Search

Årsliste 2000 Foreliggende datarapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 6. - 24. juni 1999. Lang periode med dårlige værforhold førte til avvik fra oppsatt program, i det innsamling på stasjon A02 Færder ikke lot seg gjennomføre. (På et ekstraordinært tokt den 27. oktober 1999, ble likevel stereofoto og videofotografering av transekttrasé utført.) I tillegg til ordinært program, ble det i år samlet inn temperaturdata fra loggere på ca. 8 m dyp, som ble utplassert under feltarbeidet i 1998. Rapporten inneholder følgende tabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, sjøtemperatur (juni 1998 - juni 1999), tareskogregistreringer (plantetetthet, stipeslengde, plantealder), karbon/nitrogen/fosfor i tarelamina (1998 og 1999) og forekomst av fastsittende alger og dyr registrert i transektundersøkelsene. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Datarapporten inneholder: Hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra 2009 -2010 fra stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Sogn og Fjordane (2009) og Rogaland (2010), og fra Ferryboks-stasjoner i ytre Oslofjord og på Vestlandet (2009), Det er gjennomført 35 tokt til Torbjørnskjær, 35 tokt til Missingen, 22 tokt til Fanafjorden, 10 tokt til Bømlafjorden, 23 tokt til Sognefjorden og 13 tokt til Langesundsfjorden. FerryBox-tokt i Skagerrak og Vestlandet (2009), tas jevnt fordelt over året ca. 1-2 ganger i måneden. To overflatestasjoner – en i Jomfrulandsrennen (CTD + siktdyp og næringssalter) samt en utenfor langesund (CTD + siktdyp) prøvetas 1-2 ganger i måneden. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Tabeller over registrert materiale innsamlet på prosjektets hardbunnstokt. Hardbunnsprogrammet omfattet hhv. 16 og 12 stasjoner i 2009 og 2010 på kyststrekningen Svenskegrensen til Sogn og Fjordane (2009) og Rogaland (2010). Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, temperatur;. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Klif

Rapporten inneholder: Hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra desember 2009 til desember i 2010 fra 6 stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Utsira, og fra Ferryboks-stasjoner i ytre Oslofjord og på Vestlandet, samt planktontellinger fra en stasjon utenfor Arendal (St. 2). Det er gjennomført 7 tokt til Torbjørnskjær, 22 tokt til Jomfruland, 21 tokt til Arendal St. 2, 11 tokt til Arendal St. 3, 13 tokt til Lista og 12 tokt til ytre Utsira, samt 22 FerryBox-tokt i Skagerrak og på Vestlandet, jevnt fordelt over året. To overflatestasjoner er tatt 22 ganger – en i Jomfrulandsrennen (CTD + siktdyp og næringssalter) samt en utenfor langesund (CTD + siktdyp). Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 1. juni til 4. juli 2010. Hardbunnsprogrammet i 2010 omfattet 16 stasjoner på kyststrekningen Færder til Fedje. Hardbunnsundersøkelsene inkluderte: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; stereofotografering av faste arealer; undervannsvideo/fotografering; måling av siktedyp, temperatur; analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA. Data fra innsamlet bløtbunnsfaunaprøver og sedimentprøver fra kystovervåkingens bløtbunnstokt, gjennomført i mai – juni 2010 på kyststrekningen Ytre Oslofjord til Sotra utenfor Bergen. Det ble foretatt innsamling på 8 stasjoner. Fauna og sediment er analysert på alle stasjonene. Foreliggende datarapport inneholder data for artenes individtall, faunaens artsmangfold i hver enkelt grabb, samt sedimentparametre fra én prøve pr. stasjon. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Klif

