Search

Hovedbudskap Vi oppsummerte studier om konsekvenser av covid-19- pandemien for barn og unge på ulike områder relatert til deres liv og psykiske helse. Denne hurtigoversikten er den andre oppdateringen av en hurtigoversikt fra 2021. På grunn av omfanget av studier inkluderte vi i foreliggende hurtigoversikt kun nordiske studier, med unntak av studier om vold og overgrep. Det øker overføringsverdien. Vi inkluderte 89 studier, med longitudinelt (n=65), kvalitativt (n=15) eller flermetodisk (n=9) design. Vi vurderte resultatene fra denne oversikten i sammenheng med resultatene fra de to tidligere oversiktene. Hovedresultatene var: • Vold og overgrep (n=63, inkl. 10 nordiske): Det er fortsatt mye som tyder på underrapportering under pandemien. Nordiske studier viste en nedgang i rapportering om vold under nedstengingen, men en økning tilbake til «normalen» etter at pandemirestriksjonene ble opphevet. • Familieforhold (n=34): Det ser ut til å være en sammenheng mellom foreldres evne til stresshåndtering og følelsesregulering, og reaksjoner hos barna. • Psykisk helse (n=86): Resultatene indikerte redusert trivsel og økt forekomst av symptomer på angst og depresjon blant barn og unge over 10 år. Enkelte grupper så ut til å bli mer negativt påvirket under pandemien enn andre. • Bruk av hjelpetjenester og helsetjenester (n=15): Psykisk helsevern opplevde først en nedgang og deretter en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien. • Sosial helse og relasjoner (n=25): Resultatene viste at barn og unge opplevde et stort savn etter venner i begynnelsen av pandemien, men det er uklart om ensomhet har økt. • Læring, skole og barnehage (n=39): Studienes resultater viste store variasjoner når det gjaldt erfaringer med hjemmeskole og digital undervisning samt et mulig læringstap. Det var positive erfaringer fra barnehager. På noen områder har vi et relativt godt kunnskapsgrunnlag for året 2020, mens på andre områder er det kunnskapshull. Det er behov for studier med data fra siste halvdel av pandemien på alle områder og studier av eventuelle langsiktige konsekvenser.

Hovedbudskap Vi oppsummerte studier om konsekvenser av covid-19- pandemien for barn og unge på ulike områder relatert til deres liv og psykiske helse. Denne hurtigoversikten er den andre oppdateringen av en hurtigoversikt fra 2021. På grunn av omfanget av studier inkluderte vi i foreliggende hurtigoversikt kun nordiske studier, med unntak av studier om vold og overgrep. Det øker overføringsverdien. Vi inkluderte 89 studier, med longitudinelt (n=65), kvalitativt (n=15) eller flermetodisk (n=9) design. Vi vurderte resultatene fra denne oversikten i sammenheng med resultatene fra de to tidligere oversiktene. Hovedresultatene var: • Vold og overgrep (n=63, inkl. 10 nordiske): Det er fortsatt mye som tyder på underrapportering under pandemien. Nordiske studier viste en nedgang i rapportering om vold under nedstengingen, men en økning tilbake til «normalen» etter at pandemirestriksjonene ble opphevet. • Familieforhold (n=34): Det ser ut til å være en sammenheng mellom foreldres evne til stresshåndtering og følelsesregulering, og reaksjoner hos barna. • Psykisk helse (n=86): Resultatene indikerte redusert trivsel og økt forekomst av symptomer på angst og depresjon blant barn og unge over 10 år. Enkelte grupper så ut til å bli mer negativt påvirket under pandemien enn andre. • Bruk av hjelpetjenester og helsetjenester (n=15): Psykisk helsevern opplevde først en nedgang og deretter en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien. • Sosial helse og relasjoner (n=25): Resultatene viste at barn og unge opplevde et stort savn etter venner i begynnelsen av pandemien, men det er uklart om ensomhet har økt. • Læring, skole og barnehage (n=39): Studienes resultater viste store variasjoner når det gjaldt erfaringer med hjemmeskole og digital undervisning samt et mulig læringstap. Det var positive erfaringer fra barnehager. På noen områder har vi et relativt godt kunnskapsgrunnlag for året 2020, mens på andre områder er det kunnskapshull. Det er behov for studier med data fra siste halvdel av pandemien på alle områder og studier av eventuelle langsiktige konsekvenser. Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: andre oppdatering av en hurtigoversikt Consequences of the Covid-19 pandemic on children and youth’s life and mental health: Second update of a rapid review

