Search

Innovation is important for development in the private sector, but inevitably public sector also needs innovation to enhance services and processes, with research on employee-driven digital innovation in public organizations being limited. We propose a study in a public organization based on action design research (ADR) methodology to enhance theoretical knowledge and develop practice in relation to employee-driven digital innovation. This research-in-progress study follows the divided stages of ADR, where the stage of problem formulation is to be conducted through semi-structured interviews. Findings from stage 1 will provide knowledge about the phenomenon with a public organization as a context and make up the problem definition within ADR. The stage of building, interventions and evaluation is to be conducted with interventions in focus groups where we will investigate how to increase adoption of employee-driven digital innovation and how introducing digital tools can support employee-driven digital innovation as an innovation practice. The study aims to contribute by creating general solution concepts about employee-driven digital innovation.

With its origins in medical sciences, systematic literature reviews (SLRs) have gained popularity and widespread acceptance in a variety of disci-plines. The systematic processes ensure an exhaustive inclusion of all relevant material and strength of conclusions. Three approaches are known to improve the comprehensiveness of SLRs: 1) extending the search with snowballing of references and citations, 2) including “grey literature” (multi-vocal reviews), and 3) verifying the list of included studies with field experts. In this paper, we explore another strategy – inclusion of studies written in languages other than English, the usefulness of which is debated. Our goal is to understand whether the Tower of Babel Bias (exclusion of articles based on language) introduces important gaps in evidence. The results of multilingual extensions an existing SLR on employee-driven innovation that included articles written in Russian language show that the extension provides unique insights and perspectives not elucidated in the research published in English, namely the employee innovativeness. We conclude that multilingual literature reviews may be time-consuming endeavors with very limited return on the invested time but may as well result in enriching the understanding of the topic of interest from a unique perspective, especially with respect to regional peculiarities. Finally, we discuss the challenges related to performing a multilingual review.

In this paper, we use an online bachelor study program in IT as a case for research on Perceived Employability (PE). Collecting data from alumni through interviews and a survey we find an increase in students’ PE during their bachelor education. We also find a difference between students who had relevant work experience before their studies and those without such experience, the former having higher PE before their education. This gap decreases and is not significant after completion of the bachelor program, except for the aspect of Contact Network. We discuss the results in light of how PE can be used as a construct in the evaluation and development of the specific bachelor program of our study and other study programs. We suggest that PE can be used to measure some important aspects of a study program, but as part of an overall evaluation, it should be combined with questions about competence and satisfaction. Published by Bibsys Open Journal Systems. https://ojs.bibsys.no/index.php/Nokobit/article/view/677

I 2025 avholdes Ski-VM i Trondheim med ambisjonen om «å være tidenes mest bærekraftige verdensmesterskap på ski». På grunn av idrettens omfattende rekkevidde og ulike uttrykksformer, åpner det seg store muligheter for å inspirere og skape engasjement. Trondheim Ski-VM 2025 ønsker å levere et mesterskap i verdensklasse og være en drivkraft for utvikling av bærekraft og teknologi. Ski-VM ønsker videre å bidra til økt regional og lokal verdiskapning, både før, under og etter arrangementet. I denne konteksten undersøker denne bacheloroppgaven hvordan bærekraftig forretningsutvikling kan bidra til økt verdiskapning for næringslivet ved store idrettsarrangementer. Oppgavens problemstilling besvares gjennom en sammenlignende casestudie av tre store idrettsarrangører og et utvalg av deres samarbeidspartnere og leverandører fra næringslivet. Resultatene fra undersøkelsen er drøftet med utgangspunkt i relevant teori. Basert på oppgavens funn har vi utviklet en modell som presenterer utvalgte suksessfaktorer for bærekraftig verdiskapning tilknyttet store idrettsarrangementer. Denne vil