Search

I denne rapporten studeres 5. generasjons oppdrettstorsk produsert ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Prosjektet har en eksplorativ tilnærming, der målsetningen er å identifisere relevante problemstillinger for videre forsknings-og utviklingsarbeid på oppdrettstorsk. Resultatene må tolkes med bakgrunn i at datagrunnlaget i rapporten hovedsakelig stammer fra oppdrettstorsk fra ett forskningsanlegg, samt begrensede utvalg. Kvalitetsmessig synes variasjonene i mange kvalitetsparametere på oppdrettstorsk å tilsvare det man forventer på villfanget fisk. Oppdrettstorsken synes å ha jevn kvalitet og god holdbarhet i kjølt tilstand, samt at det er fravær av kveis. En relativt stor lever trekker ned filetutbyttet, beregnet fra rund vekt. Det er noe usikkerhet knyttet til bløt muskel og hvor lett fileten spalter ved filetering etter noen dagers islagring. Restaurantene i Tromsø ga positiv tilbakemeldinger, kvaliteten til oppdrettstorsken ble oppfattet som god eller meget god, og det var interesse for å kjøpe oppdrettstorsk om den ble tilgjengelig. Oppdrettstorskens mørkere skinnfarge og noe «nøytral» smak sammenlignet med villtorsk var noen små forskjeller som ble nevnt av kjøkkensjefene. Med basis i en bioøkonomisk modell ble gjennomsnittlig produksjonskostnad for oppdrettstorsk, inklusiv slakting, pakking og kapitalbinding, estimert til 40–43 kr per kg rundvekt avhengig av produksjonstid og slaktevekt. Modellen er basert på flere forutsetninger med varierende grad av usikkerhet. En lønnsom næring forutsetter at det oppnås salgspriser som forsvarer produksjonskostnadene.

Denne rapporten tar for seg utfordringer knyttet til temaene gjenfangst, avlivning og etterbruk av rensefisk som har hatt deler av sin livssyklus i merdene sammen med laksefisk for å spise lus. Gjenfangst av rensefisk er både tids- og arbeidskrevende, og i dette prosjektet har vi undersøkt om det er mulig å effektivisere gjenfangst av både rognkjeks og leppefisk ved å dressere fisken ved hjelp av spesifikke lyd- og/eller lyssignal. Det har blitt gjort forsøk på individ- og gruppenivå, i små og store kar, i små og full-skala merder, og alle forsøk i mindre skala viser at både rognkjeks og leppefisk er i stand til å lære, og huske, at slike signaler er relatert til en belønning, med det resultatet at en stor andel av fisken dermed trekkes mot, og samles ved, et spesifikt referansepunkt i karet/merden. Det var ikke mulig å konkludere en effekt i full-skala merder. Prosjektet har også hatt som mål å utvikle en slakteprosedyre som egner seg for industriell slakt av leppefisk og rognkjeks og som tilfredsstiller kravet om dyrevelferd og samtidig ivaretar kvalitet på produktet som mulig matvare. Resultater viser at både rognkjeks, berggylt og bergnebb kan bedøves innen 0.5 sekund i både i vann og luft. Dette gjør det mulig å anvende ulike teknologier, enten om det er tørrbedøving eller i pumpesystemer, for bedøving i kommersielle anlegg. Prosjektet har videre forsket på muligheter og utfordringer knyttet til etterbruk av rensefisk hvor vi har identifisert næringsmessige og prosesstekniske produktegenskaper som er viktig for å kunne bruke rensefisken til humant konsum. Både berggylte og rognkjeks har god proteinkvalitet og fettsyresammensetning og kan være en god kilde til B12- og D13-vitaminer, men markedsundersøkelser i Sør-Korea viser at salg av hel rensefisk til humant konsum kan være utfordrende på grunn av utseende, smak, konsistens og lusespiserhistorien til fiskene.