Hovedbudskap Det er laget en filmpresentasjon av rapporten (Youtube): Når foreldre går fra hverandre, får det store konsekvenser for et barn. Familien må blant annet ta stilling til hvor barnet skal bo og omfang av samvær med hver av foreldrene. Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å undersøke betydningen av ulike samværs- og bostedsordninger for barn og unges trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt foreldrenes samarbeid og konfliktnivå. Vi besvarte tre forskningsspørsmål (studier fra Norden): 1) Hva er konsekvenser av omfattende samvær/delt bosted sammenlignet med mindre samvær/fast bosted? Vi inkluderte én kohortstudie. Vi fant at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt: vi vet ikke om det er forskjeller i psykisk helse mellom barn i ulike bostedsordninger. 2) Hva er foreldre og barn og unges opplevelser av og preferanser for ulike samværs- og bostedsordninger? Vi inkluderte 17 kvalitative studier av familier med delt bosted. Studiene identifiserte mange temaer av betydning for barn og unges opplevelse av delt bosted, deriblant relasjonene mellom barn og foreldre og mellom foreldre, praktisk gjennomføring, avstand mellom hjemmene, fleksibilitet, opplevd tilhørighet, og ivaretakelse av barnas ønsker. 3) Hvilke faktorer ved samværs- og bostedsordninger kan assosieres med eller påvirke barn og unges liv og psykiske helse samt samarbeid/konflikt mellom foreldre? Vi inkluderte 23 kvantitative studier som undersøkte sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og relevante utfall hos barn og foreldre. Faktorene som i størst grad så ut til å påvirke (svekke) sammenhengene mellom bostedsordning og utfall (f.eks. psykisk helse) var relasjoner i familien (barn-foreldre, samarbeid/konflikt foreldre) og familieforutsetninger (foreldres helse og økonomi). Det komplekse samspillet mellom temaer og faktorer som ble belyst i de kvalitative og kvantitative studiene gir en indikasjon på at én bostedsordning kan oppleves veldig ulikt fra barn til barn. Basert på det nåværende kunnskapsgrunnlaget kan det se ut som om relasjoner i familien samt kommunikasjon og konflikter mellom foreldrene kanskje er like viktige for hvordan barn og unge har det, som samværs- eller bostedsordningen i seg selv.

Hovedbudskap Familievernets mandat er å forebygge og avhjelpe relasjonelle vansker i familien, samt å styrke gode relasjoner i familien og barns oppvekstsvilkår. Familievernet er en spesialisttjeneste med familierelaterte problemer som fagfelt, og skal gi tilbud om veiledning, mekling og rådgiving der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som eksisterer av forskning om effektene av systemiske tiltak og tilnærminger som i norsk kontekst anvendes innen familievernet, og erfaringer med slike tiltak. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi identifiserte totalt 35 800 referanser, hvorav 34 studier fordelt på 43 publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen. Våre hovedfunn er: • Det er gjort relativt få studier på effekter av og erfaringer med systemiske tilnærminger i familievernet. • Den største andelen identifiserte studier omhandler emosjonsfokusert terapi eller reflekterende team. • Vi fant få studier fra Norge og Norden. • Vi identifiserte 10 ulike tilnærmingskategorier, hvorav en var for uspesifiserte eller flere systemiske tilnærminger. Internasjonalt finnes det relativt lite forskning på effekter av og erfaringer med systemiske tilnærminger i familievernet, eller tilsvarende, og det vil være nyttig med ytterligere forskning. Key messages The mandate of the family welfare service is to prevent and remedy relational challenges in the family, to strengthen family relations and to better children’s conditions growing up. The family welfare service is a specialist service with family related challenges as its field, and it aims to offer guidance, mediation and counselling to families that are experiencing challenges, conflicts, or crises. The goal of this evidence and gap map (EGM) was to map existing research on effects of systemic approaches and interventions that in a Norwegian context would be used in the family welfare service, as well as experiences with such interventions. An EGM is a systematic evidence synthesis product that categorises and displays the available evidence relevant to a broad research question. We identified in total 35 800 references, of which 43 publications from 34 unique studies met the inclusion criteria and were included in the map. Our main findings are: • There are relatively few studies on effects and experiences of systemic approaches within the family welfare services. • Most of the identified studies are on emotion focused therapy or reflecting teams. • We found few studies from Norway and the Nordic countries. • We identified 10 different categories of approaches, whereof one is on unspecified or multiple systemic approaches. There is relatively little research internationally on effects or experiences of systemic approaches within the family welfare service, or similar, and additional research would be valuable.

