Search

Artikkelen er diskuterende med fokus på teoretiske perspektiver som i didaktisk sammenheng kan brukes til å synliggjøre likheter og ulikheter mellom skolefag. Vi fokuserer spesielt på svake elever som trenger aktive og språkbevisste lærere. Vi tar utgangspunkt i et bevisstgjørende didaktisk metaperspektiv (literacy-perspektiv) og et fenomenologisk meningsperspektiv og argumenterer på tre ulike nivå som alle fremmer metaspråklig perspektiv og innsikt. Det første er diskursnivået. Det neste er sjangernivået. Diskursnivået og sjangernivået er nødvendige metaperspektiv i all skolefaglig læring. Til slutt en erkjennelse av læreprosessens grunnleggende perspektiv: De ulike tenkemåter, "modes of thought", som er nødvendig for læring i de to fagene. Bevissthet om de to tenkemåtene, "modes of thought" tydeliggjør likheter og forskjeller mellom norsk og matematikk.

Dette er en kasusstudie av en matematikktime som omhandlet brøk med en lærer, her kalt Berit. Formålet med studien var å undersøke hvordan lærere drar veksler på sine kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk i undervisningen. Som teoretisk rammeverk og analyseverktøy har jeg brukt blant annet ”The Knowledge Quartet” (Rowland, Huckstep, & Thwaites, 2005). Jeg diskuterer gjennomføringen av timen og drøfter hvorfor læreren fikk vanskeligheter med å illustrere brøker større enn en hel. På bakgrunn av analysen av denne timen, diskuterer jeg til slutt hvilke aspekter av en lærers matematikkkunnskaper det er viktig å vektlegge i lærerutdanningen.