Search

Prosjektleder: Jonas Persson Det ble i 2021/2022 gjennomført biologiske og vannkjemiske undersøkelser i Norddalselva i Møre. Hensikten var å vurdere økologisk tilstand og graden av eutrofipåvirkning, og hvorvidt reguleringen av vassdraget har bidratt til redusert økologisk tilstand. Middelkonsentrasjonene av næringssalter (Tot-P og Tot-N) var lave og viste svært god tilstand ved alle stasjoner. Begroingsalgene viste svært god økologisk tilstand ved samtlige stasjoner med tanke på eutrofiering (PIT-indeksen). Andelen næringskrevende arter var lav, og det ble ikke observert unormalt høy dekningsgrad ved noen av stasjonene. Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene viste overlag god tilstand med hensyn til organisk forurensing/eutrofiering (ASPT-indeksen). Dette tyder på lite forurensing av lett nedbrytbart organisk stoff og gode oksygenforhold. Ved stasjon NK4 viste ASPT-indeksen moderat økologisk tilstand, men med en indeks-verdi veldig nær grensen til god tilstand og resultatene er basert på bare én prøvetaking. Den samlede økologiske tilstanden for biologien er god ved NK1, NK2 og NK3, samt moderat ved NK4. Samlet sett fremstår den økologiske tilstanden i Norddalselva som god med hensyn til eutrofiering (næringssaltforurensing) og organisk belastning, med små avvik fra naturtilstanden. Vi finner få tegn på at redusert vannføring som følge av reguleringen har økt konsentrasjonen av forurensing eller næringsstoffer i den grad at det har hatt tydelige negative konsekvenser for begroing eller bunndyr i elva. Tussa Energi AS

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen Hagman På oppdrag fra Skien kommune har NIVA laget et overvåkingsprogram for å møte kravene i utslippstillatelsen til Elstrøm renseanlegg som har neddykket utslipp til Farelva. Overvåkingen startet i 2022 og omfattet undersøkelser ved to referansestasjoner oppstrøms utslippet, to antatt påvirkede stasjoner samt en stasjon nedstrøms i større avstand til utslippet. Det ble undersøkt for begroing (heterotroft og alger), bunndyr, metaller i sedimenter og kjemisk vannkvalitet, i tillegg til planteplankton i den oppdemmede innsjøen Hjellevannet. Undersøkelsene viste ingen betydelige forskjeller mellom referansestasjonene og øvrige stasjoner, og god eller svært god tilstand for alle parametere bortsett fra bunndyr. Uegnede fysiske forhold for bunndyr ved de fleste stasjonene gjør at det ikke kan konkluderes med at dårlig tilstand for bunndyr er knyttet til påvirkning fra utslippet, men kan like gjerne være pga. mangel på egnet habitat. Det er derfor ingen ting i denne undersøkelsen som tyder på at Farelva, Hjellevannet eller Skienselva er påvirket i stor grad av utslippet til Elstrøm renseanlegg. Skien kommune

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen Hagman To innsjøer nedstrøms Larvikitt-bruddet i Tvedalen, Larvik kommune, ble i 2022 undersøkt for effekter av påvirkning fra steinbruddet på vannkvalitet, sedimenter, vannplanter og bunndyr. Undersøkelsen ble utført som en oppfølging av tidligere undersøkelser i 2007 og 2008. Resultatene tyder på at vannkvaliteten i innsjøene ikke er eutrofierte, og at turbiditeten er betydelig bedret, men at forholdene fremdeles tilsier signifikant partikkelpåvirkning i form av reduserte lysforhold for vannplanter, spesielt i Bålsrødvannet. I Torpevannet ble det funnet svært lite vannplanter uten opplagt årsak til dette, derfor kunne ikke effekter fra steinbruddet vurderes. Bunndyrundersøkelsene ga ingen opplagte svar på omfanget av evt. påvirkning fra steinbruddet. Resultatene fra 2022 tyder totalt sett på at Bålsrødvannet er mest, og fremdeles, preget av partikkelforurensning fra Tvedalen steinbrudd, men at forholdene er betydelig bedret siden 2007 og 2008. WSP Norge AS

Prosjektleder: Jonas Persson Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i 2022 i utvalgte bekker som påvirkes av avrenning fra steinbruddene i områdene Tvedalen og Tjølling i Larvik kommune. Data fra senere års undersøkelser tilsier at PSI-indeksen responderer tilfredsstillende på partikkelavrenning, og gir verdifull informasjon om effekten av sedimentering på bunndyrene. Resultatene ved bruk av PSI-indeksen tyder på at bruddet Klåstad ikke lenger i betydelig grad påvirker bunndyrsamfunnene ved stasjonene undersøkt i 2022 (KLÅ3 og KLÅ4). Bedringen her er betydelig etter etableringen av sedimentasjonsdammer, og i 2022 viste begge stasjonene den laveste påvirkning av finsedimenter som er målt i undersøkelsene til nå. Tilstanden tilsvarer referansestasjonen i området (KRU3 ref). Ved stasjonen som overvåker bruddet Håkestad (HÅK1), var påvirkningen av partikulært finstoff betydelig lavere i 2022 enn i 2020-2021. Resultatene tilsier at belastningen i 2022 er på samme nivå (moderat sedimentert) som målingene gjort i 2018-2019. Bruddene Tvedalen mot Askedalsbekken og Saga Pearl viser i 2022 derimot økt belastning sammenlignet med tidligere år. Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre de siste årene etter at etablering av en sedimentasjonsdam som har redusert spredningen av partikulært stoff. Bedringen har lenge vært stabil ved stasjonen ASK_opp, men i 2022 var tilstanden kraftig sedimentert og klart forverret sammenlignet med de siste årene. Det er fortsatt stor variasjon i tilstand ved ASK som ligger lengre nedstrøms i et mer roligflytende parti av bekken. WSP Norge AS

Prosjektleder: Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser fra seks stasjoner i Akerselva, fire stasjoner i Frognerelva/ Sognsvannsbekken og to stasjoner i Gaustadbekken. Prøver av bunndyrsamfunn ble samlet inn vår og høst i 2022, og økologisk tilstand er vurdert på bakgrunn av Average Score Per Taxon indeks (ASPT). Tidstrender for økologisk tilstand i vassdragene diskuteres for perioden 1976-2022. Undersøkelsene i 2022 viser at svært få av stasjonene oppfyller vannforskriftens miljømål om minimum god økologisk tilstand. Kun den øverste stasjonen i Frognerelva/Sognsvannsbekken (FRO1) oppnår god tilstand på bakgrunn av en samlet vurdering av vår- og høstprøver. Øvrige stasjoner viser moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Generelt var tilstanden best i elvenes øvre deler og avtok med økende menneskelig aktivitet i nedbørsfeltene. De fallende ASPT- verdiene nedover i elvene reflekteres gjennom redusert mangfold av EPT-taksa (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) og økende dominans av tovinger, fåbørstemark og døgnfluer på bekostning av spesielt steinfluer. Endringene i bunndyrsamfunnene støttes av vannkjemiske målinger der konsentrasjoner av næringssalter (total-fosfor) og bakterier (E. coli) økte nedover i elvene. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

