Search

Sammendrag Avløpsovervåking har fått økende utbredelse under pandemien som et komplementerende verktøy i overvåkingen av covid-19. Denne tilnærmingen har sine styrker i at den er symptom- og testuavhengig («unbiased»), belaster ikke enkeltindivider og er kost-effektiv sammenliknet med massetesting av befolkningen. FHI igangsatte våren 2022 en pilotundersøkelse for å måle nytteverdien av avløpsbasert overvåking. Dette var i en fase av pandemien hvor påliteligheten til de test-baserte, tradisjonelle overvåkingssystemene var lavere enn tidligere i pandemien. Systemet ble etablert i samarbeid med Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen og Ullensaker kommune og dekket et område tilsvarende ca 25-30% av Norges befolkning. Ettersom denne formen for epidemiologisk overvåking var relativt ny i nasjonal sammenheng var det behov for en evaluering av systemet ytelse. Vi har evaluert systemet med utgangspunkt i retningslinjene til ECDC og formålet med systemet da det ble igangsatt. I tillegg til vurdering av den tekniske ytelsen til systemet har vi innhentet tilbakemeldinger fra ulike kategorier av sluttbrukere, spesielt med tanke på nytteverdi. Vi fant holdepunkter for at systemet gav 1-2 uker tidligere varsel om inngangen til en ny bølge av epidemien høsten 2022, sammenliknet med de tradisjonelle kliniske overvåkingssystemene. Dette samsvarer godt med rapporter fra internasjonal forskningslitteratur. Systemet ga imidlertid ikke noe tidligere varsel om nedadgående trend, sammenliknet med de kliniske indikatorene. Dette er ikke uventet ettersom smittutskillelse i avføring er funnet å vedvare opp til noen uker og nivået vil trolig akkumulere over tid. Avløpsovervåking ser ut til å være et godt egnet verktøy til å følge med på fordelingen av kjente virusvarianter/linjer, både på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom piloten observerte vi at systemet gav tidlig, dvs. 1-2 uker før den ordinære variantovervåkingen, indikasjon på endringer i variantbildet. Systemet var egnet til å følge med på smittetrenden nasjonalt, men vi opplevde noe mer ustabilitet og variasjon lokalt. Generelt vil temporære svingninger medføre økt risiko for falske varsler av endring i trend. En bør derfor være varsom med tolking av enkeltsignaler. Økt prøvetakingsfrekvens vil trolig bidra til å redusere problemet, men dette medfører økte kostnader og ressursbruk. Kartlegging av mulige årsaker til variasjon og standardisering av metoder i alle ledd fra prøvetaking til rapportering vil være viktig ved fremtidig bruk av systemet. Det samlede inntrykket fra brukerne er at systemet har vært nyttig for å vurdere smittesituasjonen. Da det ikke har vært nødvendig å innføre tiltak i pilotperioden, har nytteverdien i så måte ikke vært mulig å evaluere. Internasjonalt er det stadig flere eksempler på at avløpsovervåking er implementert, eller under utprøving, for overvåking av andre smittsomme sykdommer (f.eks. polio, influensa, apekopper) eller kjemiske stoffer, herunder rusmidler. Denne type applikasjoner kan være verdt å utforske nærmere også i Norge. Samlet vurderer vi at avløpsovervåkingen er et verdifullt verktøy i overvåkingen av SARSCoV-2 i Norge. Fremover, og uavhengig av covid-19-situasjonen bør det vurderes å opprettholde infrastrukturen i systemet slik at det raskt kan tas i bruk som et fremtidig beredskapsverktøy i håndteringen av nye helsetrusler. Evaluering av Folkehelseinstituttets pilot for overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann

This report summarizes the findings of a screening study into the occurrence of selected solvents, siloxanes, flame retardants, bisphenols and other PBT compounds in effluents, sewage sludge, surface water, sediments, house dust, indoor air and biota. Denne rapporten oppsummerer resultatene av en screeningundersøkelse om forekomst av utvalgte løsemidler, siloksaner, flammehemmere, bisfenoler og andre PBT-stoffer i avløp, slam, overflatevann, sedimenter, husstøv, inneluft og biota.