Search

Formativ tilbakemeldinger (feedback) fra lærere er viktig for å fremme studentenes læring, og defineres som en prosess der studentene kan nyttiggjøre seg av informasjon om egen prestasjon, og bruke denne til å forbedre kvaliteten på eget arbeid og læringsstrategi (Boud & Molloy, 2013; Shute, 2008). Dette mastergradsprosjektet har sett på bruken av flervalgsoppgaver som verktøy for tilbakemelding og læring i et fysiologi-emne på bachelornivå, der kollokviene våren 2022 ble byttet ut med et arbeidskrav (koblet vurdering) i form av flervalgsoppgaver i CANVAS. Flervalgsoppgavene hadde til hensikt å utgjøre «lav terskel / lav risiko» muligheter for studentene til å teste kunnskapene sine og å få tilbakemelding på om de hadde oppnådd læringsmålene i emnet. Målet med masterprosjektet var å finne ut av hvordan studentene i fysiologi-emnet erfarte sin læring når de fikk tilbakemelding gjennom digitale flervalgsoppgaver. Det ble gjennomført fysiske en-til-en semistrukturerte intervjuer med åtte tilfeldige studenter fra emnet. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert til tekst, og deretter tematisk analysert. Det ble gjennom den tematiske analysen av intervjuene identifisert tre hovedtemaer med syv undertemaer i henhold til forskningsspørsmålet. Hovedtemaene omhandlet faktorer som påvirket læringen til studentene, at læringsopplevelsen var avhengig av hvordan flervalgsoppgavene var utformet, og hvorvidt studentene opplevde at de fikk et godt læringsutbytte gjennom og arbeide med arbeidskravet. Det fremkom at studenter med gode arbeidsvaner og selvdisiplin ønsket å utnytte tiden på best mulig måte for effektiv læring. Studenter med god relasjon til studieteknikker som lignet på flervalgsoppgaver opplevde en positiv effekt på læringen. Prioritering av andre emner påvirket læringsutbytte fra flervalgsoppgavene negativt. Flervalgsoppgavene var utformet på tre ulike måter. Den foretrukne tilbakemeldingsformen var når studentene fikk vite om de hadde svart riktig eller feil. Studentene erfarte at det å få oppgitt fasit når de hadde svart feil og det å få vite hvor mange oppgaver de hadde svart riktig på, men ikke hvilke – gav lavt læringsutbytte. Noen av studentene brukte flervalgsoppgavene som et oversikts- og repetisjonsverktøy, og arbeidet med arbeidskravet føltes «tvunget» på den måten at det var noe som måtte gjøres. Innføringen av flervalgsoppgaver i dette fysiologi-emnet som en lav-terskel mulighet til læring og for å få tilbakemelding på om læringsmålene er oppnådd, kan potensielt bidra til økt læringsutbytte dersom oppgavene utformes på en god måte slik at studentene får svar på om de har svart riktig eller feil. Studentene gav også uttrykk for at de gjerne skulle hatt mer eller «bedre» tilbakemeldinger på selve oppgavene i form av ferdigautomatiserte kommentarer med tips og veiledning. Læringsutbyttet var imidlertid oppfattet som beskjedent basert på studentenes opplevelse av flervalgsoppgavene i seg selv. «Tvungen» arbeid med flervalgstestene bidro likevel til læringsutbytte fordi det «pushet» studentene til å måtte sette seg ordentlig ned med pensum.