Prosjektleder Jonas Persson I 2021 ble bunndyr i utvalgte bekker fra steinbruddene i områdene Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller upåvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene tyder på at bruddet Klåstad ikke har en tydelig påvirkning på bunndyrene ved stasjonen undersøkt i 2021 (KLÅ4). Bruddene Tvedalen mot Askedalsbekken, Saga Pearl og Håkestad viser derimot påvirkning i 2021 (lavere PSI-verdier enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdam har redusert utslippene av partikulært stoff. Bedringen er mer stabil ved stasjonen ASK_opp, men det er fortsatt stor variasjon i tilstand ved ASK som ligger lengre nedstrøms i et mer roligflytende parti av bekken. Ved stasjonen fra bruddet Håkestad var det i 2020 og 2021 en betydelig større påvirkning av finsediment enn de tidligere årene.

Prosjektleder Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser fra seks stasjoner i Alnavassdraget (Alnaelva og Fossumbekken/Tokerudbekken) og fem stasjoner i Ljanselvavassdraget (Ljanselva og Gjersrudbekken). Prøver av bunndyrsamfunn ble samlet inn vår og høst 2021, og økologisk tilstand vurdert på bakgrunn av Average Score Per Taxon indeks (ASPT). Tidstrender for økologisk tilstand på bakgrunn av ASPT er diskutert. Undersøkelsene viste at ingen av elvene som helhet oppfyller miljømålet om god økologisk tilstand. God økologisk tilstand (basert på vår- og høstprøver) ble kun oppnådd på den øverste stasjonen i Alna (ALN1). Øvrige stasjoner i Alnavassdraget viste moderat (ALN2) og svært dårlig tilstand (ALN3, ALN4, ALN5 og ALN6). I Ljanselvavassdraget ble det målt moderat tilstand på stasjon LJA1 og LJA2, dårlig på LJA3 og moderat på LJA4 og LJA5. De fallende ASPT-verdiene nedover i vassdragene ble reflektert gjennom redusert mangfold av EPT-taksa (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) og økende dominans av tovinger, fåbørstemark og døgnfluer på bekostning av vårfluer og steinfluer. Endringer i bunndyrsamfunnene støttes av vannkjemiske målinger av næringssalter og bakterier (E. coli), som viser økende konsentrasjoner nedover i vassdragene. Langtidstrender for økologisk tilstand i vassdragene viser en svak bedring i siden slutten av 80-tallet. Det gjenstår fortsatt tiltaksarbeid i form av bedring av vannmiljøet før Ljanselva og spesielt Alna kan klassifiseres som elver med god økologisk tilstand.

Prosjektleder/Hovedforfatter Anne Lyche Solheim Datasett for eutrofieringsrelevante parametere er tilgjengelig i Vannmiljø for 366 innsjøer, som har total fosfor i god eller dårligere tilstand og minst én biologisk parameter for minst ett år i perioden 2009-2020. Den økologiske tilstanden er moderat, dårlig eller svært dårlig i ca. halvparten av disse. Oppblomstringer av giftige cyanobakterier eller andre problemalger er vanlige i flere av disse innsjøene. Utviklingstrender er analysert for klorofyll og total fosfor i 125 innsjøer som har minst fire års data etter 2008. De fleste av disse innsjøene viser ingen trender. 24 innsjøer har stigende trend for én eller begge parameterne, det vil si forverring, mens 36 har avtagende trend, det vil si forbedring for én eller begge parameterne. De fleste av innsjøene med forbedring for klorofyll er i Vannområdene Morsa, Haldenvassdraget og Jæren, der avløps- og jordbrukstiltak har vært gjennomført over lang tid. Klimaendringer kan forverre situasjonen og kreve mer omfattende tiltak for å nå miljømålet.

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA, NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tre vannforekomster i nedre del av 11 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, og 1–2 av de samme vannforekomstene i de samme elvene er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble åtte vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 15 i «god», åtte i «moderat» og to i «dårlig» tilstand. Konsentrasjoner av metaller i vann som inngår i fastsetting av kjemisk tilstand var i tilstandsklasse «god». Konsentrasjonene av disse metallene var godt under grenseverdiene. Miljødirektoratet

Prosjektleder Jan-Erik Thrane I denne rapporten har vi har vi brukt overvåkingsdata fra lite påvirkede vassdrag for å studere effekter av tørke på vannkvalitet og biota. Vi sammenliknet vannkjemiske og biologiske data fra tørkesommeren 2018 (som våre analyser bekrefter at var historisk tørr og varm) med resultater fra de samme elvene i det mer «normale» året 2020. Resultatene viste få klare effekter på vannkjemi, med unntak av tydelig lavere DOC og fargetall under tørken. Stofftransporten var svært lav under tørken pga. liten vanntransport, med potensielle effekter på nedstrøms innsjøer og kystvann. For bunndyr fant vi ingen effekter på indekser som responderer på vanntemperatur, vannføring eller oksygeninnhold. Dette skyldes nok at prøvene tas i strykpartier, der forholdene er gode selv under ekstrem tørke. Faktorer som redusert vanndekt areal og høy vanntemperatur forventes allikevel å påvirke bunndyr, men ble ikke fanget opp med standard prøvetakingsmetodikk. Tørkesommeren 2018 hadde begrenset påvirkning på bestandene av ung laksefisk. Nasjonalt var det få trender fra 2017 til 2019 (altså før og etter tørkesommeren) eller i sammenlikningen av 2018 og 2020, men i Midt-Norge var det en nedgang i tetthet og gjennomsnittsstørrelse fra 2017 til 2019. Miljødirektoratet

Rapporten presenterer resultatene fra det 6. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2020 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Femunden, Gjende, Mjøsa, Limingen, Røssvatnet, Salvatnet, Selbusjøen, Snåsavatnet og Takvatnet. Resultatene viser at Femunden og Takvatnet er i svært god tilstand, mens Mjøsa og Salvatnet er i god tilstand ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Gjende er i moderat tilstand pga. planteplankton som har blitt forverret de siste to årene trolig pga. økt bresmelting og mer turbid vann. Snåsavatnet er i moderat tilstand pga. kraftig reduksjon av røyebestanden som følge av den fremmede høyrisikoarten Mysis. De tre sterkt modifiserte innsjøene Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen er i moderat tilstand pga. negative effekter av reguleringen på vannplanter, men økologisk potensial i disse innsjøene er ikke vurdert. Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga. manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer. Tilstanden i 2020 er omtrent som i 2016 da de fleste innsjøene ble undersøkt for tilsvarende kvalitetselementer. Unntaket er Gjende og Snåsavatnet hvor den økologiske tilstanden er forverret.

