Search

Keller, R.& Engen, S. 2022. Perceptions of human waste mitigation in Kvalvika, Lofotodden National Park: A mixed method study of visitor impacts, behaviors, and waste mitigation preferences. NINA Rapport 2238. Norsk institutt for naturforskning The vital importance of national parks in Norway provisioning recreation values and friluftsliv experiences and underpinning local economic value creation is uncontested. In 2022, the number of jobs in Norway related to provisioning nature-based tourism services in communities near national parks and other natural attractions was 170 000, a 35% increase in jobs in this sector from 2000. But with increased tourism comes damages from heavy use, and we aim to understand how to reduce the negative consequences of high tourism and preserve the natural values of the national parks. We first mapped the extent of waste in Kvalvika (in Lofotodden National Park) following the Torsfjorden trail with 30 m wide transects in order to identify hotspots and conduct initial testing of water quality for potential hazards to human health. We also gathered qualitative data on visitor experience from short on-site interviews. We then conducted a broadscale visitor survey guided by the Theory of Planned Behavior (TPB; Azjen 1991) and themes taken from our interviews and discussion with local managers to explore how visitors perceive waste and barriers to changing behavior. TPB suggests that human behaviors are the result of attitudes, norms (social rules of behavior), and perceptions of difficulty (of doing a particular behavior). We also explored through the survey what behaviors were most suited to visitor type with respect to visitor volume. The survey was designed to reveal human waste perception and preferences for management strategies and information modes. We had targeted questions about human waste pack out bags to assess knowledge and likelihood of use. The survey was launched online and in a survey box at the site. In total we collected 556 responses. We additionally cooperated with the Lofoten Friluftsrådet to establish trail counters in our study areas to corroborate our findings with actual visitor numbers. All data collection occurred during the peak tourist season: June – September. Our last stage of the project (summer 2023) will test the carrying out waste solution for human waste reduction that was most realistic for overnight visitors according to the responses. We will further evaluate the efficacy of the solution by measuring treatment and control areas for waste buildup. We will also test different communication strategies, both passive and active, to assess the efficacy in using communication tools to reduce negative impacts. Keller, R.& Engen, S. 2022. Perceptions of human waste mitigation in Kvalvika, Lofotodden National Park: A mixed method study of visitor impacts, behaviors, and waste mitigation preferences. NINA Rapport 2238. Norsk institutt for naturforskning Nasjonalparker i Norge sørger for rekreasjonsverdier og friluftslivsopplevelser, og underbygger lokal økonomisk verdiskaping. I 2022 var 170 000 arbeidsplasser knyttet til naturbaserte reiselivstjenester i lokalsamfunn nær nasjonalparker og andre naturattraksjoner, en 35 % økning i arbeidsplasser i denne sektoren fra 2000. Men med økt turisme kommer skader fra stor bruk, og vi har som mål å forstå hvordan vi kan redusere de negative konsekvensene av høy turisme og bevare naturverdiene i nasjonalparkene. Vi kartla først omfanget av avfall i Kvalvika (i Lofotodden nasjonalpark) langs Torsfjorden sti for å identifisere særlig utsatte områder. I tillegg gjennomførte vi innledende testing av vannkvalitet for å kartlegge mulige helsefarer. Vi gjennomførte deretter en bred skala besøksundersøkelse veiledet av Theory of Planned Behavior (TPB; Azjen 1991) og temaer hentet fra våre intervjuer og diskusjoner med lokale leder for å utforske hvordan besøkende oppfatter avfall og barrierer for endret atferd. TPB antyder at menneskelig atferd er et resultat av holdninger, normer (sosiale regler for atferd) og oppfatninger av vanskeligheter (av å gjøre en bestemt atferd). Vi undersøkte også gjennom undersøkelsen hvilken atferd som var best egnet for besøkstypen med hensyn til antall besøkende. Undersøkelsen ble designet for å rette seg mot oppfatninger av forsøpling og preferanser for styringsstrategier og informasjonstyper. Vi hadde målrettede spørsmål knyttet til avføring for å vurdere sannsynlighet for kommende bruk av poser for å fjerne spor av dobesøk fra området. Undersøkelsen ble lansert online og i en fysisk svarkasse på stedet. Totalt samlet vi inn 556 svar. Vi samarbeidet i tillegg med Lofoten Friluftsrådet for å etablere løypetellere i våre studieområder for å bekrefte funnene våre med faktiske besøkstall. All datainnsamling foregikk i høysesongen for turister: juni – september. I siste del av prosjektet (sommer 2023) vil vi teste løsningen som undersøkelsen viser er mest realistisk for de besøkende å gjennomføre. Videre vil vi evaluere effektiviteten til løsningen ved å undersøke både behandlingsområdet og et kontrollområde. Vi vil også teste ulike kommunikasjonsstrategier, både passive og aktive, for å vurdere effektiviteten av å bruke kommunikasjonsverktøy for å redusere negative påvirkninger av et høyt antall besøkende.

Engen, S., Hausner, V., Mikkelsen, E., Gundersen, H., Christie, H., Falk-Andersson, J., Espinasse, J., Lennert, A.E., Olsen, E. og Fauchald, P. 2020. Bærekraftig kyst: utvikling av et Kystbarometer for Nord-Norge. NINA Rapport 1736. Norsk institutt for naturforskning. Forskningsrådsprosjektet Ocean Health under Blue transitions (BlueTrans) har som mål å lage et Kystbarometer hvor lokalbefolkning, interessegrupper og beslutningstakere kan få kunnskap om utviklingen i nordnorske kystkommuner knyttet til kyst- og havøkosystem og om denne er bærekraftig. Dette innebærer å utvikle indikatorer som skal gjenspeile status for ulike bærekraftsmål og at disse blir utviklet i samråd med lokale aktører. I denne rapporten har vi oppsummert innspill fra ulike samfunnsaktører som vi innhentet våren 2019 gjennom spørreundersøkelser, intervju og fokusgruppemøter i seks kystkommuner i Nord-Norge. Basert på innspillene har vi identifisert lokale prinsipper for bærekraft og kriterier som kan brukes for å vurdere om prinsippene etterleves. Vi har også vurdert om det finnes tilgjengelige data for å måle disse kriteriene, identifisert områder med datamangler og sett på mulighetene for å skaffe til veie manglende data ved hjelp av spørreundersøkelser som vi skal gjennomføre i løpet av prosjektperioden.