Search

En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

Despite decades of focus on gender equality and work–family balance, parenthood still affects mothers’ and fathers’ careers differently. Drawing on in-depth interviews with Norwegian mothers who are relinquishing high-commitment careers of law and consultancy, this paper questions the adequacy of established explanations emphasizing constraints vs. individual preferences. Our sample of female professionals living in a well-developed welfare state is particularly apt to explore the processes and mechanisms upholding the statistically gendered pattern of women reducing their work commitment after childbirth.These doubly privileged mothers might be considered to have the best odds for combining career and work commitment with motherhood.Thus, we argue that the approach emphasizing practical constraints does not sufficiently account for the withdrawal from highcommitment careers among these female professionals. Nevertheless, we are not content with the claim of Preference Theory that this shift in commitment is merely a matter of ‘not-so-dedicated’ women discovering their ‘genuine’ preferences. Rather, in order to understand why and how this shift occurs, we explore the culturally constructed rationalities and schemas of both work and family devotions.We specifically examine the circumstances, mechanisms and steps in a seemingly individual process of making the shift in commitment from a promising career to a family-friendly job. Moreover, the analysis demonstrates how generous parental leave arrangements designed to enhance gender equality and work–family balance by simply reducing practical constraints may have limited – or even counterproductive – impact within high-commitment occupations where the ‘irreplaceability’ of workers is taken for granted. Our findings indicate that unless the culturally (re)produced discourses, demands and expectations of both work and family are exposed and challenged, even intentionally gender neutral work–family policies will continue to facilitate mothers’ career withdrawals, expressed as modified individual preferences.