Prosjektleder Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i de tre Oslo-elvene Mærradalsbekken (fire stasjoner), Hoffselva med Makrellbekken (fem stasjoner) og Hovinbekken (tre stasjoner). Bunndyrprøver er samlet inn ved to anledninger, vår og høst i 2020, og økologisk tilstand er vurdert på bakgrunn av ASPT-indeksen, i henhold til gjeldende nasjonale vurderingskriterier (Veileder 02:2018). Undersøkelsene viste at ingen av elvene som helhet oppfyller vannforskriftens miljømål om god eller svært god økologisk tilstand. Generelt var tilstanden best i elvenes øvre deler og avtok med økende urban påvirkning. Kun tre lokaliteter oppnådde god tilstand basert på ASPT; de to øverst plasserte stasjonene i Hoffselva (HOF1 og HOF2) og den øverste stasjonen i Hovinbekken (HOV1). Den øverste stasjonen i Mærradalsbekken (MÆR0) var i moderat tilstand (på grensen til god). Øvrige stasjoner var i moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Resultatene støttes opp av dominansforhold i bunndyrsamfunnet, samt mangfold innen døgnfluer, steinfluer og vårfluer. I tillegg er det brukt tre vannkjemiske målinger, samlet inn av Oslo kommune v/Vann- og avløpsetaten, til å vurdere påvirkning basert på utvalgte parametere. Resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser som viser at mange urbane elvestrekninger i Oslo ikke oppnår vannforskriftens miljømål.

Prosjektleder Jonas Persson I 2020 ble bunndyr i utvalgte bekker fra bruddene i områdene Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller ikke påvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene fra 2020 tyder på at flere av bruddene (Vevjeåsen, Tvedalen vest, Stålåker, Skallist og Klåstad) ikke har en tydelig negativ påvirkning på bunndyrsamfunnene, mens noen brudd (Tvedalen mot Askedalsbekken og Håkestad) har en markert påvirkning (høyere enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdam har redusert utslippene av partikulært stoff. Ved stasjonen fra Håkestad var det i 2020 en betydelig større påvirkning enn de seneste årene. Stasjonen ved bruddene Aak og Saga Pearl viser også påvirkning, men det er usikkert hvorvidt dette skyldes bruddene. Det har vært vanskelig å finne upåvirkede referansestasjoner med høy nok og stabil vannføring i området, og mange referansestasjoner er også påvirket av tilførsel fra andre kilder en bruddene (blant annet landbruk).

Prosjektleder Jonas Persson I 2019 ble bunndyr i utvalgte bekker fra bruddene i Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller ikke påvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene fra 2019 tyder på at flere av bruddene (Vevjeåsen, Tvedalen vest, Håkestad og Stålåker, Skallist) ikke har en tydelig negativ påvirkning på bunndyrsamfunnene, mens noen brudd (Tvedalen mot Askedalsbekken og Klåstad mot Klåstadbekken) har en markert påvirkning (høyere enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra disse to bruddene ser ut til å ha blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdammer har redusert utslippene av partikulært stoff. Stasjonene ved bruddene Aak og Saga Pearl viser også påvirkning, men det er usikkert hvorvidt dette skyldes bruddene. Det har vært vanskelig å finne upåvirkede referansestasjoner med høy nok og stabil vannføring i området, og mange referansestasjoner er også påvirket av tilførsel fra andre kilder en bruddene (blant annet landbruk). Golder Associates AS

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA med NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. 1-4 vannforekomster i nedre del av 17 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, hvorav 6 elver er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. Ytterligere er 3 elver undersøkt for gruveforurensning. Per i dag finnes det ingen indeks for sistnevnte, så denne delen av undersøkelsen inkluderes ikke i den samlede økologiske tilstanden.

Prosjektleder Markus Lindholm Rapporten presenterer resultater fra undersøkelser i fire sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen mellom Sjoa og Frya, basert på bunndyrprøver innsamlet i 2012, 2013 og 2018. Hensikten med kartleggingen var å kvantifisere effekter av anleggsarbeidene knyttet til nye E6 gjennom området på lokale vannforekomster. Bunndyrfaunaen er analysert og vi har beregnet både ASPT og EPT-verdier for de stasjoner der det var vann. Ustabil vannføring i bekkene, i kombinasjon med omfattende tiltak knyttet til flomvern i bekkene nedstrøms veitraseen gjorde at det bare var mulig å klassifisere tilstand for to av de fire bekkene – Kolobekken ved Sjoa og Givra ved Vinstra. For Kolobekken fant vi indikasjoner på en viss påvirkning. For Givra ble det ikke påvist noen effekter av anleggsvirksomheten. For de to siste bekkene, Lauvåa og Augla, kunne effekter av inngrepet ikke evalueres da disse bekkene ikke hadde vann i bekkeløpet nedstrøms veitraseen.

