Search

Bargmann, T., Jansson, U., Silvennoinen, H., Rusch, G.M., Jokerud, M., White, L.T., Nordén, J., Johannesson, C.F., Teien, K.T., Singsaas, F.T., Bredin, Y. & Junker, E. 2023. Økt kunnskap om karbon i jord i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo. NINA Rapport 2297. Norsk institutt for naturforskning. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effekten som arealbruksendringer har på karbonlagrene i jord er ikke tilstrekkelig. For å kunne imøtekomme nasjonale forventninger, og oppfylle klimastrategier eller satsninger, har dette prosjektet sammenstilt kunnskap om karbon i jord, og belyst hvordan de deltakende kommunene (Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo) kan øke denne kunnskapen der den er mangelfull. Rapportens overordnete mål er å oppdatere datagrunnlaget om verdien av karbonlagrene i de fire kommunene, og identifisere kunnskapsmangel og grad av usikkerhet rundt eksisterende estimater. Vi har 1) laget en oversikt over det mest oppdaterte og tilgjengelige kartgrunnlaget om hovedøkosystemenes utbredelse, 2) oppdatert kunnskapsgrunnlaget om karbonlagrene i disse hovedøkosystemene gjennom en litteraturgjennomgang, 3) identifisert viktige datamangler for å kunne oppfylle rapporteringskravene under utvikling for karbonregnskap ifølge naturregnskapsprinsipper, 4) vurdert om det finnes hjemmelsgrunnlag for å stille krav om undersøkelser eller utredninger av karbon i jord i bestemmelser. Det er stor variasjon i både dekningsgraden av kart, og hvor detaljerte kartdata som finnes tilgjengelig for hver hovedtype. Nøyaktigheten på heldekkende kartlag er heller ikke tilstrekkelig for å fange opp viktige naturtyper med små arealer og grønnstrukturer i bebygde områder. Derfor trengs det et bedre kartgrunnlag for økosystemene, slik at økologiske data og karbonlager kan knyttes til arealtypene. En mulighet for å få en bedre oversikt over konkrete arealer er å kombinere flere av kartkildene som er beskrevet i denne rapporten. De mest verdifulle skogstypene for karbonlagrene under bakken og på økosystemnivå er gamle, naturskogslignende skoger, særlig av boreal løvskog. Karbonlageret i myr er betydelig større enn i skog, og myr er det mest karbonrike økosystemet med 5-10 ganger høyere karbonlager sammenlignet med skog på mineraljord. Litteraturen fra urbane økosystemer viste at gamle, tredominerte naturtyper generelt har et høyere karboninnhold i jord enn gressdominerte urbane økosystemer. Jorddybde, jordtype og vannmetning kan også ha mye å si for karboninnholdet. Litteraturen om karbonlagrene i åpne- og urbane landskap er spesielt mangelfull, men generelt er det lite skrevet om karbonlagring i jordsmonn i norske økosystemer. Tallene for jordkarbonlagre som kommer fra litteraturen er trolig tilstrekkelig for bruk i overordnet arealplanlegging. Hvis konsekvensutredningene skal inkludere karbonlagre, trengs det mer detaljerte undersøkelser for å kunne estimere karbonlageret som er sårbart før endringene settes i gang. Torvdybde er en god indikator for karbonlager i myr, mens det trengs beregninger av overjordisk biomasse, dybde og variasjon i organiske jordlag i skog og andre økosystemer uten torv. Det er behov for nasjonale retningslinjer for hvilket kunnskapsgrunnlag som bør innhentes om karbon i jord og hvilken metodikk som skal anvendes, samt at det må utvikles et system for innrapportering og videre bruk. Dette bør utformes med henvisning til veiledning om metoder og med konkretisering av når kommunen faktisk kan pålegge denne type kunnskapsinnhenting. Videre bør det utvikles en felles metode for beregninger av kommunens samlete karbonlagre og hvordan ulike tiltak kan påvirke utslipp fra, og fremtidig opptak av, karbon i ulike typer area-ler/jordtyper. Dette vil kunne inngå i arbeidet med klima- og energiplaner, samtidig som felles metode og system vil kunne gi sammenlignbare data som kan bidra til bedre helhetlige vurderinger av samlet belastning. Kommunene har behov for kunnskap om karbon i jord i ulike planprosesser og vedtak. Generelle utredningskrav i offentlige vedtak er omtalt, deretter hvordan det kan gis planbestemmelser om karbon i jord. Vi har oppsummert ulike scenarier og muligheter for å stille krav til innhenting av kunnskap om karbonrike arealer med hjemler i plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsregelverket.