Hovedbudskap: Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som finnes av forskning om effekter av brukermedvirkning (inkludert pårørendemedvirkning) på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet, og avdekke områder der forskningen er mangelfull. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi søkte etter systematiske oversikter i åtte forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene og kodet studier som møtte inklusjonskriteriene i henhold til et forhåndsdefinert rammeverk. Vi inkluderte 54 oversikter. Våre hovedfunn: Vi identifiserte flere oversikter om effekt av ulike tiltak for brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet Hovedvekten av oversiktene omhandlet tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser Vi identifiserte få oversikter om tiltak rettet mot personer med rusmiddelproblemer Hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå Vi kategoriserte 25 ulike tiltak fordelt på seks ulike settinger Det er viktig å merke seg at det kan finnes et betydelig antall primærstudier på temaet som ikke er oppsummert i de inkluderte oversiktene.

Innledning Det er unge i alderen 18–20 år som utgjør høyeste andelen siktede i Norge i dag. Forebygging av ungdomskriminalitet er derfor svært viktig, og i Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013–2016) videreføres en bred tilnærming til forebygging, med et spesielt fokus på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Generelt har det i senere år over tid vært en nedgang i antall straffede ungdommer. Seksuallovbrudd er den eneste typen lovbrudd hvor det mellom 2007 og 2017 ikke var en generell nedgang i antall straffede ungdommer over tid. Radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme får mye oppmerksomhet i media, og skaper frykt hos mange mennesker. Til tross for dette ansees terrortrusselen i Norge å være lav. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sine trusselvurderinger, er det mulig at personer eller grupper inspirert av ekstrem islamisme vil forsøke å utføre terrorangrep. Antall nye personer som radikaliseres til slike grupper vil imidlertid fortsette å være lavt. Trusselen fra høyreekstreme personer har blitt oppjustert til at det er mulig at det kan bli gjennomført voldsaksjoner av slike. Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt. Det er vanskelig å finne klare tall på hvor mange som er eller står i fare for å bli radikalisert. Foreliggende prosjekt omhandler arbeidet politiet planmessig og systematisk utfører alene eller i samarbeid med andre for å redusere risikoen for kriminalitet. Problemstillingen var: Hvilken effekt har politiets ulike kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom og unge voksne opp til 24 år? Metode Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med metodehåndboken fra Område for Helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Vi utførte fra mars til mai 2020 et omfattende søk etter studier. Vi søkte etter studier både i elektroniske litteraturdatabaser og i grålitteraturkilder. Med grålitteratur menes forskning som ikke er publisert i tradisjonelle eller formelle-kommersielle publiseringskanaler, slik som rapporter og avhandlinger. Vi søkte etter studier fra år 2000 eller senere. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom referansene som ble identifisert i søkene. Først vurderte de tittel og abstrakt til hver publikasjon, deretter gikk de gjennom aktuelle fulltekster. Alle studiene ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene. Inklusjonskriteriene var: P (populasjon): Unge til og med 24 år. Vi ville se på grupper/personer som politiet har virkemidler overfor, altså som ikke er utilregnelige eller dømt til psykiatrisk behandling. Vi skulle også inkludere forebygging rettet mot personer som allerede har utført lovbrudd (i tillegg til personer som ikke har utført lovbrudd). I (tiltak): Tiltak som er en del av politiets forebyggingsarbeid, og skal forebygge seksuallovbrudd og radikalisering. Tiltak kunne være på tre nivåer: Universelle, selekterte og indikerte. K (Komparasjon/ sammenligning): Ingen tiltak; standard tiltak som ikke involverte forebygging; annen type forebygging (for eksempel tiltak igangsatt av andre enn politiet). O (utfall): (Nye) seksuallovbrudd, radikalisering, holdningsendringer. Vi ville for eksempel se etter utfall som: Nedgang i omfang av registrerte lovbrudd/radikaliseringssaker, nedgang i selvrapportering på utsatthet, og nedgang i omfang av bekymringsmeldinger. Studiedesign: Systematiske oversikter over effektstudier. Primærstudier: Randomiserte kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før og etter studier, prospektive kontrollerte kohortstudier, tidsserier med minst tre målepunkter før og etter tiltaket. Oppfølgingstid: Ingen begrensning Språk: Vi ville i utgangspunktet inkludere studier på alle språk. Kontekst: Skulle inkluderes i prioritert rekkefølge: 1: Nordiske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island) 2: Nederland og Storbritannia 3: Europa År: Skulle inkluderes i prioritert rekkefølge: 1: fra år 2000 2: fra år 1980 Resultat Vi vurderte titler og sammendrag til 12404 referanser, hvorav 1157 kom fra grålitteratursøkene. Av disse ble 31 studier vurdert som mulig relevante med tanke på inklusjonskriteriene for denne oversikten og derfor gjennomgått i fulltekst. Ingen av disse studiene møtte inklusjonskriteriene for denne systematiske oversikten. Diskusjon og konklusjon Det mangler europeisk forskning på effekten av politiets forebyggende arbeid rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. Årsakene til dette er trolig sammensatt, og i planlegging av framtidig forskning er det flere elementer det bør tas høyde for. Det er stort behov for kontrollerte studier om effekten av det forebyggende arbeidet politiet gjør for å forebygge seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. I framtidige studier på effekten av forebyggende arbeid bør det også tydeliggjøres hvilke effekter en ønsker å oppnå gjennom forebyggende arbeid, og dermed hvilke effekter en ønsker å måle i forskningen. I denne sammenhengen må en også tenke på oppfølgingstid, og i hvilket tidsperspektiv det er interessant å se effekten av forebyggende tiltak.