Prosjektleder Jonas Persson. Revidert versjon av NIVA-rapport 7337-2019. Bunndyr og fisk er undersøkt i Lysakerelva og Mærradalsbekken, og førstnevnte organismer ble også benyttet for å vurdere økologisk tilstand. Bunndyrresultatene indikerer at Lysakerelva som helhet er i god økologisk tilstand, men at Mærradalsbekken befinner seg under miljømålet. Bunndyrssamfunnet i elvene viste i 2018 i all hovedsak noe høyere (Lysakerelva) eller uforandret/marginalt høyere (Mærradalsbekken) verdier for ASPT-indeksen sammenlignet med 2014, men det var få endringer i økologisk tilstandsklassifisering. Begge elvene viser tegn på bedring siden 80-tallet, dette er spesielt tydelig i Mærradalsbekken som startet fra svært dårlig tilstand. Det er ikke noe entydig samsvar mellom vannkjemiske støtte parametere og økologisk tilstand i Mærradalsbekken. Tettheten av ørret var bra for alle stasjonene i Lysakerelva, og for stasjoner i Mærradalsbekken. Det var forholdsvis lav rekruttering på alle stasjoner for ørret i Lysakerelva, men bestanden av laks har fortsatt sin positive utvikling på den nederste stasjonen og det ble der registrert mye årsyngel. I 2017 var det et utslipp i Mærradalsbekken, og en etterundersøkelse indikerte at den hadde stor innvirkning på ørretbestanden på MÆR2 og MÆR3. Det ble derfor satt ut rundt 5000 startforet yngel. Elektrofiskeundersøkelsen i 2018 viste høye tettheter av årsyngel, men at det også var bra med eldre fisk på de to stasjonene. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten presenterer resultatene fra det 4. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2018 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Iešjávri, Stuorajávri, Altevatnet og Takvatnet i Nord-Norge, Krøderen, Møsvatn, Mjøsa og Gjende på Østlandet, og Selbusjøen i Trøndelag. Resultatene viser at Iešjávri og Stuorajávri er i svært god økologisk tilstand, og Gjende, Mjøsa, Møsvatn og Takvatnet er i god økologisk tilstand. Krøderen er i dårlig tilstand pga effekter av en regionalt fremmed art på fisk. Selbusjøen og Altevatnet er i hhv dårlig og svært dårlig tilstand, pga effekter av fremmede arter på fisk i Selbusjøen og effekter av store vannstandsvariasjoner på vannplanter i Altevatnet. Møsvatn er foreløpig klassifisert til god tilstand med høy usikkerhet pga manglende data for vannplanter. Ifølge Vann-nett har alle disse tre sterkt modifiserte innsjøene blitt klassifisert til å ha moderat eller dårlig økologisk potensial. Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer, samt usikkerhet om årsakene til den høye fosforkonsentrasjonen. Miljødirektoratet

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA med NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tre stasjoner i nedre del av 22 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, mens 6 elver er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. Videre er 4 elver undersøkt for gruveforurensing. Per i dag finnes det ingen indeks for dette, så denne delen av undersøkelsen inkluderes ikke i den samlede økologiske tilstanden. Miljødirektoratet

Prosjektleder Therese Fosholt Moe Overvåking av referanseelver har vært gjennomført over to år, og i andre år (2018) ble 34 antatte referansevannforekomster undersøkt. Vannforekomstene dekket mange ulike elvetyper i økoregionene Finnmark, Vestlandet og Østlandet (resten av landet ble dekket med 47 vannforekomster i 2017). Det er knyttet usikkerhet til en del av resultatene, men med tanke på påvirkniger som fører til eutrofiering nådde alle vannforekomstene miljømålet, med unntak av to leirvassdrag. Det kan også se ut til å være noe organisk belastning i enkelte vannforekomster. For forsuringsparameterne var det 8 vannforekomster som ikke nådde miljømålet. Det er behov for mer data og en sammenstilling av de ulike forsuringsparameterne før vi kan konkludere med årsakene. For fiskeindeksen var resultatene for 2018 noe bedre enn i 2017, og 19 vannforekomster nådde miljømålet. Det er fortsatt behov for mer data og en revidering av denne indeksen. Det ble observert lave konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene, med unntak av kvikksølv, polybromerte difenyletere og PCB7, som lå over grenseverdiene for alle 11 vannforekomster der disse var målt (i 10 av 11 for PCB7). Også nikkel og PFOS oversteg grenseverdiene for henholdsvis 1 og 2 vannforekomster.

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten presenterer resultatene fra det tredje året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2017 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Øyeren, Mjøsa og Gjende på Østlandet, Byglandsfjorden og Lundevatnet på Sørlandet, Vangsvatnet, Hornindalsvatnet og Eikesdalsvatnet på Vestlandet og Selbusjøen i Trøndelag. Selbusjøen og Gjende er kun undersøkt mht de pelagiske kvalitetselementene i 2017, mens alle kvalitetselementer er undersøkt i de øvrige. Resultatene viser at alle innsjøene er i god økologisk tilstand, unntatt Lundevatnet, som er i moderat tilstand pga de vannkjemiske forsuringsparameterne (rett under klassegrensen god/moderat). I fem av innsjøene er det vannplanter som er utslagsgivende for tilstanden, mens andre kvalitetselementer er utslagsgivende i Gjende (planteplankton), Øyeren (total fosfor), Lundevatnet (vannkjemiske forsuringsparametere) og Selbusjøen (vannkjemiske eutrofieringsparametere). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men høy for Gjende, Lundevatnet og Eikesdalsvatnet, der sistnevnte er sterkt modifisert og trolig har redusert produktivitet. Miljødirektoratet

Prosjektleder Jan-Erik Thrane Denne rapporten presenterer resultater fra tiltaksrettet overvåking av utslippene fra Rygene-Smith & Thommesen AS til Nidelva 2017. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle effekter av bedriftens utslipp på økologisk tilstand, basert på et revidert overvåkningsprogram utviklet av NIVA i 2016. Prøvene av bunnfauna, begroingsalger og heterotrof begroing, samt total fosfor og kjemisk oksygenforbruk (KOF) viste god eller bedre tilstand på alle stasjonene, bortsett fra bunndyr på én av referansestasjonene hvor tilstanden var moderat. Samlet økologisk tilstand på alle stasjoner var god, med unntak av moderat tilstand på den ene referansestasjonen. Resultatene tyder på at bedriftens virksomhet ikke påvirker økologisk tilstand negativt. Tilstandsklassifiseringen for begroing og vannkjemiske støtteparametere anses som sikker, mens resultatene fra bunndyrundersøkelsene på den påvirkede stasjonen er beheftet noe usikkerhet. Dette skyldes at stor variasjon i økologisk tilstand for bunndyr mellom vår- og høstprøver i 2017 og prøvene tatt forrige overvåkningsperiode. Rygene-Smith & Thommesen AS

