Search

Dagens eldre samer har levd sine liv i en historisk periode preget av store sosiale endringer når det gjelder situasjonen til det samiske folk. De har opplevd den historiske perioden preget av assimilasjonspolitikk og stigmatisering og de har opplevd perioden med etnisk revitalisering og endringer i minoritetspolitikken. Videre lever de nå i en historisk periode hvor ulike dominerende narrativer (“public narratives”) om samene eksisterer side om side og i varierende grad artikuleres. Det overordnede målet for denne studien var å utforske hvordan samer, gjennom fortellinger om sine liv, uttrykker og arbeider med sine opplevelser av helse og identitet i alderdommen. Avhandlinga er basert på en diskursanalyse av norske offentlige dokumenter vedrørende helse- og omsorgstjenester for elder samer og en narrativ analyse av livshistorieintervju med nitten eldre samer. Gjennom diskursanalysen søkte jeg innsikt i det diskursive landskapet som de eldre samene fortalte sine livshistorier innenfor. Offentlige dokumenter ble betraktet som både produkter av og bidrag til diskurser. I den narrative analysen av livshistoriene utforsket jeg de eldre samenes uttrykk for helse og identitet. De offentlige dokumentene uttrykte en nær assosiasjon mellom samisk kultur og personlig identitet. Bildene av den samiske kulturen som ble konstruert i dokumentene var dominert av symboler som assosieres med spesielle deler av samisk kultur. Samene ble enten presentert som samisktalende eller som tospråklige, og aldri som enspråklige norsktalende. Videre ble de eldre omtalt som enten samiske eller norske, og mer flytende og tvetydige identiteter var ikke omtalt. Dokumentene fokuserte på betydningen av helsearbeideres kulturelle og språklige kompetanse. Kompetanse i samisk språk og kultur ble betraktet som en forutsetning for å forstå den samiske pasienten. Diskursanalysen viste stor grad av diskursiv kontinuitet i dokumentene. En narrativ analyse av tre kvinners livshistorier viste at helse ikke var en passiv tilstand, men en aktiv prosess hvor motstand spilte en sentral rolle. Kvinnenes livshistorier ble oppfattet som motstandsfortellinger. Kvinnene kunne ikke endre de historiske og sosiale omstendighetene for sine livshistorier, og de kunne ikke endre det faktum at de opplevde helseplager som astma, medfødte handikap, gangproblemer og blindhet. Like fullt tok kvinnene kontroll over hvilken rolle disse omstendighetene og helseplagene fikk spille i historiene deres. Gjennom sine historier utfordret kvinnene etablerte “sannheter” om helse og de utfordret oppfatningen av samene som offer for fornorskning. I avhandlinga har jeg også utforsket forholdet mellom eldre samers livshistorier og to ulike dominerende narrativer om samene. En narrativ analyse av fire livshistorier viste at de eldre samene, snarere enn å ha en samisk identitet, aktivt identifiserte seg gjennom historiene de fortalte. Alle de fire livshistoriene som ble analysert reflekterte ulike dominerende narrativer om samene. De individuelle historiene varierte imidlertid med tanke på hvilket dominerende narrativ som hadde størst innflytelse. Hvorvidt de eldre aktivt utfordret de dominerende narrativene i sine egne fortellinger varierte også. Studien viste at identifisering er en prosess som pågår gjennom hele livet. Studien viste at det kan være grunn til å nyansere antakelsen om at det eksisterer et sterkt forhold mellom eldre samer og det bildet av “samisk kultur” som er skapt i de offentlige dokumentene. Dagens eldre samer er blant de generasjonene som er mest påvirket av assimilasjonspolitikken. De har også opplevd den samiske “oppvåkningen”. De eldre samene forholdt seg aktivt til sin samiske bakgrunn i historiene de fortalte om sine liv, uten at de dermed uttrykte et bestemt samisk perspektiv. Utgangspunktet i livshistorier åpner for en utforskning av eldre samers erfaringer av identitet og helse i alderdommen som subjektive opplevelser. Videre åpner det for å se disse opplevelsene i større historiske og sosiale kontekster. Enkeltpersoners livshistorier er innrammet av en unik kombinasjon av større fortellinger og politiske diskurser. Det teoretiske utgangspunktet for denne studien åpnet opp for en kontekstualisering av subjektivitet.

Published version available in CJNR (Canadian Journal of Nursing Research) 2012, 44(2) :64-85(22). The Sami people have historically been exposed to severe assimilation processes. The objective of this study was to explore elderly Samis' experiences of health. A total of 19 elderly Sami individuals in Norway were interviewed. This article is a dialogical narrative analysis of the life stories of 3 Sami women. The life stories are perceived as narratives of health and resistance. Postcolonial theory provides a framework for understanding the impact of historical and socioeconomic factors in people's lives and health. Narratives of resistance demonstrate that people are not passive victims of the legacy of colonialism. Resistance is not a passive state but an active process, as is health. Resistance is a resource that should be appreciated by health services, both at a systemic level — for example, through partnership with Indigenous elderly in the planning and shaping of services — and in individual encounters between patients and healthcare providers.