Search

Personer med psykisk funksjonsnedsettelse har rett til å få det fysiske miljøet utformet på en slik måte at det legger til rette for deres likeverdige bruk. Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’, for å identifisere litteraturoversikter om betydningen av universell utforming i det fysiske miljøet for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Vi søkte i januar 2023 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter litteraturoversikter, publisert 2012-2023. Forskere gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. De beskrev i korte trekk hver litteraturoversikt som møtte inklusjonskriteriene. 12 litteraturoversikter møtte inklusjonskriteriene: • Alle inkluderte studier med både menn og kvinner • Fire oversikter fokuserte på barn og/eller unge og tre fokuserte på voksne (fem spesifiserte el. avgrenset ikke) • Oversiktene tok for seg ulike typer psykiske funksjonsnedsettelser, og hyppigst studert var autismespekterforstyrrelser • Oversiktene tok for seg ulike typer bygg, særlig skolebygninger (n=7) og arbeidsplasser (n=5) • Oversiktene fokuserte hyppigst på lys og lyd/støy • Ni oversikter undersøkte funksjonsnivå (inkludert helse) og fire undersøkte likeverdig tilgjengelighet • Ingen av oversiktene fokuserte på behov og/eller ønsker mht. universell utforming Denne kunnskapsoppsummeringen viser at det fins flere litteraturoversikter om universell utforming for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Ingen fokuserer på personers behov og/eller ønsker, personer med fobier eller psykisk utviklingshemninger og kun et fåtall type bygg er studert i disse litteraturoversiktene. Forskning om betydningen av universell utforming i fysisk miljø for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse: systematisk litteratursøk med sortering

Hovedbudskap I Norge var det 101 000 personer med demens i 2020 og demensforekomst øker med alderen. Vår oversikt over systematiske oversikter identifiserte 20 systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet som samlet hadde vurdert effekten av 15 psykososiale tiltak for personer med demens. Effekten av de psykososiale tiltakene var usikker for mange utfall fordi dokumentasjon manglet eller var av svært lav kvalitet. Oppsummert per tiltak fant vi: Kognitiv terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og bedring i daglig funksjon og livskvalitet, men muligens til liten eller ingen forskjell i kognisjon. Kognitiv trening fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og muligens til bedring i kognisjon. Virtuelle kognitive tiltak fører trolig til bedring i kognisjon og reduksjon i depresjonssymptomer. Reminisensterapi fører til liten eller ingen endring i kognisjon eller depresjonssymptomer og fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet. Demensskoler fører muligens til liten eller ingen endring i kognisjon og APSD. Musikkterapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD, og muligens til bedring i livskvalitet og liten eller ingen endring i kognisjon. Danseterapi fører muligens til bedre kognisjon og reduksjon i APSD. Dyreassistert terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD. Terapi med roboter fører muligens til reduksjon i depresjonssymptomer, og liten eller ingen endring i kognisjon. Multikomponente tiltak fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet og muligens til bedring i daglig funksjon og liten eller ingen endring i kognisjon. Personsentrert tilpasning fører muligens til reduksjon i APSD og omsorgsbyrde for pårørende, men liten eller ingen endring i depresjonssymptomer og livskvalitet. Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering for personer med demens.

Hovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.

Hovedbudskap Vi har kartlagt systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner og andre som ble registrert som jente ved fødsel, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. Vi har identifisert systematiske oversikter via systematiske litteratursøk, vurdert hver og én opp mot inklusjonskriteriene og kodet de vi inkluderte etter et forhåndsbestemt rammeverk. Vi fant: • 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner • 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde separate analyser for kvinner • 587 systematiske oversikter om behandling av brystkreft Over halvparten av de systematiske oversiktene som omhandlet behandling av sykdommer som rammer kvinner hadde fokus på kvinner i fertil alder. Det var få systematiske oversikter om behandling av barn (0 til 12 år, 1 %), ungdom (13 til 17 år, 2 %), pensjonister (67 til 79 år, 1 %) og om de eldre (80 år +, 1 %). Vi fant ingen systematiske oversikter som omhandlet to av de 26 prespesifiserte sykdommene som rammer kun kvinner. Vi fant ingen systematiske oversikter om 15 av de 77 sykdommene som kan ramme ulikt basert på kjønn og som hadde egen analyse for kvinner. Dette forskningskartet vurderer verken enkeltstudier, effekten av behandlingene eller påliteligheten av forskningen. Key message We have created an evidence and gap map of systematic reviews about treatment of illnesses that only affect women, and illnesses assumed to affect people differently depending on sex. We identified systematic reviews through systematic literature searches, assessed references against our eligibility criteria and coded included reviews according to a pre-specified coding system. We found: • 1739 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that only affect women • 777 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that may affect people differently depending on sex and that provided separate analysis on sex • 587 systematic reviews pertaining to treatment of breast cancer More than half of the systematic reviews about treatment of illnesses affecting women in particular were conducted on women of fertile age. There were few systematic reviews conserning treatment of children (0 to 12 years, 1%), adolescents (13 to 17 years, 2%), pensioners (67 to 79 years, 1%) or elderly patients (80 years +, 1%). We did not identify any systematic reviews for two of the 26 prespesified illnesses affecting women only. We did not find any systematic reviews pertaining to 15 of the 77 prespesified illnesses that may affect people differently depending on sex. This evidence and gap map does not assess single studies, the actual effect of the treaments nor the quality of the research.

Hovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.

Key message On behalf of the Norwegian Ministry of Health and Care Services, the Norwegian Institute of Public Health has summarized systematic reviews (umbrella overview) on possible adverse health effects of using electronic (e)-cigarettes. We conducted a systematic literature search and identified and included systematic reviews that describe the knowledge about the content of e-cigarette liquids and e-cigarette aerosols, health effects in humans and animals, as well as relevant findings from in vitro studies. For systematic reviews that had not evaluated the quality of the results for longitudinal human studies, we used the GRADE system to indicate our confidence in the effect estimates. We summarized the findings from the included systematic reviews in the umbrella overview. In the discussion, we made a toxicological evaluation in relation to diseases and adverse outcomes identified in the umbrella review. In addition to the studies identified in the systematic reviews, this evaluation also included knowledge from other relevant scientific reports and studies to shed light on the connections between the use of e-cigarettes and the various adverse health effects described. The main health concern linked to use of e-cigarettes arises from inhalation of harmful constituents in e-cigarette aerosol produced from the e-liquid. The composition of the aerosol varies due to device characteristics, e.g., temperature during aerosolization of e-liquid, substances released from the device/heating element as well as variation in e-liquid contents. E-cigarettes should not be considered a homogeneous product group. E-cigarettes were introduced to the market without adequate animal and in vitro studies to clarify the harmful effects that use of e-cigarettes could cause. There are few highquality human studies of e-cigarettes and disease, with longitudinal design, long-term exposure, and sufficient exposure characterization and follow-up time. Based on our umbrella review and toxicological evaluation, we conclude that use of e-cigarettes leads to an increased risk for adverse health effects. The relative risks for these adverse health effects are still uncertain. Hovedbudskap Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet oppsummert kunnskapsoversikter (paraplyoversikt) om mulige skadelige helseeffekter ved bruk av e-sigaretter. Vi gjorde et systematisk litteratursøk og identifiserte og inkluderte systematiske oversikter som beskriver kunnskapen om innholdet i e-sigarettvæsker og aerosoler, helseeffekter hos mennesker og dyr, samt relevante funn i in vitro studier. For systematiske oversikter som ikke hadde evaluert kvaliteten på resultatene for longitudinelle studier på mennesker, brukte vi GRADE-systemet for å indikere vår tillit til effektestimatene. Vi oppsummerte funnene fra de inkluderte systematiske oversiktene i paraplyoversikten. I diskusjonen gjorde vi en toksikologisk evaluering av sykdommer og uønskede effekter identifisert i paraplygjennomgangen. I denne evalueringen inngikk i tillegg til studiene identifisert i de systematiske oversiktene også kunnskap fra andre relevante vitenskapelige rapporter og studier for å belyse sammenhenger mellom bruk av e-sigaretter og de skadelige helseeffektene som beskrives. De viktigste helseskadelige effektene ved bruk av e-sigaretter skyldes eksponering for stoffer gjennom innånding av e-sigarettaerosol dannet fra e-sigarettvæsken. Sammensetningen av aerosolen kan variere med blant annet type e-sigarett, stoffer som utløses fra oppvarmingsenheten, temperatur under aerosoldannelsen samt forskjeller i e-væskeinnhold. E-sigaretter bør ikke betraktes som en enhetlig produktgruppe. E-sigaretter ble introdusert på markedet uten at det forelå tilstrekkelige toksikologiske studier (bla. dyrestudier og in vitro studier) som kunne bidra til å avklare et helseskadelig potensial ved bruk av e-sigaretter. Det er få gode langtidsstudier av e-sigarettbruk og sykdom hos mennesker og det trengs bedre eksponeringskarakterisering og lengre oppfølgingstid. Basert på vår systematiske litteraturgjennomgang og den toksikologiske vurderingen konkluderer vi med at bruk av e-sigaretter medfører økt risiko for skadelige helseeffekter. Den relative risikoen for de skadelige helseeffektene som kan tilskrives bruk av e-sigaretter er usikker.

We have systematically surveyed and created an interactive research map of existing literature on health risks associated with use of e-cigarettes. We included 1482 publications in the report. Since several of these may have reported to have more than one study design, such as both a publication with a human study and an animal experiment, the number of study designs included are in total 1760. Respiratory, cardiovascular as well as other adverse events (outcome not given under other code) were the health outcomes most often reported. Very few human studies were published the first years after the introduction of e-cigarettes in 2007, but from 2013 there was an increase. Case reports and case series led the way, followed by cross-sectional studies. We identified 41 randomised controlled trials (RCT). This study design is the most rigorous way of determining if a cause-effect relation exists between intervention (here use of e-cigarettes) and outcome. Only one of the RCTs had a follow-up time of six months or more. Among the other 105 studies with a control group, only six had a follow-up time of more than 2 years. Thus, any adverse impact of e-cigarette use on health which may take long time to develop, may remain undetected. Overall, the interactive research map gives a visual presentation of the broad variety of health consequences linked to the use of e-cigarettes and may be used to identify potential human health risks and possible research gaps. Identification of the latter can be useful for the discussion of focus of future research.The map shows what research is available, it does not assess the quality of the studies or size or severity of the health risk from using e-cigarettes.