Prosjektleder Jens Thaulow Bunndyr og fisk er undersøkt i Ljanselva og Alna for å vurdere økologisk tilstand. Bunndyrssamfunnet viste «Moderat» økologisk tilstand ved LJA1 og LJA4 både vår og høst. LJA5 hadde også «Moderat» tilstand, men «Dårlig» på høsten. «Svært dårlig» økologisk tilstand ble påvist på LJA2 vår og høst, og på LJA3 om våren som fikk tilstandsklassifiseringen «Dårlig» om høsten. Utviklingen av økologisk tilstand siden 1987 har vært varierende, men med en svakt oppadgående tendens. Resultatene for høstprøvene i 2017 viste imidlertid en nedgang i nEQR for alle stasjoner, i forhold til undersøkelsene i 2012. Samme tendens ble observert for vårprøvene, med unntakelse av LJA4. Tettheten av ørret var akseptabel for alle stasjonene unntatt LJA1, hvor det kun ble fanget to ørret. For alle andre stasjoner enn LJA2 og LJA5 ble det registrert lite rekruttering. Økologiske tilstandsklassifisering i Alna basert på bunndyr viste som ved tidligere undersøkelser «God» til «Moderat» tilstand øverst i vassdraget (ALN1 og ALN2), og «Svært dårlig» ved øvrige stasjoner. Tettheten av ørret var «Moderat» på ALN1, ALN2 g ALN4 med noe rekruttering. Det ble fanget 2 ørret på ALN3 og ytterligere 9 oppstrøms stasjonen. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

I henhold til tillatelsene til de ulike larvikittbruddene og -deponiene i Larvik er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram. Formålet med dette prosjektet har vært å kartlegge effektene av utslipp fra steinindustrien i 2016 på bunndyr og zooplankton i resipientene rundt Lundhs AS’ brudd (Klåstad, Krukåsen og Tvedalen vest og deponi (Brattås) samt Saga Pearl AS’ brudd(Saga Pearl) i henhold til de respektive overvåkingsprogrammene. Dette er sett i sammenheng med vannkjemiske målinger, og de påvirkede lokalitetene er sammenliknet med utvalgte referanselokaliteter. Resultatene er sammenlignet med tidligere undersøkelser der dette er mulig, og bruken av filtrerende organismer for å se på effekter av partikkelforurensning på biota er diskutert. The purpose of this project has been to map the effects of surface runoff from quarrying activities on macroinvertebrates and zooplankton in recipients around the quarries/landfills Klåstad/Brattås, Krukåsen, Saga Pearl and Tvedalen west in 2016. The affected localities are compared with selected reference sites, and the results are compared to previous surveys. The use of filtering organisms to quantify the effects of particulate pollution on biota are discussed. In general, we see a greater proportion of filtering organisms in reference sites compared to affected sites, and this applies to both macroinvertebrates (streams) and zooplankton (lakes). Following the respective monitoring programs of each quarry, water sampling has been conducted only four times, and with such a sparse data set, it is difficult to document increased particulate loading through water chemistry sampling alone. For the future, it is recommended that the water sampling is conducted at different rainfall events in order to better reflect the different runoff conditions of the quarries. It is also apparent that several other factors beyond increased particle load affects areas around quarries, and there is a high nutrient load in most areas. Sources of phosphorus seems to be agriculture and runoff from the quarries, but the bioavailability of phosphorus from the stone industry seems to be low. Sources of nitrogen appears to be agriculture, and probably also sewage in some areas, and there is no apparent connection between nitrogen and the quarries. There are also indications that some localities may be influenced by organic pollution, but our study has not looked specifically at this. Golder Associates AS

Denne rapporten inneholder økologisk tilstandsklassifisering og vurderinger av 6 elvelokaliteter i Sjoa og Vinstra. Klassifiseringen er gjort i henhold til vannforskriften, og baserer seg på prøver tatt i 2012, 2014 og 2016. Det ble gjennomført prøvetaking av de biologiske kvalitetselementene bunnfauna og begroingsalger. Prøvetaking av bunndyr ble utført i regi av Fylkesmannen i Oppland, og prøvetaking av begroingsalger ble utført av NIVA. De utvalgte kvalitetselementene er følsomme for følgende påvirkninger: Organisk belastning, eutrofi og forsuring. Tilstandsklassifiseringen er gjort ut fra ‘det verste styrer’ prinsippet, slik at det kvalitetselementet som havner i dårligst tilstand er utslagsgivende for den samlede vurderingen av lokaliteten. Rapporten gir en grundig metodebeskrivelse samt en oversikt over resultatene for hvert kvalitetselement. Basert på en samlet vurdering av økologisk tilstand for de 6 utvalgte lokalitetene, havnet én lokalitet (Vinsteråne) i moderat tilstand alle undersøkte år, én (Sjoa nedstrøms nybrua) i moderat tilstand i 2016 og én (Sjoa 3) i svært dårlig tilstand i 2016. De resterende lokalitetene (inklusive Sjoa 3 og Sjoa nedstrøms nybrua i 2012 og 2014) ble klassifisert til god eller svært god tilstand. Indeksen for organisk belastning(ASPT) var utslagsgivende for samtlige lokaliteter som havnet under miljømålet gitt i vannforskriften. Ecological state of 6 locations in the rivers Sjoa and Vinstra, in county Oppland, Norway, has been classified in accordance to the Water Framework Directive. The results are based on samples collected in 2012, 2014 and 2016. The biological quality elements investigated were benthic macroinvertebrates and benthic algae. The selected quality elements are sensitive to the following pressures: Organic material, eutrophication and acidification. The classification is in accordance with the ‘one out – all out’ principle, which means that the biological quality element with the poorest state determines the total classification of a location. The report provides a thorough description of the methodology and an overview of the results for each quality element. According to the benthic algae, all locations were classified to good or high ecological status based on both acidification and eutrophication. Regarding benthic fauna, one location in river Vinstra was classified to moderate status based on the metric for organic material (ASPT), whereas the remaining two locations were classified to good and high ecological status. In river Sjoa the ecological status based on ASPT declined from 2012/2014 to 2016. Benthic fauna (ASPT) was decisive in an overall assessment of ecological status because this quality element was the most sensitive one. Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten presenterer resultatene fra det andre året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2016 omfattet programmet fire innsjøer i Trøndelag: Selbusjøen, Snåsavatnet, Salvatnet og Limingen, én innsjø i Nordland: Røssvatnet, samt tre innsjøer på Østlandet: Tyrifjorden, Gjende og Femunden. Resultatene viser at ingen innsjøer har svært god tilstand for alle kvalitetselementene. Fire innsjøer har god tilstand: Femunden, Tyrifjorden, Salvatnet og Snåsavatnet. Gjende hadde dårlig tilstand i 2015 og moderat tilstand i 2016, men resultatet er usikkert pga mangel på klassifiseringssystem for bresjøer. De tre sterkt modifiserte vannforekomstene (SMVF), Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen, får alle dårlig eller svært dårlig tilstand, pga fisk og/eller vannplanter (indeks for regulering). I Limingen og Røssvatnet er det vannstandsvariasjoner og redusert produktivitet som er årsak til den dårlige tilstanden, mens det i Selbusjøen skyldes effekten av introduserte arter på den opprinnelige fiskebestanden. Økologisk tilstand, som angitt i denne rapporten, kan ikke brukes til å vurdere avvik fra godt økologisk potensial for innsjøer karakterisert som SMVF. Miljødirektoratet