vi argumentere for både kan være til nytte for arrangører, næringsliv og videre forskning. Modellen er basert på følgende funn. Vi avdekket at det er flere ulike oppfatninger av hva bærekraft er og defineres som. Dette kan føre til usikkerhet rundt hvilke tiltak som bør gjennomføres og hvordan bærekraft skal operasjonaliseres. Kunnskap om bærekraft vurderes som avgjørende for å opprettholde konkurransefordeler. Det er imidlertid utfordringer knyttet til tilgangen på ressurser og metoder for kunnskapsutveksling, i tillegg til at enkelte informanter ser på det som en barriere å samarbeide om bærekraft. Flere arrangører velger å ikke benytte seg av eksisterende kunnskap eller ressurser på fagområdet, og heller begynner fra grunnen av. Dette peker vi på kan svekke effektiviteten og kvaliteten på arbeidet. Vi konkluderer med at egne ressurser og kompetanse ikke alltid vil være tilstrekkelig for å utvikle konkurransedyktige bedrifter og organisasjoner. Dette forsterker behovet for samarbeid. Viktigheten av langvarige og gjensidige samarbeid vurderes som sentralt, og for å få til dette er det viktig at begge parter tilfører hverandre komplementære og strategiske ressurser. I tillegg må partene tørre å investere og satse sammen mot samme mål. Et samlet næringsliv i lokalmiljøet ses på som betydningsfullt for et vellykket arrangement. Undersøkelsen trekker frem samarbeid i sirkulære verdikjeder som en mulighet for å tilgjengeliggjøre kunnskap på tvers av organisatoriske grenser og bærekraftige praksiser. Studien ser videre på hvordan bærekraft kan bidra til lønnsomme tiltak og nye forretningsmuligheter. Vi problematiserer hvorfor det er viktig å unngå grønnvasking, samt hvordan virksomhetene forholder seg til krav og forventinger fra sine omgivelser. Oppgaven avsluttes med en konklusjon som svarer ut vår problemstilling. In 2025, the FIS Nordic World Ski Championships will be held in Trondheim with the ambition of being “the most sustainable ski championship of all time”. Due to the extensive reach and diverse expressions of sports, significant opportunities arise to inspire and generate engagement. Trondheim Ski-VM 2025 aims to deliver a world-class championship and act as a driving force for sustainable development and technology. Furthermore, the Ski World Championships seek to contribute to increased regional and local value creation, both before, during, and after the event. In this context, this bachelor's thesis investigates how sustainable business development can contribute to increased value creation for businesses in large sports events. The research question of the thesis is answered through a comparative case study of three major sports event organizers and a selection of their collaborators and suppliers from the business sector. The findings from the study are discussed based on relevant theory. Based on the findings, we have developed a model presenting selected success factors for sustainable value creation associated with large sports events. We argue that this model can be beneficial for organizers, businesses, and further research. The model is based on the following findings: we uncovered multiple interpretations and definitions of sustainability, which can lead to uncertainty regarding the actions to be taken and the operationalization of sustainability. Knowledge about sustainability is considered crucial for maintaining competitive advantages. However, challenges exist regarding access to resources and methods for knowledge exchange, in addition to some informants perceiving collaboration on sustainability as a barrier. Several organizers choose not to leverage existing knowledge or resources in the field but instead start from scratch. We argue that this approach can weaken effectiveness and quality of work. We conclude that individual resources and expertise may not always be sufficient to develop competitive businesses and organizations, emphasizing the need for collaboration. The importance of long-term and mutual collaborations is considered central, and both parties must provide complementary and strategic resources while being willing to invest and pursue shared goals. A united local business community is seen as significant for a successful event. The study highlights collaboration in circular value chains as an opportunity to facilitate knowledge sharing across organizational boundaries and sustainable practices. Furthermore, the study examines how sustainability can contribute to profitable initiatives and new business opportunities. We address the importance of avoiding greenwashing and how businesses respond to demands and expectations from their surroundings. The thesis concludes with a conclusion that addresses our research question.

