Search

Rapporten omhandler resultatene fra undersøkelser foretatt i indre Oslofjord i 2008. Den organiske belastningen på Vestfjordens dypvann har avtatt etter hvert som rensetiltak er blitt gjennomført og ligger nå omtrent på samme nivå som på 1950-tallet. Oksygenforholdene har blitt bedre i Vestfjorden siden begynnelsen av 1980-tallet, mens det til nå ikke har skjedd noen større forandring i Bunnefjorden. I 2008 var oksygenforholdene i Vestfjorden og Bærumsbassenget tilnærmet uforandret i forhold til 2007. I Bunnefjordens dypvann ble det observert dårligere oksygenforhold fordi dypvannsfornyelsen uteble. Bekkelagsbassenget viser fortsatt en forbedring som intraff etter at det nye renseanlegget var ferdig høsten 2001. Overflateobservasjonene (siktedyp og næringssalter) sommeren 2008 viste en klar forbedring i forhold til 2007 som var et dårlig år pga mye nedbør. Total planteplanktonbiomasse gjennom hele vekstsesongen viste en økende tendens i perioden 2006-2008, mens den var mindre i sommermånedene. Det ble også i 2008 observert en transport av blågrønnalger fra Årungen til Bunnefjorden. Blågrønnalgene var imidlertid ikke giftige slik som i 2007. Forekomsten av reker i dypvannet var i 2007 normal i forhold til 2000-2006, mens 2008 var et år med svært få reker (særlig på stasjonene Steilene, Vesthullet og Gårøyrenna). Undersøkelser med sedimentprofilfotografering (SPI) viste også at forholdene for bunnfaunaen var dårlige eller meget dårlige på stasjoner dypere enn 50-60 meter i Bunnefjorden. Mangel på bunnfauna i dypområdene i Bunnefjorden er styrt av oksygenforholdene og i mindre grad av miljøgiftkonsentrasjonen. Generelt må strandnotfangstene i indre Oslofjord karakteriseres som dårlige i 2008. Både artsmangfoldet og antallet av de fleste fiskearter var lavere i indre Oslofjord enn i fjorden utenfor og på Skagerrakkysten for øvrig. Kartleggingen av naturtyper i Bunnefjorden fortsatte i 2008. Totalt sett tyder overvåkingen på at miljøforbedringene har stoppet opp. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord

Sydvaranger AS har ved tidligere virksomhet benyttet flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817. Mesteparten av den mengde Lilaflot som har vært benyttet (totalt 639 tonn for perioden 1981-1997) antas å ha blitt adsorbert til partiklene i avgangen og havnet i sedimentene i Bøkfjorden. For å fjerne noe av usikkerheten rundt eventuell forekomst av Lilaflot i resipienten ble det i 2009 foretatt innsamling av sedimenter på 5 stasjoner i fjorden utenfor Kirkenes for analyse av Lilaflot. Resultatene fra disse analysene viser konsentrasjoner i området

Dypvannet i Bærumsbassenget er uten oksygen. Sediment fra et slikt område er godt egnet til å studere det historiske forløpet av tilførsler av miljøgifter. En sedimentkjerne innsamlet i 2007 fra 25 m i Bærumsbassenget viste en god datering samtidig som det forelå noe restmateriale av sedimentet. Dette restmateriale ble analysert for metallene kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu) og sink (Zn), tinnorganiske forbindelser inkludert tributyltinn (TBT) og fenyltinn (TPhT), polyklorerte bifenyler (PCB) inkludert noen utvalgte pesticider som diklordifenyltrikloretan med nedbrytningsprodukter (sum DDT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) samt totalt mengde nitrogen (TN) organisk karbon (TOC). Resultatene viser at miljøgiftene i Bærumsbassenget er avsatt på forskjellige tidspunkt. Maksimalkonsentrasjoner av de analyserte forbindelser ble observert i sediment avsatt som følger: PAH: 1960, metaller: 1970-73, PCB: 1973, sum DDT: 1979, TPhT: 1991, TBT: 2000. For alle de analyserte forbindelsene har en kunnet observere en betydelig reduksjon i overflatesedimentene (avsatt rundt 2005) i forhold til i sediment som er avsatt tidligere. Dette viser at innførte restriksjoner på bruk av de ulike forbindelsene har gitt en miljøgevinst i resipienten. For mange av forbindelsene (Hg, Pb Cd, Zn, sum PCB7, sum DDT og sum PAH16) ligger konsentrasjonen i dagens overflatesedimenter under den grensen som antas å kunne gi effekter på bunnfauna. Det er bare TBT og Cu som ligger over denne grensen. Resultatene viser et eksempel på at naturlig sedimentering er et tiltak som fungerer godt med tanke på å redusere miljøgiftkonsentrasjonen i overflatesedimentene i et basseng uten oksygen i bunnvannet. Bærum kommune

