Search

This paper examines what three well-known English grammar books write as to the difference in meaning between do it and do so. Those books attempt to explain the selection conditions of the two pro-forms using keywords such as ‘same’, ‘same type’, ‘same kind’ and ‘specific’. According to the grammarians, do it tends to denote the same action or event as the antecedent, whereas do so tends to denote the same kind/type of action or event. However, such an explanation would possibly confuse non-native speakers of English when they want to tell the difference between the two pro-forms, because the distinction ‘same’ and ‘same type/kind’ is related in a rather complex way to linguistic contexts in which do it and do so are used or to how the speaker views the fact described with the use of the two pro-forms.

Die Arbeit "Samen und die Erklärung des Lebendigen. Ein Vergleich von Robert Boyle und Isaac Newton" betrachtet den Begriff des Samens als Vorstellung eines lebengebenden Elementes aller Dinge und Individuen im wissenschaftlichen Kontext. Dieser Samen stand Synonym für die Vorstellung vieler Wissenschaftler als mögliche erste Entität, aus welcher sich die lebendige Materie der Welt generiere. Dabei fungierte dieser Samen je Vorstellung mal als metaphorisches Erklärungsmodell, als immaterielles Konzept, welches tatsächliche Materie erst erschuf, mal schon im Anfangsstadium als faktische Materie. Durch die Mannigfaltigkeit der Theorien und Vorstellungen, die sich noch im 17. Jahrhundert ausgeprägten, macht diese Arbeit den Versuch, einen möglichen Ursprung dieser Vorstellung zu bestimmen. Dabei entwickelte sich die These zweier Traditionslinien, ausgehend von Aristoteles und Platons Lehren, welche nachfolgende Wissenschaftler aufgriffen und individuell für ihre Wissenschaften nutzbar machten. Es entstand eine rege Rezeption dieses Begriffes und die sich daraus ausprägende Vorstellungen zur Entstehung des Lebens in der Welt. Besonderes Augenmerk liegt diese Arbeit auf der Erklärung des Lebendigen bei Robert Boyle und Isaac Newton. In this paper Seed and the Explanation of the Living. A Comparison of Robert Boyle and Isaac Newton, the concept of the seed is considered as the concept of a life-giving element of all things and individuals in a scientific context.This seed was synonymous with the idea of many scientists as the possible first entity from which the living matter of the world was generated. Depending on the idea, this seed sometimes functioned as a metaphorical explanatory model, as an immaterial concept that first created actual matter, and sometimes as factual matter already in the initial stage. Due to the diversity of theories and ideas that were still developing in the 17th century, this work attempts to determine a possible origin of this idea. In the process, the thesis of two lines of tradition developed, starting from Aristotle and Platon's teachings, which subsequent scientists took up and made individually usable for their sciences. The result was a lively reception of this concept and the resulting ideas about the origin of life in the world. Special attention is paid to Robert Boyle's and Isaac Newton's explanation of the origin of life.

Bakgrund: Arbetsmiljön för renskötande samer klassas som ett av de mest farliga yrken som finns i Sverige, men ändå trots det väldigt lite forskat om. I yrket är det en hög förekomst av problem i rörelseapparaten med smärta i samtliga kroppsdelar, relaterat till arbetsmiljön. Rennäringen har under de senaste årtionden genomgått en mekaniseringsprocess, där stora och nya krav på renskötarens kropp ställs, samtidigt som kravet på den ekonomiska avkastningen ökat, med ökad stress som följd. Syfte: Syftet med denna webbenkätundersökning var att utforska arbetsmiljö och förekomst av arbetsrelaterade skador och sjukdomar hos samiska renskötare i en fjällsameby. Metod: En digital webbenkät skickades till 77 samebymedlemmar inom en fjällsameby. Resultat: Jag fann att renskötarna i (n=20) i fjällsamebyn hade mest besvär i ländrygg/korsrygg 56 % därefter halsrygg/nacke 55 %, handleder/händer 22 %, fotleder/fötter 22 %, knän 17 %, axlar/skuldror 16 %, höfter 6 % och armbågar 0 %. "övriga sjukdomar" förekommer mer sparsamt. Konklusion: Sammanfattningsvis har undersökningen visat att renskötare i Norrbotten har besvär i rörelseapparaten. ser jag att besvären i halsrygg/nacke och ländrygg/korsrygg fortsätter vara höga. Vid en jämförelse med tidigare forskning över en 30-års period ser jag att besvären i halsrygg/nacke och ländrygg/korsrygg fortsätter vara höga. Medan besvären i övriga kroppsdelar minskat. Tidigare studier och renskötarnas förslag till förändring har inte fått genomslag ännu. Ytterligare forskning om samerna och hälsa behövs för att säkerhetsställa patientcentrerad fysioterapi med kulturell kompetens.