Årsliste 1999 Vinteren 1997 var noe varmere enn normalt og sommeren ble en av de varmeste siden 1990 med nesten to grader over normalen. Ferskvannstilførselen fra Glomma var over det normale i juni, juli og september, men det var ingen markert vårflom i Drammenselva eller Otra. Overflatevannet langs kysten var varmt helt ut til oktober. Saltholdigheten var høyere enn normalt bl.a. pga. relativt liten tilførsel av brakkvann fra kontinentet. Næringssaltnivåene i de øvre vannmasser vinterstid var gjennomgående noe lavere sammenlignet med de nærmest foregående årene, noe som kan avhenge av mindre tilførsler fra sørlige Nordsjøen og Kattegat. Planteplanktonkonsentrasjonene i 1997 var lavere enn gjennomsnittet 1989-96. Det var lite skadelige alger, unntatt i en periode i mai-juni med akkumulasjon av gift over faregrensen for konsum i blåskjell. Variasjonen i artsmangfold og individtall i bløtbunnssamfunnen viste ingen entydig tendens i 1997. I henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, ga 1997 stort sett de samme klassene som tidligere år. Tilstandsklasse II og III opptrådte på de dype stasjonene øst for Lindesnes og på to innaskjærs stasjoner. Antallet arter av alger og dyr på hardbunn var høyere i 1997 enn i 1996, med spesielt flere rødalger og kolonilevende dyr. 1997 var i så henseende mer likt med 1995 enn med 1996. Høyere artsantall i 1997 og 1995 har trolig sammenheng med en mildere vinter/vår-situasjon disse årene sammenlignet med 1996. C/N-forholdet i stortare-lamina fra ytre Oslofjord-område var høyere i 1997 enn tidligere funnet for disse stasjonene. Det kan ha sammenheng med lavere næringssaltnivåer i vannmassene våren 1997 i denne regionen sammenlignet med tidligere år. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2008, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns­samfunn. Klimaet var varmt tidlig på året i 2008 med mye nedbør. Det var dårlig siktdyp i kystvannet, særlig på Sørlandet. Både overflatevannet og dypvannet var varmere enn normalt. Vannkvaliteten i Skagerrak var generelt i klasse god eller meget god og i Skagerrak er det avtagende risiko for skadelige algeoppblomstring, men næringssalter fra det sørlige Nordsjøen økte i forhold til året før. Partikkelkonsentrasjonen i ytre Oslofjord økte og siktdypet forverret seg i Skagerrak. Økende oksygenforbruk i bassengvannet i Risørfjorden og minkende oksygen i kystvannet tyder på økt organisk belastning langs kysten. Generelt ble det registrert lave forekomster av plante- og dyreplankton. Våroppblomstringen startet i slutten av februar, men ble avbrutt og hovedblomstringen fant sted i mars. Varmere klima har ført til at varmekjære planktonarter opptrer i norske farvann og er sannsynligvis en viktig årsak til at øvre voksegrense for sukkertare gradvis har gått dypere i Skagerrak. Tilstanden på hardbunn var generelt god, men det ble registrert redusert biomangfold av rødalger på Sør- og Sør-Vestlandet. Sannsynligvis er dårlig siktdyp en viktig årsak til dette. Tilstanden på bløtbunn var generelt god til meget god, unntatt stasjon A36 i ytre Oslofjord der tilstanden er mindre god. Statens Forurensningstilsyn

Foreliggende rapport inneholder utskrifter av registrert materiale innsamlet under hardbunnstoktet i 1997. Datarapporten innholder utskrifter av dykketransekter (flora og fauna) og tareregistreringer fra 16 stasjoner langs kyststrekningen fra Færder i ytre Oslofjord til Fedje nord for Bergen. Dataene ligger på NIVAs hardbunnsdatabase (Paradox 4.0). Undersøkelsene i 1997 ble utført i perioden. 1.-22.juni. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Detaljert kartlegging av strandsonens makroalger i Iddefjorden og fjordområdene utenfor ble startet av Universitetet i Oslo i 1972, med oppfølgende undersøkelser i 1973, 1981, 1982, 1983 og sist i 1992. Det har skjedd betydelige endringer i de flerårige artenes innergrenser i perioden. Ved undersøkelsen i 1998 ble det funnet mindre endringer i de flerårige artenes innergrenser siden 1992. Blæretang ble funnet et lite stykke lenger inn på norsk side, dvs. et lite stykke forbi Kråkenebbet, mens innergrensen på svensk side var omtrent som før. Sagtang ble i år funnet på sørvestenden av Hummerholmen der den ikke var registrert tidligere, men på den annen side ble den ikke registrert på Sponvikskansen i år der det ble funnet ett individ i 1992. Grisetang ser fortsatt ut til å være begrenset innover av en linje fra Mørvikodden til Nordbytången. Gjelvtang er en art på fremmarsj i fjorden. I materialet fra 1970-tallet var den ikke registrert, mens den i 1992 ble registrert inn til Sponvikskansen og Seläter (St. 5, 6). I 1998 ble typiske individer funnet fra Kjeøyodden (St. 2) og helt inn til Svinesund (St. 8, svensk side). Observasjonene indikerer ingen endringer i miljøforholdene siden 1992. Som grensefjord og en fjord som nå gjennomløper en langsom utvikling fra ekremt forurenset til noe i retning av restaurering, er Iddefjorden/Ringdalsfjorden omfattet av naturvitenskapelig interesse både fra svensk og fra norsk side. Undersøkelser av makroalger gjennom en periode av ca. 25 år bidrar til å dokumentere endringer i naturtilstanden i de grunne strandområder. Det burde være av nasjonal interesse med en større anlagt undersøkelse som også omfatter Iddefjorden sør for Halden og som også inkluderer andre organsimesamfunn i tillegg til makroalgevegetasjonen. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Forvaltningen av kystsonen og utarbeidelsen av kystverneplaner har i liten grad vært basert på faktisk viten om det biologiske mangfoldet i havet. Det er flere grunner til dette, men en av årsakene er at kunnskap om marine arters forekomst og utbredelse er vanskelig tilgjengelig. Samtidig er det en nasjonal målsetning at planlegging og virksomhet skal ta hensyn til det biologiske mangfoldet slik at vannressursene ikke forringes. Den største trussel mot bevaring av naturgrunnlaget og det biologiske mangfoldet er i dag arealforringelse. Det er derfor i denne veilederen fokusert spesielt på kartlegging og presentasjon av marine biotoper. Gjennom å bevare tilstrekkelige arealer vil en samtidig sikre den viktigste forutsetning for bevaring av de arter som lever i de/det samfunn som finnes i området. Denne utredningen er utformet som en veileder for kommunene og beskriver metoder for kartlegging, kriterier for analyse og syntese og formidling gjennom marine biotopkart med avsetting av nøkkelbiotoper og varselpunkter. Eksemplene i veilederen er fra en konkret kartlegging av Fornebulandet i indre Oslofjord, utført for Fagrådet for indre Oslofjord og Bærum kommune. Målsettingen med det marine biotopkartet var å gi kommunen et bedre grunnlag ved planlegging av endringer i strandsonen som følge av bruksendringen ved at Fornebu flyplass legges ned i 1998 og erstattes av annen virksomhet. Fagrådet for vann- og avløpsteknikk samarbeid i indre Oslo- fjord Norges forskningsråd (NFR) Komtek-programmet

