Search

Rapporten utgjør en del av underveisrapporteringen fra prosjektet "Brukermedvirkning: idealer og realiteter i et bottom-up perspektiv". Prosjektet startet opp i overgangen mellom 2003/2004, og skal sluttføres i 2006/2007. Prosjektet skal gjennomføres i to faser. I denne rapporten analyseres informasjon innhentet i første runde av intervjuer av mennesker med psykiske problemer og deres pårørende. Tema i dette prosjektet er brukermedvirkning, og prosjektet er iverksatt som ledd i den pågående evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Brukermedvirkning er ansett som en sentral forutsetning for at behandling skal gi best mulig resultater, og det er fremhevet som et viktig virkemiddel i Opptrappingsplanen. Prosjektets hovedformål er å gi et brukerperspektiv på tjenesteapparatets arbeid med Opptrappingsplanen. Det overordnede spørsmålet er: Har Opptrappingsplanen ført til at brukerne involveres i utformingen av tjenestetilbudet innenfor psykisk helse, og gjøres dette på en måte som tilfredsstiller brukernes behov og ønsker? Prosjektet studerer både brukernes egne vurderinger av tjenestetilbudet og medvirkningen i utformingen av dette, og pårørendes møte med hjelpeapparatet. Pårørende betraktes på den ene side som kilde til informasjon om de hjelpetrengendes situasjon, og på den andre side som mennesker som har sin egen historie å fortelle. Mange pårørende tar del i og berøres av lidelsen når en de står nær blir syk, og sykdommen har til dels store konsekvenser også for dem. Slik sett er pårørende også brukere, med ønsker og behov i forhold til hjelpeapparatet. I rapporten stiller vi disse spørsmålene: • Hvordan opplever brukerne møtet med hjelpeapparatet? • Har brukerne fått delta i utformingen av sitt eget behandlingstilbud? • Hvordan vurderer brukerne samordningen av hjelpetilbudet, inkl. ansvarsgrupper? • Hvordan blir kravet om individuell plan ivaretatt? • Hvordan opplever pårørende at de blir ivaretatt av hjelpeapparatet? Rapporten redegjør for informasjon innhentet ved intervjuer med voksne brukere.

Rapportens tema er brukerperspektivet i psykisk helsearbeid. Bevisstheten om dette perspektivet - og nødvendigheten av aktiv brukermedvirkning på alle nivåer i samfunnet - har vært i jevn utvikling de senere år. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Bakgrunnen for dreiningen bort fra en ensidig profesjonsstyrt tjenesteutvikling til en utvikling preget av større vekt på brukerperspektivet, har både ideologiske, helsepolitiske, pragmatiske, økonomiske og faglige begrunnelser. En del av disse motivene blir belyst i denne rapporten. Den overordnede hensikten med rapporten er å løfte frem brukeres erfaringer og synspunkter relatert til psykisk lidelse, erfaringer med tjenestetilbud og brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskningssamarbeid i høgskolesektoren blir videre belyst som en nødvendig strategi for utvikling av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid. I tillegg undersøkes hva verdifullt psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet vil innebære.

Et viktig formål med dette arbeidsnotatet er ved hjelp av spørreskjemadata å kartlegge hvorvidt relativt nyutdannede leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og fysioterapeuter begynner å arbeide innenfor psykisk helsevern og hva som kjennetegner de som rekrutteres til psykisk helsevern sammenlignet med de som rekrutteres til andre sektorer. Andre temaer som tas opp i notatet er i hvilken grad personer fra de ulike utdanningsgruppene som rekrutteres inn i sektoren blir værende der, i hvilken grad de tar videreutdanning som kvalifiserer for arbeid innenfor psykisk helsevern og tilfredshet med arbeid og utdanning.

Rapporten handler om et pilotprosjekt som ble gjennomført vårhalvåret 2001. Pilotprosjektet dreide seg om å planlegge, gjennomføre og evaluere et ti-ukers kurs med fokus på temaet brukermedvirkning i psykiatrien. På kurset deltok ti brukere med erfaring fra psykiatriske helsetjenester og fire studenter ved videreutdanning i psykisk helsearbeid ved høgskolen i Vestfold.

Sami children and adolescents are the indigenous youngsters in Norway, mainly resided in the arctic part of the country. While disadvantaged living conditions, risk behavior and psychososial health problems has been shown for children and youth from many indigenous groups worldwide, the research among Sami youngsters is sparse. However, recent research show that compared to the Norwegian majority group, Sami children and adolescents have just as good mental health as their majority peers. They also show less risk taking behavior as substance and drug use, have less eating problems and have a stronger body satisfaction. However, the smoking rates are high as for their Norwegian counterparts. Intragroup studies show that Sami adolescents grown up in Sami dominated areas, have a strong bicultural identification, are practicing more Sami cultural behavior and have a better mental health compared to Sami peers in marginal Sami areas. Ethnocultural factors have only a slight impact on behavior problems among young Sami and particularly among boys in the marginal Sami areas. (Int J Circumpolar Health 2004; 63(3):221-234) Keywords: adolescents, indigenous, mental health, Sami, well-being

Rapporten fokuserer på sosial integrering og sosialt nettverksarbeid i kommunehelsetjenestene. Utgangspunktet for ny kunnskap er brukernes erfaringer. Rapporten har også et vedlegg som beskriver eksempel fra Hamar kommune på sosial integrering for mennesker med psykiske lidelser.