Background: Mental illness is a problem in today's society. Research shows that indigenous people are more at risk for mental health problems than their non-indigenous peers. Discrimination can affect individuals' self-image and mental health. Research shows that healthcare professionals lack cultural understanding for ethnic minorities. Aim: The aim of this literature review is to examine differences in mental illness between the Sámi and non-Sámi population and to describe factors associated to mental illness among the Sámi population Method: This literature review was based on nine quantitative articles. Searches were made in Cinahl and PubMed. The results of the articles were analysed and sorted responding to the aim. Results: Results show that there are differences in mental illness between Sámi and non-Sámi, but the context of these are crucial. Being Sámi can come with protective- and risk factors. The Sámi are more exposed to discrimination which in turn can lead to more mental illness. Conclusion: The Sámi culture and being Sámi affects mental health in both positive and negative ways. In order to provide equitable care more knowledge and research regarding the Sámi culture and consideration to cultural factors is needed. Bakgrund: Psykisk ohälsa är ett utbrett problem i dagens samhälle. Forskning visar att etniska minoriteter och urfolk har en ökad risk för psykisk ohälsa. Diskriminering kan påverka individers självbild och psykiska ohälsa. Forskning visar att vårdpersonal ofta har otillräcklig kulturell kunskap om etniska minoriteter. Syfte: Syftet med denna litteraturstudie är att undersöka skillnader i psykisk ohälsa mellan samer och icke-samer och beskriva faktorer associerade med psykisk ohälsa hos samer. Metod: Denna litteraturstudie var baserad på nio kvantitativa artiklar. Sökningar gjordes i Cinahl och PubMed. Artiklarna analyserades sedan och sorterades i relation till syftet. Resultat: Resultaten visar att det finns vissa skillnader mellan samer och icke-samer, men kontexten för dessa är viktigt. Att vara same kan komma med både skydds- och riskfaktorer. Forskningen visar även att samer i större utsträckning blir diskriminerade vilket i sin tur kan leda till en försämrad psykisk hälsa. Konklusion: Att vara same påverkar den psykiska hälsan på positiva och negativa plan. För att kunna ge en god personcentrerad vård behövs mer kunskap, forskning samt hänsyn till samernas kultur och de faktorer som påverkar deras psykiska hälsa. Duohke: Sielulasj dávdda l stuor vuorrádis udnásj sebrudagán. Åtsådallam vuoset etnalasj unneplågo ja álggoálmmuga la lasse váhtá sielulasj dávdav oadtjot. Nuppástallam máhttá vájkudit ájnegasj ulmutjij iesjgåvåv ja sielulasj dávdav. Åtsådallam vuoset skihpasujtára dábálattjat e ane nuoges kultuvralasj máhtov etnalasj unneplågoj birra. Ulmme: Ulmme dán låhkusåhpadusájn la guoradallat sieradusájt sielulasj dávdav sámij ja ma älla sáme gaskan ja tjielggit faktåvråjt ma gulluji sámij sielulasj dávddaj. Vuohke: Avtse kvantitatijva artihkkala li vuodon årrom dán låhkusåhpadusán. Åhtsåmusá li dagádum Cinahlan ja PubMedan. Dan maŋŋela artihkkala guoraduvvin ja juogeduvvin gasskasasj ulmmáj. Boados: Boados vuoset gávnnuji muhtem sieradusá sámij ja ma älla sáme gaskan, valla kontäksta dasi la ájnas. Sábmen årrot de båhti goappásj suodje ja váhtáfaktåvrå. Åtsådallam aj vuoset sáme ienep dásen tjuoldeduvvi, vaj dat máhttá sjaddat nievrep psyhkalasj varresvuohtaj. Konklusjåvnnå: Sábmen årrot vájkuda psyhkalasj varresvuodav goappátjin positivalattjat ja negativalattjat. Vaj máhttet vaddet buorre persåvnålasj huvsov de dárbaj ienep máhtov, åtsådallamav ja árvvon adnet sáme kultuvrav ja faktåvråjt majt sijá psyhkalasj varresvuodav vájkut.

This project examines whether the same signatures of relational learning that are found in infants (Anderson et al., 2018; Ferry et al., 2015) are also found in toddlers and preschoolers using a similar paradigm across all ages between 1 to 5 years. We ask whether children who receive multiple exemplars during a training phase are more likely to generalize a relation from training to test. We predict that our experimental condition (8 exemplars) will have higher overall accuracy than the control condition (2 exemplars).