Colloque avec actes et comité de lecture. Internationale.; International audience

Årsliste 2007 Foreliggende undersøkelse omfatter vannkjemiske, hydrografiske og biologiske målinger i Kaldvellfjorden, Skallefjorden, Vallesverdfjorden og Isefjærfjorden i Lillesand kommune. Formålet med undersøkelsen har vært å samle inn data og vurdere tilstanden før anleggstart for ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Vannkvaliteten i overflatelaget var jevnt over god, men det ble registrert noe høye fosforkonsentrasjoner i Vallesverdfjorden og høye nitrogenkonsentrasjoner i Kaldvellfjorden og Isefjærfjorden. Oksygenforholdene i dypvannet i Kaldvellfjorden, Isefjærfjorden og deler av Vallesverdfjorden var dårlige (< 1.5 ml O2/l) mens de var gode i Skallefjorden. Strandsonen i fjordene var dominert av tangsamfunn og store mengder trådformete hurtigvoksende alger. Mange steder var det tett dekke av trådformete alger. Ålegrasenger ble funnet i alle fjordene. Bunnsedimentene på 11 meters dyp i Kaldvellfjorden var råtne og luktet av H2S. STATENS VEGVESEN

Sommeren 2006 ble det gjennomført undersøkelser av fastsittende alge- og dyresamfunn på grunt vann langs kyst- og fjordområdene i Lillesand kommune. Undersøkelsen omfattet til sammen 23 strandsonestasjoner fra Tingsakerfjorden i øst til Ulvøysund i vest. I tillegg ble det foretatt videofilming ned til 10-15 meters dyp på alle stasjonene. Formålet med undersøkelsen var å beskrive dagens tilstand og vurdere eventuelle endringer fra forrige undersøkelse i 2001-2002. Undersøkelsen viste at store mengder trådformete alger dekket både fjell, stein og andre alger i hele området. Mengden synes å være størst i indre fjordområder, men det var også begroingsalger på ytre kyst. Mengden ettårige påvekstalger har økt noe siden forrige undersøkelse, samtidig som mengden flerårige arter har blitt redusert. De fleste endringene synes ikke å være lokalt betinget ettersom endringene har skjedd over store områder inklusive refereansestasjonene. Det konkluderes med at det er relativt dårlige forhold i hele området og at tilstanden er svakt forverret Lillesand kommune

Årsliste 2007 The overall aim of the study was to investigate to what extent the distribution of L. hyperborea in Skagerrak has changed during the last 10-15 years. To do this, we first needed to test to what extent available data, i.e. data from the National monitoring program (KYO) are representative enough and could be used to for predicting spatial changes in the L. hyperborea distribution. Three models were compared. The first model, referred to as the “Full model”, included registrations from the National program for mapping of prioritised nature types, and 2004 data from KYO. The second model, called KYO 2004, used only recordings from KYO 2004. The third model using KYO data from 1995 was also compared to the other two. If the predictions from the KYO 2004 model were approximately similar to the predictions of the Full model, we would assume that comparing KYO models from different years would give information about temporal differences in the distribution of L. hyperborea. The results showed that there were generally larger differences in the prediction between the full model and the model including KYO data from 2004, than between the two KYO models including data from 1995 and 2004. The KYO models underestimated the distribution of kelp compared to the Full model. The data used in KYO models did not cover the whole exposure gradient which is the main reason for the less accurate predictions. While time series data from KYO represent a very important tool for monitoring community changes in the Skagerrak, they are not designed to analyse spatial changes in the distribution of species. To do so, specific monitoring programs are needed. Danish Fprest and Nature Agency (SNS)

NIVA har på oppdrag fra Eigersund kommune gjennomført en resipientundersøkelse i Søragapet (før undersøkelse) i forbindelse med kommunens etablering av og søknad om utslippstillatelse for et nytt renseanlegg for hele kommunen. Eksisterende utslipp skal saneres og ledes til et nytt renseanlegg (i størrelsesorden 15000 p.e.) planlagt på Hestnes med et mekanisk rensetrinn. Denne førundersøkelsen inneholder fagelementene hardbunn, bløtbunn og hydrografi/kjemi. Dykketransektundersøkelsene ble foretatt på 2 stasjoner i antatt nærområde til det planlagte utslippet. Transektanalysene dokumenterte et rikt plante- og dyreliv på nivå med referansestasjoner fra SFTs kystovervåkingsprogram. Bløtbunn- og hydrografi/kjemi-undersøkelser ble foretatt på 3 stasjoner i resipienten, samt på en referansestasjon utenfor nærområdet. Bløtbunnsfauna-analysen viste at usedvanlig arts- og individrikt bløtbunnssamfunn i resipientområde. Referansestasjonen hadde et mer normalt arts- og individtall. Den rike faunaen tyder på mye næring, men faunaen var ikke dominert av typiske forurensningsindikerende arter. Oksygenmålinger i dypvannet tyder på en jevnlig tilstrømning av oksygenrikt vann. Søragapet er åpent mot syd og har ikke basseng eller terskler hvor det er fare for stagnasjon av vannmassene. Vannkvaliteten syd i Sørasundet ble klassifisert til "mindre god" og "nokså dårlig" med hensyn til tot. N og tot. P. Øvrige stasjoner ble gruppert i tilstandsklasse "god". Siktedypet på referansestasjonen tilfredstilte klasse I, mens stasjonene i Søragapet lå i klasse II og stasjonen i Sørasundet i klasse III ("nokså dårlig"). Resultatene, spesielt den rike flora og fauna i resipienten, tyder på stor næringstilførsel (tilførsel av organisk materiale til bunnen). Den gode vannutskiftingen gir resipienten høy kapasitet, men indikasjonene på dagens store næringstilførsel til resipienten, gjør det nødvendig å overvåke konsekvensene av det nye utslippet. Eigersund kommune