Norsk: Sosialt nettverk og sosial støtte har stor betydning for menneskers opplevelse av et meningsfylt liv. Mennesker med psykiske problemer kan ha vanskeligheter med tilhørighet og opplevelse av sosial integrering. Hensikten med studien er å få fordypet innsikt i hvilke erfaringer som mennesker med psykiske problemer har i forhold til meningsfullt hverdagsliv, og med sosial integrasjon på hjemstedet. Multistage fokusgruppeintervju med til sammen 17 deltagere med psykiske problemer i tre ulike grupper i to kommuner deltok i studien. Analysen ble foretatt med en kvalitativ innholdsanalyse.Deltagerne søkte etter betingelser for å opprettholde kontroll og kjempet for sosial integrering i dagliglivet. I en rolle som stigmatisert opplevde de ensomhet, langsomhet, trang økonomi og skamfølelse. De ønsket arbeid eller annen dagaktivitet, og lengtet etter gjensidige og likeverdige relasjoner. Deltagerne opplevde at sosialt nettverk ble oversett av behandlere, og deltagerne ønsket hjelp til å bli mer aktive. Det bør arbeides med å gi et bredt dagaktivitetstilbud som gir mulighet til arbeid og felleskap der sosiale ferdigheter og sosialt nettverk blir styrket. English: Social network and social support is important for human beings experience of wellbeing. People suffering from mental health problems often have difficulties with sense of belonging and social integration in the community. The aim of the study is to explore people with mental health problems experiences of daily-life situations and their ability to social integration in the community. Three multi-stage focus groups, consisting of 17 people with mental health problems, were established. Data was analysed with a qualitative content analysis method. The results showed that the participant was searching for conditions to maintain control and was struggling to achieve social integration in their daily life. In a roll as stigmatised they experienced feelings of loneliness, slower pace, tight economy and shame. They wanted work or other day activity/occupation and sought reciprocal relationships. Community mental health must concentrate on providing a broad daytime activity/occupational choice which will in turn increase the opportunity towards seeking work and enhancing the feeling of belonging from which social skills and social network are strengthened.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) er en ung organisasjon, stiftet i 1995. Men lenge før den tid hadde pårørende til mennesker med psykiske lidelser arbeidet for et bedre psykisk helsetilbud gjennom lokale grupper i tilknytning til ulike sykehus, i tillegg til å støtte pårørende. I dag har LPP rundt 2200 medlemmer i 37 fylkes- og lokallag.

Dette notatet er den tredje publikasjonen fra Telemarksforsking-Bøs evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er et ledd i underveisrapporteringen, og gir en oppdatering av situasjonen når det gjelder kommunenes aktivitet for å legge til rette for arbeidsrelaterte tiltak og fritidstiltak for mennesker med langvarige psykiske lidelser.

Psykiatriske diagnoser er i stor grad basert på standardiserte skjemaer som diagnostisk verktøy. Skjemabruken forenkler bildet av en kompleks virkelighet og fører til overdiagnostisering, hevder forfatteren.

When writing a scientific essay, it is necessary for the author herself to be visible. In the case of writing in and about mental health work, this means that the intuitive perspective of the writer/practitioner be attended to. The aim of this process is the development of theory that is grounded in reflection upon lived experience and the narratives of practice. In this sense, it is perhaps necessary to take up a perspective informed by the human sciences since this perspective is one that can fully make space for the ethical, aesthetic and empirical considerations.

Sammendrag Artikkelen er basert på to studier blant 316 innsatte i syv norske fengsler. Hensikten er å se om det er mulig å finne kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om opplevelse av egen psykisk helse. Funnene indikerer at det ikke er kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om temperament, og økonomiske, sosiale, og helsemessige problemer knyttet opp mot bruk av rusmidler.Når det gjelder spørsmål om angst, alvorlig depresjon og selvmordstanker, er det imidlertid store, signifikante kjønnsforskjeller. Kvinner sliter i større grad med angst, alvorlig depresjon og selvmordstanker før soning, og dobbelt så høy andel kvinner som menn har forsøkt å ta sitt eget liv i denne perioden. Under soningsoppholdet sliter imidlertid dobbelt så høy andel menn som kvinner med selvmordstanker.

Background -Schizophrenia (SCZ) and bipolar disorder (BD) are severe mental illnesses (SMI) that are part of a psychosis continuum, and dysregulated innate immune responses have been suggested to be involved in their pathophysiology. However, disease-specific immune mechanisms in SMI are not known yet. Recently, dyslipidemia has been linked to systemic inflammasome activation, and elevated atherogenic lipid ratios have been shown to correlate with circulating levels of inflammatory biomarkers in SMI. It is, however, not yet known if increased systemic cholesterol load leads to inflammasome activation in these patients. Methods - We tested the hypothesis that patients with SCZ and BD display higher circulating levels compared to healthy individuals of key members of the IL-18 system using a large patient cohort (n = 1632; including 737 SCZ and 895 BD), and healthy controls (CTRL; n = 1070). In addition, we assessed associations with coronary artery disease risk factors in SMI, focusing on relevant inflammasome-related, neuroendocrine, and lipid markers. Results - We report higher baseline levels of circulating IL-18 system components (IL-18, IL-18BPA, IL-18R1), and increased expression of inflammasome-related genes (NLRP3 and NLRC4) in the blood of patients relative to CTRL. We demonstrate a cholesterol dyslipidemia pattern in psychotic disorders, and report correlations between levels of blood cholesterol types and the expression of inflammasome system elements in SMI. Conclusions - Based on these results, we suggest a role for inflammasome activation/dysregulation in SMI. Our findings further the understanding of possible underlying inflammatory mechanisms and may expose important therapeutic targets in SMI.