitet for kompetanseutvinning. Prosjektet er motivert av en idé fra Bouvet ASA - et norsk IT-konsulentselskap med distribuert, mangfoldig og kunnskapsrik arbeidsstyrke. Den overordnede ideen er en funksjonalitet for intern søking på Bouvet sine ansattes kompetanser basert på hva de har gjort og produsert, i stedet for hva de selv sier de kan gjennom prosjekt-CVer. Målet med denne studien er å gjøre en kvalitativ vurdering av mulighetene for å utvinne de ansattes kompetanser fra naturlige språkdokumenter skrevet av de ansatte ved Bouvet, ved å bruke språkbehandling (NLP) og maskinlæring. Rapporten beskriver først en undersøkende analyse av forskjellige teknologier vurdert som tekstanalysesystem, som ender med Google Cloud Platform AutoML Natural Language. Resten av studien undersøker, vurderer og tester muligheten for å hente ut kompetanser basert på den dataen som er tilgjengelig hos Bouvet og den valgte teknologien. Dette gjøres ved å først klassifisere dokumenter og trene en ML-modell for filtrering av relevante tekster, og deretter evaluere kvaliteten på modellen. Resultatene viser at kvaliteten på modellene øker med antall klassifiserte dokumenter, selv om det er en relativt begrenset mengde relevante tekster tilgjengelig. Oppgaven konkluderer med at kompetanseutvinning er mulig, men det er store utfordringer, spesielt når det gjelder kvaliteten på dataen som er tilgjengelig. This thesis is a feasibility study that attempts to map the opportunities and impossibilities of a competence mining functionality. The project is motivated by an idea at Bouvet ASA - a Norwegian IT consultancy firm with a distributed, diverse and knowledgeable workforce. The overall idea is a functionality for internally searching for Bouvet's employees’ competences based on what they have done and produced, instead of what they themselves say they know through project CVs. The objective of this study is to do a qualitative assessment of the possibilities of mining the employees' competences from natural language documents written by the employees at Bouvet, utilizing natural language processing and machine learning. The study first describes an investigative analysis of different technologies considered as the text mining system, before landing on Google Cloud Platform AutoML Natural Language. The remainder of the study researches, assesses and tests the feasibility of mining competences based on the data available at Bouvet and the technology chosen. This is done by first annotating documents and training a ML model for filtering out relevant texts, and then evaluating the quality of the model. The results show that the quality of the models increases with the number of annotated documents, although there are a relatively limited amount of relevant texts available. The thesis concludes that competence mining is possible, however there are substantial challenges, especially concerning the quality of the data available.

Sammendrag Bakgrunn: I flere år har man sett en økt etterspørsel etter radiologiske tjenester. Dette skyldes delvis befolkningsvekst, økt overlevelse av medisinsk behandling og avansert alder. I tillegg er moderne kreftdiagnose og terapi svært bidragende faktorer. Videre har befolkningen generelt blitt mer kunnskapsrike og kvalitetsbevisste til ulike helsetilbud. Dette er en ønsket utvikling fra regjeringen. Samtidig ser man at denne utviklingen utfordrer bærekraften i helsevesenet. Teknologiske fremskritt, særlig introduksjonen av kunstig intelligens, regnes som en vesentlig del av løsningen for å møte disse økte kravene. Imidlertid kan introduksjon av ny teknologi og metodikk ha en negativ innvirkning på arbeidsprosesser blant fagfolk innen radiologi. Det er tegn på økt utbrenthet og depresjon blant radiologer, og flere land sliter med rekruttering. Med dette som bakgrunn har det blitt utført en kartleggingsstudie med følgende problemstilling: På hvilken måte kan teknologi påvirke radiologens arbeidsmengde og arbeidsbelastning? Målet var å finne ut hvordan teknologiske arbeidsprosesser påvirker radiologenes arbeidshverdag. Materiale og metode: Det er utført 13 semistrukturerte dybdeintervjuer ved en radiologisk avdeling i Helse Sør-Øst. Intervjuene ble foretatt første kvartal 2021, og utvalget består av 11 radiologer og 2 ledere. Studien er gjennomført med eksplorerende design, og en kvalitativ metode som følger stegvis-deduktiv induksjon med induktiv teoriutvikling. Resultater: Funnene viser at teknologi påvirker radiologenes arbeidsmengde og arbeidsbelastning i aller høyeste grad. Teknologi gjør det mulig å produsere større volumer raskere. I tillegg blir datamaterialet stadig mer komplekst. Flertallet av informantene fremhever teknologi som positivt for pasientene, men vekter det mer