En brann i et utendørs lager av plast iblandet fraksjoner av elektronikkavfall ved gjenvinningsbedriften til Revac AS i Vestfold 21. juli 2014 førte til utslipp av forurenset vann brukt i forbindelse med slukkingen av brannen til Aulivassdraget. Utslippet førte til fiskedød. Etter ulykken fikk NIVA i oppdrag å utrede konsekvensene brannen hadde på akvatisk miljø. Resultatene fra denne første omgangen med prøvetaking og analyser er presentert i Fjeld et al. (2014). Bunndyrprøver ble da tatt 13. august, noe tidligere enn anbefalt i overvåkingsveilederen 02:2009 (Direktoratsgruppen, 2010). Resultatene viste at bunndyrsamfunnene var hardt påvirket og sterkt reduserte nedstrøms utslippet. For å følge opp utviklingen i bunndyrsamfunnene etter utslippet, og for å få mer representative bunndyr-prøver, ble nye prøver tatt den 26. november 2014. Resultatene fra disse viser at bunndyrsamfunnene har begynt å restituere seg etter utslippet. Men, ut fra en sammenlikning med forholdene på referansestasjonene, var den økologiske tilstanden nedstrøms utslippet fortsatt dårligere enn forventet. Dette gjaldt spesielt for stasjon F, i nedre deler av Merkedamsvassdraget, som fortsatt i november var betydelig mer påvirket enn stasjon C og D, nedstrøms utslippet i Bjunebekken. Nedre deler av vassdraget er imidlertid påvirket av flere andre forurensningskilder som blant annet bidrar med en høy belastning av organisk materiale. Dette kan bidra til å opprettholde en lav økologisk status ved stasjon F Revac AS

Fysisk-kjemiske endringer på en lokalitet kan spores gjennom forandringer i bunndyrsamfunnets funksjonelle og strukturelle sammensetning, og gi oss viktig informasjon om vassdragets helsetilstand. Taksonomisk basert biologisk overvåking av bunndyr i elver har en stor utbredelse, en lang historie, og er basert på tilstedeværelsen eller fraværet av forventede taksa og andelen følsomme/tolerante organismer. Denne taksonomiske klassifiseringen som underlag for en beskrivelse av miljøtilstanden har vært svært vellykket, men metoden kan utvikles videre. Flere studier basert på forholdet mellom biologisk mangfold og økosystemfunksjoner har konkludert med at de økologiske rollene artene som er til stede på en lokalitet har, er viktig og gir informasjon i tillegg til den vi tolker ut fra taksonomisk variasjon. Bruk av funksjonelle egenskaper hos enkeltarter og grupper kan gi et mål på det funksjonelle mangfoldet som således kan benyttes til en bedre overvåkning av økosystemets funksjon enn tidligere. Funksjonelle egenskaper har relativt høy stabilitet gjennom året og over store geografiske områder. Det gir et redusert behov for taksonomisk oppløsning og et mindre behov for replikasjon. Metoden har et potensiale i seg til å åpne opp for en ny æra mht miljøovervåking i ferskvanns (og andre) økosystem. Arbeidet er ennå i startfasen og det trengs mye arbeid med å utvikle egenskapsdatabaser, analyseteknikker og biologiske indekser. Fagfeltet har etter hvert fått en stor og økende interesse og utviklingen går hurtigere nå enn tidligere. Physical-chemical changes to a locality can be tracked through changes in benthic macroinvertebrate functional and taxonomic community composition and provide us with important information about the health status of aquatic ecosystems. Taxonomically based biological monitoring of macroinvertebrate in rivers is widely used, has a long history, and is based on the presence or absence of expected taxa and the proportion of sensitive/tolerant organisms. The taxonomic approach has been very successful, but can be developed further. Several studies on the relationship between biological diversity and ecosystem services has concluded that the ecological roles of the species present is important, and not just their taxonomic numbers. Use of functional traits can provide a measure of functional diversity that more closely monitor the ecosystems function than earlier methods. Functional traits have shown relatively high stability over seasons and large geographic areas, low need of taxonomic resolution and relatively low demand for replication and has the potential to inaugurate a new era in environmental monitoring of fresh water (and other) ecosystems. Work is still needed on the development of trait databases, identification, development of analysis techniques and biological indices. But the large and growing interest makes the development go faster now than ever before. NIVA

Denne rapporten gir en oppdatert status over økologisk tilstand vurdert utfra bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord vest, med 47 stasjoner lokalisert i Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold. I mai 2013 ble det tatt bunndyrprøver på 47 elvestasjoner i området Indre Oslofjord Vest, i oktober ble det tatt prøver fra 26 av disse. Ut fra vårprøvene var den økologiske tilstanden fordelt på følgende måte: 1 stasjon svært dårlig, 5 stasjoner dårlig, 14 stasjoner moderat, 25 stasjoner god og 1 stasjon svært god. Utfra høstprøvene var den økologiske tilstanden fordelt på følgende måte: 5 stasjoner svært dårlig, 5 stasjoner dårlig, 10 stasjoner moderat, 5 stasjoner god og 1 stasjon svært god. During May 2013 47 water course sites were sampled for benthic macroinvertebrates in the area Inner Oslofjord West, in October 26 of these sites were sampled again. An environmental assessment based on these samples indicate that the status among the 47 stations were as follows during the spring: 1 very bad, 5 bad, 14 moderate, 25 good and 1 very good. And in the autumn the statuses among the 26 fall samples were: 5 very bad, 5 bad, 10 moderate, 5 good and 1 very good. Vannområdet Indre Oslofjord Vest

Dette er en korrigert versjon. Endringer er gjort på side 18 (se corrigendum) 09.06.2017. Rapporten presenterer resultatene fra overvåking av miljøtilstanden i sju innsjøer og åtte elvelokaliteter i Hedmark i 2015. Dølisjøen, Sigernessjøen og Kjerkesjøen oppnådde miljømålet om god økologisk tilstand, mens Aksjøen, Sandsjøen, Stangnessjøen og Gardsjøen ble vurdert til å være i moderat økologisk tilstand. For den siste gruppen innsjøer ser det derfor ut til å være behov for tiltak dersom miljøtilstanden skal bli bedre. Overgjødsling var den påvirkningstypen som var årsak til at miljømålet ikke ble oppnådd for de nevnte innsjøene. Fire av de åtte elvelokalitetene fikk i tilstandsklasse god og oppnådde dermed miljømålet. Av de fire lokalitetene som ikke oppnådde miljømålet, fikk to moderat og to dårlig økologisk tilstand. Det var i hovedsak overgjødsling og/eller organisk belastning som bidro til at elvelokalitetene fikk moderat eller dårligere tilstand. Én av lokalitetene så ut til å være påvirket av forsuring. The report presents the results from an investigation of water quality and assessments of ecological status in selected lakes and water courses in the county of Hedmark in 2015. Fylkesmannen i Hedmark

