Search

Bakgrunn: Miljø – og bærekraft blir stadig mer aktuelt i samfunnet. Flere av de mest kjente og ressurssterke idrettsklubbene i Norge har allerede lagt en tydelig strategi for hvordan de skal arbeide med denne tematikken. De mindre kjente og ressurssterke breddeidrettsklubbene har ofte få ansatte og er avhengig av frivilligheten og samarbeidspartnere for å overleve. Hvordan opplever norske breddeidrettsklubber tematikken rundt miljø -og bærekraft. Problemstilling: Hvordan opplever «breddeidrettsklubber» samarbeidet med deres partnere mot en mer miljøvennlig idrett i Norge og hvilke tiltak gjør de? Metode: Studiet baserer seg på semi-strukturerte kvalitative intervjuer med seks norske breddeidrettsklubber. Deltagerne i intervjuet fungerer som daglige ledere i de aktuelle klubbene. Resultater: Studien har vist at alle klubbene er har et forhold til miljø – og bærekraftstematikken, og at det er viktig for dem å ivareta miljøet. Likevel er det kommet frem at det ikke er miljøet som er deres hovedprioritet, men heller aktiviteten som foregår i de forskjellige klubbene. Utfordringene klubbene har med miljø – og bærekraft kan sorteres inn i tre problemområder. For å imøtekomme deres problemer er det derfor avgjørende å inngå samarbeid med tverrsektorielle partnere.

Siden 2004 har Environment Society of Oman jobbet for å øke bevisstheten rundt miljøproblemer og klimaendringer i Oman. I begynnelsen var arbeidet basert på frivillighet, men i dag teller organisasjonen 17 ansatte. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan organisasjonen har utviklet seg, og hvordan den forholder seg til myndighetene i Oman. Oman preges nå av omstilling. Landet som er bygget på inntekter fra eksport av olje og gass, opplever nå store underskudd i statsbudsjettet. Samtidig er arbeidsledigheten høy, og høyt utdannede ungdommer sitter uten jobb i flere år. Myndighetene har behov for å finne nye inntektskilder, men hvilken retning skal utviklingen ta? Environment Society of Oman ønsker at utviklingen skal være bærekraftig. Med resultater fra egne forskningsprosjekter, henvender de seg til bedrifter, myndigheter og enkeltpersoner. De forsøker å påvirke beslutningstakere til å ta mer hensyn til miljø, og i noen tilfeller er de svært suksessfulle. Samtidig må de tilpasse seg sine politiske omstendigheter.

Masteroppgaven gir en oversikt over den politiske og byråkratiske prosessen som settes i gang ved en offentliggjøring av planer om vindkraftutbygging. Oppgaven tar utgangspunkt i et halvt års feltarbeid på Jæren i Rogaland, Norge, og dokumenter fra offentlige arkiv, og viser prosessens gang fra start til slutt ved hjelp av historiske og etnografiske eksempler.Et eget kapittel beskriver og analyserer en sosial situasjon som ikke ville vært tilgjengelig uten bruk av deltagende observasjon. Møter mellom utbyggere av vindkraft og grunneiere på stedet beskrives og analyseres ved hjelp av klassisk antropologisk teori om "joking relationships".Grunneierne så vel som andre aktørers oppfatninger av konkrete vindkraftutbygginger analyseres ved hjelp av en modell for sosialt rom. Ved kategoriseringen i ulike rom kan aktørers ulike perspektiv på en utbygging forståes som prinsipielt likeverdige. I praksis medfører aktørenes ulike oppfatning av sted likevel at enkelte av aktørene har bedre forutsetninger for å lykkes med sin argumentasjon i en offentlig diskurs om en vindkraftutbygging.Forfatteren håper at masteroppgaven kan bidra til innsikt i hva slags prosess et forslag om vindkraftutbygging er, og at aktører som ønsker å delta i den offentlige debatten om en slik sak blir bedre rustet til å forstå sin egen og andre aktørers posisjon og mulige handlemåter. Master i Sosialantropologi SANT350 MASV-SANT

Regjeringen foreslår reduserte bensinavgifter. Dette vil øke forurensingen fra biltrafikken. Det kan imidlertid argumenteres godt for et slikt opplegg, også i miljosammenheng. Supplering med kostnadseffektive CO2-avgifter vil gi samme retning på samfunnsendringer som den foreslåtte konjunkturavgiften, samtidig som det ville gitt bedre miljø.