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv. I enkelte tilfeller skjer det at barn motsetter seg samvær med en av (eller begge) foreldrene i etterkant av foreldrenes samlivsbrudd. Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring. For å identifisere relevante studier fra 2000 til 2020 utførte en bibliotekar søk i internasjonale litteratur-databaser, inkludert MEDLINE, EMBASE og PsycINFO. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre studienes relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Vi inkluderte én oversikt og 54 primærstudier. De fleste var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og hadde som deltakere barn eller voksne som uttalte seg om når de var barn (n=45). De fleste studiene undersøkte foreldrefremmedgjøring (n=48). Studiene rapporterte at den underliggende motivasjonen bak foreldrefremmedgjøring varierer og at strategiene som er brukt er mange og varierte. I studiene ble det hevdet mulige sammenhenger mellom samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring og negative utfall. Vi fant spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3). Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak.

Hovedbudskap: Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som finnes av forskning om effekter av brukermedvirkning (inkludert pårørendemedvirkning) på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet, og avdekke områder der forskningen er mangelfull. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi søkte etter systematiske oversikter i åtte forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene og kodet studier som møtte inklusjonskriteriene i henhold til et forhåndsdefinert rammeverk. Vi inkluderte 54 oversikter. Våre hovedfunn: Vi identifiserte flere oversikter om effekt av ulike tiltak for brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet Hovedvekten av oversiktene omhandlet tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser Vi identifiserte få oversikter om tiltak rettet mot personer med rusmiddelproblemer Hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå Vi kategoriserte 25 ulike tiltak fordelt på seks ulike settinger Det er viktig å merke seg at det kan finnes et betydelig antall primærstudier på temaet som ikke er oppsummert i de inkluderte oversiktene. Key messages: User involvement is necessary to ensure well-adapted health services for individuals with mental illness and alcohol or substance use disorders. The aim of this gap map was to map existing research on the effect of user involvement (including informal caregivers) on different levels within the fields of mental health and addiction and identify knowledge gaps. A research gap map is a systematic review that categorises and makes available research on broad topics visible. We searched for systematic reviews in eight online databases. We screened the identified references and coded the reviews that met our inclusion criteria according to a predefined framework. We included 54 systematic reviews. Our main findings: • We identified several systematic reviews that evaluate the effects of user involvement in mental health and addiction services •Most of the reviews thematised interventions targeting mental health. •We identified few reviews targeting persons with alcohol or substance use disorders •The main part of the reviews thematised user involvement on an individual level, few were about the service level, and one thematised involvement on system level. •We categorised 25 different interventions from 6 different settings. It is worth noting that there might be sizeable amount of primary studies on the topic that are not covered by the included systematic reviews.