Under pandemien påvirket hjemmekontor organisasjonenes evne til å drive med innovasjon på samme måte som før pandemien. Formålet med casestudien var å undersøke hjemmekontorets påvirkningskraft på innovasjon, da denne problemstillingen ble svært aktuell etter mars 2020. Dermed ønsket vi å undersøke om det var noen forskjell mellom to bransjer eller om de håndterte innovasjon likt. Ved å dele oppgaven i to forskningsspørsmål ønsket vi å se på hvordan innovasjon og samhandling ble påvirket av hjemmekontor, fordi det var to aspekter som ble påvirket da pandemien inntraff. I denne sammenhengen er det relevant å se på samhandling, da den har en direkte innvirkning på innovasjon. For å belyse forskningsspørsmålene har vi gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer samlet inn informasjon fra informanter i to organisasjoner. Gjennom litteratur knyttet til innovasjon, kommunikasjon og ledelse, har vi benyttet oss av en abduktiv metode for å belyse problemstillingen. Utvalget i denne studien besto av ansatte i to organisasjoner fra henholdsvis konsulent- og finansbransjen. Våre funn viste at fokuset på innovasjon var høyt under pandemien, tross sprikende svar fra finansorganisasjonen. Samtidig var det vanskelig å oppnå og opprettholde en innovasjonskultur, da de fysiske samlingene forsvant. Digitale møter på Microsoft Teams gjorde det vanskeligere å ha kreative møter og tenke innovativt, noe som førte til idétørke. Til tross for dette mente majoriteten av informantene at hjemmekontor ikke var en innovasjonsbarriere, men at det oppsto nye utfordringer knyttet til å drive med innovasjon. En av utfordringene med hjemmekontor var vanskeligheter med å samarbeide og tenke innovativt i uformelle sammenhenger. Å være innovativ kan forekomme i uformelle samtaler, som ble savnet digitalt. På hjemmekontor ble evnen til selvledelse styrket, da ansatte måtte ta mer ansvar for eget arbeid. Til tross for mer ansvar, var det ikke økt kontrollbehov da begge ledere utøvet tillitsbasert ledelse. Denne ledelsesstilen muliggjorde frihet og medbestemmelse i eget arbeid, som kunne føre til innovasjon. During the pandemic, remote work affected organisations’ ability to maintain innovative work as pre pandemic. The purpose of this case study was to examine the influence remote work has had on innovation, as this issue has never been as relevant as post March 2020. Thus, we wanted to investigate whether there were any differences between the two organisations or whether they handled innovation similarly. By dividing the thesis into two research questions, we wanted to examine how innovation and interactions were affected by remote work, as these were aspects that were affected by the pandemic. In this context, it is relevant to investigate interactions as it has a direct impact on innovation. To shed light on the research questions, we collected information from interview objects in two organisations through semi-structured in-depth interviews. Through literature related to innovation, communication, and leadership, we used an abductive method to explore this topic. The sample in this study consisted of employees in two organisations, one being a consultancy firm and the other a financial institution. Our findings show that the innovational focus was high during the pandemic, despite divergent answers in the latter. It has been difficult to achieve and maintain an innovation culture when the physical meetings disappeared. Digital meetings with Microsoft Teams made it difficult to have creative and innovative meetings, which led to a drought of ideas and creativity. Despite this, most of our interview objects believed that remote work was not an innovational barrier, but experienced new challenges related to innovative work. One of the key challenges of remote work was difficulties with cooperation and innovative thinking in informal settings. Being innovative occur in informal conversations, which were missed when working digitally. Working remotely, the ability to manage oneself was strengthened because the employees had to take more responsibility for their own work. Regardless of more responsibility, leaders did not have an increased need for control as both leaders in our study executed trust-based leadership. This leadership style enables freedom and co-determination in one's own work, which potentially could lead to innovation.