Kronos Titan AS (KT) gjennomfører et overvåkingsprogram i resipienten utenfor bedriften. Bakgrunnen for programmet er bedriftens utslipp av prosessavløpsvann til Glommas munningsområde. Hovedutslippene går ut på ca 6 m dyp syd for bedriften og består i hovedsak av svovelsyre, titanoksid, jernsulfat og en del metaller. Overvåkingen omfatter blant annet undersøkelser av forekomst av metaller i blæretang (Fucus vesiculosus) i resipienten. I denne rapporten presenteres resultatene fra slike undersøkelser foretatt i 2008. Blæretang fra hele området inneholdt generelt lave konsentrasjoner (ubetydelig til lite forurenset) av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og sink (Zn), mens de observerte konsentrasjoner av krom (Cr), bly (Pb), vanadium (V) og kobber (Cu) tyder på noe mer påvirkning (moderat forurenset) på 2-7 stasjoner. De høyeste konsentrasjoner av titan (Ti) og jern (Fe) ble observert i tangen fra Belgen, Fugleskjær, N-Asmaløy og Rognholmen (kun Fe), mens konsentrasjonen av Ti på Tisler og Fe på Tisler og Kvernskjær lenger ut i resipienten tyder på en i hovedsak ubetydelig til liten belasting. Totalt sett synes tangen fra Belgen og N-Asmaløy å være mest metallbelastet, mens tang fra Tisler, Kvernskjær, Kråkerøy og Singløykalven inneholdt lave konsentrasjoner. For alle metallene unntatt Zn og Cd ble de høyeste konsentrasjoner observert på stasjoner som lå anslagsvis 5-12 km fra Kaldera og ikke på de som lå nærmest KT. Dette kan ha sammenheng med ulike grad av flokkulering og/eller strømforhold i resipienten som kan ha virket inn på hvordan algene eksponeres for og tar opp de ulike metaller. Vi antar at de relativt høye konsentrasjoner av Fe og Ti som observeres i blæretang på en del av stasjonene i betydelig grad skyldes bedriftens utslipp. Tilførslene av jern og titan kan pga metallenes lave giftighet, antas å ha liten miljømessig betydning. Kronos Titan AS

Moss kommune

Årsliste 2008 Det er tidligere observert høye konsentrasjoner av polybromerte difenyletere (PBDE) og heksabromsyklododekane (HBCDD) i Åsefjorden og en del omkringliggende områder. For HBCDD kjenner en hovedkilden som antas å ligge i Spjelkavika, mens hovedkilden for PBDE er ukjent. I rapporten har en forsøkt å spore kilden(e) til de observerte nivåer av PBDE og HBCDD ved analyse av sedimenter fra 41 stasjoner spredt i Åsefjorden, Borgundfjorden, Spjelkavika, Tjørsundet og øst og vest for Vegsundet. Konsentrasjonen av PBDE i prøvene varierte fra 0,27 til 1034 ng/g tørrvekt. Det var generelt vanskelig å påvise en entydig kilde for PBDE i resipienten. Trolig har en flere kilder med ulik kongenersammensetning som gjør at en får en diffus og sammensatt belastning. Hovedmengden av PBDE lå i de øvre 10 cm av sedimentet. Fordelingen av PBDE i ulike dyp av sedimentet antyder at tilførslene til stasjonen i Tjørsundet tok til før ca 1966 og at de holdt seg stabilt høye i perioden 1982-2003 for deretter å opphøre eller bli redusert. Konsentrasjonene av HBCDD varierte mellom 0,24 og 38884 ng/g tørrvekt. Konsentrasjonsforskjellene i resipienten er dermed mer enn en størrelsesorden større for HBCDD enn for PBDE. Ut fra et giftighetssynspunkt er forekomsten av HBCDD i sedimentet langt viktigere enn PBDE. Resultatene endrer ikke på oppfattningen av at hovedkilden til forekomsten av HBCDD ligger i Spjelkavika Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008 Hurum Holding AS er eiere av et industriområde som har vært en del av Hurum Papirfabrikk. Det er tidligere påvist forurensning på land og i sjøen utenfor bedriften. SFT har gitt bedriften pålegg om oppfølgende miljøgiftundersøkelser av sedimenter og blåskjell i sjøen utenfor bedriften. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres her. Følgende parameter er analysert: Polyklorerte bifenyler (PCB), heksaklorbensen (HCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), terpentin (C6-C10) og mineralolje (C10-C40). Resultatene fra sedimentanalysene tyder på at området i sjøen utenfor fabrikken fremdeles inneholder relativt høye konsentrasjoner av PCB og til dels også heksaklorbensen (HCB). Konsentrasjonen av PCB i overflatesedimentet på en stasjon hadde gått tydelig ned i forhold til i 2000, men var fremdeles høy (klasse 4). Nedgangen i PCB-konsentrasjonen på denne stasjonen tyder på at tilførslene i dette området er redusert, mens det for hele undersøkelsesområdet sett under ett har vært liten endring. Konsentrasjonen av PAH i overflatesedimentet på en stasjon nær bedriften var i 2007 betydelig redusert i forhold til i 2000. Konsentrasjonen av mineralolje i overflatesedimentet på en stasjon nær bedriften var også noe redusert, men var fremdeles relativt høy i dypereliggende deler av sedimentet. Mineraloljenivået som ble observert i dypereliggende sediment var likevel langt lavere enn det som ble observert i materialet fra en kum på land i 1999. De lettere oljekomponentene (terpentinene) forekom i relativt lave konsentrasjoner i alle dyp i 2007-prøvene. Resultatene fra analyser av blåskjellprøvene viser at konsentrasjonene av alle de klororganiske forbindelsene og PAH var lave i alle prøver som ble innsamlet i 2007. Dette tyder på at direkteutslippene av PCB og PAH har stoppet opp eller er kraftig redusert. Resultatene tyder også på at de miljøgifter som opptrer i sedimentet lokalt i svært liten grad tilføres organismer i overflatevannet. Norges geologiske undersøkelser, (NGI)