Innledning Barn og unge i barnevernsinstitusjoner er en av samfunnets mest sårbare grupper. Denne gruppen presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen sammenlignet med barn som ikke er under omsorg av barnevernet. De har også en lavere sannsynlighet for å fullføre grunnutdanning, samt til å begynne eller fullføre senere utdanning som for eksempel kurs, lærlingplasser eller universitetsutdanning. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har derfor behov for kunnskap som konkretiserer opplevelsen og effekten av skolefokuserte tiltak gitt utenfor skolens område. Ved å vite hva som er de mest effektive skolefokuserte tiltakene som kan gis utenfor skolen, samt hvorfor og hvordan de virker og oppleves er det mulig å støtte barns skoleprestasjoner og hindre skolefrafall. Kunnskapsoppsummeringen vil, sammen med annen kunnskap om temaet (jf. andre prosjekter i Bufdir), danne grunnlag for direktoratets videre arbeid for å styrke skolesituasjonen for barn og unge på institusjon. Denne rapporten har som hovedfokus skolefokuserte tiltak som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall. De er levert utenfor skolens område, f.eks. i barnevernsinstitusjoner, i fritidsklubber, eller av andre organisasjoner. Hensikt Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke effekter av og erfaringer med skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolens område for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Metode Vi utarbeidet den systematiske oversikten i overenstemmelse med FHIs metodehåndbok for kunnskapsoppsummeringer. Prosjektplan er publisert på FHIs webside (https://www.fhi.no/cristin-prosjekter/aktiv/effekter-av-og-erfaringer-med-eksterneskolefokuserte-tiltak-for-barn-og-un/). For å identifisere relevante studier søkte vi i internasjonale litteraturdatabaser etter studier fra høyinntektsland publisert mellom 2010 og juni 2021(primærstudier) og 2015-2021 (systematisk oversikter). Vi hadde følgende inklusjonskriterier: Studiedesign • Kvantitative studier med en sammenligningsgruppe, eller systematiske oversikter over disse studiene • Primærstudier som bruker kvalitative forskningsmetoder for datainnsamling og analyse, eller systematiske oversikter over disse studiene Populasjon Barn og unge i alderen 12-18 år som bor på barneverninstitusjon og går på «ordinær» skole. Intervensjon • Skolefokuserte tiltak/innsatser iverksatt utenfor skolen, som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall • Skoleforbredende tiltak til «ordinær» skole Sammenligning Dagens praksis/ingen særskilte skolefokuserte tiltak, eller annet aktivt tiltak Utfall (kvantitative studier) Primært utfall: • Skolefravær (målt i antall timer, dager, eller uker) Sekundære utfall: • Frafall fra skole og opplæring (målt dikotomt, dvs “ja/nei”) • Faglig utvikling/skoleprestasjoner, målt med: o validerte og standardiserte tester (f.eks. California Achievement Test, Stanford Achievement Test, Wide-Range Achievement Test, osv.) o resultater fra nasjonale eller lokale prøver o skolekarakter • Antall bytter til/fra spesialundervisning eller pedagogisk støtte (placements/referals to or out of special education programs or support services) (målt i antall deltagere og i antall hendelser per deltager) • Sosial fungering i skolen, målt med: o Social skills Intervention eller Rating system (SSIS/SSRS) o Child Behavior Checklist (CBCL) – «Total Problems» samlet skår o Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) – “Total difficulties” samlet skår Fenomen av interesse (kvalitative studier) (i prioriterte rekkefølge) 1- Erfaringer med skolefokuserte tiltak/innsatser iverksatt utenfor skolen, som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall 2- 2- Barns ønsker eller preferanser for tiltakene, inkl. hypotetiske tiltak 3- 3- Erfaringer med implementering av tiltakene Vi brukte både manuelle og maskinlæringsprosesser for å vurdere og inkludere studier opp mot inklusjonskriteriene. To kvalitative studier møtte våre inklusjonskriterier. Vi hentet deretter ut data fra de inkluderte studiene og vurderte deres metodiske begrensninger med et verktøy fra Critical Appraisal Skills Programme (CASP). Studiene utforsket to forskjellige tiltak og i den ene studien var barn kun en liten del av utvalget. Vi valgte derfor å beskrive studiene og deres funn hver for seg, istedenfor å utføre en tematisk analyse på tvers av studiene. Resultater To kvalitative studier møtte inklusjonskriteriene. Begge var utført i Spania og omhandlet ungdom mellom 12-17 år. Den ene studien undersøkte et mentorprogram. Studiens forfattere rapporterte at mentorer har en supplerende rolle når det gjelder de akademiske prestasjonene til barn under institusjonell omsorg. Den andre studien så på en serie vitenskapelige workshops gitt etter skoletid, til ungdom i institusjonell omsorg i Spania, i regi av programmet “Extended Learning”. Funnene viste at ungdom i institusjonell omsorg som deltok på vitenskapelige workshoper etter skoletid fikk økte fagkunnskaper (content knowledge), utdanningsambisjoner og kunnskap om vitenskapelige yrker. Disse erfaringene endret deltakernes akademiske og yrkesrelaterte forventninger til seg selv, samt forventinger til fremtiden. Vår vurdering er at begge studiene hadde alvorlige metodiske begrensninger. Det var uklar eller manglende rapportering rundt kontekst, utvalgsstrategi, refleksivitet og etiske spørsmål. Gitt at begge studiene har alvorlige metodisk begrensninger er vi usikre på hvordan de er utført og i hvilken grad dette påvirker studienes funn. Diskusjon og konklusjon Vi identifiserte ingen studier som omhandlet effekter av skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Vi identifiserte og inkluderte to studier som omhandlet erfaringer med slike tiltak. Studiene var fra Spania og omhandlet ungdommer i alderen 12-17 år. En undersøkte et mentorprogram og den andre en serie av vitenskapelige workshops. Vi vurderte at studiene hadde alvorlige metodiske begrensninger. Det var uklar eller manglende rapportering rundt kontekst, utvalgsstrategi, refleksivitet og etiske spørsmål. For eksempel beskrev ingen av studiene hvorvidt de hadde innhentet samtykke fra barna. Særlig i kvalitativ forskning med sårbare grupper er det viktig at forskerne tenker gjennom hvordan de som forskere kan påvirke livet til deltakerne og mulige positive og negative konsekvenser av forskningen. Vi brukte ikke et verktøy for å vurdere hvor mye vi kan stole på funnene (f.eks. GRADE CERQual), men med kun to studier som vi vurderte at hadde alvorlige metodiske begrensinger må vi tolke funnene med forsiktighet. De to studiene som finnes gir for lite kunnskap til at vi kan svare på problemstillingen. Studiene gir ikke tilstrekkelig kunnskap til å bidra i noen utstrekning til kunnskapsgrunnlaget for utvikling av nye skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner i Norge. Vår kunnskapsoppsummering viser at det mangler forskning på effekter av og erfaringer med skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolens område for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det trengs mer forskning som undersøker erfaringer og opplevelser av tiltak (med kvalitative studier) og effekt av tiltak (med kvantitative studier med en sammenligningsgruppe) på tvers av aldersgrupper, land og kontekster. Det er viktig at eventuelt tiltak som implementeres utføres med en evalueringsplan for å bygge opp og styrke forskningen på temaet.