Den fjerde industrielle revolusjon setter krav til teknologisk omstilling som organisasjoner må forholde seg til dersom de skal holde seg relevante og konkurransedyktige. Endringsprosjekter, som følge av de teknologiske omstillingene, skaper en ustabil og usikker situasjon i bedrifter. Organisasjoner forventer å hente store gevinster ved å innføre ny teknologi, men det viser seg å være utfordrende å levere målsatte resultater. I stedet blir endringskostnadene større enn gevinstene, og prosjektene leverer enten mindre eller ingen nytte. For å snu denne trenden har endringsledelse blitt pekt på som et viktig bidrag til hvordan organisasjoner kan lykkes med gjennomføringen av endringsprosesser. Formålet med denne bacheloroppgaven er å undersøke hvordan ledere bør handle for å lykkes med fremtidige digitaliseringsprosjekter. Casestudien er gjennomført i samarbeid med Trondheim eiendom, som i de kommende årene står overfor krevende omstillings- og endringsarbeid. På bakgrunn av dette syntes vi det var interessant å forske på hvilke faktorer som vil være avgjørende for å lykkes med endringsledelse ved innføring av ny teknologi i enheten. Forskningen vår har basert seg på en kvalitativ studie hvor vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer av ansatte i Trondheim eiendom. Empirien fra studie er knyttet opp mot et teorigrunnlag som baserer seg på relevante teorier knyttet til endringsledelse. Dette ga oss utgangspunkt for å diskutere problemstillingen «Hvilke faktorer er avgjørende for å lykkes med endringsledelse ved innføring av ny teknologi i Trondheim eiendom?». Strukturen i forskningen vår baserer seg på fire ulike hovedtemaer knyttet til teorigrunnlaget. Disse er ledelse og styring, endringsledelse, motstand og teknologiakseptanse. Bacheloroppgaven avdekker hvordan ansatte i Trondheim eiendom forholder seg til endringsprosesser, og deres holdninger og erfaringer knyttet til teknologi. Som følge av forskningen, har vi trukket frem tiltak og faktorer som er avgjørende for enheten ved innføring av ny teknologi. Dette kom vi frem til basert på følgende resultater. Vi trakk slutning om at teknologiakseptansen til medarbeiderne er lavere enn hos lederne. Dette baserte vi på ulikheter i digital interesse, grad av frivillighet, erfaring med IT-løsninger osv. Forskningen vår pekte på at graden av teknologiakseptanse kan være en faktor for ansattes forhold til motstand. Lederne og mellomlederne uttrykte at de ikke hadde opplevd motstand i enheten, derimot uttrykte medarbeiderne et annet bilde av situasjonen. Videre blir det presentert potensielle årsaker til motstand og tilhørende anbefalte strategier for håndtering. I den sammenheng trekkes det også frem hvordan det eksisterer et økt behov for kommunikasjon mellom avdelinger og stillingsnivåer. Slik vil kommunikasjon være en avgjørende faktor fremover for å lykkes med endringsledelse i digitaliseringsprosjekter. Videre resulterer forskningen vår at Trondheim eiendom må ha økt fokus på ledelse versus styring under endringsprosesser. Dermed blir det presentert ulike rammeverk for hvordan lederne bør gjennomføre endringsprosessene. Her blir Kotters åtte-trinnsmodell trukket frem som en sentral faktor for å lykkes ved fremtidig innføring av ny teknologi. The fourth industrial revolution imposes technological demands on organizations that must be met if they want to remain relevant and competitive. Change projects, which follow technological changes, create an unstable and uncertain situation in companies. Organizations anticipate significant gains from implementing new technology but achieving critical outcomes has been proven difficult. Instead, the costs of change outweigh the benefits, and the projects deliver less or no benefit. Therefore, change management has been identified as a significant contributor to how firms can succeed in implementing change processes. The purpose of this bachelor's thesis is to research how managers should act in future digitization projects in order to succeed. The case study was carried out in collaboration with Trondheim Eiendom, which will face significant restructuring and change work in the future years. As a result, we decided it would be interesting to look into the factors that will determine the success of change management when adopting new technologies. Our analysis was based on a qualitative study in which we conducted semi-structured interviews with Trondheim eiendom personnel. The study's empirical data is linked to a theoretical foundation that is based on important change management theories. This gave us a reference point for discussing the issue "What factors are crucial for the success of change management when introducing new technology in Trondheim eiendom?". Our study is structured around four primary themes related to the theoretical basis. These four categories are leadership and management, change management, resistance, and technology acceptance. The bachelor thesis