Innledning Psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser, schizofreni, og bipolar lidelse er blant de vanligste årsakene til ikke-dødelige helsetap og tapte leveår i Norge. Tapte leveår har hovedsakelig sammenheng med forekomst av fysiske helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, og kronisk obstruktiv lungesykdom. Mange mennesker med psykiske lidelser er mindre fysisk aktive, spiser mindre fiber og frukt og mer mettet fett og røyker mer enn personer uten psykiske lidelser. Tiltak for å fremme sunne levevaner kan redusere risiko for fysiske helseproblemer generelt, men vi vet ikke om de kan være til nytte for personer med psykiske lidelser. Formålet med denne oversikten over systematiske oversikter var å svare på spørsmålet «Hvilken effekt har helsefremmende og forebyggende tiltak som røykeslutt, økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og et lavere alkoholforbruk på den somatiske og psykiske helsen og livskvaliteten til personer med en allerede etablert psykisk lidelse, sammenlignet med kun forebyggende råd om levevaner?» Spørsmålet ble fremmet av Kreftforeningen til åpen forslagsrunde og spørsmålet ble prioritert i prioriteringsforumet. Metode Vi søkte systematisk etter litteratur i åtte elektroniske databaser. To personer gikk uavhengig igjennom titler og sammendrag, valgte ut systematiske oversikter fra fulltekstartikler, og vurderte kvaliteten på de inkluderte oversiktene. En person trakk ut data fra oversiktene og en annen person verifiserte datauttrekkingen. Vi oppsummerte relevante resultater for spørsmålet fra hver enkelt oversikt. Vi vurderte tilliten til hvert effektestimat med GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) og presenterte resultatene i tekst og tabeller. I GRADE‐systemet betyr høy kvalitet at vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nære den sanne effekten. Middels kvalitet betyr at effektestimatet sannsynligvis nær den sanne effekten, men det er også en mulighet for at den kan være forskjellig. Lav kvalitet betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatet. Svært lav kvalitet betyr at vi har svært liten tillit til att effektestimatet ligger nær den sanne effekten. Resultat Vi fant ni systematiske oversikter som vi vurderte å ha høy kvalitet. Oversiktene inkluderte til sammen 153 primærstudier, hvor majoriteten var randomiserte kontrollerte forsøk. Vi delte, etter forfatternes beskrivelser, opp populasjonene slik: personer med alvorlig psykisk lidelse eller psykisk lidelse, personer med psykisk lidelse og risiko for, eller med, diabetes type 2, personer med depresjon og personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse. Ingen av oversiktene hadde som uttalt formål å sammenligne de forebyggende tiltakene direkte med kun forebyggende råd om levevaner. Personer med alvorlig psykisk lidelse Fire systematiske oversikter inkluderte personer med alvorlig psykisk lidelse. Formålet med tre av oversiktene var å vurdere tiltak for å fremme endring av fysisk aktivitet og kosthold, og en oversikt vurderte kun tiltak for å fremme fysisk aktivitet. En av oversiktene rapporterte tall på livskvalitet. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var 0,64 med et 95 % konfidensintervall på 0,35 til 0,92, det vil si moderat effekt. To oversikter rapporterte standardiserte gjennomsnittsforskjeller på symptomer på depresjon basert på forskjellige spørreskjemaer med ulike skalaer, henholdsvis 0,84 med et 95 % konfidensintervall på 0,49 til 1,18, og -0,95 med et 95 % konfidensintervall på -1,90 til -0,0. Resultatene representerer en stor effekt på bedring av symptomer, men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene. En av oversiktene rapporterte tall på psykotiske symptomer ved schizofreni. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var 1,0 med et 95 % konfidensintervall på 0,37 til 1,64, det vil si stor effekt på bedring av symptomer. Vi vurderte vår tillit til effektestimatene for alle disse utfallene til lav. En oversikt evaluerte effekt av tiltak på livskvalitet og etterlevelse av medisinering men rapporterte ikke tall, og vi er usikre på effekten. En oversikt hadde til hensikt å evaluere effekt av tiltakene på insidens av hjerte- og karsykdom, men ingen av de inkluderte studiene rapporterte på dette utfallet. Personer med psykiske lidelser med diabetes type 2 eller risiko for diabetes type 2 To oversikter inkluderte personer med psykiske lidelser og risiko for diabetes type 2, eller med diabetes type 2. Den ene oversikten evaluerte tiltak for å fremme sunne levevaner mht. kosthold og/eller fysisk aktivitet og rapporterte tall på symptomer på depresjon. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var -0,16 med et 95 % konfidensintervall på -0,27 til -0,06 (en liten reduksjon av symptomer). Vi vurderte vår tillit til effektestimatet til lav. Den andre oversikten hadde som formål å evaluere tiltak for å fremme mestring på dødelighet og opplevd livskvalitet, men fant ikke studier som rapporterte på disse utfallene. Personer med psykiske lidelser En systematisk oversikt inkluderte personer med psykiske lidelser og evaluerte internett-baserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Forfatterne rapporterte tall fra to studier hvor effektstørrelsen var henholdsvis 0,07 (liten eller ingen effekt) og 0,67 (moderat effekt, bedring av symptomer). Konfidensintervall var ikke rapportert. Vi vurderte vår tillit til effektestimatet til lav. Personer med depresjon En systematisk oversikt inkluderte personer med depresjon og evaluerte internet-baserte tiltak for å støtte endring av levevaner. Forfatterne rapporterte på symptomer på depresjon, men rapporterte ikke tall for alle inkluderte studier, og vi vurderte vår tillit til effektestimatene til svært lav. Personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse En systematisk oversikt inkluderte personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse og evaluerte tiltak for å fremme sunne levevaner mht. røyking, fysisk aktivitet, kosthold og vekt. Forfatterne rapporterte på psykotiske symptomer, men rapporterte ikke tall, og vi er usikre på effekten. Diskusjon De inkluderte systematiske oversiktene dekket flere ulike psykiske lidelser. Selv om det mangler en enhetlig definisjon på og enighet om begrepet «alvorlig psykisk lidelse», har vi valgt å forholde oss til de begrepene som forfatterne av de inkluderte oversiktene har brukt for å beskrive populasjonene de har inkludert. Tiltakene var rettet mot en eller flere levevaner, oftest fysisk aktivitet og kosthold, og tiltakene ble gitt individuelt eller i gruppe. Innholdet var basert på veiledning og støtte til endring, og trening hvis rettet mot fysisk aktivitet. Oversiktene rapporterte enten ikke hva tiltakene ble sammenlignet med, eller de ble sammenlignet med standard, ingen, eller annen behandling. Vi fant ikke oversikter som sammenlignet tiltakene direkte med kun forebyggende råd om sunne levevaner, som inklusjonskriteriene spesifiserte. Vi valgte likevel å ta med systematiske oversikter med studier som sammenlignet med standard behandling, andre tiltak, eller ingen tiltak. Særlig sammenligning med standard behandling kan være relevant, men siden sammenligning ikke alltid ble rapportert i detalj valgte vi også å ta med sammenligning med andre tiltak, eller ingen tiltak. Dette er en endring fra protokollen. Vi mener imidlertid at det er nyttig å gjøre rede for de studier og resultater som finnes på effekter av tiltakene. Av de primære utfallene dødelighet, sykelighet, livskvalitet og bruk av medisiner var det kun livskvalitet som hadde tilstrekkelig god dokumentasjon. Mesteparten av dokumentasjonen gjaldt det sekundære utfallet psykisk helse. Oversikter over systematiske oversikter oppsummerer kunnskap om bredere spørsmål, f. eks. effekter av et bestemt tiltak eller lignende tiltak i flere populasjoner. Dette er en fordel innenfor et felt som psykisk helse som omfatter personer med ulike diagnoser, og hvor flere utfall er aktuelle. Tilnærmingen er systematisk, standardisert og transparent. Ulemper kan være at det ikke er full overensstemmelse mellom spørsmålet og inkluderte oversikter, at informasjon går tapt i oppsummering av primærstudier, og at nyere studier ikke er rukket å bli inkludert i systematiske oversikter slik at ikke hele kunnskapsgrunnlaget blir vurdert. Vi fant ikke dokumentasjon om effekter av tiltakene på dødelighet og sykelighet. Randomiserte kontrollerte studier med store utvalg og lang oppfølgingstid er nødvendige for å dokumentere effekter på disse utfallene. Det er trolig at multisenterstudier som involverer store forskningsmiljøer har størst sannsynlighet for å kunne rekruttere tilstrekkelig et antall deltakere og minimere risiko for systematiske skjevheter i studier. Konklusjon Forebyggende tiltak for å fremme sunne levevaner hos personer med psykiske lidelser kan muligens føre til bedre livskvalitet og bedring av symptomer på depresjon sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling. Det er usikkert om tiltakene reduserer psykotiske symptomer eller gir bedre etterlevelse av medisinering, sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling. Vi vet ikke om tiltakene påvirker sykelighet og dødelighet. Oversiktene mangler direkte sammenligning av de forebyggende tiltakene med kun forebyggende råd om sunne levevaner, men slike råd kan inngå i standard behandling.