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv. I enkelte tilfeller skjer det at barn motsetter seg samvær med en av (eller begge) foreldrene i etterkant av foreldrenes samlivsbrudd. Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring. For å identifisere relevante studier fra 2000 til 2020 utførte en bibliotekar søk i internasjonale litteratur-databaser, inkludert MEDLINE, EMBASE og PsycINFO. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre studienes relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Vi inkluderte én oversikt og 54 primærstudier. De fleste var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og hadde som deltakere barn eller voksne som uttalte seg om når de var barn (n=45). De fleste studiene undersøkte foreldrefremmedgjøring (n=48). Studiene rapporterte at den underliggende motivasjonen bak foreldrefremmedgjøring varierer og at strategiene som er brukt er mange og varierte. I studiene ble det hevdet mulige sammenhenger mellom samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring og negative utfall. Vi fant spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3). Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak. Parental separation is a serious event in a child’s life. In some cases, children may resist or refuse contact with one (or both) of their parents after a separation. Refusal to have contact means that a child, over time, expresses resistance to meet with one of the parents. The aim of this project is to map and describe research about the reasons children resist or refuse to meet a parent, and to map and describe tools or interventions to identify, prevent and treat the refusal to spend time with a parent. To identify relevant studies published between 2000-2020, a research librarian searched in international databases, including MEDLINE, EMBASE and PsycINFO. Two researchers independently screened the studies’ eligibility according to the inclusion criteria. We included one review article and 54 primary studies. Most studies were from the USA (n=38), used a cross sectional (survey) design (n=23), and the participants were children or adults talking about their experiences as a child (n=45). The majority of the studies examined parental alienation (n=48). The studies reported that the underlying reasons for parental alienation varies and that the strategies that are used are many and varied. The studies also reported a possible association between parental rejection and negative outcomes. We found specific tools or interventions pertaining to: different reasons for parental rejection (n=1) or levels of exposure to parental alienation (n=10), preventing parental alienation (n=1) and interventions to treat or deal with parental rejection (n=2) or parental alienation (n=3). This systematic mapping review found a need for: empirical research on forms of parental rejection other than parental alienation; studies from other settings beyond the USA; and study designs that can test which interventions are effective.

