Denne bacheloroppgaven tar for seg temaet barns tro og livstolkning i møte med læreren, og fokuserer på hvordan RLE-læreren kan imøtekomme elevene på en måte som tar dem på alvor. Problemstillingen jeg har valgt å undersøke er: Hvordan kan RLE-læreren møte elevenes tro og livstolkning? I dagens flerkulturelle klasserom finnes det et mangfold av ulike livsoppfatninger, og læreren har ansvar for å se hver enkelt elev. Samtidig skal elevene lære å se og respektere hverandres tro og livstolkning, noe som undervisningen skal bidra til. Denne teoretiske oppgaven bruker materiale fra tidligere forskning og litteratur, der ulike dokumenter analyseres, og relevant informasjon trekkes ut for å kaste lys over problemstillingen. Religionspsykologisk og religionspedagogisk forskning om barn og unge, av blant andre Fowler, Evenshaug og Hallen, og Sven Hartman, kan bidra til å gi oss et innblikk i hvilke forutsetninger elevene har for RLE-undervisningen, noe som er viktig for å forstå elevene. I møte med elevene skal læreren forholde seg til Opplæringslovas krav om RLE som et objektivt, kritisk og pluralistisk fag, og jeg drøfter derfor utfordringer hun kan møte på. Oppgaven handler om hvordan læreren bør møte elevene på et likeverdig plan, ikke med en ovenfra-og-ned-holdning, der den voksne har alle svarene. Viktig er det å møte elevene med respekt og åpenhet, og å se på dem som en ressurs for undervisningen. Derfor mener jeg at dialogbasert undervisning er viktig å bruke i RLE. Den kjennetegnes ved at læring og meningsskaping skjer i møte med andres oppfatninger og syn, og ser derfor på læring i fellesskapet. En slik tilnærming er viktig i RLE, der faget skal bidra til forståelse på tvers av tros-og livssynsgrenser.