Nikkel og Olivin AS

Årsliste 2008 Rene leirmasser (30000 m3) fra graving av trasé for senketunnel i Oslo havn ble i januar og februar 2007 deponert fra splittlekter på ca 50 m dyp i Bekkelagsbassenget. Hensikten var å bli kvitt rene overskuddsmasser og overdekke forurensede sedimenter. I følge utslippstillatelsen skulle det etter deponeringen foretas en etterundersøkelse slik at eventuelle effekter/miljøgevinster kunne dokumenteres. I denne rapporten redegjøres det for resultatene fra etterundersøkelsen. Undersøkelsen omfatter biologisk registrering ved bruk av sedimentprofilkamera (SPI), analyser av miljøgifter i sediment og semikvantitativ kartlegging av bunnfauna ved bruk av ROV/undervannsvideo. Etterundersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 med de samme metoder som førundersøkelsen. Førundersøkelsen ble utført høsten 2006. Resultatene viser at miljøgiftkonsentrasjonen i deponeringsområdet har gått betydelig ned etter deponeringen og for enkelte miljøgifter også utenfor selve deponiområdet. Det ble 6-8 måneder etter deponeringen ikke registrert noen tydelig øket nedslamming på hardbunn i omkringliggende områder selv om en betydelig spredning av partikler trolig har funnet sted under selve deponeringen. Deponeringen har gitt en klar miljøgevinst i Bekklagsbassenget i form av lavere miljøgiftkonsentrasjoner i overflatesedimentet. Deponeringen har trolig heller ikke ført til uheldige effekter av betydning for utslippsarrangementet til Bekkelaget renseanlegg. STATENS VEGVESEN

Årsliste 2008 Det foretas tiltak for å bedre miljøtilstanden i indre Oslofjord. Tiltakene innebærer at forurensede sedimenter fjernes fra bunnen langs kaiområdene ved mudring og deponeres på 70 m dyp ved Malmøykalven. I fm med tiltakene gjennomføres overvåking av miljøgiftinnholdet i organismer (blåskjell, fisk og reker). I denne rapporten er hovedfokus på 2007-resultatene fra den kortsiktige overvåkingen av miljøgifter i blåskjell fra tiltaks-/mudringsområdet, Malmøykalven og Gressholmen. Resultatene ga ingen holdepunkter for at deponeringen har gitt vesentlig forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjell fra Malmøykalven i 2007, mens det ved mudringsområdet ble observert noe høyere konsentrasjoner av kobber, bly og organiske miljøgifter som trolig skyldes mudringsarbeidene og annen havneaktivitet. Action has been taken in order to improve the environmental conditions in the inner Oslofjord. The work implies dredging of contaminated sediments in the harbour and depositing it on the sea floor in an underwater basin at 70 m depth. The operation is monitored by analysis of contaminants in blue mussels from the dredging area, the disposal site (Malmøykalven) and a site (Gressholmen) in between. The present report focuses mainly on the 2007-results from this monitoring. The result does not indicate any significant spreading of contaminants to mussels during disposal at Malmøykalven, but the dredging has resulted in spreading of copper, lead, PCB, PAH and TBT in the dredging area. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Miljøundersøkelser er gjennomført i Kristiansandsfjorden i 2006. Undersøkelsene av bløtbunnsfauna viste at tilstanden var betydelig forbedret i Hanneviksbukta og Fiskåbukta sammenlignet med tidligere år. I Hanneviksbukta er dette en følge av overdekkingen av sedimentene, hvor ny fauna etableres, mens det i Fiskåbukta trolig skyldes reduserte organiske tilførsler. Konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentlevende byttedyr var generelt enten redusert eller uendret (metaller) sammenlignet med 2003. Konsentrasjonen av TBT i blåskjell var relativt lav og nedadgående. Organismer fra deler av Kristiansandsfjorden inneholdt imidlertid relativt høye konsentrasjoner av andre miljøgifter (PAH i blåskjell fra Svendsholmen og Fiskåtangen og dioksiner og dioksinlignende PCB i torsk og skallinnmat av krabbe fra Byfjorden/indre havn). Innhold av PAH i blåskjell fra deler av Kristiansandsfjorden var såpass høyt at det kan ha konsekvenser for spiselighet. Tidstrendanalysen tyder ikke på at det har vært noen tydelige forandringer i PAH-nivået i blåskjell generelt i de senere år, men verdiene i nærområdet til Elkem er redusert. For i taskekrabbe, og filet og lever av torsk fra de mest forurensede deler av fjorden kan konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCBer være et problem i forhold til spiselighet. Tidstrendanalysen viser at det er lite trolig at det har foregått noen særlig reduksjon i nivåene fra 1996-2006. Det ble observert en klar reduksjon i dioksininnholdet (PCDD/F) i sedimentet fra Vesterhavn i perioden 1986 til 2006. En reduksjon ble også observert for non-orto PCB (1996 til 2006). Til tross for reduksjonene så var sedimentene fra Vesterhavn sterkt forurenset av PCDD/F. Observasjonene i sedimentene fra Fiskåbukta viser ubetydelige endringer i innholdet av metaller (nikkel, kobber, bly, krom og arsen) og sedimentene kunne karakteriseres som moderat til markert forurenset av disse metaller, moderat til markert forurenset med PCB7 og meget sterkt forurenset med TBT. Analysene viser at det ikke har vært endring i PAH-konsentrasjonen i overflatesedimentet i Fiskåbukta fra 1996 til 2006 og sedimentene kunne karakteriseres som sterkt forurenset. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder

Årsliste 2007 Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 Det nasjonale råd for forurensede sediment har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding av forurensede sedimenter. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøk der en har sett på nedbrytningen av tinnorganiske forbindelser i et sediment med høye nivåer med TBTog i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment er tilgjengelig for børstemark og om biologiske effekter kan spores. Det ble ikke påvist nedbrytning av butyl- og fenyltinnforbindelser i løpet av en forsøksperiode på ca 1 år. Det var gjennomgående en sammenheng mellom oppnådd konsentrasjon av TBT og MBT i børstemarken og konsentrasjonen av disse forbindelse i sedimentet dyrene var plassert på. Sediment kan derfor være en kilde for TBT i fisk som spiser slike organismer. Fôringsforsøkene viste at børstemarken Hediste diversicolor kan ta opp TBT både fra sediment og via fòr og at begge opptaksveier kan være viktige. Hediste unngår imidlertid oppbygging av forhøyede TBT-konsentrasjoner så lenge de går på sediment med lave konsentrasjoner av TBT og det ikke er spesielt høye konsentrasjoner i deres mat. Resultater antyder at Hediste kan nedbryte/metabolisere TBT. Fødeinntak hos fjæremark ble klart påvirket av forurensning med organisk tinn. Det var imidlertid ingen åpenbare effekter av tinnorganiske stoffer i sediment på glutation reduktase i H. diversicolor. Resultatene tyder på at denne biomarkøren målt i H. diversicolor ikke kan brukes som metode til å identifisere effekter av organiske tinnforbindelser i sediment. Det var heller ikke klare forskjeller i membranstabilitet og mitokondriell aktivitet mellom celler fra nettsnegl holdt i de ulike sedimentene, men for disse pareatere trengs det mer kunnskap om prosessene før resultatene kan tolkes i forhold til påvirkning. Imposex hos nettsnegl (Hinia reticulata) viste seg imidlertid som et følsomt endepunkt for å identifisere potensielle biologiske effekter av TBT i sediment. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 NIVA har gjennomført et miljøkontrollprogram i forbindelse med arbeider for å utdype farleden i Drøbaksundet ved Småskjær, Aspond og Langebåt. Hovedpunktene i kontrollprogrammet har vært: turbiditetsmålinger, analyse av miljøgifter i vann, blåskjell og sediment samt etterkontroll ved bruk av ROV utstyrt med kamera. Undersøkelsene viste at anleggsarbeidene har hatt marginal påvirkning på turbiditeten i Drøbaksundet generelt. I enkelte perioder ble det imidlertid målt lokalt forhøyede turbiditetsverdier, spesielt ved Småskjær under graving og deponering av rene masser. Analyse av miljøgifter i vannprøver tyder ikke på at virksomheten har gitt opphav til vannkonsentrasjoner som har øket faren for skader på organismer i området. Skjellanalysene tyder på liten spredning av PCB og kvikksølv til organismer i overflatevannet. Det ble imidlertid observert en økning i konsentrasjonen av TBT i skjell. Spredning av TBT i forbindelse med anleggsarbeidene har likevel ikke ført til TBT-nivåer i skjell vesentlig høyere enn tidligere observasjoner i Drøbaksundet. I skjell fra Aspond ble det oppservert en relativt dramatisk økning i konsentrasjonen av PAH og benzo(a)pyren i perioden det ble foretatt boring og sprengning. Resultatene tyder på spredning av PAH-forbindelser i overflatevannet fra anleggsvirksomheten, men også andre kilder kan ha bidratt. Sedimentanalyser viste at den avdekkende mudring foretatt ved Småskjær hadde fjernet hovedmengden av det som måtte ha vært av miljøgifter i overfatesedimentet. Undersøkelser med ROV og et nedsenkbart kamera i tiltaksområdets ved Småskjær og dets umiddelbare nærhet tydet ikke på nedslamming av betydning. Organismene som ble observert i randområdene synes ikke å være synlig påvirket av nedslamming fra mudring og dumpevirksomheten og negative effekter på biologisk mangfold er lite sannsynlige utenfor selve anleggsområdet. Secora AS

Årsliste 2004 I denne rapporten presenteres resultater fra forsøk i Grenlandsfjordene gjennomført innen programmet"Dioksiner i Grenlandsfjordene" delprosjekt 3. Biologiske prosesser (opptak, flyt og effekter). Målsetningen var å avklare betydningen av akkumulering av dioksiner (PCDD) og furaner (PCDF) i torsk fra vann (biokonsentrering) i forhold til via føde (bioakkumulering). I tillegg ble det gjennomført effektstudier. Torsk ble plassert ut i bur på 10 m dyp på 3 stasjoner i perioden 22/1-06/3-02. I hvert bur ble det også plassert passive prøvetakere (SPMDer) som etter PCDF/D analyse gir et relativt mål for PCDF/D-eksponering. Forsøksfisken og en kontrollgruppe (slaktet ved forsøkets begynnelse) ble analysert for PCDF/D og utvalgte effektparametere (EROD,VTG, GST+GR, PAH-metabolitter). Det ble observert lite eller ingen akkumulering av PCDD i SPMDene som var utsatt, mens det var en signifikant akkumulering av PCDF. Konsentrasjonen av PCDF var størst i SPMDer utsatt i Frierfjorden og lavere i SPMDer lenger ut i fjordsystemet. Det var i hovedsak ingen signifikant akkumulering av PCDD i forsøksfisken på noen av de tre lokalitetene. Akkumulering av PCDF ble imidlertid observert i torsk utsatt i Frierfjorden, men registrerte nivåer var lave i forhold til konsentrasjoner observert i villfisk. Ingen klare effekter av dioksiner eller furaner kunne observeres i torsk holdt i bur i fjordsystemet. Det var imidlertid en økning i fase -2 enzymet glutation S-transferase som ikke kunne forklares med utgangspunkt i andre observasjoner. Resultatene tyder også på en påvirkning av miljø-østrogener i Kalvsundet, men kilden er ukjent. Beregninger tyder på at byttedyrene representerer en dominerende kilde for akkumulering i forholdt tilopptak fra vann. Selv med en et lavt opptak gjennom mage-tarm vil opptaket via føde dominere. Også teoretiske betraktningene basert på log Kow for PCDF/D og antatt forhold mellom den observerte konsentrasjonen i viktige byttedyr og i vann tilsier at opptak via føde er viktigere enn opptak via byttedyr. Vi konkluderer derfor med at bioakkumulering er viktigere enn biokonsentrering for akkumulering av PCDF/D i torsk i Frierfjorden. Norsk Hydro