Gruntvannsundersøkelser utført i perioden 1992-1994 (under statlig overvåkingsprogram) viste en klar forbedring i området som følge av de forurensingsbegrensende tiltak som er iverksatt gjennom de siste 10 år. De oppfølgende undersøkelsene av fastsittende flora og fauna på hardbunn (gruntvann) har hatt som målsetting å påvise eventuelle negative konsekvenser av storflommen i 1995 på organismesamfunnene som kan ha betydning for de dokumenterte forbedringer. Hardbunnsundersøkelsene ble gjennomført i perioden 25. - 29. september 1995. Det ble bare observert små endringer i flora og fauna som følge av storflommen sommeren 1995. Flommen syntes å ha hatt størst innvirkning på stasjoner nær utløpet av Glomma og umiddelbart utover langs Løperen. De observerte endringer var imidlertid små. Redusert forekomst ble først og fremst observert for trådformede alger og for rur. Forekomsten av to strukturelt viktige arter som blæretang og blåskjell var derimot ikke endret. Endringer i arters forekomst ble primært observert for de arter som naturlig varierer en del fra år til år. At deres forekomst var redusert etter flommen kan forklares ut fra økt fysisk stress i form av økt vannhastighet og partikkelskuring. De effekter som her er påvist vurderes å være av midlertidig karakter, og det forventes ingen senvirkninger på flora og fauna i strandsonen som følge av storflommen i 1995. Statens forurensningstilsyn (SFT)

I utslippstillatelse gitt Odda Smelteverk A/S er det fra SFT satt krav om målinger av cyanid, PAH og tungmetaller i resipienten. På oppdrag fra Odda Smelteverk ble det foretatt prøvetaking den 16.9.95 av vann, sediment og blåskjell fra Odda havnebasseng. Analyser av cyanid i vann og i sediment viste alle konsentrasjoner under deteksjonsgrensen (hhv.

Målsettingen har vært å sammefatte relevant kunnskap til en beskrivelse av de økologiske samfunn på hard- og bløtbunn langs kyststrekningen Fulehuk (Oslofjorden) - Stad (Vestlandet), med hovedvekt på forhold som kan gi grunnlag for å vurdere eutrofitilstand og utvikling. Det er store forskjeller i de naturlige miljøforholdene for planter og dyr på kyststrekningen. Likeledes er det nødvendig å ha oversikt over naturlige svigninger for å unngå feiltolkninger. For Vestlandet har sammenlikninger med 100 år gamle data gitt en sterk indikasjon på at fjæresamfunnene i de ytre kystområder ikke er eutrofibelastet. På Skagerrakkysten reduserer mangelen på kvantitative data muligheten for å gi en tilsvarende vurdering, men en svakere eutrofieringbelastning kan ikke utelukkes. Med bakgrunn i de naturgitte forhold vil Skagerrakområdet være mer sårbart for påvirkning enn områder lenger vest. Bløtbunnsamfunnene fra Jomfruland til Stad hadde generelt høy diversitet. Ytre dype stasjoner utenfor Portør, Lyngør, Tromøy, Jøssingfjorden og Håsteinfjorden, representerer muligens spesielle deposisjonsområder. Forekomstene av torsk-, lyr- og hvitting-yngel i Skagerrak har vist kraftige svingninger i bestandene siden 20-årene. På 30-tallet ble bestandene av torsk og lyr kraftig redusert, økte igjen i 50 årene, men i midten, av 70-årene inntraff et nytt dramatisk fall for alle tre artene. Etter en rekke svake årsklasser har torsk hatt god rekruttering i både 1995 og 96. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2005 The present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals. The total number of sites proposed is approximately 400 lakes, 250 river sites and 250 coastal water sites distributed in different ecoregions and types. A tentative budget suggests annual costs for the initial 6-years’ period of 140 mill. NOK, with 30, 20 and 90 mill. NOK for lakes, rivers and coastal waters respectively. For the consequtive monitoring periods, the annual costs decrease to ca. 28 mill. NOK, in which lakes, rivers and coastal waters require respectively 7.5, 5 and 15 mill. NOK. The costs can be further reduced by combining the reference network with ongoing and planned monitoring in Norway and in other Nordic countries. Direktoratet for naturforvaltning

