Search

Bakgrunn: Artrose er en vanlig og funksjonsnedsettende sykdom som utgjør en betydelig og økende helsebyrde. Personer med hofte- og kneartrose opplever ofte smerter ved fysisk aktivitet, som kan medføre inaktivitet og øke risiko for redusert fysisk funksjon. Høyt fysisk aktivitetsnivå har vist sammenheng med mindre smerte og bedre fysisk funksjon hos artrose-pasienter. Det er lite kunnskap om sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå, fysisk funksjon og smerte hos norske personer med artrose. Denne kunnskapen fra ulike land er viktig for kulturtilpassede retningslinjer og behandlingstiltak. Hensikt: Hensikten med masteroppgaven er å gi økt kunnskap om sammenhenger mellom fysisk funksjon, smerte og fysisk aktivitet hos personer med hofte- eller kneartrose. Metode: Kvantitativ studie med tverrsnittsdesign. Data hentet fra Muskel- og skjelettplager i Ullensaker Studien. 630 personer, som hadde selvrapportert artrose på spørreskjema, deltok på en klinisk undersøkelse. De som innfridde American College of Rheumatology-kriteriene for hofte- eller kneartrose og ikke hadde protese, ble inkludert i analysene (n=203). Fysisk funksjon ble målt ved 30 sekunder reise- og sette seg (30sSTS) test og 6 minutter gangtest (6MWT). Smerte og fysisk aktivitet ble selvrapportert i spørreskjema. Sammenheng ble undersøkt med Pearson´s korrelasjon og lineær regresjon. Resultat: Fysisk funksjon hadde signifikant sammenheng med smerte i de justerte analysene (p0.001). Mindre hoftesmerte hadde sammenheng med 30sSTS (b=0.11, 95%KI 0.06, 0.16) og 6MWT (b=2.23, 95%KI 1.10, 3.37). Mindre knesmerte hadde sammenheng med 30sSTS (b=0.11, 95%KI 0.06, 0.15) og 6MWT (b=1.42, 95%KI 0.58, 2.26). Fysisk funksjon hadde ingen signifikant sammenheng med fysisk aktivitet hos de med hofteartrose (p>0.05). Høyere fysisk aktivitetsnivå hadde sammenheng med 30sSTS (b=0.6, 95%KI 0.2, 1.0, p=0.004), men ikke med 6MWT (p=0.09) i de justerte analysene hos de med kneartrose. Konklusjon: Det var en svak til moderat sammenheng mellom fysisk funksjon og smerte hos de med hofte- eller kneartrose. Ingen sammenheng mellom fysisk funksjon og fysisk aktivitet hos de med hofteartrose. Det var en svak til moderat sammenheng mellom 30sSTS og fysisk aktivitet, men ingen sammenheng mellom 6MWT og fysisk aktivitet hos de med kneartrose. Metodesvakheter gjør det nødvendig med flere studier med mer egnede måleinstrumenter.

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke om det foreligger en forskjell i smerteintensitet og funksjon hos kvinner med forskjellig sosioøkonomisk status som oppsøker fysioterapi på grunn av langvarige bekkensmerter. Langvarige bekkensmerter er beskrevet som et betydelig problem blant kvinner i alle aldre, og gir opphav til både smerter og funksjonsforstyrrelser. Tidligere internasjonal forskning antyder en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og forekomst, grad av smerteintensitet og grad av funksjonsforstyrrelser hos kvinner med langvarige bekkensmerter. De vanligste variablene som benyttes for å beskrive sosioøkonomisk status er utdanningsnivå og arbeidsstatus. Tidligere studier antyder at kvinner med bekkensmerter som har lav utdanning og kvinner som ikke er i arbeid rapporterer om høyere smerteintensitet og større funksjonsforstyrrelser enn kvinner med høy utdanning og kvinner som er i arbeid. Det benyttes allerede innhentede tverrsnittsdata fra Fysiopol-registeret, som omhandler kvinner som oppsøkte fysioterapipoliklinikkene på OsloMet-storbyuniversitetet i perioden 2013-2018 på grunn av langvarige bekkensmerter. Det ble utført Mann-Whitney-U-tester for å undersøke om det foreligger forskjeller i smerteintensitet, funksjon eller begge blant de med lav utdanning og de med høy utdanning, og blant de som var i arbeid og de som ikke var det. Smerteintensitet målt med Numeric Rating Scale (NRS) var det primære utfallsmålet, og fysisk funksjon målt med Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) var det sekundære utfallsmålet. Resultatene viste en signifikant forskjell i smerteintensitet basert på arbeidsstatus (p< .05), hvor de som ikke var i arbeid rapporterte om høyere smerteintensitet enn de som var i arbeid. Det ble funnet en ikke-signifikant økt grad av smerteintensitet hos kvinner med høy utdanning sammenlignet med de med lav utdanning (p=.054), noe som antyder det motsatte av tidligere forskningsfunn. Når det gjelder fysisk funksjon ble det funnet ikke-signifikante resultater og ingen forskjeller basert på utdanningsnivå og arbeidsstatus (p=.946, p=.754). Funnene blir drøftet og sammenlignet med tidligere forskning, og studiens metodiske begrensninger blir diskutert. Utvalgets sammensetning og poliklinikkenes geografiske beliggenhet kan påvirke resultatenes betydning, samtidig som mange forskjellige definisjoner av langvarige bekkensmerter kan ha betydning for tolkningen av resultatene i denne studien. Det anbefales ytterligere forskning innenfor dette temaet.