Korleis går samhandlinga mellom lærar og elevar føre seg i ein revisjonsprosess? Formålet med dette masterprosjektet er å få meir kunnskap om handlingane og reaksjonane til lærarar og elevar i eit prosess- og revisjonsfokusert skriveforløp. Casestudien opnar for å sjå tekstmaterialet i lys av konteksten, og å sjå nærare på korleis undervisningsformer, roller og tekstideal kan ha påverka tilbakemeldings- og revisjonspraksisen. Datamaterialet er henta inn i eit skriveprosjekt i ein klasse på mellomtrinnet der elevane over tre veker skreiv ei forteljing. Elevane fekk undervisning i sjangertrekk og verkemiddel, og blei instruert i korleis dei kunne å gi og ta i mot tilbakemeldingar som dei kunne nytte til revisjonsarbeid. Prosjektet blei avslutta med to rundar med skriftleg lærarrespons, i samsvar med innhald og samanheng, og rettskriving og andre formsaker. Elevtekstane og dei tilhøyrande tilbakemeldingane dannar empirien i prosjektet, og desse har blitt analysert for å finne ut kva som kjenneteiknar handlingane til partane og korleis dei samhandlar. Analysen av tilbakemeldingane viser at lærarpraksisen både inviterer elevane til dialog om tekst, og er styrande gjennom spesifikke forslag og lukka spørsmålsformuleringar. Tilbakemeldingane syner eit tekstideal med fokus på utførlege skildringar, noko som mellom anna viser seg i at lærarkommentarane ikkje omfattar oppfordringar om å slette tekst. Elevane gjer relativt få eigeninitierte endringar, og revisjonane er tett knytt opp til responsen. Det er stor skilnad i elevgruppa når det gjeld mengde og kompleksitet i revisjonane. Medan nokre elevar klarar å følgje opp kommentarar godt, utfører andre berre små endringar eller unngår revisjonar. Årsaker til dette kan vere manglande forståing for språkbruken i eller intensjonen med lærarkommentarane. Revisjonsprosessen er prega av at elevane har liten erfaring med revisjon, og at lærarane styrer revisjonshandlingane til elevane. Gjennom tilbakemeldingar forsøker lærarane å skape dialog gjennom å stille seg undrande til elevtekstane, men nokre stader kan fokuset på læringsprosess bli overskygga av ønsket om eit godt produkt.

I denne mastergradsoppgaven undersøkes følgende problemstilling: På hvilke måter kan norsklærerens underveisvurderinger fremme elevenes skrivekompetanse? Formålet med prosjektet har vært å undersøke norsklæreres erfaringer med formative vurderinger på elevers tekster, og hvilke erfaringer lærerne har med elevenes utvikling av metaspråklig kompetanse. Casestudien tar utgangspunkt i empiri gjennom en miks av intervju og innsamling av lærerkommentarer på elevtekster. Kombinasjonen av metodene førte til et større perspektiv av utfordringer norsklærerne møtte på i formative vurderingssituasjoner da lærerkommentarene i elevtekstene og elevtekstene i seg selv avslørte flere av momentene lærerne reflekterte rundt i intervjuene. Resultatet av undersøkelsen viser at lærerne opplever flere utfordringer knyttet til underveisvurderinger. For at lærerens skriftlige kommentarer skal fremme den enkelte elevs skrivekompetanse må læreren ha kunnskap om og relasjon til eleven for å vite hvilken tilbakemelding eleven har behov for underveis i skriveprosessen. Studien viser også at høytpresterende elever er utfordrende å gi fremovermeldinger av konstruktiv art. Norsklærernes refleksjoner i intervjuene viser også at modellerende skriveopplæring er essensiell i elevens utvikling av metaspråklig kompetanse og dermed også et viktig ledd i utviklingen av elevens skrivekompetanse. Lærerkommentarene i elevenes tekstutkast viser at eleven har behov for å kunne besitte en metaspråklig kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg av kommentarene, og dermed er det også viktig å drive innlæring av metaspråk i skriveundervisningen.

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan et utvalg norsklærere på mellomtrinnet benytter tilbakemelding og underveisvurdering i et prosessorientert skriveløp for å utvikle elevens skrivekompetanse. Studien er gjennomført som en casestudie. To lærere ble intervjuet og observert i klasserommet. I tillegg ble til sammen 32 elevtekster med lærerens kommentarer samlet inn og analysert ved hjelp av dokumentanalyse. Funnene i denne studien viser at begge lærerne fremmer en forståelse av underveisvurdering og gode tilbakemeldinger som i stor grad samsvarer med eksisterende teori, til tross for noe ulikt fokus, praksis og individuelle forskjeller. Lærerne opplyser under intervjuene at de bruker å formidle oppgavens kriterier, formål og mottaker i førskrivefasen, men bare en lærer gjør det, da den andre kun presenterer kriterier. Lærerne mener gode tilbakemeldinger motiverer elevene til videre skriving, ved å si noe om hva som var bra og hva de kan gjøre videre i skriveprosessen. Begge lærerne gjør dette i praksis, men den ene læreren gjør dette i større grad enn den andre. Når det gjelder tilrettelegging av underveisvurdering i arbeid med skriveoppgaver, mener begge lærerne at det er viktig å tilrettelegge for underveisvurdering, men bare en av dem forteller at hun gjør det i praksis. Funnene viser at omtrent 70 % av alle tilbakemeldingene er på oppgavenivå hos begge lærerne, og at de i mindre grad gir tilbakemeldinger på strategier og prosesser som elevene kan bruke for å forbedre tekstene sine.