negativt for egen arbeidshverdag. Teknologi har ført til mer stillesitting og isolasjon. Studien viser at dette kan belaste informantenes fysiske og psykiske helse, selv om arbeidsmengden ikke er overveldende. I denne studien var det full enighet om tilfredsstillende arbeidsmengde. Graden av bemanning blir sett på som helt avgjørende for denne oppfatningen. Det er mye som tyder på radiologgruppen på det aktuelle sykehuset ønsker å opprettholde et skille mellom teknologi og medisin, selv om yrket har blitt svært teknisk. Studien avdekker at nesten halvparten av radiologene ville valgt et annet yrke hvis valget var på nytt i dag. Teknologi blir utpekt som hovedårsak. Det er mye som tyder på at radiologene i studien er mer skeptisk til kunstig intelligens enn de ønsker å gi uttrykk for. Konklusjon: Studien viser at teknologi er et mektig verktøy som kan påvirke arbeidsmengde og arbeidsbelastning i ulike retninger. Teknologi kan avlaste, men også belaste radiologene. Litteratursøk i forbindelse med denne studien avdekker lite fokus fra helsemyndighetene på hvordan man skal ivareta helsepersonell i den høyteknologiske arbeidshverdagen. Studien foreslår derfor mer forskning og bevissthet rundt teknologiens effekt på helsearbeidere. Nøkkelord: radiolog, arbeidsmengde, arbeidsbelastning, teknologi, dataeksplosjon, kunstig intelligens, hjemmekontor, digital sårbarhet, berettigelse og overdiagnostikk. Abstract Background: For several years, there has been observed an increased demand for radiological services. This is partly due to population growth, increased medical treatment survival and advanced age. In addition, modern cancer diagnosis and therapy are significant contributing factors. Further, the general population has become more knowledgeable and quality-aware about various health services. This is a desired development from the government. Meanwhile, these changes challenge the sustainability of the health care system. Technological advances, especially the introduction of artificial intelligence, are predicted to be an essential part of the solution to meet these increased requirements. However, introduction of new technologies and methods may also have a negative impact on work processes among radiology professionals. There is evidence of increased rates of burnout and depression among radiologists, and recruitment problems in several countries. The current study seeks to identify: How technology affects radiologists workload and stress levels? The aim was to find out how technological work processes affects radiologists working day. Materials and Methods: Semi-structured in-depth interviews, n=13, were conducted at a Department of Radiology in a Helse Sør-Øst hospital trust. The interviews were conducted in the first quarter of 2021, and the sample consists of 11 radiologists and 2 managers. An explorative design and qualitative methods were used with a step-by-step deductive induction with inductive theory development. Results: The study shows that technology affects radiologists workload to a very high degree. Technology enables larger volumes to be produced faster. In addition, the data produced is becoming increasingly complex. The majority of the informants emphasize technology as positive for the patients but consider it to have a negative impact on their own working day. Technology has led to a more sedentary working day and increased isolation in the workplace. The study shows that this can affect participants physical and mental health, even when the workload is not overwhelming. In this study, participants reported a satisfactory workload. The degree of staffing is seen as crucial for this perception. There is much to suggest that the radiologist group at the hospital in question wants to maintain a distinction between technology and medicine, even though the profession has become very technical. This study reveals that almost half of the radiologists would have chosen another profession if they were to make the choice again, and all of these report technology as a contributing factor. There are many indications that the radiologists in this study are more skeptical of artificial intelligence than they want to express. Conclusion: This study shows that technology is a powerful tool that can affect workload in different ways. Technology can ease, but also burden radiologists. The literature review reveals a lack of focus from health authorities on how to take care of health personnel in a high-tech working day. This study therefore suggests the need for more research and awareness of technology's effect on health workers. Keywords: radiologist, workload, technology, data explosion, artificial intelligence, home office, digital vulnerability, eligibility and overdiagnosis.