reveals how employees in Trondheim eiendom relate to change processes, and their viewpoint and experiences related to technology. As a result of the research, we have highlighted metrics and factors that are crucial in the introduction of new technology. The following results led us to this conclusion. We concluded that the technology acceptance of the employees is lower compared to the managers. This was based on differences in digital interest, voluntariness, IT solution experience, and so on. According to our findings, employees' resistance to change is influenced by their level of technology acceptance. Therefore, potential reasons for resistance and recommended strategies for handling resistance are presented. In this context, it is also emphasized how there is an increased need for communication between departments and employment levels. As a conclusion, communication will be a critical aspect of the success of change management in digitization projects for Trondheim eiendom. Furthermore, our research results in a greater focus on leadership versus management during change projects. As an outcome, various frameworks for how managers should implement change processes are given. Kotter's eight-step strategy is highlighted as a key factor for future success with new technology introduction.

Universitetskommunen TRD3.0 er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim kommune, som skal utvikle blant annet ny kunnskap og teknologi som skal bidra til gode og bærekraftige samfunn. En bærekraftig utvikling står sentralt hos begge disse organisasjonene, og det er nødvendig å komme opp med gode løsninger for å dekke fremtidens behov. Universitetskommunen TRD3.0 trekker også frem at de ønsker å teste nye løsninger for å bidra til dette, og av den grunn ønsket vi å undersøke om anvendelse av åpne data kan være en av disse løsningene. I denne konteksten betyr åpne data en plattform der både NTNU og Trondheim kommune kan laste opp datasett som blir tilgjengelig for begge parter, også på tvers av innsatsområder. På oppdrag fra Trondheim kommune og Bærekraftssenteret, ønsket vi å undersøke om det er mulig for Universitetskommunen TRD3.0 å anvende åpne data, og om dette vil bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene. For å få innsikt i dette gjennomførte vi en casestudie hvor vi samlet inn data gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer av personer tilknyttet Universitetskommunen TRD3.0. Vi valgte å bruke en kvalitativ, tematisk analyse av datamaterialet. Basert på resultatene vi fikk ut av denne analysen, drøftet vi med utgangspunkt i teorien vi valgte. Resultatene avdekker hvordan noen av de involverte i Universitetskommunen TRD3.0 forholder seg til teknologi, samarbeid og bærekraft, hvilket var de tre overordnede temaene i analysen vår. Det kommer frem i oppgaven at om Universitetskommunen TRD3.0 skal skape en plattform for åpne data, forutsetter det arbeid fra både NTNU og Trondheim kommune sin side, samt at man klarer å få på plass nasjonale regler og retningslinjer for en slik plattform. Hadde man klart å få til en løsning for åpne data, vil dette kunne bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene, ved at man kan dele data på tvers av NTNU og Trondheim kommune, samt på tvers av innsatsområder. Det vil gi ny innsikt og data man kan bruke til å løse problemer på en fremtidsrettet måte relatert til bærekraftsmålene. The University City TRD3.0 is a collaboration between NTNU and Trondheim Municipality, which will develop, among other things, new knowledge and technology that will contribute to good and sustainable societies. Sustainable development is central to both of these organizations, and it is necessary to come up with good solutions to meet the needs of the future. The University City TRD3.0 also points out that they want to test new solutions to contribute to this, and for that reason we wanted to investigate whether the use of open data can be one of these solutions. In this context, open data means a platform where both NTNU and Trondheim municipality can upload data sets that will be available to both parties, also across focus areas. On behalf of Trondheim Municipality and the Sustainability Center, we wanted to investigate whether it is possible for the University City TRD3.0 to use open data, and whether this will contribute to achieving the sustainable development goals. To gain insight into this we conducted a case study where we collected data through individual, semi-structured interviews of people associated with the University City TRD3.0. We chose to use a qualitative, thematic analysis of the data material. In addition to presenting the results, we discussed these in light of the theory we chose. The results reveal how some of those involved in the University City TRD3.0 relate to technology, cooperation and sustainability, which were the three main themes in our analysis. It appears in the thesis that if the University City TRD3.0 is to create a platform for open data, it presupposes work from both NTNU and Trondheim municipality, and that they manage to put in place national rules and guidelines for such a platform. If one had managed to find a solution for open data, this could contribute to the achieving of the sustainable development goals, by being able to share data across NTNU and Trondheim municipality, as well as across focus areas. It will provide new insights and data that can be used to solve problems in a future-oriented way related to the sustainability goals.