Hovedbudskap Personer med alvorlige psykiske lidelser har 10 til 20 års kortere forventet levealder enn resten av befolkningen. Økt dødelighet tilskrives faktorer som sosioøkonomiske forhold, bruk av legemidler og usunn livsstil. Vi vurderte effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser og inkluderte to systematiske oversikter. Én av oversiktene inkluderte åtte primærstudier med til sammen 375 deltakere, og den andre inkluderte ti primærstudier med til sammen 383 deltakere. For personer med alvorlige psykiske lidelser, herunder schizofreni, schizoaffektive lidelser, psykoser og bipolar lidelse: • Fysisk trening har muligens liten eller ingen effekt på kroppsmasseindeks eller vekt. • Det er usikkert om fysisk trening har effekt på fysisk form eller symptomer på angst og depresjon. For personer med schizofreni: • Fysisk trening gir trolig en liten bedring av global kognisjon og arbeidshukommelse. • Fysisk trening gir muligens moderat bedring av oppmerksomhet og sosial kognisjon. • Fysisk trening fører muligens til liten eller ingen forskjell på prosesseringshastighet. Det er usikkert om fysisk trening har effekt på verbal og visuell læring og minne, og resonnering og problemløsning.

Bakgrunn Har noen organiseringsformer av habiliterings- og rehabiliteringstjenester i kommunen bedre effekt for brukerne enn andre? I dag er det forskjeller mellom hvordan kommuner organiserer sine habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Vi-dere er det slik at habilitering og rehabilitering i kommuner i begrenset grad er organisert som et eget tilbud. God rehabilitering kan gi vesentlige helsegevinster. Metode Vi har, etter Kunnskapssenterets metoder, utarbeidet en systematisk oversikt over effekten av ulike organiseringsformer for kommunale habiliterings- og rehabiliteringstjenester for personer med nevrologiske tilstander. I juni 2015 søkte vi, uten språkrestriksjoner eller tidsbegrensning, etter studier i disse databasene: Ovid MEDLINE(R), PubMed ahead of print, Embase, ISI Web of Science, Cinahl, Cochrane Central Register of Controlled Trials (Central), Pedro, PsychInfo, AMED. To av oss gjennomgikk, uavhengig av hverandre, titler og sammendrag fra søket. Vi valgte ut alle relevante publikasjoner og leste disse i fulltekst. Vi vurderte deretter relevans av fulltekstversjonene basert på følgende inklusjonskriterier: Populasjon: Personer med akutt eller gradvis funksjonsfall p.g.a. nevrologiske sykdommer og skader (eller der nevrologiske tilstander inngår som en majoritet (>70 %) av populasjonen som studien har undersøkt). Tiltak: Habilitering- og rehabiliteringstjenester organisert utenfor sykehus, eller hovedsakelig utenfor sykehus dvs. i kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten) evt. private rehabiliteringstjenester. Sammenlikning: Habilitering- og rehabiliteringstjenester med samme innhold, men organisert på annen måte i kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten) evt. private rehabiliteringstjenester (eller organisert delvis i spesialisthelsetjenesten, dersom tjenesten hovedsakelig er organisert i kommunehelsetjenesten) enn for tiltaksgruppen/intervensjonen. For eksempel habiliterings- og rehabiliteringstjenester i andre omgivelser («setting»). Andre former for organisering av tverrfaglige habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Utfall: Brukerens grad av funksjonsevne, mestring, egenomsorg, livskvalitet, selvstendighet, deltakelse, kvalitetsjusterte leveår, overlevelse, hvor lenge bruker har behov for rehabiliteringstiltak og for koordinerte tjenester, reinnleggelser. Design: Randomiserte kontrollerte studier, klynge-randomiserte kontrollerte studier med minst to klynger i både tiltak og kontrolltiltak, ikke-randomiserte kontrollerte studier med minst to tiltaks- og kontrollgrupper, avbrutte tidsserier med minst tre målepunkter før og minst tre målepunkter etter at tiltaket innføres. Språk: Publikasjoner på engelsk, skandinavisk, tysk og fransk ble inkludert. Andre språk ble vurdert oversatt. Eksklusjon: Sammenlikninger av selve innholdet i habiliteringen/rehabiliteringen (f.eks. type treningsøvelser) er ikke aktuelt. Ved uenighet om relevans av studier, trakk vi inn en tredje medarbeider for avklaring. To personer vurderte, uavhengig av hverandre, risiko for systematiske skjevheter for hver av studiene ved bruk av Kunnskapssenterets sjekkliste. Én person hentet ut data og graderte hvert utfall etter GRADE metoden (www.gradeworkinggroup.org), og én kollega kontrollerte dataekstraksjonene og GRADE vurderingene. Resultat Dagens kunnskap om effekt av ulike måter å organisere kommunale rehabiliteringstjenester for personer med nevrologiske