Det rapporteres her fra en oppfølgende miljøundersøkelse i Aulivassdraget, Tønsberg, etter brannen i utendørs lager av plast iblandet fraksjoner av EE-avfall, på gjenvinningsbedriften Revac AS på Linnestad industriområde i Vestfold i 2014. Etter brannen forårsaket forurenset slukkevann fiskedød i vassdraget. Konsentrasjonene av undersøkte tungmetaller og organiske miljøgifter i sedimentprøver fra vassdraget (2014) og i blåskjell og sedimenter fra Ilene/Tønsbergfjorden (2014/2015) var lavere enn miljøkvalitetsstandarden til vannforskriften (EQS-verdiene) og oppfylte således kravene til god kjemisk tilstand for EUs prioriterte miljøgifter og god økologisk tilstand for de vannregionspesifikke stoffene. Konsentrasjonene av de undersøkte miljøgifter i en jordprøve fra utløpsområdet for slukkevannet (2014) kvalifiserte for Klasse 1 «Meget god» til Klasse 3 «Moderat» vurdert i forhold til tilstandsklasser for forurenset grunn, med unntak for krom hvor klassifiseringen er mer uviss avhengig av tilstandsformen til krom. Undersøkelser høsten 2015 viser at bunndyrsamfunnene i vassdraget har fortsatt å restituere seg etter utslippet i 2014. I nedre deler av vassdraget er økologisk tilstand vesentlig dårligere enn forventet naturtilstand, noe som i større grad antas å være forårsaket av andre lokale påvirkninger enn utslippet fra Revac AS. Etter utslippet og fiskedøden i 2014 har det nå skjedd en rekolonisering av fisk i vassdraget. Det ble i august 2015 fanget ørret på alle undersøkte strekninger i vassdraget, fra referanseområdet ovenfor utslippet i Bjunebekken og ned mot utløpsområdet til Aulielva. Revac AS

I henhold til vilkår i tillatelsene til larvikittbruddene Klåstad, Krukåsen og Saga Pearl samt Brattås deponi er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram for å kunne avdekke eventuelle effekter av utslipp til resipienter i avrenningsområdet. På denne bakgrunn har NIVA i 2015 undersøkt resipienter i de aktuelle områdene for å kartlegge mulige påvirkninger fra steinbruddene på begroingsalger, heterotrof begroing og bunndyr. Resultatene viser at det kun er avrenningsbekken fra Krukåsen (Krukåsen 1) som når miljømålet om god eller svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Innsjølokaliteten Saga Pearl 3 i Messingvika oppnår moderat tilstand mens de resterende lokalitetene oppnår dårlig eller svært dårlig tilstand. Det var ikke mulig å tilstandsklassifisere Brattås 1, Brattås 4 og Klåstad 79. Andelen filtrerende bunndyr var lavere på stasjoner som var påvirket av steinindustrien sammenliknet med referansestasjonene, noe som indikerer at det finpartikulære materialet som transporteres ut fra steinbruddene har en negativ påvirkning på denne gruppen bunnlevende organismer. Da mange av bekkene i denne undersøkelsen er veldig små, med tidvis uttørring og med lite biologisk innhold uansett belastning, bør det vurderes hvorvidt man skal fortsette å benytte begroingsalger og bunndyr som biologiske kvalitetselementer i de mest påvirkede lokalitetene. According to the permissions of the various larvikite quarries and landfills in Larvik, these industries must develop monitoring programs and comply with these to assess the effects of their emissions to the recipient water bodies. The purpose of this project has been to map the effects of emissions from the stone industry in 2015 on benthic algae, heterotrophic organisms and macroinvertebrates in recipients around Krukåsen, Klåstad and Saga Pearl quarries and Brattås landfill, according to the respective monitoring programs. The recipients are spatially compared with selected reference sites and the results are temporally compared with similar studies from 2014. Golder Associates AS

Denne rapporten presenterer resultater fra tiltaksrettet overvåking av utslippene fra Rygene-Smith & Thommesen AS til Nidelva 2015-2016. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle effekter av bedriftens utslipp på økologisk og kjemisk tilstand. Basert på prøver av bunnfauna, begroingsalger og heterotrof begroing, samt fysisk-kjemiske støtteparametere, vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter, viste referansestasjonene moderat økologisk tilstand, mens stasjonen nedstrøms utslippet viste svært dårlig økologisk tilstand. Det kan ikke utelukkes at sistnevnte resultat til en viss grad kan skyldes saltvannspåvirkning. Alle stasjoner viste god kjemisk tilstand. Tilstandsklassifiseringen er beheftet med stor usikkerhet, da prøvetakingen viste store avvik fra overvåkingsprogrammet, samt at vannføringen var mangedoblet i fem måneder på grunn av driftsstans ved Rygene Kraftverk. Rygene-Smith & Thommesen AS