Studenter er utsatt for stress på en annen måte enn resten av befolkningen, og forskning har vist at et stort antall studenter opplever alvorlige nivåer av stress i løpet av utdanningen sin. På internett finnes det uendelige med artikler, bloggposter og videoer som forklarer hvordan man håndterer stress, men utfordringen er hvilke kilder man kan stole på når det meste er basert på anekdotisk bevis. Informasjons overflyt er en større utfordring enn noen gang tidligere, og er det siste en stresset person burde trenge å forholde seg til. Denne avhandlingen utforsker vitenskapen bak forskjellige stress-håndteringsverktøy og teknikker. Den kombinerer denne kunnskapen co-design workshop-er med studenter for å lage en prototype av en stress-håndterings informasjonsplattform. Prototypen blir så evaluert av studenter for å se på videre arbeid og verdien til plattformen. Målet med denne avhandlingen er å skape en informasjonsplattform som hjelper studenter å øke sin stressmestring på en enkel og effektiv måte. Students are prone to stress in a different way than the rest of the population, and research has shown that a vast number of students experience severe levels of stress during their education. On the internet, there is an endless supply of articles, blog posts, and videos explaining how to deal with stress, but the challenge is knowing what sources to trust when most of it is based on anecdotal evidence. Information overflow is a more significant challenge than ever before, and the last thing a stressed person should have to deal with. This thesis explores the science behind different stress-management tools and techniques. It combines this knowledge with co-design workshops with students to create a prototype for a stress management information platform. The prototype is then evaluated by students to examine further work and the value of the platform. This thesis aims to create an information platform that aids students in increasing their stress management easily and efficiently.

Ikke visste vel jeg da jeg begynte å skrive på denne oppgaven, at den skulle få en så uhyggelig aktualitet som den gjorde. Jeg ville se på informasjonssikkerheten i en tjeneste som var under utvikling, nemlig muligheten for videosamtale mellom AMK-operatør og innringer. Var det mulig å utvikle en slik tjeneste innenfor rammene av det eksisterende lovverket som ivaretar personvern og informasjonssikkerhet? Allerede i starten av mitt arbeid begynte det å ulme en global fare i Kina, en farlig pandemi var under rask utvikling. Og snart preget Corona-pandemien hele verdenssamfunnet, med nedstenging av hele samfunn som verden ikke har sett maken til i fredstid. Med denne isolasjonen tvang det seg frem nye måter å samarbeide på, for å holde samfunnet i gang. De fleste av oss ble beordret til hjemmekontor over lang, lang tid. Vi ble nærmest over natten tvunget til å ta i bruk digitale kommunikasjonsplattformer, som kanskje ikke var dimensjonert for den omfattende bruken. Da vi stod i en situasjon som ikke var planlagt, bar kanskje innføring og bruk av nye samhandlingsplattformer preg også av dette. Etter kort tids bruk ble en klar over at disse nye samhandlingsplattformene kunne være en trussel for informasjonssikkerheten. Så mens pandemien utfoldet seg der ute i den virkelige verden og kom stadig nærmere og nærmere, med alle de konsekvenser det hadde med seg, satt jeg og skrev om informasjonssikkerhet i en digital samhandlingstjeneste, videosamtale mellom AMK og innringer. Mulighetene for og kravene om å ta i bruk ny teknologi i helsevesenet, har utfordret personvernet. I den perioden jeg har skrevet på denne oppgaven har der jevnlig vært rapportert om nye dataangrep, hvor uvedkommende har fått tilgang til eller prøvd å få tilgang til helsedataene våre. Der er meldt om datainnbrudd og andre former for data-angrep både målrettet mot bl.a. sykehus og legekontor, men også angrep som treffer mer tilfeldig. Helsevesenet skal fylle mange funksjoner og dekke mange behov. Jeg har i denne oppgaven sett nærmere på den prehospitale kjeden, som har ansvar for å bistå når akutte hendelser og kriser oppstår. Jeg har fordypet meg i informasjonssikkerheten i en tjeneste som muliggjør videosamtale mellom AMK-operatør og innringer. For å få innsikt i hvordan AMK-tjenesten er bygget opp, hvilket ansvar og arbeidsoppgaver den enkelte AMK-operatør har, har jeg benyttet en ferdig utarbeidet behovsanalyse utført av Making Waves. Den har gitt meg verdifull innsikt i hvordan