tilstander, er basert på ti randomiserte kontrollerte studier. Innen feltet nevrologi har vi kun funnet dokumentasjon som angår personer med hjerneslag. Tiltak vi har funnet omfatter omgivelser («setting») for rehabiliteringstjenester og ressursbruk i form av mengde på rehabiliteringstjenesten og bruk av ufaglærte tjenesteytere. De studerte utfallene er pasientutfall som først og fremst omfatter domenene funksjon, aktivitet og deltagelse. Overordnet ligger studiene som undersøker effekt av hvor tjenestene gis («setting»), i pasientens hjem versus i helsesenter, nærmest vårt forskningsspørsmål. Hovedfunnene er: • Dagrehabilitering ved helsesenter i kommunen er muligens en like bra måte å organisere tjenesten på for å oppnå funksjonsendring i dagliglivets aktiviteter og bedret balanse hos voksne pasienter nylig utskrevet fra sykehus etter hjerneslag, sammenliknet med om tjenesten gis hjemme hos pasienten. • Større mengde ukentlige rehabiliteringstjenester gir muligens en liten fordel sammenliknet med om tjenesten gis sjeldnere (færre ukentlige møter mellom pasient og tjenesteytere), målt som høyere skåre for pasientens deltakelse i samfunnet. Studiene som funnene er hentet fra, har kun inkludert pasienter med hjerneslag som helsemessig og funksjonsmessig ikke trenger døgnkontinuerlig pleie- og omsorgstjenester (det vil si pleietjenester på døgnbasis). For tiltakene veiledning versus lite veiledning og for bruk av ufaglærte tjenesteyter for språktrening versus logoped, var dokumentasjonen for svak til å trekke konklusjoner. Dette regnes dermed som kunnskapshull med behov for større effektstudier. Diskusjon Vår problemstilling var ikke om rehabiliteringstjenester er effektive, men hvilke måter å organisere tjenestene på som er mest effektivt. I arbeidet med denne systematiske oversikten erfarte vi utfordringer når det gjelder hvilke studier som var potensielt aktuelle: a) Ofte var det vanskelig å forstå (dårlig beskrevet) om tiltaket utgikk fra spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten; b) Skillet mellom hvilke tjenester som anses som rehabiliteringstjenester og grenseoppgang til for eksempel pleie- og omsorgstjenester; c) Å skille hva som er effekt av organisering fra hva som er effekt av for eksempel trening. Det må tas i betraktning at studiene er små, og noen er for gamle til at resultatene er overførbare til dagens praksis. Kun tre studier har inkludert flere enn 100 personer. Det er svak dokumentasjon på effekt av de fleste tiltakene. Denne systematiske oversikten viser frem hvilke typer organisatoriske rehabiliteringstjenester som er studert i kontrollerte studier i primærhelsetjenesten for nevrologiske tilstander. Vi har tillatt oss å tolke begrepene organisering og rehabiliteringstjenester relativt liberalt. Oversikten viser at organisering av tjenester spenner vidt, og kan omfatte dimensjonene leveranse av helsetjenester, finansiering og karakteristikk av selve tjenestene. Den avdekker store kunnskapshull, inkludert effekt av måter å organisere tjenester på til målgrupper som barn og unge med nevrologiske tilstander og personer med progredierende tilstander. Videre mangler studier med personer med store kognitive-emosjonelle utfall og nevrologiske pasienter som også har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorgstjenester (det vil si pleietjenester på døgnbasis). Det er viktig å styrke feltet med gode effektevalueringer når organisatoriske tiltak igangsettes. Konklusjon Innen nevrologifeltet er det kun undersøkt effekt av organisering av rehabiliteringstjenester til personer med hjerneslag. Tiltak vi har funnet omfatter sted («setting») for rehabiliteringstjenester og ressursbruk. Overordnet er studiene om effekt av hvor tjenestene gis («setting»), i pasientens hjem versus i helsesenter, nærmest vårt forskningsspørsmål. Funnene indikerer at de to organiseringsformene er tilnærmet likeverdige når det gjelder å oppnå funksjonsendring i aktiviteter i dagliglivet og balanse hos pasienter nylig utskrevet fra sykehus etter hjerneslag. For andre utfall er det mer usikre resultater, og det mangler dokumentasjon om resultater målt som kvalitetsjusterte leveår, overlevelse, hvor lenge bruker har behov for rehabiliteringstiltak og koordinerte tjenester, omfang av reinnleggelser og kostnader. Større ressursbruk i form av mengde ukentlig rehabiliteringstjenester gir muligens en liten fordel sammenliknet med om tjenesten gis sjeldnere (færre møter mellom pasient og tjenesteytere ukentlig) målt som høyere skåre for pasientens deltakelse i samfunnet. For andre utfall slik som fysisk funksjonsevne, funksjonsnedsettelse og aktivitet, fant vi ikke forskjell i effekt mellom de to tiltakene.