Hovedbudskap Vi utførte på oppdrag fra Politidirektoratet (POD) en systematisk kartleggingsoversikt. Oppdraget var å sammenfatte studier om målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. Vi utførte et omfattende søk og vurderte i overkant av 12000 studier. Vi inkluderte seks studier som omhandlet målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot ungdom. Det var fem kvalitative studier og en mixed-metode studie. Tre av studiene er masteroppgaver fra Norge. De tre øvrige er fra Sverige: to rapporter og en artikkel. Studiedeltakerne er ansatte i politimyndighetene. Ingen av de identifiserte studiene traff alle våre inklusjonskriterier helt nøyaktig, og studiene besvarer bare indirekte våre problemstillinger. Funnene i studiene viser at hovedtemaer om målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot ungdom er: • Utfordringer med hva som blir målt og hvordan disse indikatorene registeres. • Tillit og lokalkunnskap er sentralt i forebyggingsarbeid. • Prioriteringer og knappe ressurser. • Uoverensstemmelser mellom strategier og målformuleringer. • Forståelser av begrepet forebygging. • Samarbeid med andre aktører i forebyggende arbeid. Det finnes svært begrenset dokumentasjon om målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot ungdomskriminalitet. Det vil være nyttig med ytterligere forskning på tematikken.

Hovedbudskap Vi utførte på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en systematisk kartleggingsoversikt. Den sammenfattet studier om undervisningsstrategier for andrespråksopplæring av voksne innvandrere. Vi utførte et svært omfattende søk, og vurderte ca. 1100 studier i fulltekst. Vi inkluderte 66 studier, med totalt ca. 79 000 deltakere i studiene (77 060 deltakere er fra én svensk registerbasert studie). Det var flest kvalitative studier, men vi inkluderte også 12 kontrollerte studier. Tre fjerdedeler av studiene er publisert det siste tiåret. Majoriteten av studiene er fra Europa, inkludert 21 studier fra Skandinavia. De inkluderte studiene omtalte svært mange ulike tiltak og metoder for andrespråksopplæring. Hovedtrekkene på tvers av studiene er: • Teknologiske hjelpemidler i språkundervisningen oppleves som nyttige. • Språkopplæring på arbeidsplass og gjennom praksis oppleves som verdifullt. • Bruken av historiefortelling, drama og rollespill kan gjøre deltakerne mer komfortable med å snakke målspråket. • Pengebonuser ser ikke ut til å bedre innvandreres språktilegnelse. • Tilpasninger i språkopplæringen kan bedre mulighetene for språklæring. Det fins mange kvalitative studier om språkopplæring for innvandrere. Men det fins begrenset dokumentasjon om hvilke språkopplæringmetoder som er effektive. Det er behov for flere studier om effekten av tiltak og undervisningmetoder for voksne innvandrere. Key messages We were commissioned by the Directorate of Integration and Diversity (IMDi) to conduct a systematic scoping review. The review summarizes studies on teaching strategies for second language training of adult immigrants. We conducted a comprehensive search and screened about 1100 studies in full-text. We included 66 studies, with about 79,000 participant (77,060 of the participants are from one registrybased study from Sweden). Most of the studies were qualitative, but we included 12 controlled studies. Three quarters of the studies were published in the last decade. The majority of the studies are from Europe, including 21 studies from Scandinavia. The included studies address many different interventions and methods for second language training of adult immigrants. The key findings across the studies are: • Technological/digital language training tools are perceived as beneficial. • Workplace- and service-related language training is considered valuable. • The use of storytelling, drama and roleplay may make the participants more comfortable using the target language. • Economic incentives (performance bonuses) does not seem to further participants’ language acquisition. • Adaptation of language training can enhance the possibilities for language learning and acquisition. There is a vast number of qualitative studies on language training of adult immigrants. However, there is limited documentation on which methods of language training are effective for immigrants. There is a need for more studies on the effect of interventions and teaching methods for immigrants.