Dette masterprosjektet er en kvalitativ intervjuundersøkelse som omhandler grunnskolelæreres tilrettelegging for samiske elever med internaliserte psykiske vansker. Datainnsamlingen er gjennomført ved semistrukturerte dybdeintervjuer. Prosjektet har videre en fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming, der meningsinnholdet i datamaterialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Formålet med prosjektet er å bidra med kunnskaper om hvordan tilrettelegging for samiske elever med internaliserte psykiske vansker erfares fra et lærerperspektiv. Problemstillingen for studien er som følger: «Hvordan kan grunnskolelærere i Sápmi tilrettelegge for elever med internaliserte psykiske vansker?». Jeg formulerte tre forskerspørsmål for å avgrense og spisse studien: 1. Hva er lærernes forståelse av begrepet internaliserte psykiske vansker? 2. Hvordan opplever lærerne forståelsen for psykiske vansker i samisk kultur? 3. Hva vektlegger lærerne som forutsetninger for å kunne tilrettelegge for elever med internaliserte psykiske vansker? Resultatene fra denne studien indikerer at lærerne har stor vilje til å tilrettelegge for elever med internaliserte vansker. Informantene i studien trekker fram at kompetanse om internaliserte vansker og hvordan de kommer til synet på skolen er viktig for å kunne oppdage elever med internaliserte psykiske vansker. Et annet funn peket mot at lærere må ha kompetanse om hvordan man i samisk kultur snakker om psykisk helse. Videre erfarer informantene at gode relasjoner, et godt skole-hjem-samarbeid og et godt lærersamarbeid må ligge i grunn for at man skal kunne tilrettelegge for elever med internaliserte psykiske vansker.

A tese visa colaborar na compreensão da relação entre Foucault e a Filosofia. Vislumbrando o campo tripartido da filosofia observado ocorrer pós-Kant, Foucault denomina esse momento de modernidade filosófica justamente porque o infinito como fundamento sai de cena e a finitude passa a se autossustentar. Cruzando o projeto crítico — a Crítica da Razão Pura, a Crítica da Razão Prática e a Faculdade do Juízo — com a Reflexão Antropológica, Foucault absorve a tradição filosófica através de Kant concatenando, ademais, uma resposta radical em Nietzsche, que o permitirá construir sua própria analítica de pensamento. Foucault observa que a fonte, o limite e a extensão do saber, do fazer e do esperar residem entre a verdade e a liberdade, concluindo que o ser humano faz a si próprio no curso da sua história, na interação da sua língua e no uso da sua bíos. As análises de Foucault se constituem em Crítica do Mesmo, que se consolida, obrigatoriamente, em Abertura para o Outro. Em outras palavras, fazendo a Crítica do Mesmo — quer dizer, delimitando as formações de saber, estabelecendo os limites das relações de poder, fixando as possibilidades das práticas de si —, podese promover Abertura para Outros modos de ser; pode-se construir outras formas de saber, outras relações de poder, outras subjetividades. Nesse sentido, a arqueologia, a genealogia e a hermenêutica são lidas como a possibilidade de determinação da Crítica do que é o Mesmo de uma dada época e de um dado lugar para enfim fazer pensar a Abertura para o Outro. A literatura e a linguagem são vistas como saber Outro. A pintura, a gravura, a fotografia, o cinema e o teatro, enquanto o poder Outro. A estética de si junto à política são vistas como o esperar Outro. Experiências que conseguem ir além do Mesmo e estabelecerem, nos âmbitos do Saber, do Poder e do Si, o inédito, o que antes nunca esteve ali — nem como fonte, nem como limite, nem como extensão de conhecimento teórico, prático ou moral no estabelecimento do modo de ser do homem. Dessa forma, possibilitando uma experiência para além do ser humano. The thesis aims to collaborate in understanding the relationship between Foucault and philosophy. Glimpsing the tripartite field of philosophy observed to occur post-Kant, Foucault calls this moment philosophical modernity precisely because the infinite as foundation leaves the scene and finitude starts to sustain itself. Crossing the critical project — the Critique of Pure Reason, the Critique of Practical Reason, and the Faculty of Judgment — with Anthropological Reflection, Foucault absorbs the philosophical tradition through Kant, concatenating, in addition, in Nietzsche a radical answer that will allow him to build his own thought analytics. Foucault observes that the source, the limit, and the extent of knowing, doing, and hoping reside between truth and freedom, concluding that man makes himself in the course of his history, in the interaction of his language, and in the use of his bios. Foucault's analyses constitute a Critique of the Same that necessarily consolidates itself into an Opening to the Other. In other words, by doing the Critique of the Same, that is, by delimiting the formations of knowledge, by establishing the limits of power relations, by fixing the possibilities of the practices of the self, one can promote Openness to Other ways of being, one can construct other discursive forms, other power relations, other subjectivities. In this sense, archeology, genealogy, and hermeneutics are read as methodological tools used by Foucault to perform this Critical determination of what is the Same of a certain time and place in order to finally make us think about the Opening to the Other. Literature and language are seen as knowledge Other, painting, engraving, photography, cinema, and theater as power Other, and the aesthetics of the self together with politics are seen as expecting Other. Experiences that manage to go beyond the Same and establish in the spheres of Knowledge, Power, and Self, the unheard of, what was never there before, neither as a source, nor as a limit, nor as an extension of theoretical, practical, or moral knowledge in the establishment of man's way of being. In this way, making possible an experience beyond man's being Fundação de Amparo à Pesquisa do Estado de Goiás

