Search

Sammendrag Formål: I masteroppgaven undersøkes det assosiasjoner mellom angst og depresjon, smerte og ADL-funksjon, tre måneder etter hjerneslag. I hvor stor grad disse komponentene har en forsterkende faktor på hverandre og hvordan dette kan påvirker rehabiliteringen. Metode: Studien baserer seg på oppfølgingsskjema gjort tre måneder etter hjerneslaget. 5941 observasjoner fra Norsk hjerneslagregister (2020) ble delt i to gruppert basert på ADL-funksjon (MRS). Deretter ble det utført logistisk regresjonsanalyse for å se eventuell sammenheng med henholdsvis angst og depresjon, smerte og styrke på symptomene. Disse dataene ble samlet inn ved hjelp av EQ-5D-5L. Resultatene ble også juster for alvorlighetsgrad på slaget (NIHSS), kjønn og alder. Resultat: Resultatene indikerer at det er en høyere odds for at man har en funksjonsnedsettelse dersom man er eksponert for smerter eller angst/depresjon. Denne sammenhengen styrket seg i takt med økt grad av henholdsvis smerte og angst/depresjon. Den statistiske signifikansen var sterkest der deltagerne hadde lave til moderate symptomer, men ble svekket når deltagerne hadde høy grad av smerte eller angst/depresjon. Konklusjon: Resultatene er konsistente med gjeldende litteratur på feltet, og styrker hypotesen om at det er en sammenheng mellom funksjon, angst/depresjon og smerte etter hjerneslag. Abstract Purpose: The master's thesis examines associations between anxiety and depression, pain and ADL function, three months after a stroke. To what extent do these components have a reinforcing factor on each other and how this can affect rehabilitation. Method: The study is based on a follow-up form made three months after the stroke. 5941 observations from the Norwegian Stroke Register (2020) were divided into two groups based on ADL function (MRS). A logistic regression analysis was then carried out to see any connection with anxiety and depression, pain, and strength of the symptoms, respectively. These data were collected using the EQ-5D-5L. The results were also adjusted for stroke severity (NIHSS), gender and age. Result: The results indicate that there is a higher odds that one has a functional impairment if one is exposed to pain or anxiety/depression. This connection strengthened as the degree of pain and anxiety/depression increased, respectively. The statistical significance was strongest where the participants had low to moderate symptoms but was weakened when the participants had a high degree of pain or anxiety/depression. Conclusion: The results are consistent with current literature in the field and strengthen the hypothesis that there is a connection between function, anxiety/depression, and pain after stroke.

Mange CFS/ME pasienter sliter med kroniske smerter. Likevel fant Nijs et al., (2012) at klinikere ofte ignorerer pasientenes smertesymptomer, selv om smerte er et av de sentrale utmattelsessymptomene i CFS/ME. I et utvalg norske pasienter (N=236) ble det undersøkt effektiviteten av kognitiv adferdsterapibehandling hos CFS/ME pasienter som erfarer smertesymptomer. Masteroppgaven retter seg mot å undersøke behandlingssuksessen til CBT så vel som en kort-CBT etter – og 1 år etter behandlingslutt, der pasientenes vurdering av egen allmenntilstand ble brukt som mål. Jeg fant delvis støtte til mine forventninger om at smerte var negativt assosiert med utfallet på kognitiv adferdsterapi. I de primære analysene ble begge behandlingsmetodene analysert, og viste at smerte var ikke-signifikant etter behandling. Smerte var derimot signifikant 1 år etter behandling, noe som gjør at man må tolke resultatene med forsiktighet. Endring i smerte viste en sterkere sammenheng med allmenntilstand, med signifikante verdier både etter- og 1 år etter behandling. Det var interaksjonseffekter mellom smerte og behandlingsmetodene, samt smerteendring og behandlingsmetodene. Dette ledet til individuelle analyser av KCBT og CBT. Resultatene av de individuelle analysene viste forskjeller i hvordan smerte påvirker ulike former for kognitiv adferdsterapi. Jeg fant signifikante sammenhenger mellom smerte og allmenntilstand i KCBT, men ikke CBT. Endring i smerte viste derimot signifikant sammenheng med allmenntilstand i CBT, og kun delvis i KCBT. Nøkkelord: CFS/ME, smerte, allmenntilstand