Sammendrag I løpet av denne oppgaven har vi valgt en virksomhet i offentlig sektor hvor vi utforsket holdninger og prosesser rundt endring og endringsledelse. Som utgangspunkt for undersøkelsen valgte vi økonomitjenesten, et internt støtteapparat for Trondheim kommune. Vi brukte en kvalitativ tilnærming i form av intervjuer for å samle inn empirien nødvendig for å belyse omgivelsene til kandidatene og for å analysere dette opp mot endringsledelseslitteraturen. Fire intervjudeltakere var spurt om en bred rekke spørsmål relatert til deres oppfatninger rundt endringsledelse generelt, tilrettelegging for kommunikasjon, grad av deltakelse, motivasjon, vaner og motstand. Det brede nettet gjorde at vi kunne i størst mulig grad fange oppfatningene til de ansatte, og danne et så helhetlig bilde av omgivelsene deres som mulig, gitt avgrensningen til oppgaven. Vi argumenterer for at ansatte ved økonomitjenesten opplever endring og endringsledelse som å ha en stor nytteverdi, og videre opplever de virksomheten som sterkt tilrettelagt for omstilling av ansatte. Det er blitt muliggjort for endringer via virkemidler for kommunikasjon, ledelse som er opptatt av endring, og en mangel på silo-basert organisering. Dette til tross for opplevde mangler ved strukturer og forpliktelse ved mindre prosjekter, som gjenspeiles i motivasjonen ansatte opplever for endringen. Dette studiet argumenterer for hvordan ansatte forholder seg til endringsprosjekter hvor ledelsen viser forpliktelse og synlighet, oppleves i kontrast med prosjekter som er nedprioritert og mangler dypere forpliktelse. Utforskingen viser imidlertid at oppslutning for både endring og evnen til å inkludere ansatte gjennom endringsprosessen forblir positiv. Studiet gir antydning til at mangler fra ledelse på et område kan bli mitigert hvis den overordnede organisasjonskulturen og relevante prosesser er tilstrekkelig tilrettelagt for endring. Gitt omfanget på studiet er vi forsiktige med å gjøre generaliseringer forbi de undersøkte omgivelsene, og oppfordrer til videre forskning. Abstract Our assignment presents a qualitative study of a public organization where we explored the attitudes, processes and perceptions relating to change and change management. We chose for our study Økonomitjenesten, an internally oriented service unit operating as part of the municipality of Trondheim, tasked with providing economic support, solutions and tools to the other service units within the municipality. We used a qualitative approach in the form of interviews in order to gather the data necessary to examine the environment of our candidates, and to analyze the data as it pertains to change management literature. Four participants were asked a broad range of questions relating to their perceptions of change management, communication, degree of participation, motivation, habits and resistance. This broad set of questions allowed us to establish the experiences of the employees, and to create as holistic a view of their environment as the scope of our study permits. We argue that the employees of Økonomitjenesten perceive change and change management to possess great benefits, and further relate how the organization accommodates its employees through change processes well. This is realized through what is understood as few barriers for communication, management that values change, and a lack of organizational silos. This is despite of a perceived lack of structures for change and commitment from management in relation to smaller projects, which is reflected in the motivation of the employees. This study observes further that the way employees relate to changes where leaders display commitment and visibility stand in contrast to projects that are shown be prioritized to a lesser degree, and lack further commitment from leadership. The research does however show that support among employees for both change and the organizations perceived capacity to accommodate employees through change remains positive, despite acknowledging shortcomings. The research suggests that shortcomings from change management in one area may potentially be mitigated if the organizational culture and processes are adequately suited to encourage change. Though we are cautious in making any generalizations beyond the research environment given the limited scope of this study. We instead encourage more research on the topic.