Bakkestuen, V, Erikstad, L, Magnussen, K, Lindhjem, H., Skrindo, A, Nybø, S og Teien, K. T. 2022. Metode for avgrensning av areal som påvirkes av nedbygging av natur. Influensområder av nedbygging og inngrep. NINA Rapport 1989. Norsk institutt for naturforskning. NINA og Menon har i dette oppdraget fra Miljødirektoratet vurdert mulige metoder for vurdering av arealet som påvirkes av ulike typer inngrep. Vi foreslår et metodisk rammeverk som kan brukes i følgende faser av planlegging av inngrep: 1) Valg av arealer for utbygging i tidlig fase og på svært grov skala og 2) Valg av arealer (scoping) for utbygging i en tidlig fase, konseptvalgfase eller i fasen før det fastsettes et konsekvensutredningsprogram for mer spesifiserte områder. Metode for vurdering av konsekvensutredninger (KU) for klima og miljø omfattes ikke av dette prosjektet, selv om metoden som foreslås kan ha relevans også i KU-fasen. Andre anvendelser, slik som utforming av konkrete virkemidler for å redusere inngrep og arealbruk, er heller ikke vurdert, men vil kunne være en naturlig forlengelse av dette arbeidet. Vi mener at størrelsen på arealet som ved ulike typer nedbygging vil få en vesentlig reduksjon/ forringelse av økosystemtjenester (influensområdet) (total påvirkning og effekt) vil være en funksjon av tre faktorer (A, B og C): • A – direkte berørt/nedbygd areal • B – areal som indirekte påvirkes av inngrepet (= influensområdet) • C – effekt på naturverdier og naturgoder Vi foreslår et forenklet metodisk rammeverk som på overordnet nivå og i tidlige faser av planleg-ging vil vise på kart hvilke områder som direkte blir påvirket av nedbygging (A) og hvordan dette påvirker total inngrepspåvirkning i det konkrete området. Vi omtaler også hvordan en kan gå fram (og hvilke data som kan brukes) for å utarbeide kart som viser arealer som indirekte blir påvirket av inngrepet (B). Videre omtaler vi viktige faktorer som bør inngå i en vurdering av direkte og indirekte konsekvenser av inngrepet (C). Sistnevnte punkter krever imidlertid mer utviklingsarbeid enn det som har vært mulig innenfor dette prosjektet. Vi viser hvordan infrastrukturindeksen og relevante økologiske grunnkart, kan brukes som grunnlag for å modellere arealer som blir direkte og indirekte påvirket av ulike typer inngrep (A + B). Vi viser gjennom noen eksempler hvordan dette kan gjøres og forenkles til terskelverdier for et slags trafikklyssystem, som gir grunnlag for å dele inn områdene som omfattes inn i følgende kategorier: • Rød sone: Svært stort influensområde • Gul sone: Stort influensområde • Grønn sone: Moderat/lite influensområde Metoden gjør det mulig å gjøre en overordnet vurdering av grad av influensområder i en tidlig fase av prosjekter. Dette gir et grunnlag for å unngå videre planlegging av inngrep som vil ha stor eller svært stor påvirkning på natur og naturgoder. Valg av faktorene som inngår i vurdering av B og av konsekvens av nye inngrep for naturgoder (C), må avklares ut fra hvilke hensyn som i størst grad skal ivaretas, men vi anbefaler at i alle fall følgende egenskaper dekkes: • Grad av inngrep i områdene fra tidligere av • Sentrale naturgoder • Økologisk tilstand, viktig naturmangfold og grønn infrastruktur/konnektivitet I prosjektet viser vi hvordan data som inngår i infrastrukturindeksen kan brukes som et grunnlag for å utarbeide kart over direkte påvirkede områder. Vi foreslår også hvordan ytterligere data i landskapstypekartet kan brukes som grunnlag for å utarbeide kart over indirekte påvirkede arealer (B), mens vurdering av økologisk tilstand og naturgoder (C) vil kreve mer utvikling. Vi mener det er behov for å videreutvikle metoden før den tas i bruk fullt ut. Anbefalingene omfatter behov for å konkretisere hvilke faktorer/indikatorer (og hvilke data som bør inngå i B og C, og hvordan disse vurderes og beregnes. Det må også utvikles metoder for å vurdere effekt på økologisk tilstand og verdien av naturgoder i arealene som påvirkes direkte og indirekte. Vi anbefaler at et sluttprodukt av dette arbeidet bør inngå som del av det økologiske grunnkartet, slik at det kan tas i bruk i planlegging. Bakkestuen, V, Erikstad, L, Magnussen, K, Lindhjem, H., Skrindo, A, Nybø, S og Teien, K. T. 