Årsliste 2005 Undersøkelsen er gjennomført i perioden desember 2004 – april 2005 i tilknytning til opptak av skjellsand ved øya Odd sørøst for Sandøy i Mandal kommune. Undersøkelsen har omfattet billeddokumentasjon med undervannsvideo, bunnprøver med skrape og prøver av fisk til analyse av næringstilbud. Første del av undersøkelsene ble gjennomført før opptaket startet. Det ble ikke påvist spesielle ressurser som bestander av fisk, krabber og kamskjell i opptaksområdet. Bunnprøven viste at det var en artsrik fauna av smådyr i skjellsanden. I grunnområdene omkring opptaksområdet (< 20 m) er det fast fjell med rik tarebevoksning. Etter opptaket kunne det ikke påvises synlige effekter på tareskogen eller påvekstorganismer. Like nord for opptaksområdet ble det observert ansamlinger av død tang og tare på bunnen på 55-60 m dyp. Torsk og hyse hadde i det alt vesentlige tatt tanglus (Idotea neglecta) og tanglopper (Gammarus) som næringsdyr. Det er overveiende sannsynlig at næringsdyrene var tatt på ansamlinger av død tang og tare. Resultatene tyder på at død tang og tare utgjør viktige næringsområder for fisk, mens skjellsandforekomstene er mindre viktige. Vest-Agder fylkeskommune

Årsliste 2005 I Aust-Agder har Tvedestrand kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og NIVA samarbeidet om et pilotprosjekt i det lille Gjevingvassdraget med sjøområdet utenfor (Lyngørfjorden) for å skaffe erfaring med implementering av Vannrammedirektivet på regionalt og lokalt nivå. Vassdraget og sjøområdet er geografisk avgrenset i forhold til andre lokalområder og innenfor et antatt vannområde og nedbørfeltdistrikt. Vannforekomstene er typifisert og det er gjennomført kjemiske og biologiske undersøkelser for å vurdere økologisk status. På denne bakgrunn og etter en kartlegging og kvantifisering av påvirkninger ble de viktigste vannforekomster karakterisert som: a) ”not at risk”, b) ”possibly at risk” eller c) ”at risk”. De fleste innsjølokaliteter er ”at risk” i dette vassdraget, mens Gjevingelva er ”not at risk”. Årsakene til karakteriseringen ”at risk” er påvirkning av sur nedbør i høyereliggende innsjøer og spredning av den fremmede fiskearten gjedde i hovedvassdragets innsjøer. De oppnår dermed ikke ”god økologisk status”, slik det kreves i Vannrammedirektivet. Sjøområdet er karakterisert som ”possibly at risk” blant annet pga oksygensvinn i bunnvannet. Fylkesmannen i Aust-Agder

Årsliste 2006 EUs Rammedirektiv for Vann krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann. Målet med prosjektet har vært å revidere forslaget til overvåkingsdesign for referanselokaliteter fra fase 1 prosjektet, ut fra nye statistiske analyser av hvor mange referanselokaliteter som er nødvendig for å skille referanseverdien fra moderat eller dårligere status for ulike kvalitetselementer i innsjøer, elver og kystområder. Rapporten inneholder oversikter over aktuelle referanselokaliteter/områder og budsjett for etablering av referanseverdier for alle kvalitetselementer i alle vanntyper i innsjøer, elver og kystområder, samt kostnadsmessige gevinster av nordisk samarbeid om etablering av referanseverdier i innsjøer og elver. Direktoratet for naturforvaltning

Årsliste 2005 Målet for dette arbeid er å utvikle nye teknikker for kartlegging av marine bunnhabitater i våre kystområder. Disse kommer i tillegg til tradisjonelle, intensive metoder som registrering av flora og fauna ved dykking og innsamling av sedimentprøver og bunnfauna med grabb. Innføring av EUs rammedirektiv for vann, innføring av marine verneområder, oppstart av nasjonalt program for overvåking av marint biologisk mangfold og storskalaendringer relatert til endringer i klima gjør det nødvendig å kunne kartlegge og overvåke innen større områder på en kostnadseffektiv måte. I utgangspunktet er det ønskelig at nye, ekstensive metoder som fjernmåling (Remote sensing techniques; REMOTS), ved bruk av flyfoto, satellittdata, ekkolodd og ROV, helt eller i stor grad kan erstatte mer tradisjonelle, tidkrevende og intensive undersøkelsesmetoder i kartlegging av marine habitater og undersøkelser av biologisk helsetilstand i ulike marine områder. Erfaringene gjennom dette prosjektet, som i det vesentlige har fokusert på bruk av akustikk og ROV, er at fjernmålinger ikke vil kunne erstatte tradisjonelle undersøkelser, men være en vesentlig tilleggsinformasjon. I den foreliggende rapporten er det gitt en sammenstilling av NIVAs arbeid med utvikling av fjernmålingsteknikker; status med hensyn til resultater, erfaringer og planer for videre arbeid. Norges forskningsråd

In response to rainfall, highway surface runoff discharges may contain pollutants that have accumulated on the carriageway, particularly following periods of dry weather. In the UK the Highways Agency, in association with the Environment Agency, commissioned a 5-year study in 1997 to collect data to improve the understanding of contaminants in highway runoff and the treatment efficiency of drainage systems. The study involved the instrumentation and monitoring of non-urban highway surface water drainage and the receiving water at 6 sites for a minimum of 1 year. Highway runoff and receiving water samples were analysed for up to 40 determinands. The results have been used to identify ranges of pollutant concentrations in highway runoff; relationships between runoff concentrations/loads and both highway and environmental factors; drainage system treatment efficiencies; and, impacts on receiving waters. The greatest observed pollution removal efficiency was produced by a combination of a bypass oil separator and surface flow wetland-wet pond. The paper describes the methods used for runoff monitoring and the results from the initial study at 6 sites, focusing on the efficiency of a number of drainage system types and drainage features. Assessment of treatment efficiency indicates that there is a wide range of pollution removal efficiencies for the individual and combinations of treatment devices at the monitored sites.

