Search

Deling og gjengbruk av kvalitetssikrede forskningsdata er ansett som god forskningsskikk. De fleste aktører som finansierer forskning, f.eks Norges Forskningsråd og Horizon Europe, samt en rekke forlag, krever nå at forskningsdata fra prosjekter blir tilgjengeliggjort. Dette skal ideelt sett gjøres "så åpnet som mulig, men så lukket som nødvendig". Dette innebærer at forskningsdata gjøres så åpne og tilgjengelig som mulig, balansert opp mot legitime hensyn som sikkerhet, personvern, immaterielle rettigheter eller forretningshemmeligheter Dette åpne kurset består av to korte moduler. I modul 1 introduseresFAIR-prinsippene, samt hvordan du kan gjøre dine egne forskningsdata åpne og FAIR.I modul 2 presenteres UiBs eget forskningsdata-arkivUiB Open Research Data, samt hvordan man går fram for å arkivere forskningsdata her.

PhD seminars on writing, searching and data management. Presentation at VIRAK 2022. This presentation describes the development of "PhD seminars on writing, searching and data management" (course description spring 2022), a seminar series for PhD students at the University of Bergen Faculty of Mathematics and Natural Sciences. The PhD seminars can be credited with 1 ECTS and were developed by the University of Bergen Library in collaboration with the Faculty of Mathematics and Natural Sciences.

Fag- og forskningsbibliotek tar en aktiv rolle i arbeidet med å tilrettelegge for deling og lagring av forskningsdata (Borgman, 2015; Darch et al., 2020; Tenopir et al., 2017). Med dette følger nye arbeidsformer og roller i bibliotekene. Internasjonalt brukes ofte data stewards som begrep, i Norge har vi fått datakuratorer, datarøktere eller simpelthen bibliotekansatt med ansvar for datahåndtering på ulike vis. Oftest forvaltes ansvaret for datahåndtering ved biblioteket som utfører ansvaret i samarbeid med andre enheter i egen organisasjon og i dialog med eksterne tjenesteleverandører og partnere (Kim, 2020; Tenopir et al., 2017). I Norge har mange fag- og forskningsbibliotek fått eller er i ferd med å etablere støttetjenester for forskningsdatahåndtering. Basert på dette indentifiserer vi et behov for et helthetlig blikk på kompetansebehovene som følger disse tjenestene. Med mål om å sikre en felles forståelse og praksis for datahåndtering i norske fag- og forskningsbibliotek fikk prosjektet «Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte» tildelt midler fra Nasjonalbiblioteket. Prosjektet drives av den norske noden av Research Data Allianse(1) med deltakere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen på Vestlandet, Norsk senter for forskningsdata og OsloMet storbyuniversitetet. Vi stiller spørsmålet: Hvilke kunnskaper skal en datakurator eller datarøkter ha for å kunne gi god nok støtte til datahåndering på egen institusjon? Gjennom kartlegging og workshops høst og vinter 2021-22, vil vi svare på dette og gi en anbefaling til hvilke kunnskapskriterier en bør sette for ansatte i fag- og forskningsbibliotek av ulike størrelser. Vi presenterer et kompetanserammeverk som skal utvikles basert på funn og anbefalinger fra kartleggingen. Referanser: Borgman, C. L. (2015). Big Data, Little Data, No Data: Scholarship in the Networked World. MIT Press. Darch, P. T., Sands, A. E., Borgman, C. L., & Golshan, M. S. (2020). Library cultures of data curation: Adventures in astronomy. 14. Kim, J. (2020). Academic library’s leadership and stakeholder involvement in research data services. Proceedings of the Association for Information Science and Technology, 57(1). https://doi.org/10.1002/pra2.304 Tenopir, C., Talja, S., Horstmann, W., Late, E., Hughes, D., Pollock, D., Schmidt, B., Baird, L., Sandusky, R. J., & Allard, S. (2017). Research Data Services in European Academic Research Libraries. LIBER Quarterly, 27(1), 23–44. https://doi.org/10.18352/lq.10180(1)Research Data Alliance Norway, RDA-NO https://www.rd-alliance.org/groups/rda-norway&nbsp