Årsliste 2004 Dette er en datarapport for delprosjekt 3. Biologiske prosesser (opptak, flyt og effekter) i programpakken "Dioksiner i Grenlandsfjordene og presenterer data for analyse av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/D), fettinnhold samt bestemmelse av 13C, 15N i villfisk og byttedyr fra Frierfjorden og Breviksfjorden. Feltarbeidet for innsamling av materialet ble gjennomført med utgangspunkt i tokt med F/F G.M. Dannevig [samarbeidstokt med Havforskningsinstituttet (HI)]. Fire tokt for innsamling av organismer til miljøgiftanalyser ble gjennomført. Det ble observert en tendens til noe høyere fettinnhold i fisk fra Frierfjorden enn i Eidangerfjorden. Ingen systematiske forskjeller i fettinnhold i samme art/gruppe av byttedyr ble observert mellom de to fjordene. Alle fiskearter unntak sild hadde høyere 13C, 15N verdier i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. Dette kan tyde på kun en begrenset utveksling av torsk, skrubbe og sjøørret mellom de to fjordområdene. Hovedtrenden i dataene for 15N i sediment, detritus, alger og byttedyr ga økende verdier i følgende rekkefølge:sediment/detritus, alger, små evertebrater, småfisk. For evertebrater var det noe høyere verdier av både 15N og 13C i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. I all fisk og i poensielle byttedyr for fisk dominerte furaner fremfor dioksiner. Det var gjennomgående noe høyere konsentrasjoner i fisk og byttedyr fra Frierfjorden enn fra Eidangerfjorden. For enkelte organismegrupper var imidlertid forskjellen minimal. Heksafuraner synes i hovedsak å være den dominerende gruppe forbindelser i fisk fra begge fjordområdene. I lever skrubbe fra Eidangerfjorden var det imidlertid også et sterkt innslag av pentafuraner og heksafuraner. Oppmalt hel skrubbe inneholdt også en betydelig andel tetrafuraner. I filet av brisling dominerte pentafuranene sammen med heksafuranene. I lever av sild fra Eidangerfjorden dominerte den fullklorerte furanforbindelsen. I strandkrabbe og hestereke dominerte pentafuranene. I børstemark (Nereis) dominerte derimot den fullklorerte furanforbindelsen, muligens som en konsekvens av nær kontakt med sedimentene. Norges forskningsråd (NFR) Norsk hydrologiråd

Årsliste 2003 Ved utløpet av Tista har Norske Skogindustrier ASA en eiendom der det er påvist at grunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av krom (Cr), kobber (Cu) og arsen (As) fra tidligere trykkimpregneringsvirksomhet og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra impregnering med kreosot. Norske Skog har bedt NIVA foreta undersøkelser av nevnte miljøgifter i Tista og dens munningsområde. Målsettingen for undersøkelsen var å avklare i hvilken grad det opptrer overkonsentrasjoner av As, Cu, Cr og PAH i vann i nederste del av Tista og dens munning som kan ha bakgrunn i utlekking fra forurenset grunn eiet av Norske Skog. Undersøkelsene tyder på at det er relativt lave konsentrasjoner av As og Cr i både vann og sediment i resipienten. Konsentrasjonen av Cu var også lav i sedimentet, men var relativt høy (klasse III-V) i alle vannprøver. Resultatene tyder på at det idag ikke er behov for spesielle tiltak for å hindre en utlekking av As, Cr og PAH fra grunnen der det tidligere har vært drevet impregneringsvirksomhet. Situasjonen er imidlertid mer uavklart når det gjelder Cu, men går totalt sett i retning av at det, relativt sett, ikke lekker ut vesentlige mengder Cu til resipienten fra eiendommen til Norske Skog, og at det derfor heller ikke er behov for spesielle tiltak rettet mot tilførsler fra forurenset grunn på eiendommen. Norske Skogindustrier ASA

Årsliste 2003 Denne rapporten er utarbeidet som underlagsdokument for ny konsesjonssøknad for de samlede utslipp fra Borregaard. En tilstandsbeskrivelse over miljøforholdene i Glomma og Hvalerestuariet er gitt. Dagens utslipp fra bedriften er vurdert opp mot betydningen av andre tilførsler, og det er gitt fremtidsprognoser for miljøtilstanden i Hvalerområdet med dagens utslippsnivå fra bedriften. En har også identifisert kunnskapshull som er viktige for å vurdere betydningen av utslippene fra Borregaard. For forbindelser der en har oversikt over totaltilførslene til Glomma (metaller, næringssalter og total mengde organisk karbon) er Borregaards andel av de totale tilførslene med Glomma relativt små (13% for kobber