I henhold til vilkår i tillatelsene til de ulike larvikittbruddene og -deponiene er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram. Hensikten er å kunne følge med på eventuelle effekter av utslipp til resipienter i avrenningsområdet. På denne bakgrunn har NIVA høsten 2014 undersøkt resipienter i dette området for å avdekke eventuelle effekter på bunndyrsamfunnet. På mange av stasjonene er bunndyrsamfunnet redusert grunnet et substrat som er dominert av finpartikulært materiale. Bunndyrindeksene som vanligvis brukes for å påvise forsuring (Raddum 2) og forurensningsbelastning med næringssalter og organisk materiale (nEQR av ASPT) kan derfor for mange stasjoner i denne undersøkelsen være misvisende pga. det noe særegne substratet. Dette gjelder også for referansestasjonene, som på grunn av naturforholdene ser ut til å være i omtrent samme tilstand som de påvirkede stasjonene. Alle prøvetakingslokaliteter, inkludert referansestasjoner, havner i svært dårlig eller dårlig økologisk tilstand basert på nEQR. Muligens misvisende nEQR til tross, det totale inntrykket av stasjonene er at de generelt sett er i samme tilstand. Bunndyrsamfunnet har en sammensetning der andelen av den funksjonelle dyregruppen filtrerere ser ut å være noe redusert på de stasjoner som er påvirket av avrenning fra steinbrudd sammenlignet med referansestasjonene. Disse resultatene er usikre, men antyder en mulig negativ påvirkning. The macroinvertebrate indices that are normally used to indicate acidification (Raddum 2) and pollution load (nEQRof ASPT) may be unreliable for many of the stations in this study since the macroinvertebrate communities are reduced due to a dominance of fine sediment particles in the bottom substrate. This applies also to the reference stations, which appear to be in the same status as the affected stations. All locations, including the reference locations, are classified as being in a poor or bad ecological status based on the nEQR. Despite the nEQR possibly being unreliable, the overall impression from the stations is a generally poor ecological status. The proportion of filter feeders appears to be reduced in the stations being affected by runoff from the quarries relative to the reference stations. These results are uncertain but indicate a possible negative effect of the quarries. Golder Associates AS

Som en del av overvåkingen av vassdragene Nitelva og Leira med tilløpsbekker ble NIVA bedt om å kartlegge økologisk tilstand ved hjelp av de biologiske kvalitetselementene begroingsalger (PIT/AIP), vannplanter (TIc) og bunndyr (ASPT/Raddum2) på 24 utvalgte lokaliteter. For eutrofiering/organisk belastning er den generelle trenden en økende grad av eutrofi nedover i begge vassdrag. I Nitelva når to av syv stasjoner målet om god eller svært god økologisk tilstand, mens tilsvarende tall for Leira er bare en av 17 stasjoner. Sammenliknet med årene 2008-2010 ses ingen store endringer i eutrofigrad ved denne undersøkelsen i 2014, men vi ser en svak trend mot dårligere tilstand i nedre deler av Leira inkludert enkelte tilløpsbekker. Stasjonene SOG og BØL i vassdragene hadde i 2014 et bunnsubstrat som var mer dominert av sand og silt enn tidligere år, noe som tyder på en økt tilførsel av erosjonsmateriale fra aktiviteter i nedbørfeltet. Når det gjelder vassdragsavsnitt som har en unaturlig lav pH er det kun to stasjoner øverst i vassdragene (L12 og RO) som ikke når målet om god eller svært god økologisk tilstand (begge fikk i 2014 moderat tilstand). Det er en generell trend at vannkvaliteten mht pH har blitt bedre nedover i begge vassdragene Leira og Nitelva. Sammenliknet med årene 2008-2010 ser vi ingen store endringer i pH situasjonen. Vannområde Leira-Nitelva

Det ble foretatt undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, begroing og fisk samt hydromorfologi på 20 stasjoner i definerte vannforekomster i Røros kommune høsten 2013. Resultatene er benyttet til å typifisere vannforekomstene, samt å klassifisere vannkjemisk status og økologisk tilstand ved bruk av bunndyr, og begroing som kvalitetselement. Undersøkelser av fiskebestandene vha. elfiske er foretatt, og laksefisk benyttet som kvalitetselement, med støtte fra hydromorfologiske påvirkningsfaktorer og andre forhold som ble registrert. Datagrunnlaget og informasjonen innhentet i rapporten vil inngå i kunnskapsgrunnlaget om vannforekomster i dette vannområde for å kunne foreta riktig karakterisering av påvirkningsfaktorer, og gjøre sikre klassifiseringer av dagens miljøtilstand i vannforekomstene. Røros kommune

Rapporten sammenstiller resultatene fra undersøkelser av miljøtilstanden i Mjøsa fra annet halvår 2013. Dataene er samlet inn i forbindelse med overvåkningen av drensvann fra driving av tunneler for E6 – Dovrebanen. Anleggsarbeidet foregår på strekningen fra Langset til Espa i Eidsvoll og Stange kommune. Overvåkningen startet opp ved Brøhaug høsten 2011 og ble utvidet med lokalitetene Morskogen og Narviktangen fra april 2012. Stasjonen ved Espa kom med i september 2012 og prøvetakingen ved Korslund tok til i april 2013. Drivingen av tunnelene ble avsluttet i 2013. Dataene som her rapporteres representerer perioden fra 2. juli til og med 18. desember 2013. Generelt synes vannkvaliteten å være lite påvirket av anleggsarbeidene. Påvirkning av partikler er mest markert i området ved Narviktangen. Det ble i andre halvår av 2013 noe hyppigere enn tidligere registrert olje i vannprøvene. Verdiene er stort sett lave og nær deteksjonsgrensen for analysen < 5/10 µg/l, men med enkelte unntak. Største verdi for oljeinnhold ble målt i desember ved Brøhaug (87 µg/l). Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Jernbaneverket Utbygging Statens vegvesen Region øst.

Målet med dette prosjektet var å lage en oversikt over metadata som finnes for de store innsjøene i Norge og vurdere om dataene er tilstrekkelig til å kunne klassifisere økologisk og kjemisk tilstand. Metadata for vannkjemi, biologiske kvalitetselementer og miljøgifter for 33 av de største innsjøene i Norge viser at ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer, og en fullstendig klassifisering av dagens økologiske tilstand vil derfor ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser. To-tredjedeler av de store innsjøene kan sannsynligvis klassifiseres mht. enkelte kvalitetselementer. For de fleste av innsjøene finnes også eldre data som kan brukes sammen med de nyere dataene til å analysere trender. Svært få av de store innsjøene kan klassifiseres mht. dagens kjemiske tilstand. Kun fem innsjøer kan klassifiseres mht. ett eller flere tungmetaller og kun 4 kan klassifiseres mht. en eller flere POPs. Dette er innsjøer på Østlandet (Øyeren, Mjøsa, Hurdalssjøen, Femunden, Randsfjorden), samt Vaggatem i Finnmark mht. tungmetaller. For ytterligere 13 innsjøer finnes det eldre miljøgiftdata. store innsjøer, dataoversikt, tilstandsklassifisering, basisovervåking, large lakes, data overview, status classification, surveillance monitoring A surveillance monitoring programme for large lakes is required for the implementation of the EU Water Framework Directive in Norway. The lakes to be included in this monitoring programme comprise the largest lakes in Norway, but also include some other large lakes to ensure at least one large lake in each river basin district. The objective of this project has been to compile and overview of metadata for the large lakes in Norway and to evaluate their suitability for a WFD-compliant classification of ecological and chemical status. Miljødirektoratet