arbeidshverdagen til den som sitter og besvarer nødsamtaler kan arte seg. Helsevesenet er underlagt mange lover og forskrifter. Den prehospitale kjeden har, i tillegg til ordinær helselovgivning egen forskrift som må overholdes. Dette er Akuttmedisinsk forskrift. Også når det gjelder informasjonssikkerhet er der mange lover og regler som regulerer tilgang til helseopplysninger. Disse skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet slik at helsehjelp kan tilbys på en forsvarlig og effektiv måte samtidig som personvernet ivaretas. Det er viktig at vi som privatpersoner kan ha tillit til at våre personopplysninger blir behandlet på en forsvarlig måte. Før en ny datatjeneste kan tas i bruk i helsevesenet, må den gjennomgå en vurdering i forhold til hvordan informasjonssikkerheten i den nye tjenesten er i varetatt. Dette for å ivareta risikostyringen hos databehandlere av sensitive personopplysninger. Et viktig hjelpemiddel i arbeidet med risikovurdering for en tjeneste er verktøyet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS -analyse). Jeg har derfor foretatt en Ros-analyse av en tjeneste som gjør det mulig å etablere en videosamtale mellom AMK-operatør og innringer. ROS-analysen er basert på gjeldende lover og forskrifter, samt sikkerhetsprinsipper etablert for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet i infrastruktur og applikasjoner. På bakgrunn av den teorien jeg har benyttet, behovsanalysen, gjeldende lovverk og svar innkommet i spørreundersøkelse utført bland AMK-operatører, mener jeg denne oppgaven kan konklusjonen med at dette er et svært viktig verktøy for AMK-operatørene, som med gitte forutsetninger, er innenfor akseptable rammer for informasjonssikkerheten til enkeltmennesker i en sårbar situasjon. AMK-operatørene rapporterer i sine svar fra spørreundersøkelsen at de har reddet mange liv allerede på den tiden de har hatt tilgang til video som verktøy. Den beskrives som «Et helt uvurderlig verktøy. En ny æra innen akuttmedisin» When I started writing this thesis, I did not know that it would have such an eerie topicality as it has. I wanted to look at information-security in a service that was under development, the possibility of video-calls between AMK-operators and callers. Was it possible to develop such a service within the framework of the existing legislation that safeguards privacy and information security? At the start of my work, a global danger began to simmer in China, a dangerous pandemic was developing rapidly. Soon the Corona pandemic affected the entire world, with closures of entire communities, closures on a scale the world had not before seen in modern time. With this isolation, we were forced to find new ways of working together, to keep society going. The most of us were assigned to home-offices over a long period of time. Almost overnight, we were forced to use digital communication platforms, which may not have been dimensioned for this extensive use. Now we were in a situation that was not planned, perhaps the introduction and use of new interaction platforms was affected by this. After a short period of time, it became clear that these new collaboration platforms could be a threat to information security. So while the pandemic unfolded out there in the real world and got closer and closer to home, with all the consequences it brought, I sat and wrote about information-security in a digital interaction-service, video-call between AMK and caller. The possibilities for, and requirements for using new technology in the healthcare system have challenged privacy. In the period I have worked on this thesis, new data-attacks have been regularly reported, where unauthorized people have gained access to or tried to gain access to our healthcare data. There have been reports of data-burglary and other forms of data-attacks targeting both hospitals and doctors' offices, but also more random attacks. The health care must fulfill many functions and cover many needs. In this thesis, I have looked more closely at the prehospital chain, which is responsible for assisting when acute incidents and crises occur. I have immersed myself in information security in a service that enables video calling between AMK-operators and callers. In order to gain insight into how the AMK-service is structured, and what responsibilities and expectations of the individual AMK-operator, I have used a completed needs analysis carried out by Making Waves. This provides valuable insight into how the