2021. Metode for fastsetting av areal som påvirkes av nedbygging av natur. Influensområder av nedbygging og inngrep. NINA Rapport 1989. Norwegian Institute for Nature Research. In this assignment from the Norwegian Environmental Agency, NINA and Menon have assessed possible methods for assessing the areas that are affected by various types of interventions. We propose a methodological framework that can be used in the following phases of planning interventions: 1) Selection of areas for development in the early phase and on a very rough scale and 2) selection of areas (scoping) for development in an early phase, concept selection phase or in the phase before an impact assessment program is determined for more specific areas. The method for assessing impact assessments (KU) for climate and environment is not covered by this project, although the proposed method may also be relevant in the KU phase. Other applications such as design of specific measures to reduce encroachment and land use, have not been considered either but could be a natural extension of this work. The size of the impacted area (the area of influence) will be, seen from our perspective, a function of the following three factors: • The area that is directly affected (A) • The area that is indirectly affected (B) • Direct and indirect consequence/impact of the intervention (severity) in the form of reduced ecological status and ecosystem services (C). We show how the infrastructure index and relevant ecological base maps can be used as a basis for modelling areas that are directly and indirectly affected by different types of interventions (A and B). We show some examples of how this can be done and simplified to threshold values for a kind of traffic light system, which provides a basis for dividing the areas covered into the following categories: • Red zone: Very large area of influence • Yellow zone: large area of influence • Green zone: Moderate/small area of influence. The method makes it possible to make overall assessment of the degree of areas of influence in an early phase of projects. This provides a basis for avoiding further planning interventions that will have a large or very large impact of nature and ecosystem services. The choice of factors that are included in models and/or assessment of B and for assessment of the consequences of new interventions on ecosystem services (C) must be clarified on the basis of which considera-tions are to be taken into account, however, we recommend that at least the following factors are included: • Degree of intervention in the areas from before • Important ecosystem services • Ecological condition, important biodiversity and green infrastructure/connectivity We propose a simplified methodological framework, which, at the overall level and in the early stages of planning, will show on a map which areas that are directly affected by the intervention (A) and how this affects the total intervention impact in the specific area. We also discuss how one can proceed (and what data can be used) to find out how to prepare maps that show areas that are indirectly affected by the intervention (B). Furthermore, we discuss important factors that should be included in an assessment of direct and indirect consequences of the interventions (C). In this project, we show how data from the infrastructure index can be used as a basis for preparing maps of directly affected areas. We also propose how more data from ecological base maps can be used as a bases for preparing maps of indirectly affected areas (B), while assessment of ecological condition and ecosystem services (C) will require more development. There is a need to further develop the method before it is fully implemented. The recommendations include the need to specify which factors /indicators (and which data can be used) that should be included in B and C, and how these are assessed and calculated. Methods must also be developed to assess the effect on the ecological condition in the areas that are directly and indirectly affected. We recommend that an end product of this work should be included as part of the official collection of ecological base maps, so that it can be used in planning.