Bedrifter er helt avhengig av informasjon for å planlegge og ta gode beslutninger. Tradisjonell Business Intelligence (BI) har lenge vært et verktøy for å utnytte virksomhetens data for å forstå trender og kundenes behov. Mengden med tilgjengelige data vokser i et akselererende tempo. Utfordringen er ikke lenger å finne tilstrekke med relevante data, men å hente forretningsmessig verdifull innsikt i datamengdene. Dette krever nye tilnærminger og metoder. Denne oppgaven tar for seg Selvbetjent BI og analyse. En fremgangsmåte som sørger for at flere brukere får tilgang til data og verktøy for rapporterings- og analyseformål. Større andel av BI-arbeidet blir spredt ut i organisasjonen. Dette gir økt utnyttelse av den eksisterende kompetansen og forretningsforståelsen som finnes i virksomheten. Selvbetjent BI og analyse er ikke ment som erstatning for tradisjonell BI, men som et tillegg for å gi mulighet til å bedre utnytte data for bedre innsikt og forretningsdrift. Selvbetjent BI og analyse er et nytt og populært fagfelt. Mange bedrifter har feilet ved innføring av selvbetjening. I oppgaven presenteres ulike forutsetninger som må på plass før selvbetjent BI og analyse kan innføres. I tillegg kartlegges det hva som anses som best practice innenfor feltet. Best practice er tiltak som bør gjennomføres for å lykkes med selvbetjening. Oppgaven er i hovedsak et litteraturstudie. Benyttet teori er hentet både fra forskning og mer kommersielle kilder. SpareBank 1 Østlandet er en bedrift med store mengder tilgjengelig data. Banken har foreløpig ikke en felles strategi for hvordan dataene skal gi økt innsikt og konkurransemessige fortrinn. Virksomheten ønsker å bli mer data- og analysedreven og er i ferd med å innføre selvbetjent BI og analyse. I oppgaven er det sett nærmere på det pågående arbeidet med innføring av selvbetjening. Om banken tar hensyn til og sikrer best practice i de ulike fasene i innføringen, blir beskrevet. En spørreundersøkelse ble gjennomført for å kartlegge i hvilken grad SpareBank 1 Østlandet har fulgt best practice, og lykkes med i innføringen av selvbetjent BI og analyse. Det gjøres også en vurdering av tiltak som må fullføres før banken har en velfungerende selvbetjeningsløsning. Kartleggingen viste at selvbetjening i SpareBank 1 Østlandet er i en startfase og det derfor er for tidlig å konkludere om det blir en suksess. Å få banken og de ansatte til å jobbe mer selvbetjent er et langsiktig arbeid, men banken er på rett vei og det blir spennende å følge med videre i tiden fremover.