Search

Introduksjon: Nivået og arbeidskravene har aldri vært høyere for kvinnelige fotballspillere, noe som potensielt kan medføre økt skadeforekomst. Informasjon om faktorer som gjør at spillere har en økt risiko for skader er viktig i det forebyggende arbeidet, men det er lite kartlagt i kvinnefotballen. Menstruasjonssyklusen er teoretisert som en faktor som kan endre skaderisikoen, da svingninger i hormonene kan påvirke en rekke biologiske prosesser. I motsetning til naturlig menstruerende kvinner, har ikke brukere av hormonelle prevensjonsmidler denne fluktuasjonen. Formålet med det aktuelle prosjektet var å kartlegge forskjell i skadeforekomsten i ulike faser av menstruasjonssyklusen for elite fotballspillere. Et sekundært mål var å undersøke forskjell i skadeforekomst for naturlig menstruerende og brukere av hormonell prevensjon. Metode: Studien var gjennomført som en prospektiv kohortstudie, hvor kvinnelige elite fotballspillere rapporterte skader og menstruasjonsdag ukentlig via appen AthleteMonitoring og svarte på bruk av prevensjonsmidler under periodiske helseevalueringer ved starten av sesongen. Generalized estimating equation (GEE) ble benyttet for å se på forskjeller i skadeforekomst. Resultat: Totalt 169 fotballspillere rapporterte om 403 skader gjennom sesongene 2020 og 2021. Odds for skade var signifikant 1,47 ganger høyere for fase 1 (tidlig follikkelfase), sammenlignet med fase 4 (lutealfase) for alle skadetyper (95% KI; 1,09-1,98; p= 0,012). Det var ingen signifikant forskjell i odds mellom de naturlig menstruerende og brukere av hormonelle prevensjonsmidler, for alle skadetyper (OR= 0,93, 95% KI; 0,72-1,21, p = 0,59). Fordelt på skadetyper var oddsen for ledd- og ligamentskader noe høyere for naturlig menstruerende, men ikke signifikant (OR= 1,41, 95% KI; 0,72-2,75, p= 0,31). Konklusjon: Odds for skade i fase 1 (tidlig follikkelfase) var signifikant høyere sammenlignet med fase 4 (lutealfase) for naturlig menstruerende kvinner og brukere av hormonell prevensjon. Det var ingen forskjell i skadeforekomst for alle skadetyper mellom spillere som bruker hormonelle prevensjonsmidler, sammenlignet med naturlig menstruerende fotballspillere.

Denne masteroppgaven er klausulert, og er IKKE TILGJENGELIG før juni 2024.

Innledning: Kvinners deltagelse i idrett har økt betydelig de seneste tiårene, men fremdeles er kvinner kraftig underrepresentert i idrettsforskning. Fra tenårene og frem til overgangsalderen vil nesten alle kvinner oppleve månedlige svingninger i de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron gjennom menstruasjonssyklusen. I motsetning til naturlig menstruerende tilføres p-pillebrukere stabile nivåer av de tilsvarende syntetiske formene for østrogen og progesteron gjennom p-pillesyklusen. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke effekten av menstruasjons- og p-pillesyklusen på hopphøyde. Metode: 22 unge trente kvinner (20-35 år), hvorav ti naturlig menstruerende og tolv p-pillebrukere, ble rekruttert til studien. Menstruasjonsgruppen gjennomførte tre testdager fordelt på de tre kritiske punktene i menstruasjonssyklusen tilknyttet hormonfluksjon, henholdsvis i tidlig follikkelfase (TF), sen follikkelfase (SF) og midtre lutealfase (ML). P-pillegruppen testet én gang per uke i fire uker tilsvarende en p-pillesyklus (uke 1-4). Testprotokoll bestod av tre maksimale svikthopp og fem repeterte svikthopp utført på kraftplattform. Det ble tatt en blodprøve av menstruasjonsgruppen på testdagene for å verifisere menstruasjonssyklusfasene med målinger av østrogen og progesteron. Resultater: Maksimal hopphøyde for menstruasjonsgruppen var høyere i SF enn TF (29,0 ± 5,5 vs. 27,8 ± 5,5 cm; p= 0,018), mens det var ingen signifikant forskjell i maksimal hopphøyde mellom SF og ML (29,0 ± 5,5 vs. 28,2 ± 5,3 cm; p= 0,286), eller TF og ML (27,8 ± 5,5 vs. 28,2 ± 5,3 cm; p= 0,568). Det var ingen signifikante forskjeller i gjennomsnittlig hopphøyde for repetert hoppserie mellom menstruasjonssyklusfasene (TF 26,5 ± 5,7 cm; SF 27,4 ± 5,5 cm; ML 27,4 ± 5,8 cm; p≥ 0,145). For p-pillegruppen var det ingen signifikante forskjeller i maksimal hopphøyde (p≥ 0,758) eller gjennomsnittlig hopphøyde for repetert hoppserie (p≥ 0,395) mellom ukene i p-pillesyklusen. Konklusjon: I denne studien fant vi at hopphøyden var høyere i SF sammenlignet med TF hos en gruppe unge trente og naturlig menstruerende kvinner. Det ble derimot ikke funnet noen forskjeller i hopphøyde mellom ukene i p-pillesyklusen (uke 1-4) hos en gruppe unge trente p-pillebrukere.