Diabetes mellitus (såhkårdávdda) la kronihkalasj ábnasmålssomskihpudahka gå varán la ilá alla såhkårsisadno. Jus rubmaha sella galggi nahkat såhkkårav bajás válldet ja boalldet de dárbahi insulijnav. Gå la diabiehtta sládja 2 de ij rubmaha ietjas insulijnna nuohkás buoragit dåjma. Navti edna såhkår varán báhtsá. Danen diagnåvsåv biedjá navti jut varrasåhkkårav mihtti. Vuorastuvvat, buojddot, ij buorre biebmojt bårråt jali ij heva labudit li ájnas sivá gå nágina oadtju diabiehtav sládja 2, ja duodden li giena ájnnasa. Diabiehtta sládja 2 lassán jåhtelit væráldin, ja skihpudahka la aj viek dábálasj Vuonan. SAMINOR-guoradallama baktu lip gehtjadam makta diabetes mellitus gávnnu sáme bájkijn, sierraláhkáj diabiehtta sládja 2. Såhkårdásse varán le guovte láhkáj mihttidum: plássmáglukåvsså (varrasåhkår) (sihke SAMINOR 1 ja SAMINOR 2) ja HbA1c (guhkesájggásasj varrasåhkår) (dåssju SAMINOR 2) Duodden gatjádalájma oassálasstijs gatjálvissjiemá baktu jus siján lij diabiehtta. Dát kapihtal åvddånbuktá ájnnasamos diabiehtta-gávnnusijt SAMINOR-guoradallamis ja la ienemusát Ali Naseribafrouei dåktårgráda milta jages 2019. Båhtusa vuosedi li baldedahtte alla diabiehttatálla mijá moattetjerdak álmmuga gaskan nuorttan. Muhtem suohkanijn li badjel 10 % viesádijn áldarin 40–79 jage diabiehtta sládja 2. Diabiehtta la dábálasj sihke nissunij ja ålmmåj gaskan, lehkusa sáme jali ælla. Muhtem analijsa vuosedi muhtem mudduj la ienep diabiehtta ja åvddådiabiehtta (åvddål oadtju diabiehtav) sámij gaskan, valla åbbålattjat ælla heva sieradusá sámij ja ietjá viesádij gaskan sáme årrombájkijn., Diabetes mellitus (sukkersyke) er en kronisk stoffskiftesykdom karakterisert ved for høyt sukkerinnhold i blodet. Insulin er nødvendig for at kroppens celler skal kunne ta opp og forbrenne sukker fra blodet. Ved diabetes type 2 virker ikke insulinet som kroppen produserer godt nok. Dermed blir mye av sukkeret værende i blodet. Diagnosen blir derfor stilt ved å måle blodsukkeret. Økende alder, fedme, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet er viktige årsaker til at noen får diabetes type 2, i tillegg til at gener spiller en stor rolle. Forekomsten av diabetes type 2 øker raskt i verden, og sykdommen er også veldig vanlig i Norge. Gjennom SAMINOR-undersøkelsen har vi undersøkt utbredelsen av diabetes mellitus i samiske bosettingsområder, spesielt diabetes type 2. Sukkernivået i blodet er målt på to måter: plasma-glukose (blodsukker) (i både SAMINOR 1 og SAMINOR 2) og HbA1c (langtidsblodsukker) (kun i SAMINOR 2). I tillegg ble deltakerne spurt i spørreskjema om de hadde diabetes. Dette kapittelet presenterer de viktigste diabetes-funnene fra SAMINOR og er i hovedsak basert på Ali Naseribafroueis doktorgrad fra 2019. Resultatene viser at det er foruroligende høye diabetestall i vår fleretniske befolkning i nord. I noen kommuner har over 10 % av innbyggerne i alderen 40–79 år diabetes type 2. Diabetes er vanlig både blant kvinner og menn, uansett om de er samer eller ikke. Enkelte analyser viser en litt høyere forekomst av diabetes og prediabetes (forstadiet til diabetes) blant samer, men det er generelt liten forskjell mellom samer og andre innbyggere i samiske bosettingsområder.