Search

En viktig del av en skoleleders hverdag er å ta avgjørelser. Noen av disse er basert på klare formuleringer i lovverk og forskrifter, mens andre er basert på skjønn. Denne masteroppgaven handler om det siste punktet – betingelser og prosesser som påvirker utøvelsen av skjønn i lokalt utviklingsarbeid. Jeg går tilbake til Aristoteles og ser på hans uttrykk fronêsis, som av mange regnes som opphavet til det vi i dag betegner som klokskap og godt skjønn. Videre bruker jeg Kirkhaugs modell for lederskjønn og Røviks translasjonsteori som verktøy til å kategorisere og tolke empirien. Empirien bygger på en kvalitativ undersøkelse hvor jeg intervjuer fire skoleledere om skjønn og lokalt utviklingsarbeid. Her skilte det seg ut to hovedfunn. Det første er at en ikke må undervurdere betydningen av involvering. Suksess på dette området tilfører entusiasme, kunnskap og nødvendig handlingsrom fra de ulike nivåene i organisasjonen. Det andre hovedfunnet er at det ikke er selvsagt at det er den enkelte skole som har hånden på rattet i spørsmålet om hvem som skal disponere det lokale handlingsrommet for skjønn. Oppgavens oppsummering konkluderer ikke uventet med at det fortsatt er en rekke interessante tråder å forfølge når det gjelder utøvelse av skjønn i en distriktsskole.