working day of the person answering emergency calls can be. Health care is subject to many laws and regulations. In addition to ordinary health legislation, the prehospital chain has its own regulations that must be complied to. This is the Emergency Medical Regulations. When it comes to information security, there are many laws and regulations that regulate access to health information. They contribute to satisfactory information security so that health care can be offered in a responsible and effective manner, at the same time as privacy is safeguarded. It is important that we as private individuals can have confidence that our personal data is processed in a responsible manner. Before a new data service can be used in the health care system, it must undergo an assessment in relation to how the information security in the new service is taken care of. This takes care of the risk management of data processors of sensitive personal data. An important tool in the work with risk assessment for a service is the tool of risk and vulnerability analysis (ROS analysis). I have therefore carried out a praise analysis of a service that makes it possible to establish a video call between the AMK-operator and the caller. The ROS analysis is based on current laws and regulations, as well as security principles established to achieve satisfactory information security in infrastructure and applications. Based on the theory I have used, the needs analysis, current legislation and answers received in a survey conducted among AMK-operators, I believe this thesis can conclude that this is a very important tool for AMK-operators, who with given assumptions, are within acceptable framework for the information security of individuals in a vulnerable situation. The AMK-operators report that they have saved many lives already in the time they have had access to video as a tool. It is described as «A completely invaluable tool. A new era in emergency medicine. »

This thesis is motivated by an idea at Compusoft—a software company that develops a computer-aided design program to design kitchens. The idea is to reuse existing designs so that the system can propose possible solutions for a new kitchen. Case-based reasoning is a methodology within artificial intelligence that solves a new problem based on its experience—the main idea is that similar problems have similar solutions. In this thesis, however, the extended case-based reasoning view is used. This means, one measures the utility of a solution to a given problem. It is reasonable to believe that this approach has a great potential to propose kitchen designs. This thesis describes what case-based reasoning is and specifically its application in design. Additionally, it investigates related research in automatic furnishing and decision support systems in design. This thesis does not only describe a theoretical solution that is likely to work in practice—a working prototype is demonstrated and analyzed.

DIPS Operasjonsplan ble i løpet av 2015 implementert som regional løsning ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Et ønsket mål med innføringen var bedret kontroll og planlegging av operasjonsaktiviteten. En av flere måleindikatorer for effekt er strykningsprosent. I denne evalueringsstudien er kvantitative data basert på sykehusets eget rapportsystem. Datamaterialet viser at strykprosenten i OUS har gått ned etter innføring av DIPS Operasjonsplan, men hva forteller tallene oss egentlig? For å forstå årsakssammenhenger er mixed methods benyttet som forskningsdesign. Helsepersonell fra ulike fagområder er intervjuet for å berike de kvantitative funn. Studiens teoretiske rammeverk bygger på et sosio-teknisk perspektiv. Etter som informasjonsteknologi blir en større del av helsepersonells komplekse arbeidsrutiner, er det vanskelig å skille på årsaker til endring. Forståelse av sentrale begrep og endring i arbeidsrutiner er viktige elementer som blir diskutert i dette arbeidet. Innføring av ny teknologi endrer informasjon og profesjoners roller, noe som er kontekstuelle aspekter ved informasjonskvalitet. Hva kan vi si om endringer i strykprosent i OUS etter innføring av DIPS Operasjonsplan? Rapporter viser at strykprosenten i OUS er redusert, men kvalitative funn gir inntrykk av at det kreves bedre informasjonskvalitet for å kunne stole på tallene. Mangel på felles forståelse av informasjon og standardisering av sentrale begrep vanskeliggjør et entydig svar på forskningsspørsmålet.