Hovedbudskap Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Fol‐ kehelseinstituttet fikk en forespørsel fra Irene Krystad ved fysioterapitjenesten i Tysvær kommune om å finne forskning om effekt av tøyning etter be‐ handling med botulinumtoksin av voksne pasienter med spastisitet. De hadde funnet begrenset doku‐ mentasjon etter egne søk etter litteratur, og så beho‐ vet for å finne fram til denne på en systematisk måte. Vi utførte en kartleggingsoversikt der vi søkte etter systematiske oversikter og randomiserte kontrol‐ lerte studier på effekten av tøyning etter behandling med botulinumtoksin versus behandling med botuli‐ numtoksin alene på voksne pasienter med spastisitet. Søket etter systematiske oversikter resulterte i 1109 referanser. Av disse inkluderte vi fire systematiske oversikter. Disse inkluderte til sammen fem randomiserte studier med totalt 119 pasienter på den aktuelle problemstillingen. Den ene primærstudien som var inkludert i oversiktene vurderte vi til at ikke å omfatte tøyning og vi inkluderte derfor ikke denne studien blant de randomiserte kontrollerte studiene. Søket etter randomiserte kontrollerte studier resul‐ terte i 2617 referanser, hvorav vi inkluderte fem ran‐ domiserte kontrollerte studier med totalt 138 pasi‐ enter. Fire av disse primærstudiene var allerede in‐ kludert i de systematiske oversiktene. Vi avdekket kunnskapshull når det gjelder primær‐ forskning på effekten av tøyning etter behandling med botulinumtoksin versus botulinumtoksin alene. Key messages The Knowledge Centre in the Norwegian Institute of Public Health was asked by physiotherapist Irene Krystad at the depart‐ ment for physiotherapy at Tysvær municipality, to find research on the effects of stretching after treatment with botulinum toxin for adult patients with spasticity. After having searched for liter‐ ature, they had found limited documentation and saw the need of mapping existing research on this subject in a systematic way. We conducted a systematic mapping review by searching for sys‐ tematic reviews and randomised controlled trials om the effect of stretching after treatment with botulinum toxin versus treat‐ ment with botulinum toxin alone on adults with spasticity. The search for systematic reviews resulted in 1109 references. We included four of these systematic reviews. The reviews in‐ cluded five randomised controlled trials with a total of 119 pa‐ tients that were relevant to our research question. The search for randomised controlled trials resulted in 2617 ref‐ erences. Of these we included five trials with a total of 138 pa‐ tients. Four of these trials were included in the systematic re‐ view. We chose not to include the fifth trial that was included in the reviews, because we considered the intervention used not to achieve a mechanism of stretching We identified gaps in the existing literature on research on the effect of stretching after treatment with botulinum toxin versus botulinum toxin alone.

Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor helseinstitusjoner. Fall kan ha mange negative konsekvenser for eldre mennesker. Mellom 10 og 20 prosent av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. Det finnes mange tiltak som kan forebygge fall. I denne rapporten har vi vurdert effekt av ulike tiltak for å forebygge fall i institusjon. Vi fant at: Antall fall i sykehus blir trolig redusert ved bruk av sammensatte tiltak, for eksempel opplæring av personell og tilbud om trening til pasienter, tilpasset den enkelte institusjon. Antall fall eller omfang av hoftebrudd i omsorgsinstitusjoner ser ikke ut til å bli påvirket ved bruk av sammensatte tiltak sammenlignet med vanlig pleie. D-vitamintilskudd til pasienter i omsorgsinstitusjoner med lave nivåer av D-vitamin vil trolig redusere antall fall, men ikke antall personer som faller. Bruk av et verktøy for å vurdere risiko for fall i omsorgsinstitusjoner sammenlignet med en sykepleiers skjønn, gir trolig liten forskjell i fallrate og antall personer som faller. Diagnostisk nøyaktighet av risikovurderingsverktøyet STRATIFY er begrenset og bør ikke brukes alene for å identifisere individer med høy risiko for å falle. Det finnes mange andre tiltak for å forebygge fall, men resultatene fra studier av disse er usikre. Vi kan ikke konkludere med om tiltak som trening, legemiddelgjennomgang, formidling av strategi om beste praksis, svært lav seng, nettbaserte fallforebyggende verktøy eller bruk av brosjyrer påvirker antall fall eller antall personer som faller.

Various forms of female genital mutilation/cutting (FGM/C) have been performed for millennia and continue to be prevalent in parts of Africa. Although the health consequences following FGM/C have been broadly investigated, divergent study results have called into question whether FGM/C is associated with obstetric consequences. To clarify the present state of empirical research, we conducted a systematic review of the scientific literature and quantitative meta-analyses of the obstetric consequences of FGM/C. We included 44 primary studies, of which 28 were comparative, involving almost 3 million participants. The methodological study quality was generally low, but several studies reported the same outcome and were sufficiently similar to warrant pooling of effect sizes in meta-analyses. The meta-analyses results showed that prolonged labor, obstetric lacerations, instrumental delivery, obstetric hemorrhage, and difficult delivery are markedly associated with FGM/C, indicating that FGM/C is a factor in their occurrence and significantly increases the risk of delivery complications. There was no significant difference in risk with respect to cesarean section and episiotomy. These results can make up the background documentation for health promotion and health care decisions that inform work to reduce the prevalence of FGM/C and improve the quality of services related to the consequences of FGM/C.

