Search

While wildlife and cultural preservation goals can be either complimentary orcounteractive, the goals of large carnivore conservation and traditional pastoralist lifestyles are often at odds. Livestock depredation can negatively impact the economies of livestock herders, while subsequent lethal removals contribute to local carnivore population declines. Here, we collaborated with two Sami reindeer herding communities (2010–2016) situated in Sweden’s boreal forest to evaluate the efficacy and economic feasibility of three brown bear predation mitigation measures: corralling pregnant reindeer during parturition, lethal bear management removals, and public bear-license hunting. Calving corrals increased survival for reindeer calves born to average-sized females by 7%–15%, and by 14%–30% for calves born to small females. However, the realized cost of implementing calving corrals outweighed the financial gain for both our study areas (net losses ranged between €1111 and €6210 per calf saved from bear predation per year when using the updated 2021 calf value; 1€ [Euro] = US$1.1), as well as for almost every theoretical scenario we explored (net losses €234 and €13,995 per calf saved from bear predation). The exception was the theoretical scenario where small herding communities overlapped large bear populations, which crossed the breakeven efficacy bear/reindeer ratio of 13.5 bears/100 reindeer and had a potential net gain of €36 per saved calf. Similarly, the cost of lethal management removals of bears outweighed the potential financial gain from saved calves, with net losses between €75 and €239 per calf. License hunting, where the hunters voluntarily incur the monetary costs of removing bears, is in most cases the only economically viable mitigation measure where the cost of mitigation did not outweigh the financial gain from increased reindeer survival. While the annual public license hunt was the most cost-effective mitigation measure, it may be less biologically effective, that is, bear hunting occurs in the fall and reindeer parturition the following spring which leaves time for the empty niche of harvested bears to be filled by survivors. Economically and biologically effective predation mitigation measures are key for promoting coexistence, and we suggest that potential mitigation measures should be studied in collaboration with local people. brown bear, calving corrals, economic feasibility, management removal, predation, reindeer herding

Communication interventions are commonly proposed as a way to address people's fear and negative attitudes to build tolerance in shared landscapes between humans and large carnivores. Therefore, managing authorities sometimes respond to people's fear of brown bears (Ursus arctos) by organizing an information meeting. This study increases the understanding of the information meeting to address fear of encountering brown bears. Using a mixed-method approach the study analyzes the explicit meta-communication, i.e., verbal interactions to coordinate communication between presenter and participants, the effects of the meeting on fear and fear-related variables over time, and how these effects compare with the effects of a visit to a permanent brown bear exhibition, and the effects of a guided walk with exposure to brown bears and their habitat as two alternative communication interventions. Participation in information meetings contributed to reduce self-reported fear and the effect lasted over at least 6 months. The information meetings were, as assessed immediately after participation, less efficient than participation in a guided walk, but more efficient than a visit to a permanent brown bear exhibition in reducing fear. The content and format of the meeting was in line with the expectations of an information meeting, e.g., the presenter dominated the initiative in the explicit meta-communication, but still allowing for misconceptions and misunderstandings to be addressed and solved. In the development of communication strategies to address fear of large carnivores, managing authorities should pay attention to details in information content and format as well as to trade-offs between the number of people reached by the intervention and the strength of the effects on fear and fear-related variables among participants.

Johansson, M., Støen, O.-G., Flykt, A., Frank, J. 2018. Tiltak for å mestre frykt for å møte bjørn. NINA Rapport 1491. Norsk institutt for naturforskning. Bjørnebestanden i Skandinavia har økt kraftig de siste 30 årene, og dermed også sannsynligheten for møter mellom mennesker og bjørn. Endringen har klarest relevans for folk som bor i områder med bjørn, og kan ha betydning for folks opplevde livskvalitet. Det kan for eksempel være viktig å kunne føle seg trygg i skogen. Hensikten med denne undersøkelsen var å utvikle og evaluere to spesifikke tiltak som kan hjelpe folk å mestre sin uro eller frykt for å møte bjørn i naturen. De to tiltakene som ble undersøkt var guidede turer nær bjørn og informasjons-møter om mennesker og bjørn, og de var rettet mot mennesker som bor i bjørneområder og som hadde gitt uttrykk for uro og frykt for å møte bjørn. Tiltakene var basert på psykologisk teori om menneske-miljø interaksjon og emosjonelle appraisal (vurdering). Det empiriske arbeidet ble gjort i tre delstudier. I delstudie I ble effekten av tre forskjellige former for guidede turer nær bjørn evaluert: I bjørnehabitat nær eksisterende radiomerket bjørn (N = 24), i bjørnehabitat nær simulerte radiomerket bjørn (N = 27) og i rovdyrpark med bjørn i innheg-ning (N = 24). Alle tre former for guiding bidro vesentlig til reduksjon av frykt, reduksjon av opp-levd sårbarhet og større sosial tillit blant deltakerne. Effekten vedvarte i en ny måling tre måneder senere. Den største effekten ble observert hos deltakerne som var med på turer i bjørnehabitat. Deltakerne rapporterte at opplevelsen av terrenget og det å ha vært nær bjørn under trygge omstendigheter, samt at guiden og gruppen, utgjorde viktige faktorer for deres reduserte frykt for å møte bjørn i skogen. Delstudie II fokuserte på effekten av informasjonsmøter om mennesker og bjørn, og ble gjen-nomført parallelt med en tilsvarende undersøkelse i Sverige. Den muntlige informasjonen var den samme som ble presentert i løpet av de guidede turene, men publikum fikk i stedet i sam-menheng med et populærvitenskapelig foredrag. Til tross for et omfattende rekrutteringsarbeid kom bare seks deltakerne til møtet i Norge, til sammenligning deltok 97 deltakere i den svenske studien. En sannsynlig forklaring er at det norske informasjonsmøtet ble arrangert i samarbeid med Besøkssenter Rovdyr, Flå, som ligger i et område uten fast tilstedeværelse av bjørn. De seks personene som deltok rapporterte etter informasjonsmøtet en redusert frykt for å møte bjørn. Delstudie III ble utviklet som et supplement til Delstudie II. Hensikten var å forstå hvordan muntlig informasjon om bjørn mottas av folkehøyskoleelever som går utdanninger rettet mot friluftsliv og husdyrhold ved to folkehøyskoler i Norge og som i sitt fremtidige yrkesliv kan møte mennesker som er redde for bjørn. En gruppe (N = 28) fikk informasjon om bjørn og menneske lik den som ble gitt ved informasjonsmøtene i delstudie II, og en annen gruppe (N = 35) fikk informasjon om bjørneøkologi. Effektene ble sammenlignet og resultatene viste at elever som fikk informasjon om bjørn og mennesker ga mer nyanserte forslag til hvordan de skulle møte en person som uttrykte frykt for bjørn, sammenlignet med elever som hadde fått informasjonen om bjørneøko-logi. Samlet viser resultatene at guidede turer i bjørneområder og informasjon om bjørn utformet i henhold til psykologiske prinsipper, utført av guider som har fått grundig opplæring og som har lang erfaring med bjørn, kan bidra til å redusere folks frykt for å møte bjørn i skogen. Prinsipper for hvordan tiltak kan og bør brukes i praksis bør utvikles sammen med rovdyrsentre og forvalt-ningsmyndigheter. Tiltakene bør utvikles videre for også å kunne nå ut til flere og andre mål-grupper.