Search

SUMMARY: In Hávamál 138, Oðinn describes, in almost provocative, paradox terms, how he was once hanging in a tree, sacrificed to himself. The strange motif has been compared with Vedic ideas of sacrifice, and also Christian influence has been suggested. This paper is an attempt – through a broader comparative study of the circular logic of sacrifice as expressed in religious texts notably from ancient Egypt and Vedic India – to understand the significance and the role of the rhetoric of self-sacrifice in the Hávamál. RESUME: Hávamáls strofe 138 lader i et næsten provokerende paradoks Odin skildre, hvordan han har hængt i et træ som et offer til sig selv. Det ejendommelige motiv har været sammenholdt med en vedisk offertanke, og også kristen indflydelse har været foreslået. Gennem en bredere komparativ undersøgelse af offertankens cirkulære logik som den kommer til udtryk i religiøse tekster især fra oldtidens Ægypten og fra det vediske Indien, skal det her forsøges at komme et skridt videre i forståelsen af selv-offer-retorikken i Hávamál.

Introduktion til et temanummer om Evolutionary Theories of Religion.

Engelsk summary: “Why, Wherefrom (and When) Did Religion Appear?” This article presents my reflections on the evolution of religion from the perspective of the cognitive science of religion and the neurobiology of religion. Two important features of the brain were crucial to our evolution, i.e. the expansion of the emotional and subcortical areas on the one hand and the cortex on the other. The former was essential to the development of viable social systems and the latter to the development of stone tool technologies and material culture. Furthermore, the growth of the brain was apparently due to the growing complexity of human social structures that culture brought with it. A key feature of the brain is that it is incomplete in human infants and is first fully matured after two decades of social and cultural life: the unfinished animal that becomes completed through a particular culture. Looking closer at the neuropsychological evidence of our brains and behavior, I have identified four key human features, namely, a finely honed social cognition, a drive to communicate and cooperate, a self-deceptive brain and a superstitious brain prone to unusual mental and/or emotional experiences. These traits, I argue, are prerequisites for religious behavior. In looking through the archaeological records, there is good reason to look beyond our species into the deep hominin past. A likely candidate that seems to have evinced proto-religious behavior is Homo heidelbergensis (between 600,000 and 400,000 years ago).Dansk Resumé: I denne artikel præsenterer jeg med udgangspunkt i den kognitive og den neurobiologiske religionsvidenskab mine refleksioner over religionens evolution. To aspekter af hjernen er afgørende for vores evolution. Den ene er udvidelsen af de emotionelle og indre dele af hjernen og den anden er udvidelsen af hjernebarken. Førstnævnte var en nødvendig forudsætning for udviklingen af levedygtige social systemer og sidstnævnte for udviklingen af stenredskaber og anden materiel kultur. Hertil kommer at hjernens udvikling hang kausalt sammen med den voksende social kompleksitet og den kulturelle udvikling, som denne kompleksitet førte med sig. Hjernen har den særlige egenskab, at den ikke er fuldt udviklet ved fødslen og først er “moden” efter to årtiers sociale og kulturelle liv, hvor også hjerneskallen først er vokset endelig sammen (for kvinder 18 år for mænd 21 år). Således bliver det ufærdige dyr færdiggjort inden for en specifik kultur. Når man ser på de seneste landvindinger inden for neuropsykologien, er der fire kendetegn, som jeg mener, er konstituerende for mennesket. Disse er: en finudviklet social kognition, en kommunikations- og samarbejdsdrift, en bedragerisk hjerne samt en overtroisk hjerne med tendens til ualmindelige mentale og/eller emotionelle oplevelser. Disse egenskaber er en nødvendig forudsætning for religiøst adfærd. Når man ser på de arkæologiske vidnesbyrd i jagten på det religiøse menneske, skal man gå betydeligt længere tilbage end Homo sapiens, ja, man skal langt tilbage i homininlinjen. De første proto-religiøse træk synes at komme til syne med Homo heidelbergensis (mellem 600.000 og 400.000 år siden).

