Search

Effluent water and mechanically filtered sludge from recirculating aquaculture systems (RAS) contain significant concentrations of nitrogen (N) and phosphorus (P) and may be applied directly as fertiliser, e.g. in hydroponic systems. However, where this is not possible the nutrients must be removed and should ideally be applied as fertiliser elsewhere, but this often involves costly transportation. To increase the amount of nutrients per kg of material to be transported, e.g. to agricultural fields, the sludge may be filtered using various methods. Chemical coagulants and flocculants are commonly applied to aid particle and nutrient removal. This report describes initial trials with fish sludge amended with the natural polymers lignocellulose and purified cellulose as filter materials, conducted at Denmark Technical University (DTU) Hirtshals, and further testing of the filer cakes as substrates for composting conducted at NORSØK, Tingvoll. The optimal composition of lignocellulose and cellulose to be used for filtration of fish sludge was determined by filtering 1 L of sludge at 4.85 g TCOD/L (total chemical oxygen demand) with combinations of lignocellulose (20, 25, 30, 35 g/L) and cellulose (0.5, 0.75, 1, 2 g/L). A minimum ratio of 0.75 g of cellulose to 35 g of lignocellulose per L of sludge was required for filtration. This combination could produce a filter cake with a dry matter content of 24 - 29%, containing most of the nutrients (N, P). The weight of material containing N and P was reduced by more than 80% by the filtration. Two types of filter cake were produced at DTU Hirtshals with these natural polymers, with and without aluminium coagulant. The cakes were frozen and transported to the Norwegian Centre for Organic Agriculture, Tingvoll where they were amended with fish meal to make batches with a C/N ratio of 55, 30, and 20. The thermophilic decomposition and CO2 respiration of these batches were studied in Dewar flasks. The mixtures without chemical c

This report presents the methods and results from preliminary trials with composting marine residual raw materials under the auspices of MARIGREEN, a project funded by the ERA-NET BlueBio cofund program. The main goal of MARIGREEN is to upgrade poorly utilized residual raw materials from blue value chains (fish, shells, algae) for use as fertilizer and biostimulants in organic farming. The project is led by UPB (Romania) and is in collaboration with USAMV (Romania), AUTh (Greece), DTU (Denmark), UCPH (Denmark), NORCE (Norway), and the industrial partners Alumichem AS (Denmark), Norgeskjell AS (Norway), Sigurd Folland AS (Norway), Fjordlaks AS (Norway), and Algea AS (Norway). The compost experiments were carried out at three different levels: small-scale (2 litres) in so-called Dewar flasks; medium-scale (140 liters) with a Jordakompost® insulated compost drum; and large-scale (approx. 7 m3) with windrow composting. The first experiments in the Dewar flasks were based on known raw materials such as horse dung, sawdust, and straw and were intended to familiarize ourselves with the equipment and the method, which is called a self-heating test. This test is usually used to estimate the maturity and stability of finished compost, but here we wanted to look at heat development in fresh material. The trials with the familiar raw materials were followed by trials with the marine residual raw materials, tangle kelp, two types of algae fiber from processing rockweed (brown seaweed), ground fish bones from hydrolyzed cod heads, and dried fish meal from fish in the cod family. These materials have, to our knowledge, not yet been tested in Dewar flasks. As an alternative bulking material in the Dewar bottles and in the compost drum, we experimented with expanded clay aggregates (Leca®). The experiment with horse dung confirmed that the Dewar flasks can be used to estimate the potential for heat generation in fresh material. The marine residual raw materials also developed heat

Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal spørreundersøkelse ble sauebønder blant annet spurt om hvordan de håndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 % som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet vært nyttet på en mer bærekraftig måte. Ull er et næringsrikt materiale og derfor en god kilde til gjødsel, spesielt for næringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkulærøkonomi er det gode grunner for å tilbakeføre ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gjødselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord. Økende etterspørsel etter gjødselprodukter som er lette å håndtere og produkter som kan brukes i økologisk produksjon, gjorde det aktuelt å prøve ut ullpellets som gjødsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gjødsel til eng. I tillegg ble det gjennomført et inkubasjonsforsøk for å undersøke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt næringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigjør næring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gjødseltype. En annen utfordring med ull er at næringssammensetningen er ubalansert for mange vekster pga. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gjødsel, er å undersøke muligheter for å lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilføre kalium, og fiskebein som kan tilføre fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan også være aktuelt å utføre risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og miljømessige sidene ved bruk av ull o

Denne rapporten følger opp erfaringer og resultater fra rapporten «Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer» utgitt av NORSØK i 2018. Driftsopplegget i drivhusfjøset bygger på at ammekubesetningen bruker fjøset vinterhalvåret og grønnsakene dyrkes i tallen som fortsatt ligger i drivhusfjøset i sommerhalvåret. Veggene i bygget er perforert plast. Målet med prosjektet i 2020 var å belyse tallens egnethet for plantevekst. Tallen fra drivhusfjøset ble luftet daglig under komposteringen og var relativt homogen. Dyrkingsmedia tjener flere fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner for plantevekst. Innhold av næringsstoffer er også viktig, men trenger ikke komme fra dyrkingsmediet; det kan også tilføres i løpet av vekstsesongen som fast eller flytende gjødsel. Tallens fysiske og kjemiske egenskaper ble undersøkt og beskrevet og funnet egnet for plantevekst. Spiretest med karse ga dårlig resultat. Det betyr at tallen ikke egnet seg til oppal av småplanter eller direktesåing av vekster. Tallens modenhet ble overraskende vurdert som dårligere i 2020 enn i 2018. Innholdet av næringsstoffer i tallen var ganske lik i de to årene. Kaliuminnholdet taler for å bruke tallen som gjødsel eller jordforbedring ved kaliumkrevende kulturer som potet eller tomat. Uten ekstra tilførsel av næringsstoffer var tallen best egnet som jordforbedring.

I dag blir mye pigmentert ull kastet eller brent. I prosjektet «Ny giv for pigmentert ull» er det en målsetning å stimulere til oppretting av virksomheter for videreforedling av pigmentert ull, alt fra tekstil- til landbruksprodukter. Hensikten er å øke verdien av alle fraksjoner av ullen. Ull inneholder mange næringsstoffer og i forsøk har ull vist seg å ha positiv effekt på plantevekst og ulike jordfysiske egenskaper. Det er mulig å utnytte pigmentert ull på mange måter og skape verdiøkning i mange ledd i ullproduksjonskjeden.

This report describes a new method for composting and its use for cultivation of plants in greenhouse. The composting is performed in a combined stable and greenhouse directly in the mixture of cow manure and wood chips under the cows – a compost barn. This method is known for example in USA, Israel and Netherlands. In Norway a newly constructed compost barn with 18 sucklercows was followed by four visits and tests during 2017 and 2018. The animal welfare was no issue. The focus was on compost quality for growth media and the plant growth performance. During summertime, when cattle was outdoor, tomatoes, peppers and squash were cultivated. Compost was analysed in the beginning and the end of season. Compost maturity was evaluated by different standards and methods like sprout inhibitions, Solvita®method and sensoric judgment. The results showed a quite high pH-value without any crucial effect on plant nutrient uptake in the plants. C:N was reasonable for plant cultivation but, it could be better just letting the compost mature for some more time. The temperature in the compost during the composting process was lower than expected. The evaluation of compost maturity indicated stabile and mature compost. The challenges for cultivation directly in the compost seems achievable. During the first season climate in soil seemed too wet and consequently set of a mosquito plague. During the second season climate in soil seemed too dry and consequently attracted mould. The management of cattle this way is by time and efforts comparable to normal ways stated the farmers. Some suggestions to improve compost quality was done for instance to add more woodchips from conifers to minimize pH. Conclusion was that compost barns serving as greenhouses are attractive and could be implemented more in agroecological systems.

