Search

Tick-borne encephalitis virus (TBEV) is found in Ixodes ricinus ticks throughout the area where viable tick populations exist. In Norway, TBEV is found in I. ricinus from the south coast until Brønnøy municipality in Nordland County and the range of the vector is expanding due to changes in climate, vegetation, host animals and environmental conditions. TBEV might thus have the potential to establish in new areas when I. ricinus expand its geographical distribution. At present, there is little knowledge on the status of the virus in high-altitude areas of inland regions in Norway. It has previously been indicated that reindeer may be an important sentinel species and indicator of the spread of ticks and TBEV in high-altitude regions. In this study, 408 semi-domesticated Eurasian tundra reindeer (Rangifer tarandus tarandus) from eight herds, from Tana in Troms and Finnmark County in northern Norway to Filefjell in Innlandet and Viken Counties in southern Norway, were screened for TBEV antibodies using a commercial enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA). We found 16 TBEV reactive reindeer samples by ELISA; however, these results could not be confirmed by the serum neutralization test (SNT). This could indicate that a flavivirusand not necessarily TBEV, may be circulating among Norwegian semi-domesticated reindeer. The results also indicate that TBEV was not enzootic in Norwegian semi-domesticated reindeer in 2013–2015. This knowledge is important as an information base for future TBEV and flavivirus surveillance in Norway.

Hovedbudskap I 2021 var det en nedgang for de fleste av infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Nedgangen skyldes sannsynligvis mindre reiseaktivitet og omfattende smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19 pandemien. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det høyeste antallet meldte tilfeller etterfulgt av EHEC-infeksjon og salmonellose. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt, og den økende trenden for Lyme borreliose som vi har sett siden 2015, fortsatte i 2021. Både skogflåttencefalitt og Lyme borreliose skyldes hovedsakelig smitte i Norge. Covid-19 pandemien har gjort det vanskelig å tolke trender for flere av de infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det desidert høyeste antallet meldte tilfeller (2055 tilfeller i 2021). Andel tilfeller smittet i utlandet var kun 11 % i 2021 og 2020 sammenlignet med årene før covid-19 pandemien (2017-2019), hvor andelen smittet i utlandet utgjorde omtrent halvparten av tilfellene. For salmonellose var antall meldte tilfeller i 2021 (390 tilfeller) og 2020 (440 tilfeller) mer enn halvert sammenlignet med årene før pandemien. Nedgangen skyldes først og fremst færre tilfeller smittet i utlandet, antakeligvis på grunn av mindre reiseaktivitet. Det var en økning i andelen sykehusinnlagte blant annet for campylobacteriose og salmonellose. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at det kun var de med de alvorligste/ langvarige symptomer som ble diagnostisert. I 2021 ble det meldt 438 tilfeller av EHEC-infeksjon, en økning fra 2020 (331 tilfeller). Antall meldte tilfeller er fortsatt lavere enn før covid-19 pandemien. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent i 2021 var sammenliknbart med 2020 (40 %) og er lavere enn årene før covid-19 pandemien (50 %). Antallet meldte tilfeller av cryptosporidiose (355 tilfeller) gikk ned i 2021 og er omtrent på samme nivå som årene før toppåret 2020. Både i 2020 og 2021 har imidlertid antallet innenlandssmittede økt sammenliknet med tidligere år. I 2020 og 2021 ble det rapportert i underkant av 100 tilfeller av tularemi (harepest). Det er lavere enn toppåret 2019 (183 tilfeller). Det er forventet å se årlig variasjon i antall tilfeller med tularemi. De vanligste smittekildene i 2021 rapporteres å være kontakt med smittede dyr, inntak av kontaminert vann og inhalasjon av støv forurenset med f.eks. gnageravføring og insekt-/ flåttbitt. Det var en økning av antall tilfeller av nephropathia epidemica (musepest) i 2021 sammenlignet med perioden 2015-2020. Det ble meldt nesten like mange tilfeller (38 tilfeller) som i toppåret 2014. Det er kjent at antallet tilfeller kan variere en del fra år til år, trolig relatert til endringer i bestanden av klatremus. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt (71 tilfeller i 2021). Antall tilfeller økte med omtrent 70 % i 2021 sammenlignet med foregående år. Årsaken til denne økningen er trolig sammensatt av ulike faktorer slik som at flere har drevet med mer aktivt friluftsliv og dermed tilbrakt mer tid utendørs, gunstige klimaforhold (klimaendringer) og bestandsstørrelsen av smågnagerpopulasjonen. Også for Lyme borreliose (536 tilfeller i 2021) fortsatte den stigende trenden vi har sett siden 2015. Dette er en sykdom som også kan påvirkes av de samme faktorene som er nevnt under skogflåttencefalitt samt landskapsendringer og biodiversitet. For importsykdommen denguefeber har antall rapporterte tilfeller aldri vært så lavt som i 2021 (9 tilfeller). Dette skyldes mindre reiseaktivitet på grunn av covid-19 pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2021.

Babesiosis in cattle caused by blood borne parasites in the genera Babesia. The disease has shown an increasing trend in Europe over the last decades and are already considered a major threat to livestock in several countries. The only two species of Babesia to infect cattle in northern Europe are Babesia divergens and Babesia major where B. divergens being the more common. Knowledge of how these protozoic pathogens is distributed through Europe and how they are transmitted to cattle are of major importance. It is also important to gain knowledge about the tick vector Ixodes ricinus and its complex transmission cycle in relation to Babesia spp. Climatic changes, and subsequently changes in the distribution and density of different reservoir hosts and the tick vector, might be reasons causing the increase of babesiosis in Europe. The first aim of this master thesis was to investigate the prevalence of Babesia spp. in I. ricinus nymph ticks from a farmland of Brønnøysund (Nordland County) which was reported to have cases of babesiosis in cattle. All the ticks were collected by dragging a flannel cloth in a typical tick habitat adjacent to the farm in September 2019. Ten adult ticks were sampled and used for methodological development. 250 nymphs were screened for Babesia spp. with an “in house” real-time polymerase chain reaction (PCR). Some Babesia positive tick samples were confirmed by pyrosequencing. Due to lack of time, only a subset of seven randomly chosen nymph samples were pyrosequenced. Our results indicated that 51.6% of the ticks were positive in Brønnøysund, which was surprising since such high prevalence of Babesia was previously not reported in Norway. To get more knowledge about infection rate of Babesia spp. in Norway, 96 nymph ticks from Hille (Agder County) and 96 nymph ticks from Haugesund (Rogaland County) was collected and analyzed as described above. Hille is an island in the southernmost part of Norway, and the tick sampling location is close to a grazing area for cattle. In the location in Haugesund no cattle were present. Seven random samples from Hille were pyrosequenced. Due to lack of time no samples from Haugesund were confirmed by pyrosequencing. Almost 47% of the ticks at Hille was positive for Babesia spp. The most likely explanation for these findings could be due to our modification in methodology. However, a combination of direct and indirect effects on the pathogen by climate, reservoir host and tick population density and other effects such as migration of birds, rise in cattle movement inland or across neighboring countries can also be reasons for the prevalence of Babesia spp. A study with more samples from different sites collected at different seasons need to be conducted to make precise conclusions.