I dette prosjektet har vi forsket på muligheter og utfordringer knyttet til etterbruk av rensefisk som har hatt deler av sin livssyklus i merdene sammen med laksen for å spise lus. Vi har hatt en tverrfaglig tilnærming, hvor vi har identifisert næringsmessige og prosesstekniske produktegenskaper som er viktig for å bruke fisken til humant konsum. Vi har testet rognkjeks og berggylt og næringsinnholdet i begge viser en bra proteinkvalitet, og lavt innhold av miljøgifter. I tillegg viser resultatene at berggylt har høye verdier av EPA+DHA og vitamin B12, og rognkjeksen høy verdi av vitamin D3. I prosjektet har vi også undersøkt prosesserings- og lagringsmetoder for å bevare kvaliteten best mulig. Foreløpig testing viser veldig fine resultater for lakefrysing av fisken. Videre har vi undersøkt regelverket knyttet til rensefisk brukt til humant konsum. Her er forvaltningsregimet til berggylten sentralt for å ta vare på ressursen og velferden til rognkjeksen gjennom hele livssyklusen sentralt. Vi har undersøkt lønnsomheten ved ulik bruk og ulike logistikkløsninger i tillegg til å ha undersøkt markedspotensialet til rensefisk i Sør-Korea. Gitt dagens forutsetninger med oppfôring i merd for å oppnå en anvendelig størrelse, vil kostnadene bli veldig høye og en vil være avhengig av et svært betalingsvillig marked for å få det til å bli lønnsomt. Resultatene fra markedstest av rognkjeks og berggylt blant et utvalg informanter fra sjømatnæringen i Sør-Korea, viser at salg av hel rensefisk til humant konsum også kan være utfordrende på grunn av utseende, smak, tekstur og lusespiserhistorie. Videreforedlede rensefiskprodukter kan ha større potensiale. In this project, we have researched opportunities and challenges related to the after-use of cleaner fish that have had part of their life cycle in the net cages together with the salmon to eat lice. For this, we have had an interdisciplinary approach, where we have identified nutritional and process technical product properties that are important for using the fish for human consumption. We have tested lumpfish and ballan wrasse and the nutrient content in both shows a good protein quality, and low content of environmental toxins. In addition, the results show that ballan wrasse has high values of EPA + DHA and vitamin B12, and the lumpfish high value of vitamin D3. In the project, we have also investigated processing and storage methods to preserve the quality as best as possible. Preliminary testing shows very good results for brine freezing of the fish. Furthermore, we have examined the regulations related to cleaner fish used for human consumption. Here, the management regime for ballan wrasse is central to taking care of the resource and welfare of the lumpfish throughout the life cycle. We have investigated the profitability of different uses and different logistics solutions in addition to having investigated the market potential for cleaner fish in South Korea. Given the preconditions for after-feeding in cages to achieve usable sizes, the costs will be very high and one will depend on markets with a high willingness to pay. The results from market tests of the cleanerfish among a selection of informants from the seafood industry in South Korea, show that selling whole cleaner fish for human consumption can also be challenging due to appearance, taste, texture and lice eating history. More processed cleaner fish products may have greater potential.

This thesis explores various aspects of the application of economic analysis to Atlantic salmon management in Norway. The purpose and contributions are twofold. On the one hand, the thesis seeks to improve economic toolbox used to analyse environmental-economic trade-offs. On the other hand, it yields specific conclusions and recommendations for the case of Atlantic salmon management in Norway and environmental management in general. The questions investigated here concerns opportunity costs of conservation, valuation of ecosystem services and the application of cost-benefit analysis in practice. The research is largely related to the problem of “farmed-wild salmon” trade-off, where the recently introduced aquaculture regulations (“Traffic light” system) are central. The research applies both quantitative and qualitative methods. A general model for the opportunity cost in the presence of externalities is proposed and challenges in its estimation, mainly related to the complexity of ecological-economic links, are discussed. It is found that wild salmon conservation under the new regulations is both economically and ecologically inefficient. It is argued that an analysis of costs and benefits would reveal potential inefficiency at an early stage. However, the research finds that application of cost-benefit analysis is hindered by knowledge gaps, ethical, political and technical constraints. In particular, knowledge gaps concern the values of ecosystem services. The thesis investigates potential affective bias in the valuation of Atlantic salmon with stated preference methods. The bias is linked to the awareness of the good due to the public debate surrounding wild and farmed salmon controversies, and the prevalence of non-market values. Addressing the knowledge gaps would improve the applicability of economic tools. However, it is also required that other constraints are taken into account.