Årsliste 2003 Det er gjennomført resipientundersøkelser i Trondheimsfjorden for Trondheim kommune. Her rapporteres delundersøkelsen som omhandler miljøgifter i grisetang (Ascophyllum nodosum) og blåskjell (Mytilus edulis). Tang fra 7 stasjoner (Fagervika, Ilamoloen, Skansen, Ladehammermoloen, Korsvika, Munkholmen, Folafoten) og skjell fra 4 av de samme stasjoner ble analysert. Tangen ble analysert for kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn), nikkel (Ni) og krom (Cr). Skjellene ble analysert for metaller (Hg, Cd, Pb, Cu, Zn), polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarbiner (PAH ) og tinnorganiske forbindelser som tributyltinn (TBT). Tangen fra Fagervika var sterkt forurenset med henholdsvis kobber og moderat forurenset med krom. De høyeste konsentrasjoner av krom (markert forurenset) ble observert i alger fra Skansen. For øvrig synes tangen å være ubetydelig til moderat forurenset med alle de analyserte metaller på alle stasjoner i 2001. En høyere konsentrasjon av Cu og Zn ble funnet i tang fra Fagervika i 2001 enn i 1987 og var de eneste tilfeller der en observerte en økning i metallkonsentrasjon fra 1987 til 2001. Også i skjell ble de høyeste konsentrasjoner av metaller i hovedsak observert i Fagervika. Med unntak av Cu var skjellene både i 1987 og i 2001 ubetydelig til moderat forurenset med metaller. I skjell fra Fagervika ble det imidlertid i 2001 observert dobbelt så høye Cu-konsentrasjoner som i 1987. Både for tang og skjell var det relativt få endringer fra 1987 til 2001 mht. tilstandsklasse og der det hadde skjedd en endring var dette med ett unntak (Cu i skjell fra Fagervika) i retning av lavere forurensningsgrad. Konsentrasjonen av TBT i skjell var relativt høy (markert forurenset) på alle stasjoner. Skjell fra alle stasjoner var ubetydelig til lite forurenset med PCB. De høyeste konsentrasjoner av PAH ble funnet i blåskjell fra Fagervika (markert forurenset) mens skjellene fra Ila-moloen gjennomgående inneholdt de laveste konsentrasjoner (ubetydelig til lite forurenset). Med unntak av for TBT er det i hovedsak Fagervika hvor miljøgiftinnholdet i skjell indikerer begrensninger når det gjelder vannets bruk til akvakulturformål og fritidsfiske. Fagervika er kraftig eksponert av Cu og andre forurensninger fra tidligere virksomhet ved Killingdals gruver og av oljekomponenter som sannsynligvis stammer fra skipstrafikken ved en oljeterminal i nærområdet. Oceanor Trondheim kommune

Årsliste 2003 Denne undersøkelse ble gjennomført for å dekke identifiserte kunnskapshull avgjørende for å vurdere Borregaaards bidrag til eventuelle miljøforstyrrelser i Glomma og Hvalerestuariet. Giftigheten på avløpsvannet fra Borregaards cellulosefabrikk reduseres betydelig etter behandling i renseanlegget. Sterk fortynning i Glomma gjør at akutte eller kroniske skadelige effekter fra avløpet ikke kan forventes i nedre del av Glomma og i Hvalerområdet. Analyser av kobber (Cu) i vannprøver tyder på høyere konsentrasjoner i Glomma nedenfor Borregaards anlegg ved Melløs enn ovenfor i Sarpsfossen Dette skyldes trolig i vesentlig grad utslipp av Cu fra Borregaard. Analyse av Cu i blæretang tyder imidlertid ikke på at utslipp av kobber til Glomma i vesentlig grad reduserer miljøkvaliteten i Glommas munningsområde og Hvaler. Analyse av ekstraherbart persistent organisk bundet klor (EPOCl) i sediment og blåskjell viser høyere konsentrasjoner nær Glommas munning enn lenger ut. Tilsvarende gradient ble ikke observert ved analyse av ekstraherbart organisk bundet klor (EOCl) i sediment, men ble observert for EOCl i blåskjell. Blåskjellresultatene tyder på en nåtidig transport av EPOCl og EOCl med Glomma, mest sannsynlig fra Borregaard, men andre kilder er også mulige. Ut fra SFTs klassifiseringssystem og de nivåer av EPOCl som ble observert kan sedimentet på 5 av i alt 6 stasjoner karakteriseres som sterkt forurenset, mens en mer fjern stasjon utenfor selve Hvalerområdet (Flatskjærene) kunne karakteriseres som markert forurenset. Borregaard industries limited

Årsliste 2003 Det er gjennomført resipientundersøkelser i Trondheimsfjorden for Trondheim kommune. Her rapporteres resultatene fra delundersøkelsen om miljøgifter i torsk (Gadus morhua) og skrubbe (Platichthys flesus) og sandflyndre (Limanda limanda) innsamlet fra 5 stasjoner. Det ble i hovedsak observert lave metallkonsentrasjoner. Blykonsentrasjonen i flatfisk fra Ranheim var imidlertid ca 7 ganger "bakgrunn". Nivået av tributyltinn (TBT) i torskelever lå under midlet av det som til nå er observert i Norge mens nivået av TPhT (trifenyltinn) lå over. Konsentrasjonen av PCB i torskelever varierte over en faktor på ca 8,5 og de høyste konsentrasjoner ble funnet i materiale fra Korsvika (markert PCB forurenset) og de laveste konsentrasjoner ved Ranheim og ved Folafoten (ubetydelig-lite forurenset). Konsentrasjonen av PCB i lever av flatfisk fra alle stasjoner lå over "bakgrunnsnivå" for norske kystfarvann. Den høyeste overkonsentrasjonen lå 6,6 x "bakgrunn" og ble observert i flatfisk fra Ranheim. Det ble observert lave konsentrasjoner av dioksiner og furaner (PCDF/D) i torsk (ubetydelig-lite forurenset basert på TEPCDF/D). Noe høyere giftighet var knyttet til dioksinlignende PCB forbindelser. Imidlertid utgjorde ikke disse forbindelser noe større miljøproblem utover det de måtte gjøre ellers langs kysten. I lever fra torsk innsamlet nær Turistskippiren ble det observert konsentrasjoner av PAH-forbindelser som lå nær eller noe over antatt høyt bakgrunnsnivå. De observerte konsentrasjoner antyder at metaller, TBT, HCB, HCH, DDT, PCDF/D og PAH i fisk fra Trondheimsområdet ikke utgjør noe stort problem mht spiselighet av fisk. Det er imidlertid mer uklart hva de øvrige tinnorganiske forbindelsene (TPhT, DBT) og dioksinlignende PCBer betyr. Med bakgrunn i data fra denne rapporten har imidlertid SNT frarådet å spise lever av fisk fanget i Havnebassenget fra Korsvika via Nyhavna og nedre del av Nidelva til Rosenborgbassenget. Oceanor Trondheim kommune