Rapporten omfatter en gjennomgang av kunnskap om handtering, omdanning og lagring av karbon i jord. Klima, jordtype, driftsmåte, tilført organisk materiale og opprinnelig karboninnhold har betydning for karbonbindingen i jord, noe som gjør det umulig å generalisere det potensialet jord har til å binde karbon over lengre tid. Litteraturgjennomgangen viser at det ikke er enkelt å lagre karbon i dyrkajord. I rapporten diskuteres virkning av fermentering og kompostering på karbonbinding. Rapporten påpeker nødvendigheten av å vektlegge kvaliteten av det organiske materialet som skal tilføres jorda. Biokull kan brukes for lagring av karbon i jord. Positive egenskaper knyttet til jordforbedring kan bidra til at biokull tilført jordbruksarealer blir aktuelt som klimatiltak. Rapporten gjengir også andre enkelttiltak som kan bidra til økt humusinnhold og binding av karbon i jord. Forslag til videre arbeid knyttet til lagring av karbon i jord er tatt med til slutt i rapporten.

Film om temaet. Å spre møkka med slange og liten traktor istedenfor tank og stor traktor er godt for jorda. Det som er godt for jorda, tjener gardbrukeren på. Det er nemlig stor forskjell på veksten til plantene i god og dårlig jord.

Følgeforskning, det vil si dokumentasjon av gassproduksjon, drift, energibruk og energiproduksjon fra biogass-anlegget på tingvoll gard er gjennomført i tidsrommet 19.juni til 29.september 2017. Resultanene reflekterer ikke stabil drift (ulik organisk belastning), men peker i samme retning som tidligere resultater og erfaringer: følgeforskningen viser at det er avgjørende for stabil biogassproduksjon å oppnå god gjødselflyt fra fjøs til biogassanlegg. Problemer med propellomrøing i fjøset førte til at råstoffet hadde lavt tørrstoff-innhold og testen tyder på av råstoffet inneholdt en høy andel lett-omsettelig organisk materiale. Målt spesifikt metanutbytte for den kontinuelrig omørte reaktor-løsningen er høyt på grunn av tilstanden på råstoffet og anses ikke for å være representativt. Utbytte i form av energiproduksjon i kilowatt-timer er relativt lavt og vil være begrenset selv med homogen gjødsel for anlegget på tingvoll gard. Anlegget er bygd med tanke på utnyttelse av fiskesåpe som tilleggsråstoff for å oppnå lønnsomhet. Intern energibruk i anlegget er relativt høy og kan til dels tilskrives relativt høy energibruk forbundet med pumpe- og varmeveksler -løsning for oppvarming samt for lange rørføringer for transport av gjødsel og substrat med tilhørende varmetap. Bioresten viser tilsvarende Næringsinnhold som tidligere tester men innhold av kobber og sink er høyere enn grenseverdien for klasse 0 i gjeldende gjødselvareforskrift.

Husdyrgjødsel inneholder verdifulle plantenæringsstoffer, men kan også inneholde uønskete stoffer. Fra gjødsla kan slike stoffer overføres til planter. Her omtales tungmetaller, rester av veterinærmedisin og kjemiske sprøytemidler. Fins slike stoffer i husdyrgjødsel, kan de ende opp i mat og fôr. Vi trenger med kunnskap om dette, blant annet en bedre kartlegging gjennom flere analyser.

Denne rapporten er en sammenstilling av ulike utprøvinger av tang som gjødsel, utført av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Disse ble gjennomført som en del av et større prosjekt med tittelen «Alternative gjødselkilder i økologisk drift med lite eller ikke noe husdyrgjødsel». Dette prosjektet utførte NORSØK i perioden 1998–2000. Tangforsøket ble avsluttet i 2001. Sommeren 2000 ble det gjennomført en studietur rettet mot bruk av alternative næringskilder i økologisk landbruk og bruk av tang i landbruket. Erfaringene fra studieturen er oppsummert i en egen rapport(Holm & McKinnon 2000). De delene av rapporten som berører bruk av tang og tare er gjengitt i denne rapporten.