I dagens helsevesen stilles det store krav til effektiv drift. For å kunne gi pasienter god behandling, til rett tid, må ressurser utnyttes på en best mulig måte. Dette krever god samhandling, og nøye planlegging. På grunn av kompleks koordinering av mange aktører og aktiviteter, på ulike lokalisasjoner og tidspunkter, har elektroniske verktøy blitt en helt nødvendig del av et moderne sykehus som St. Olavs hospital. Til planlegging og gjennomføring av operasjoner bruker alle operasjonsavdelingene i Helse Midt-Norge applikasjonen OpPlan. Litteraturen sier at visualisering av ressurser og arbeidsprosesser er viktig for at en organisasjon skal kunne fungere effektivt. Slik awareness-informasjon er nødvendig for å koordinere gruppeaktiviteter, uansett hvilket område disse aktivitetene skjer på. Ved hjelp av intervjuer og observasjoner er bruken av OpPlan kartlagt hos de fleste aktørene i et operasjonsforløp. Jeg vil i tillegg vise hvordan OpPlan mer eller mindre gir disse aktørene støtte i forbindelse med koordinering og planlegging av arbeid. God visualisering er nødvendig for å gi arbeidsplass-awareness, og awareness er helt nødvendig for å kunne koordinere og planlegge arbeid på en god nok måte. OpPlan bidrar i dag til bedre awareness enn hva som var tilfelle tidligere, og er helt essensiell for å kunne koordinere aktiviteter som foregår på ulike lokalisasjoner. Mange aktører har i dag mulighet til å koordinere sitt eget arbeid slik at deres hverdag blir bedre, og at operasjonsforløpet flyter bedre. Registrering og visualiseringen av awareness-informasjon er hovedsakelig hvordan OpPlan støtter disse aktørene. OpPlan har enda et utviklingspotensial i forhold til å visualisere enkelte aktiviteter og avhengigheter. Jeg håper at denne oppgaven kan være et nyttig bidrag i arbeidet med overgangen fra OpPlan til det fremtidige operasjonsplanleggingsverktøyet som er forespeilet gjennom Helseplattformen.

Barn er ekstra sårbare for å bli utsatt for legemiddelrelaterte feil. Elektronisk forordning av legemidler har blitt introdusert som et tiltak for å øke pasientsikkerhet. Internasjonal litteratur anbefaler derfor innføring av systemer for elektronisk forordning av legemidler som inneholder pediatrisk funksjonalitet. I Midt-Norge skal Helseplattformen anskaffe en ny elektronisk pasientjournal. Studiens formål er å identifisere pediatrisk funksjonalitet som er viktig for elektronisk forordning av legemidler, og undersøke om leger som forordner legemidler til barn vurderer at funksjonaliteten vil bidra til økt pasientsikkerhet. I studien ble pediatrisk funksjonalitet identifisert i internasjonale standarder og publikasjoner, og det ble utarbeidet en spørreundersøkelse som illustrerte funksjonaliteten ved hjelp av brukerscenarier og prototyper. Spørreundersøkelsen ble distribuert til leger ved barneavdelinger i helseregionen, som ble bedt om å rangere funksjonalitetenes viktighet for å øke barns pasientsikkerhet. Både internasjonale publikasjoner og leger i Helse Midt-Norge bekrefter at funksjonalitet som gir støtte til elektronisk legemiddelforordning er viktig for barns pasientsikkerhet. Funksjonalitetene ble av et stort flertall av respondenter rangert som «Svært viktig» eller «Ganske viktig». Ingen av funksjonalitetene oppnådde mindre enn 67,4 % av disse to rangeringene. Studien har identifisert hvilke type funksjonaliteter som er viktige for å øke barns pasientsikkerhet ved elektronisk forordning, og bekrefter at elektronisk funksjonalitet beskrevet i internasjonale publikasjoner og standarder også rangeres som viktig for å øke barns pasientsikkerhet av leger som jobber på barneavdelinger i Midt-Norge. Denne kunnskapen kan benyttes av Helseplattformen i anskaffelsesprosessen av ny elektronisk pasientjournal i Midt-Norge.