Årsliste 2004 I foreliggende rapport vurderes resultater fra undersøkelser på hardbunn utenfor Kårstø i 2002 og 2003. Undersøkelsene omfattet dykkeregistreringer av alger og dyr fra fjæra til maksimalt 30m dyp på fire stasjoner og kvantitative rammeundersøkelser i fjæra på fem stasjoner. Resultatene er sammenlignet med tidligere undersøkelser. På de fire dykkestasjonen ble sjø-temperaturen på 2m dyp logget gjennom et år fra 2002 til 2003. Det var signifikante, men små forskjeller i temperatur mellom de fire stasjonene. Det er sannsynlig at stasjonen nærmest Kårstø i vår-/sommerperioden kan få forhøyet sjøtemperatur grunnet påvirkning fra kjølevann. Det antas at de små forskjeller i temperatur som er funnet mellom de undersøkte stasjonene, er av underordnet og marginal betydning. I fjæra og øvre sjøsone var det for det meste små endringer i artsantall, diversitet og artssammensetning av alger og dyr, sammenliknet med undersøkelsene i 1995-1997. Under fjæra, i sjøsonen ble det funnet større endringer i diversitet og artssammensetning og dette har to hovedårsaker: a) store forekomster av den introduserte, buskformede rødalgen japansk sjølyng, og b) økt partikkelbelastning på stasjon 30 nærmest Kårstøanlegget, grunnet de store utfyllingene i sjøen mellom anlegget og stasjonen i slutten av 1990-årene. De biologiske forskjeller som ble funnet mellom stasjonene utenfor Kårstø, kan ikke knyttes til utslippene av kjølevann fra anlegget, men forklares utfra andre lokale eller naturgitte forhold. Introduksjonen av japansk sjølyng til Kårstøområdet kan ha sammenheng med skipstrafikken til Kårstøterminalen. Statoil ASA

Årsliste 2004 Foreliggende undersøkelse er gjennomført for å gi en oppdatert beskrivelse av tilstanden med hensyn på næringssalter i overflatelaget (Tot-P, PO4, Tot-N, NO3) og oksygeninnhold i dypvannet i fjordene ved Flekkefjord omkring 10 år etter at omfattende rensetiltak er gjennomført. I hele fjordsystemet var konsentrasjonene av fosfor og fosfat lave og tilfredsstilte tilstandsklasse 1 "meget god" etter SFTs miljøkvalitetskriterier, med unntak for fosfor i Grisefjorden som var i tilstandsklasse 2 "god". Konsentrasjonene av nitrat var noe forhøyde og tilsvarte tilstandsklasse 3 "mindre god" i Grisefjorden, Tjørvågsbukta og Lafjorden. I Grisefjorden var tilstanden også "mindre god" mht. nitrogen. I Stolsfjorden var tilstanden generelt "god" til "meget god" for alle næringssaltene. Det ble ikke funnet vesentlige endringer i næringssaltkonsentrasjonene sammenliknet med 1994/95. Dypvannet i Grisefjorden og i Tjørvågsbukta var uten oksygen under ca. 20 m dyp. I Lafjorden avtok oksygeninnholdet med dypet ned mot "dårlig" tilstand (klasse 4), men beregnet oksygenforbruk var innenfor normale verdier for fjorder på Sørlandet. I Stolsfjorden syd for Bjørnøy var vannmassene godt oksygenerte. Det kunne ikke påvises effekter av utslipp av sigevann fra Erikstemmen avfallsplass ved målinger av oksygen og partikkeltetthet i Stolsfjorden. Flekkefjord kommune

Årsliste 2004 Rapporten gir oversikt over aktuelle kriterier for klassifisering av økologisk status i norske elver, innsjøer og kystområder, for utvalgte biologiske elementer og påvirkninger, samt forslag til foreløpige grenseverdier mellom god og moderat status. Resultatene er første bidrag til et nytt system for klassifisering av økologisk status i hht. kravene i EUs Rammedirektiv for Vann. Følgende elementer og påvirkninger er vurdert: Fytoplankton i innsjøer relatert til eutrofiering, bunnfauna i elver relatert til forsuring og organisk belastning, makroalger i kystområder relatert til eutrofiering og bløtbunnsfauna i kystområder relatert til organisk belastning. Arbeidet inngår i det strategiske instituttprogrammet BIOKLASS. Statens forurensningstilsyn (SFT) Norges forskningsråd (NFR)