Årsliste 2003 Kjemi-Service a.s har hatt en utlekking av polyklorete bifenyler (PCB) fra forurenset grunn til Vrengensundet i Nøtterøy kommune i Vestfold. Konsentrasjonen av PCB i blåskjell fra fire stasjoner i Vrengensundet ble undersøkt rett før (2001) og ca ett år etter (2002) at tiltak for å redusere utlekking av PCB var utført. Konsentrasjonene av PCB i blåskjell fra alle stasjoner hadde gått betraktelig ned (66-79 %) ett år etter tiltaket. Resultatene viser at konsentrasjonen av PCB også i 2002 avtok med økende avstand fra bedriften. På bakgrunn av analyseresultatene er forurensningsgraden av PCB i blåskjellene på de enkelte stasjonene klassifisert i følge SFTs klassifiseringssystem. Resultatene fra 2001 viste at blåskjellene var sterkt til moderat forurenset av PCB, mens skjellene i 2002 var markert til lite forurenset. Undersøkelsen viser at tiltaket har hatt en klar positiv effekt, men at en også etter tiltaket har noe forhøyede PCB-konsentrasjoner i skjell nær bedriften. Dette kan skyldes at en fremdeles har påvirkning fra sekundære kilder. Uansett hva som er årsaken til at en fremdeles har noe høye konsentrasjoner i bedriftens nærområde, så vil vi anta at en ytterligere reduksjon vil ta lang tid. Kjemi-Service A/S

Årsliste 2003 Undersøkelser ved tidligere Hurum Papirfabrikk har avdekket forurensninger som lekket ut til sjø og det ble besluttet å gjennomføre tiltak for å hindre slik utlekking. På oppdrag for Norske Skogindustrier ASA har NIVA gjennomført undersøkelser for å avklare i hvilken grad det gjennomførte tiltaket har redusert miljøgiftbelastningen på blåskjell og torsk i nærområdet til bedriften. Det ble observert en klar nedgang i konsentrasjonen av PCB i blåskjell og torsk på alle stasjoner. Skjell innsamlet rett utenfor bedriften var i 2003 moderat forurenset med PCB (klasse II), mens den i 2000 kunne karakteriseres som markert forurenset (klasse III). På de tre øvrige stasjoner kunne skjellene i 2003 karakteriseres som ubetydelig til lite forurenset med PCB (klasse I). Observerte nivåer av PCB i lever av torsk i 2003 kunne karakteriseres som ubetydelig til lite forurenset (klasse I), mens de i 2000 ble karakterisert som moderat forurenset (klasse II). Totalt tyder resultatene på at en ikke hadde vesentlige miljøproblemer i området knyttet til forekomst av PCB og PAH i skjell og fisk 2 år etter at tiltaket var gjennomført. Det kan ikke utelukkes at andre uavklarte storskalafenomener, som ikke har noe med bedriften å gjøre også kan ha hatt en medvirkende betydning for den observerte nedgangen. Basert på de relativt lave miljøgiftnivåer observert i både torsk og blåskjell, anser man at det ikke er behov for ytterligere tiltak. Norske Skogindustrier ASA

Årsliste 2003 Trondheim kommune har et kloakkutslipp til Trondheimsfjorden fra Høvringen renseanlegg. I denne rapporten rapporteres resultatene fra undersøkelser av miljøgifter i sediment fra 15 stasjoner i sjøområdene rundt Trondheim. Målsettingen med undersøkelsene har vært å beskrive dagens tilstand, sammenligne med tidligere undersøkelse, danne grunnlag for vurdering av betydningen av dagens utslipp fra Høvringen renseanlegg på miljøtilstanden og danne grunnlag for senere oppfølging og overvåking. Følgende miljøgifter er analysert: kobber (Cu), sink (Zn), bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), krom (Cr), nikkel (Ni), sølv (Ag), arsen (As), litium (Li), den tinnorganiske forbindelsen tributyltinn (TBT), polyklorerte biphenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og oljehydrokarboner (THC). Totalt kan en konkludere med at sedimentet i 2001 var ubetydelig til moderat forurenset med metaller og TBT og ubetydelig forurenset med PCB og HCB. Observerte nivåer var lave i forhold til det som ofte observeres i havneområder og bynære omgivelser. Særlig positivt er observasjonene av relativt lave nivåer av TBT og PCB. Mer bekymringsfullt er sedimentenes høye innhold av PAH, benzo(a)pyren og oljehydrokarboner. Totalt antyder dataene at en for flertallet av de analyserte parametere har en noe dårligere miljøtilstand i området nær Høvringen enn i området forøvrig. Utslipp fra renseanlegget kan være en årsak til dette. Det er imidlertid også andre forklaringsmodeller som for enkelte parametergrupper (metaller) er mer sannsynlige (tidligere utslipp fra gruveindustri). Oceanor Trondheim kommune