I denne oppgaven har vi sett på hvilke behov og ønsker klinikere har i forbindelse med rapportering til Kreftregisteret, og om det er mulig å lage arketypebaserte templater av kreftmeldingene. I løpet av de fire første månedene i 2017 ble det sendt nesten 18 000 kreftmeldinger som alle består av store mengder pasientinformasjon som klinikerne må lokalisere blant all friteksten i pasientjournalene. I oppgaven er kvalitativ metode brukt som grunnlag for å få oversikt over klinikernes behov. openEHRs modelleringsmetodikk er brukt på to registerskjema fra et veletablert register og det er forsøkt å overføre variablene fra skjema til arketypebaserte templater for å se om dette kan legge til rette for mer automatisk utfylling dersom man har en strukturert (arketypebasert) journal. Vi har kun sett på selve modelleringen av templatene. Vi har ikke endret variablene i skjemaet, men forholdt oss til Kreftregisterets spesifikasjon. Hovedfunnene i oppgaven viser at det er mulig å lage templater for de to kreftmeldingene vi har sett på. Dersom man ønsker å oppnå større potensiale for gjenbruk av data er det likevel et arbeid som gjenstår med å se på hvilke variabler man etterspør og knytning til klassifikasjoner og terminologier. Utfordringene vi støtte på underveis er beskrevet i oppgaven, og både tankekart og templatene som er utarbeidet er tilgjengelig på arketyper.no som et grunnlag for videre arbeid på veien mot strukturering av pasientjournalen og utgangspunkt for hvordan man kan modellere kreftmeldinger som arketypebaserte templater.. Denne oppgaven peker på en del utfordringer knyttet til arketypemodellering og templatutvikling der man forsøker å gjenskape variablene fra et skjema til arketypebasert templat, uten å tilpasse arketypene i slik grad at man øker gjenbruksgrad og interoperabilitet.

Når man høster kliniske data er det viktig at disse standardiseres slik at man oppnår interoperabilitet. Det bør man gjøre for å unngå fragmentering av informasjon og tap av kontekst. For å vise at det er hensiktsmessig ble det laget et artefakt for å demonstrere proof-of-concept. Artefaktet samlet datastrømmen fra to virtuelle sprøytepumper lastet med medisiner for å regulere blodtrykket. Blodtrykket observeres av personalet og medisineringen styres deretter. Health Layer 7 Fast Healthcare Interoperability Resource ble brukt for å standardisere informasjonen slik at det er mulig å utveksle den. Blodtrykkskurven og medisinkurvene ble fremstilt i en integrert visualisering for å vise at man kan høste, standardisere og om ønskelig utveksle data slik at man unngår fragmentering og be-varer konteksten.

I løpet av 2014 ble det implementert elektroniske whiteboard på alle sengetun på St.Olav. Denne studien undersøker hvordan whiteboard blir brukt med spesielt fokus på mulighetene for prosesstøtte. Studien har benyttet et mixed-method-design hvor flere metoder og teknikker har vært kombinert, blant annet observasjon og Process Mining. Det har vært gjennomført observasjoner på to avdelinger samtidig som det gjort analyser av data fra event-loggen i whiteboard. Vi ser variasjoner i hvilken grad funksjonaliteten blir utnyttet og i hvor stor grad whiteboard blir holdt oppdatert og sykepleierne er fortsatt avhengig av papirarket med pasientoversikten på. Funnene tyder på at elektroniske whiteboard bidrar med datadrevet prosesstøtte hvor det kreves samordning og koordinering. Prosessdrevet versus datadrevet prosesstøtte diskuteres. Det er indikasjon for at sykehus har behov for transparens og informasjonsdeling som elektroniske whiteboard kan bidra med.

In this project we have investigated and assessed wireless patient monitoring solutions. Trough qualitative interviews we have investigated the infrastructure and practice of wireless ECG monitoring systems at two Norwegian hospitals. Combining what we learned from the existing solutions with different WBAN implementations found in literature, we propose a design for a wireless monitoring system based on available technology and open standards. We validated this design by building prototype that test certain critical aspects of wireless ECG monitoring. The prototype was based on a Bluetooth Smart enabled node, an Android gateway and a modern web-server for real time streaming. In conclusion we see that the current version of Bluetooth Smart is able to support continuous streaming of clinical grade raw ECG at a 1000 Hz sampling rate with 32 bit samples. A BLE enabled ECG device can support this throughput and still have more than 4 times the battery lifetime compared to the existing solutions we investigated. We have also assessed the end-to-end delay in our proposed design for a monitoring solution, and showed that for one of our use cases, this delay averages around 60ms. We have evaluated the technology backing a WBAN enabled hospital as ready for clinical usage, but don t believe the current organization of clinical technology will change before outside factors make the manufacturers rethink their current business models.