Årsliste 2004 NIVA har våren 2004 utført en foreløpig karakterisering av vannforekomster på Østlandet. Karakteriseringsarbeidet omfattet en foreløpig inndeling i vannforekomster med tilhørende vanntype innsamling og sammenstilling av lett tilgjengelige data om vannforekomstene (inndeling/typifisering, påvirkning og kvalitet) identifisering av vannforekomster som åpenbart har god miljøstatus og identifisering av vannforekomster som er kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Østlandet var definert som området fra Halden i øst til og med Skiensvassdraget i vest (vassdragsområdene 001-016, samt 309-314) med tilhørende marine kystområder ut til grunnlinjen pluss 1 nautisk mil. Resultatet av ferskvannskarakteriseringen omfatter 2263 registrerte vannforekomster på Østlandet. Av disse var 1108 åpenbart gode - eller ikke "at risk", mens 210 ble karakteriserte som sterkt modifiserte vannforekomster. Resultatet av kystvannskarakteriseringen ga til sammen 75 vannforekomster, ingen av disse var åpenbart gode. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2004 Undersøkelsen har vist at miljøtilstanden i Moldefjorden og Fannefjorden i hovedsak kan klassifiseres som Meget God. Dette samsvarer med at vannutskiftningen er så stor at utslippene av næringssalter fra kommunalt avløpsvann utgjør en liten del av fjordens totale stoffbudsjett. Av tilførslene fra land bidrar kommunalt avløpsvann med ca. 90% av fosfor og ca. 70% av nitrogen. Ved RA2 er det påvist en markert lokal påvirkning. Konklusjonen er at fjordområdet må ansees som mindre følsomt for utslipp av kommunalt avløpsvann. Etter ca. 6 måneders drift av oppdrettsanlegget ved Grønnes var der indikasjoner på en eutrofieffekt i strandsonen. Vannkvalitet og bløtbunnsfauna synes upåvirket av utslippet fra oppdrettsanlegget. Molde kommune

Årsliste 2004 The environmental quality of Ranfjorden is regarded as little affected by municipal sewage the water quality normally varies between Very Good and Good (classes I-II). There are, however, evident effects from sewage at station 1 in the vicinity of the innermost outlet, Mjølanodden. This is regarded as a local problem and might be solved by changing the position of the outlet. The abundance of fast-growing algae in the littoral zone also gives evidence of elevated nutrient levels in the inner fjord. Oxygen-levels in the fjord are classified as Good to Very Good. The results from the benthic-fauna investigations indicate a need for remediation in order to obtain good environmental status (class II) throughout the inner fjord. However, it is not certain if the status can be improved merely by reducing the municipal sewage discharges. The observed decrease in concentrations of contaminants in sediments from 1992 to 2003 is probably related to the remediating action that has been taken in the area. The mining company Rana Gruber and the river Ranelva are supplying the fjord with large amounts of inorganic material. Variations in the input will have major influence on the concentration of pollutants in the sediments. The discharge of particulate matter from Rana Gruber have negative impact on both hard-bottom and soft-bottom communities. These effects might camouflage effects from eutrophication. Rana kommune v/E.Skei

Årsliste 2004 Arendal kommune har sanert en rekke utslipp av kommunalt avløpsvann til sine sjøområder. På oppdrag fra Arendal kommune har NIVA gjennomført undersøkelser av vannkvalitet, bløtbunnsfauna og hardbunnssamfunn med formål å gi en oppdatert vurdering av miljøtilstanden i Narestø, Kilsund, Tromøysund og Galtesund. I Narestø viste undersøkelser av vannmasser og bløtbunnsfauna at tilstanden kan karakteriseres som meget god etter SFTs klassifikasjonssystem. Hardbunnsundersøkelsene (strandsone) indikerte også god tilstand. Resultatene tyder på stabile og gode forhold og det var ikke tegn til endring i vannkvaliteten etter igangsetting av nytt renseanlegg i 2000. Dagens tilstand i Kilsund, basert på dyrelivet på bunnen, var meget god etter SFTs klassifiseringssystem. Resultatet viste en forbedring etter sanering av det kommunale utslippet, men området var fortsatt forurenset av organiske tilførsler. I Tromøysund viste strandsonesamfunnene generelt god tilstand i østre del av Tromøysund, men i de midtre og vestre deler var tilstanden dårlig. Tilstanden var ikke målbart endret i forhold til tidligere undersøkelser. Strandsonevegetasjonen viste også generelt god tilstand i Merdøfjorden og tildels Galtesund, men dårlig tilstand i havnebassenget. Det anbefales videre overvåking av bunntilstanden i Narestø og Kilsund og av vannkvalitet i havneområdet. Arendal kommune

Årsliste 2003 Rapporten gir skisser til norske veiledere for karakteriseringsarbeidet som skal gjennomføres i 2004 i forbindelse med implementeringen av EUs vanndirektiv i Norge. Den baserer seg på å gjengi kortfattede skisser ut fra de omfattendende CIS-veilederne utgitt av EU-kommisjonen. Rapporten tar for seg hvordan man skal identifisere vannområder, vannforekomster, typifisere og stedfeste vannforekomster, identifisere kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, gjøre analyse av belastning og virkning for å finne hvilke vannforekomster som har risiko for ikke å tilfredsstille målene i vanndirektivet, hvordan man skal foreta de økonomiske analyser av vannbruk og inndekning for vanntjenester, samt at det til slutt gis et anslag over ressursbehov i forvaltningen for å kunne gjennomføre karakteriseringen i 2004 i hele nedbørfeltdistriktet (Suldal-Boknafjordsystemet). Første halvdelen av rapporten er en tekstdel hvor metodikken for karakteriseringsoppgavene i 2004 gjennomgås. Den andre halvdelen (Vedlegg) presenterer en rekke eksempler og GIS fremstillinger av relevant informasjon fra Demo-området, samt at det helt bakerst er presentert forslag til norske vegledere. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Statens forurensningstilsyn (SFT) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Kystdirektoratet Fiskeridirektoratet