Source at https://www.fhi.no/publ/2013/effekter-av-oppgavedeling-for-noen-utvalgte-helsetjenester-i-sykehus-/. Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av oppgavedeling blant ansatte i sykehus for seks utvalgte områder og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene. Vi fant store kunnskapshull for denne problemstillingen – for fire av de seks områdene fant vi ingen dokumentasjon som oppfylte våre kriterier for inklusjon. For de to resterende områdene finner vi grunnlag for å trekke følgende konklusjoner: Hva er effekten av å overføre noen oppgaver i tilknytning til endoskopi fra leger til sykepleiere? Det er muligens ikke store forskjeller for pasientene for utfallene smerte/ubehag, gastrointestinalesymptomer og livskvalitet. For utfallene behov for assistanse, tidsbruk, antall polypper oversett, sigmoidoskopidybde, antall biopsier, umiddelbare komplikasjoner og kostnader gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å si om det er viktige forskjeller mellom endoskopi utført av sykepleiere eller leger. Hva er effekten av å overføre noen oppgaver i pasientoppfølging i poliklinikker fra leger til sykepleiere/fysioterapeuter? For pasienter med bronkiektasier er det muligens ikke store forskjeller i livskvalitet eller antall sykehusinnleggelser per pasient. Det er imidlertid mulig at det kan være større kostnader forbundet med bruk av sykepleiere. For utfallene lungefunksjon, lungekapasitet, forverringer grunnet smitte og treningskapasitet gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom å benytte spesialistsykepleiere eller leger. For pasienter med astma, er det muligens ikke store forskjeller i livskvalitet eller sykehusinnleggelse per pasient. For utfallene antallsymptomfriedager, lungefunksjon, antallmedisinfrie dager, maksimal luftgjennomstrømning, antall forverringer og kostnader gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller i oppfølging av sykepleiere eller leger. For pasienter med revmatoid artritt kan pasienttilfredshet være noe bedre ved oppfølging hos sykepleiere enn hos revmatologer. For utfallene generell helse, leddsmerter, utmattelse, global vurdering av sykdomsaktivitet eller sykdomsaktivitet målt med DAS 28 er det mulig at det ikke er store forskjeller mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos revmatologer. For voksne med kreft bruker sykepleiere muligens mer tid på konsultasjonen og tar flere blodprøver, men muligens er det ikke store forskjeller for pasienttilfredshet om kreftpasienten følges opp hos lege eller sykepleier. For utfallene psykisk helse, depresjon, forekomst av metastaser eller totale kostnader, gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos leger.

NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne litteratur/forskning om motiverende samtale for å endre levevanene: fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og alkoholmisbruk. Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk 22 mars 2010. Vi søkte i følgende databaser: Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR) The Cochrane Library 2010 Issue 2 Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE) Center for Reviews and Dissemination (CRD) Health Technology Assessment Database (HTA) Center for Reviews and Dissemination (CRD) MEDLINE 1950 to March Week 2 2010 (Ovid) EMBASE 1980 to 2010 Week 11 (Ovid) PsycINFO 1806 to March Week 3 2010 (Ovid) To forskere gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte publikasjoner/referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene. Resultater 1189 publikasjoner ble identifisert totalt. Av disse ble 68 ansett som mulig relevante. Referansene ble sortert i kategoriene Fysisk aktivitet (4 ref) Kosthold (4 ref) Overvekt og diabetes (4 ref) Tobakksbruk/Røyking (18 ref) Alkoholmisbruk (17 ref) Kombinert misbruk (2 ref) Endring i levevaner på flere områder (15 ref) Helseøkonomisk analyse (2 ref) Om motiverende samtale (2 ref)

NORSK:Vi har oppsummert den systematisk oppsummerte dokumentasjonen for effekt av alternativer til sykehusinnleggelse sammenliknet med sykehusinnleggelse for eldre og personer med kronisk sykdom. Hjemmesykehus eller hjemmebehandling og krisehjem er de to alternativene til sykehusinnleggelse som vi fant vurdert i systematiske oversikter. Oversiktene inkluderte følgende pasientpopulasjoner: slagpasienter, personer med akutt forverring av KOLS, personer med alvorlig psykiske lidelser, barn med diabetes type 1, personer med bronkiektasier, personer med cystisk fibrose, barn med kroniske sykdommer og én oversikt om personer med forskjellige kroniske sykdommer. Generelt er det lav eller svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget for de fleste sammenlikningene, og ofte mangler det dokumentasjon. Unntakene er for personer med akutt forverring av KOLS og pasienter som ellers ville blitt innlagt: For personer med akutt forverring av KOLS vil trolig hjemmesykehus føre til liten eller ingen forskjell i antall sykehusinnleggelser eller dødelighet ved tre måneder. Det er trolig at pasienter og pårørende foretrekker hjemmesykehus og er like fornøyd med behandlingen sammenliknet med sykehusinnleggelse. For personer som ellers ville blitt innlagt på sykehus, men med forskjellige sykdommer, vil trolig hjemmesykehus føre til liten eller ingen forskjell i dødelighet under behandlingen ved tre måneder eller antall innleggelser. Det er trolig lavere dødelighet ved seks måneder. Det mangler dokumentasjon for å avgjøre effekten av alternativer til innleggelse i sykehus for eldre personer.