For å være i stand til å gi pasienten et helhetlig behandlingsforløp og understøtte helsepersonells behov for samhandling er det derfor behov for gode IKT-løsninger som understøtter informasjonsdeling og kommunikasjon mellom partene. Henvisning er en vanlig kommunikasjonsform mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kompliserte sykdomsforløp og psykososiale forhold lar seg vanskelig beskrive grundig nok i en henvisning, spesielt gjelder dette til psykiatrien. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Spesialisthelsetjenesten kan ikke avvise mangelfulle henvisninger. Når informasjon blir mangelfull må det innhentes bedre informasjon, noe som krever ekstra ressursbruk. For å sikre at behandler har den nødvendige informasjon, er det viktig å tilrettelegge for en god dialog mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste og at man kan etterspørre mer informasjon knyttet til behandlingen av pasienten. Dette kan gjøres med en dialogmelding. I min masteroppgave har jeg studert relevant litteratur innenfor områdene sosio-tekniske løsninger, beslutningsstøtte, bruk av e-meldinger, samhandling, henvisningskvalitet samt nasjonale føringer innenfor e-helse. På bakgrunn av dette har jeg gjort et kvalitativ studie av fastleger og spesialister om deres erfaring med henvisninger. Hva som fungerer og hva som mangler i dagens løsning og hvordan de ser på bruken av dialogmelding. Jeg ønsker å se nærmere på hvordan en dialogmelding passer inn i denne samhandlingen og om det er behov for andre IKT løsninger for å støtte denne samhandlingen godt nok. Mine funn viser at dialogmelding kan brukes for å innhente/ sende informasjon som ikke omfatter pasientsaker som krever drøfting. Men for å få en god nok samhandling mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten bør denne også suppleres av andre løsninger. God kvalitet på henvisninger vil kreve en høy grad av samhandling og IKT verktøy som støtter opp under en henvisningsprosess.

St Olav Hospital har i perioden 2011-2015 innført elektronisk lagerstyring og bestilling av legemidler på alle avdelinger (både somatiske og psykisk helsevern). Innføringen er fase 1 av et større prosjekt med Automatisering av legemiddelforsyningen ved sykehuset. Denne oppgaven er et observasjonsstudie av over 50 sykepleiere ved 11 ulike avdelinger på sykehuset som i sin arbeidshverdag benytter systemet. Resultatene fra studien viser at systemet ikke benyttes fult ut og at flere av funksjonene er ukjent for brukerne, dette er også funksjonalitet som etterspørres. Selv om funnen peker på problemer med systemet og hvordan det blir brukt får systemet en høy system usability score (SUS).

A nurse call system allows patients in a hospital department to remotely call for a nurse’s assistance when required. Commonly, a nurse call system notifies nurses about an issued call through strategically placed alarm displays. Recently, nurses have also been equipped with wireless phones through which they receive nurse calls. However, nurse call systems have been accused of being a source of continuous interruption that further complicates nurses’ work. In particular, interruptions have been found to negatively affect human cognition and are considered a possible cause to medical errors in this type of working milieu. Through a design science approach, effort is aimed at designing technology that addresses nurses’ struggles to handle interruptions in the form of nurse calls at aNorwegian university hospital. The research is divided into three distinct yet interdependent phases. In the first phase, the nature of these types of interruptions and nurses’ strategies to handle them are explored using a qualitative case study strategy. In the second phase, engineering methods are applied to develop prototypes that support nurses’ strategies. Finally, during the third phase, nurses are involved in co-design exercises that utilise socio-technical design approaches to further refine the prototypes as well as evaluate their possible implications on practice. The results indicate that nurse calls are a complex phenomenon that cannot easily be distinguished as having negative or positive effects on nurses’ work. In particular, these calls are an inherent and central part of nursing work, which is supported by the finding that several factors influence nurses’ decision to respond to a nurse call. Nurses were found to adopt four main strategies to both restrict unwanted nurse calls and facilitate the reception ofwanted ones, and prototypes were developed to more efficiently support three of these strategies. The evaluation of the prototypes suggests that these could make existing sub-optimal workarounds redundant, improve work efficiency, and facilitate nurses’ decision making. Further, using this technology to support nurses’ everyday practices that result in successful outcomes could enhance patient safety by strengthening the socio-technical system’s resilience.