Bufdir skal utvikle et barnevernsfaglig kvalitetssystem som er et felles nasjonalt barnevernfaglig rammeverk med hensikt om å bidra til en likere og mer kvalitetssikret utøvelse av barnevernfaglig praksis i barneverntjenestene. Systemet skal være til hjelp for saksbehandlere gjennom å sette rammer for, og gi veiledning til, det barnevernfaglige arbeidet som skal utføres. Kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer, samt tegn og signaler er en vesentlig del av det barnevernsfaglige arbeidet for å kunne gi barn rett hjelp til rett tid. Forskning tyder på at fremgangsmåter basert på strukturerte risikovurderinger av barnets omsorgssituasjon er å foretrekke framfor fremgangsmåter som alene baseres på faglig skjønn. Det vil derfor være av vesentlig betydning for utviklingen av det barnevernsfaglige kvalitetssystemet å få belyst hva forskning viser at fungerer av metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Foreliggende notat er tenkt benyttet i Bufdirs vurdering av hvordan Helsedirektoratets rapport kan brukes som del av kvalitetsstøtten i Barnevernsfaglig kvalitetssystem. Notatet skal også bidra til at Bufdir er transparente mht. kvaliteten på de rapportene de bygger sitt arbeid på.

Key message Early intervention and conversation about a child’s weight may offer a greater chance of success in reducing weight and implementing a healthier lifestyle. This review explores the most effective way to notify parents and children about their weight as well as their preferences for and experiences with weight notification. Studies of effect found that the format of feedback made little or no difference in parents attending further treatment, recognising their child as overweight or obese, reactions to the way the weight notification is given, motivation for lifestyle change, understanding how to reduce the risk of overweight, or taking any action. However, parents receiving feedback with motivational interviewing have somewhat greater satisfaction with the way the healthcare worker supports them. Qualitative studies found that parents had clear preferences for the format, timing, content and amount of information they wanted to receive in relation to both the weighing process and weight notification. They also had clear preferences for how they wanted health care providers to interact and communicate with them and their children. Both parents and children often felt that they were not receiving enough information and worried about how their results would be kept private. Many parents experienced an emotional response when told about their child’s weight ranging from positive, disbelief and negative feelings. Those who reacted with disbelief or negatively were less likely to accept their child’s weight status and/or act upon the notification letter. These qualitative results show that it is important that those working with weight assessment and notification programs take parents’ preferences into account when developing feedback formats, consider the mode of feedback they use and provide parents and children with tailored feedback and personalized follow up once a child is identified as underweight, overweight or obese.

Hovedbudskap Tiltak for foreldrestøtte skal forebygge utvikling av problemer hos barn, gi tryggere foreldre og bidra til at foreldre med særlige behov får hjelp slik at risiko for omsorgssvikt reduseres. Digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier, og Bufdir ønsket en systematisk kunnskapsoppsummering av effekter og erfaringer med digitale foreldrestøttetiltak. Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering og inkludert 30 studier av effekter (med over 6000 deltakere totalt) og seks studier av erfaringer (samlet 36 studier av 35 tiltak). Studiene var fra USA, Australia, Canada, England, Finland, Sverige, Tyskland og Wales, publisert mellom 2007 og 2018. Tretti var online-tiltak, to var eposttiltak og ett hver av telefontiltak, apptiltak og podkasttiltak. Det var stor variasjon med hensyn til omfang, varighet og faglig veiledning. Majoriteten av tiltakene var rettet mot vanskeligstilte familier eller foreldre av barn med mindre alvorlige atferdsproblemer. Oversikten viser at online-tiltak med 1-12 sesjoner (for familier med babyer, småbarn, skolebarn eller ungdom) med eller uten veiledning, i hovedsak trolig gir mer hensiktsmessig foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak. Sammenlignet med ansikt-til-ansikt-tiltak gir online-tiltak muligens tilsvarende effekt, mens resultatene for eposttiltak, apptiltak og podkasttiltak er usikre. De kvalitative studiene viste at foreldrene har positive erfaringer med fleksibilitet, anonymitet og veiledning i digitale tiltak, samt ønsker om individuell og kulturell tilpasning. Det trengs mer forskning på andre digitale format, på bruk blant fedre og blant ulike samfunnsgrupper – som innvandrere.