Search

Personer med psykisk funksjonsnedsettelse har rett til å få det fysiske miljøet utformet på en slik måte at det legger til rette for deres likeverdige bruk. Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’, for å identifisere litteraturoversikter om betydningen av universell utforming i det fysiske miljøet for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Vi søkte i januar 2023 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter litteraturoversikter, publisert 2012-2023. Forskere gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. De beskrev i korte trekk hver litteraturoversikt som møtte inklusjonskriteriene. 12 litteraturoversikter møtte inklusjonskriteriene: • Alle inkluderte studier med både menn og kvinner • Fire oversikter fokuserte på barn og/eller unge og tre fokuserte på voksne (fem spesifiserte el. avgrenset ikke) • Oversiktene tok for seg ulike typer psykiske funksjonsnedsettelser, og hyppigst studert var autismespekterforstyrrelser • Oversiktene tok for seg ulike typer bygg, særlig skolebygninger (n=7) og arbeidsplasser (n=5) • Oversiktene fokuserte hyppigst på lys og lyd/støy • Ni oversikter undersøkte funksjonsnivå (inkludert helse) og fire undersøkte likeverdig tilgjengelighet • Ingen av oversiktene fokuserte på behov og/eller ønsker mht. universell utforming Denne kunnskapsoppsummeringen viser at det fins flere litteraturoversikter om universell utforming for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Ingen fokuserer på personers behov og/eller ønsker, personer med fobier eller psykisk utviklingshemninger og kun et fåtall type bygg er studert i disse litteraturoversiktene. Forskning om betydningen av universell utforming i fysisk miljø for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse: systematisk litteratursøk med sortering

Hovedbudskap I Norge var det 101 000 personer med demens i 2020 og demensforekomst øker med alderen. Vår oversikt over systematiske oversikter identifiserte 20 systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet som samlet hadde vurdert effekten av 15 psykososiale tiltak for personer med demens. Effekten av de psykososiale tiltakene var usikker for mange utfall fordi dokumentasjon manglet eller var av svært lav kvalitet. Oppsummert per tiltak fant vi: Kognitiv terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og bedring i daglig funksjon og livskvalitet, men muligens til liten eller ingen forskjell i kognisjon. Kognitiv trening fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og muligens til bedring i kognisjon. Virtuelle kognitive tiltak fører trolig til bedring i kognisjon og reduksjon i depresjonssymptomer. Reminisensterapi fører til liten eller ingen endring i kognisjon eller depresjonssymptomer og fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet. Demensskoler fører muligens til liten eller ingen endring i kognisjon og APSD. Musikkterapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD, og muligens til bedring i livskvalitet og liten eller ingen endring i kognisjon. Danseterapi fører muligens til bedre kognisjon og reduksjon i APSD. Dyreassistert terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD. Terapi med roboter fører muligens til reduksjon i depresjonssymptomer, og liten eller ingen endring i kognisjon. Multikomponente tiltak fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet og muligens til bedring i daglig funksjon og liten eller ingen endring i kognisjon. Personsentrert tilpasning fører muligens til reduksjon i APSD og omsorgsbyrde for pårørende, men liten eller ingen endring i depresjonssymptomer og livskvalitet. Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering for personer med demens.

Hovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.

Hovedbudskap Vi har kartlagt systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner og andre som ble registrert som jente ved fødsel, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. Vi har identifisert systematiske oversikter via systematiske litteratursøk, vurdert hver og én opp mot inklusjonskriteriene og kodet de vi inkluderte etter et forhåndsbestemt rammeverk. Vi fant: • 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner • 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde separate analyser for kvinner • 587 systematiske oversikter om behandling av brystkreft Over halvparten av de systematiske oversiktene som omhandlet behandling av sykdommer som rammer kvinner hadde fokus på kvinner i fertil alder. Det var få systematiske oversikter om behandling av barn (0 til 12 år, 1 %), ungdom (13 til 17 år, 2 %), pensjonister (67 til 79 år, 1 %) og om de eldre (80 år +, 1 %). Vi fant ingen systematiske oversikter som omhandlet to av de 26 prespesifiserte sykdommene som rammer kun kvinner. Vi fant ingen systematiske oversikter om 15 av de 77 sykdommene som kan ramme ulikt basert på kjønn og som hadde egen analyse for kvinner. Dette forskningskartet vurderer verken enkeltstudier, effekten av behandlingene eller påliteligheten av forskningen. Key message We have created an evidence and gap map of systematic reviews about treatment of illnesses that only affect women, and illnesses assumed to affect people differently depending on sex. We identified systematic reviews through systematic literature searches, assessed references against our eligibility criteria and coded included reviews according to a pre-specified coding system. We found: • 1739 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that only affect women • 777 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that may affect people differently depending on sex and that provided separate analysis on sex • 587 systematic reviews pertaining to treatment of breast cancer More than half of the systematic reviews about treatment of illnesses affecting women in particular were conducted on women of fertile age. There were few systematic reviews conserning treatment of children (0 to 12 years, 1%), adolescents (13 to 17 years, 2%), pensioners (67 to 79 years, 1%) or elderly patients (80 years +, 1%). We did not identify any systematic reviews for two of the 26 prespesified illnesses affecting women only. We did not find any systematic reviews pertaining to 15 of the 77 prespesified illnesses that may affect people differently depending on sex. This evidence and gap map does not assess single studies, the actual effect of the treaments nor the quality of the research.

Hovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.

Key message On behalf of the Norwegian Ministry of Health and Care Services, the Norwegian Institute of Public Health has summarized systematic reviews (umbrella overview) on possible adverse health effects of using electronic (e)-cigarettes. We conducted a systematic literature search and identified and included systematic reviews that describe the knowledge about the content of e-cigarette liquids and e-cigarette aerosols, health effects in humans and animals, as well as relevant findings from in vitro studies. For systematic reviews that had not evaluated the quality of the results for longitudinal human studies, we used the GRADE system to indicate our confidence in the effect estimates. We summarized the findings from the included systematic reviews in the umbrella overview. In the discussion, we made a toxicological evaluation in relation to diseases and adverse outcomes identified in the umbrella review. In addition to the studies identified in the systematic reviews, this evaluation also included knowledge from other relevant scientific reports and studies to shed light on the connections between the use of e-cigarettes and the various adverse health effects described. The main health concern linked to use of e-cigarettes arises from inhalation of harmful constituents in e-cigarette aerosol produced from the e-liquid. The composition of the aerosol varies due to device characteristics, e.g., temperature during aerosolization of e-liquid, substances released from the device/heating element as well as variation in e-liquid contents. E-cigarettes should not be considered a homogeneous product group. E-cigarettes were introduced to the market without adequate animal and in vitro studies to clarify the harmful effects that use of e-cigarettes could cause. There are few highquality human studies of e-cigarettes and disease, with longitudinal design, long-term exposure, and sufficient exposure characterization and follow-up time. Based on our umbrella review and toxicological evaluation, we conclude that use of e-cigarettes leads to an increased risk for adverse health effects. The relative risks for these adverse health effects are still uncertain. Hovedbudskap Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet oppsummert kunnskapsoversikter (paraplyoversikt) om mulige skadelige helseeffekter ved bruk av e-sigaretter. Vi gjorde et systematisk litteratursøk og identifiserte og inkluderte systematiske oversikter som beskriver kunnskapen om innholdet i e-sigarettvæsker og aerosoler, helseeffekter hos mennesker og dyr, samt relevante funn i in vitro studier. For systematiske oversikter som ikke hadde evaluert kvaliteten på resultatene for longitudinelle studier på mennesker, brukte vi GRADE-systemet for å indikere vår tillit til effektestimatene. Vi oppsummerte funnene fra de inkluderte systematiske oversiktene i paraplyoversikten. I diskusjonen gjorde vi en toksikologisk evaluering av sykdommer og uønskede effekter identifisert i paraplygjennomgangen. I denne evalueringen inngikk i tillegg til studiene identifisert i de systematiske oversiktene også kunnskap fra andre relevante vitenskapelige rapporter og studier for å belyse sammenhenger mellom bruk av e-sigaretter og de skadelige helseeffektene som beskrives. De viktigste helseskadelige effektene ved bruk av e-sigaretter skyldes eksponering for stoffer gjennom innånding av e-sigarettaerosol dannet fra e-sigarettvæsken. Sammensetningen av aerosolen kan variere med blant annet type e-sigarett, stoffer som utløses fra oppvarmingsenheten, temperatur under aerosoldannelsen samt forskjeller i e-væskeinnhold. E-sigaretter bør ikke betraktes som en enhetlig produktgruppe. E-sigaretter ble introdusert på markedet uten at det forelå tilstrekkelige toksikologiske studier (bla. dyrestudier og in vitro studier) som kunne bidra til å avklare et helseskadelig potensial ved bruk av e-sigaretter. Det er få gode langtidsstudier av e-sigarettbruk og sykdom hos mennesker og det trengs bedre eksponeringskarakterisering og lengre oppfølgingstid. Basert på vår systematiske litteraturgjennomgang og den toksikologiske vurderingen konkluderer vi med at bruk av e-sigaretter medfører økt risiko for skadelige helseeffekter. Den relative risikoen for de skadelige helseeffektene som kan tilskrives bruk av e-sigaretter er usikker.