Årsliste 2002 Outokumpu Norzink AS søker om tillatelse til fortsatt utslipp av gips (anhydritt) fra aluminium-fluoridfabrikken. Anhydritten inneholder spormengder av metaller der kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd) og kobber (Cu) er de viktigste. For å vurdere konsekvenser av fremtidige utslipp er det gjennomført beregninger av innlagringsdyp, fortynning og konsentrasjoner av metaller og pH i ulik avstand fra utslippet. Beregnede konsentrasjoner er sammenlignet med effektkriterier. Avløpsvannet vil oftest legge seg langs bunnen. Ved sterk strøm vil innlagringen skje noe høyere i vannsøylen. Spredning av utslippet vil i hovedsak gjelde en vannmasse på noen få meters tykkelse langs bunnen. Strømhastigheter på 2 cm/s fører til at konsentrasjonen av metaller vil være nær lokal bakgrunn i en avstand på ca 400 m fra utslippspunktet. Tilsvarende må en ut til en avstand på noe over 1000 m ved en strøm på 10 cm/s. Skadelige biologiske effekter vil i hovedsak være begrenset til organismer i eller noen få meter over bunnen ut til en avstand på maksimalt 200-600 m. I praksis antar man at den sterke nedslammingen i nærheten av utslippet (antydningsvis innen for en avstand på ca 100-200 m) er langt mer viktig enn giftvirkning av metallene for å forklare den fattige faunaen som er observert i utslippsområdet. Totalt sett vurderes influensområdet til å være relativt lite. Med utgangspunkt i at både mengden anhydritt og at Hg-innholdet i dette vil bli kraftig redusert vil de planlagte utslippene representerer en miljøgevinst. Outokumpu Norzink AS

Årsliste 2002 I denne rapporten presenteres resultater fra giftighetstesting av vann innsamlet i og omkring et elektrodeanlegg for overføring av el-kraft mellom Danmark og Norge. Giftighetstestene ble utført på to ulike organismer, kiselalgen Skeletonema costatum og krepsdyret (hoppekreps) Acartia tonsa. Ingen akutt-toksiske effekter ble observert i noen av testene. Statnett SF

Årsliste 2002 Oslo havnevesen har planer om deponering av forurensede masser fra Oslo havn i et basseng ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Dersom forurenset vann skulle spres under gjennomføringen, vil dette kunne føre til en økning i konsentrasjonen av miljøgifter og næringsalter. Målsetningen for denne undersøkelsen har vært å dokumentere innholdet av miljøgifter og næringssalter i vann før en eventuell deponering finner sted. Vannprøver fra 4-11 dyp ble 3-6 ganger gjennom et år innsamlet og analysert for metaller, klororganiske forbindelser, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), næringssalter, klorofyll-a, oksygen, salt og temperatur. Resultatene viser at med unntak av bly nær overflaten var det lave miljøgift konsentrasjoner i vannsøylen i deponiområdet. De relativt lave nivåene av miljøgifter danner dermed et godt grunnlag for å overvåke og påvise om en spredning av miljøgifter finner sted. Dypvannet ved Malmøykalven var i perioden 1999-2001 tidvist oksisk blant annet som en konsekvens av en vannutskiftning i vinter/vår 2001. Observerte næringssaltkonsentrasjoner varierte, blant annet pga. organismenes opptak av disse i vekstsesongen og pga utløsning av næringsalter ved nedbrytning av organisk materiale. Vannutskiftning gjør at næringssaltkonsentrasjonene relativt plutselig kan endres. Dessuten betyr et nylig anlagt dypvannsutslipp fra renseanlegget på Bekkelaget også en usikkerhet med hensyn til eventuelle endringer i næringssaltkonsentrasjonen. Det anses derfor som mer vanskelig enn for miljøgifter å påvise om en spredning av næringsalter har funnet sted som en konsekvens av det planlagte tiltaket. Oslo havnevesen

Årsliste 2002 Oslo havnevesen har planer om kontrollert deponering av forurensede masser fra Oslo havn i et anoksisk basseng på ca 70 m dyp ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Dersom forurensede partikler skulle spres til eller i overflatelaget, vil dette kunne detekteres som en økning i konsentrasjonen av miljøgift i blåskjell. Målsetningen for denne undersøkelsen har vært å dokumentere innholdet av miljøgifter i blåskjell fra grunnområdene rundt bassenget ved Malmøykalven før eventuell deponering finner sted. Innsamling av blåskjell ble foretatt på 4 stasjoner (Malmøykalven, Langøya, Husbergøya og Skjælholmen). Skjellinnmaten ble analysert for metaller, tinnorganiske forbindelser, klororganiske forbindelser og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Undersøkelsen tyder på at skjell fra områder som omkranser det planlagte deponiområdet er ubetydelig til moderat forurenset med metaller, klororganiske forbindelser og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Skjellene var imidlertid markert til sterkt forurenset med det begroingshindrende midlet tributyltinn (TBT). Med unntak av for TBT er de nivåer som er observert et godt utgangspunkt for å kunne påviser en mulig konsentrasjonsøkning forårsaket av en eventuell spredning av miljøgifter til overflatevannet. Oslo havnevesen