The paper investigates a possible relationship between the rapid growth of The Salvation Army and economic-demographic trends around its establishment period in Norway during the late nineteenth and early twentieth century. The conclusion is that the first members often were young women, moving into urban areas and holding low-paid jobs. These characteristics fit well with the economic-demographic trends of its time, and additionally they were magnified among the recruited members of The Salvation Army. However, there is one important exception: The Salvation Army recruited basically young people, even though they represented a substantially decreasing part of the Norwegian population.

Denne oppgaven er en analyse av hvordan nysjamaner i Norge har forandret seg etter Facebook og andre sosiale mediekanaler ble etablert i 2005. Oppgaven drøfter også hva begrepet nysjaman betyr og hvordan forskere og ulike religiøse aktører definerer kategorien. Videre har jeg undersøkt nysjamaners markedsføring og hvordan dette kan sammenlignes med en type misjonering. Oppgaven undersøker også hvordan nysjamaners påvirkning fra sosiale medier kan ha bidratt til en type endring av lederrollene i dagens sjamanistiske trossamfunn. Det er spesielt tre nysjamaners virksomhet jeg diskuterer i oppgaven. Jeg drøfter hvordan de konstituerer sine lederroller, hvordan de bruker sosiale medier og hvilke elementer de anvender i markedsføringen. Data er innhentet fra sosiale medier og sjamanistiske nettsider.

ENGLISH ABSTRACT: A presentation and discussion of Peter Sloterdijk’s monumental work from 2009, You Must Change Your Life. The author regards asceticism (in the etymological sense of exercise, training) both as an anthropological constant, the rea-son behind bio-cultural and cultural evolution, and as a special, conscious life-style, first formulated in the axial age (from around 500 BC). The analysis can (partly against the author’s own intentions) be seen as an important contribution to an evo-lutionary history of religion. A fuller understanding of the phenomenon of asceticism as a cultural constant needs, however, the supplement provided by Emile Durkheim’s theory of the ‘negative cult’.DANSK RESUMÉ: En gennemgang og diskussion af Peter Sloterdijks monumentale værk fra 2009, Du musst dein Leben ändern. Fænomenet askese (i betydningen øvelse, træning) ses her dels om en antropologisk konstans, årsagen til bio-kulturel og kulturel evolution, dels som en særlig bevidst livsstil, som først formuleres i aksetiden (fra ca. 500 f.Kr.). Analysen kan (delvis imod forfatterens egne intentioner) ses som et væsentligt bidrag til en evolutionær religionshistorie. Forståelsen af fænomenet askese som kulturhistorisk konstans kan imidlertid med fordel suppleres med inddragelse af Emile Durkheims analyse af ‘negativ kult’.

En genudgivelse af en artikel med samme titel (udgivet i Historia Religionum, 11 (2), 2010, s. 21-37). Baseret på et konferencebidrag i 2009 ved European Association for the Study of Religion i Messina, Italien. Artiklen giver et alternativt bud på hvad kognition er og hvordan hjerne, krop og kultur påvirker hinanden.

The British East India Company went through a period of profound change in the 50 year long period between 1763 and 1813. This Master degree explores how three major British historical works portrays this shift of focus for the Company, namely The Cambridge History of the British Empire (1929), The Founding of the Second British Empire (1952) and The Oxford History of the British Empire (1988/1999). The historiographical survey shows how British historians of the 20th century all were part of a great tradition, where generations of historians had a huge impact on the following. At the same time, changing interpretations of the contemporary Empire brought about shifts in views concerning the Company. I perioden fra 1763 til 1813 forvandler Det britiske østindiske handelskompaniet seg fra å drive med handel, til å bli territorialherre i India. Denne oppgaven formidler hvordan denne overgangen er fremstilt i tre forskjellige britiske historieverk på 1900-tallet; henholdsvis The Cambridge History of the British Empire mellomkrigstid, The Founding of the Second British Empire (etterkrigstid) og på terskelen til et nytt årtusen (The Oxford History of the British Empire). Med historiografi som metode avdekker den hvordan britiske imperiehistorikere er bundet til en sterk fagtradisjon, som legger styringer på historien som til enhver tid kommer til uttrykk - ikke minst i brytningspunktet mellom de to universitetene ved Cambridge og Oxford. Master i Historie MAHF-HIS HIS350