Årsliste 2003 Rapporten gir en oppsummering av det interne FoU-prosjektet BIOKLASS. BIOKLASS har vært forprosjektet til det strategiske instituttprogrammet BIOKLASS SIP. Forprosjektet BIOKLASS ble initiert i sammenheng med innføring av Vannrammedirektivet og behovet for utvikling av et biologisk basert klassifikasjonssystem. Hensikten med forprosjektet har vært å få oversikt over hva som gjøres nasjonalt og internasjonalt innen biologisk klassifisering, finne egnede nasjonale datasett for testing, teste etablerte og nyere klassifiseringsmetoder og eventuelt starte utvikling av nye metoder. Planer for videre arbeid innen BIOKLASS SIP er angitt. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Årsliste 2002 Innhold av utvalgte miljøgifter i blåskjell (metaller, PCB, PAH), torsk (PCB i lever og kvikksølv i filet), ål (PCB og dioksin) og bunnsedimenter (metaller, PCB, PAH) fra havneområdene til Kragerø, Stavern, Vrengen, Tønsberg, Horten, Holmestrand, Hvitsten, Moss og Fredrikstad er blitt undersøkt. Blåskjell samlet i Vrengenområdet og indre havn i Horten var tydelig påvirket av PCB. Skjellene i alle områdene var ubetydelig til moderat forurenset av PAH, bortsett fra Kragerø hvor de var markert forurenset med PAH. De var ikke forurenset av kadmium eller bly. Leveren av torsk fanget i indre havn i Horten var sterkt forurenset av PCB, markert forurenset i Vrengen og moderat forurenset i torsk fra de andre områdene. Fileten av torsk var ikke forurenset av kvikksølv i noen av områdene. Sedimentene var lite påvirket av metallene kadmium, kobber, bly og kvikksølv. Konsentrasjonen av TBT var imidlertid gjennomgående høy, og i alle områdene er det blitt påvist lokaliteter hvor sedimentet var sterkt forurenset av TBT. Tilsvarende ble det påvist sterk forurensning med hensyn på PAH på enkelte lokaliteter i Kragerø, Stavern og Fredrikstad. I de andre områdene var sedimentet ubetydelig til markert forurenset av PAH. PCB-konsentrasjonen i sedimentet var særlig høy i Mossesundet og i Vrengen svarende til meget sterk forurensning. Sedimentet var markert forurenset av PCB i Kragerø og i hovedsak moderat forurenset i de andre områdene. På grunnlag av resultatene har SNT gitt råd om ikke å spise ål eller skjell fra Kragerø, fiskelever fra Vrengen og Tønsberg samt ål og skjell fra Vrengen og fiskelever fra Horten, Holmestrand, Hvitsten og Moss. Fiskefilet fra alle områdene kan trykt spises. Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vestfold Larvik kommune Nøtterøy kommune Tjøme kommune Tønsberg kommune Horten kommune Forsvarsbygg Østlandet Holmstrand kommune Fredrikstad kommune

Årsliste 2001 Ut fra registreringer i skuddspissene av blæretang (Fucus vesiculosus) og gjelvtang (F. evanescens) på hhv. 2 og 3 stasjoner i indre og ytre Oslofjord i august-september 1998 og august-september 1999 var det ingen geografisk relatert statistisk signifikant forskjell i tangens innhold av fosfor og nitrogen. Derimot ble det funnet signifikant høyere konsentrasjon av nitrogen i blæretang jevnført med gjelvtang, i mindre grad også med hensyn til N:P forhold. I gjødslingsforsøk økte blæretangs fosforinnhold lineært med næringssaltinnholdet i det omgivende vannet, mens økningen i nitrogennivå var logaritmisk. Blæretang fra kontrollbassengene inneholdt signifikant mindre nitrogen enn tang fra fjordlokalitetene. En tidligere litteraturoversikt er oppdatert.

Årsliste 2001 Fem skjellsandfelter i ytre skjærgård i Søgne kommune, Vest-Agder, har vært undersøkt for å belyse virkninger på naturmiljøet ved skjellsandopptak. Inspeksjon med undervannsvideo viste at bunnoverflaten på felter hvor det nylig var tatt ut skjellsand var preget av dype (4-8 m) gravegroper. Skjellsanden var lys og ustabil. I randområdene var skjellsanden mer stabil og hadde stedvis rik bevoksning med tråd- og buskformede alger. I gropene var det oppsamlet organisk materiale under forråtnelse. Det kunne ikke påvises virkninger av opptaket i tilstøtende områder. Prøver av bunnfauna viste høy artsrikhet og høyt artmangfold på uberørt felt og på felt under restitusjon etter tidligere opptak. Faunaen var variert sammensatt med en rekke dyregrupper representert. Prøver av skjellsanden viste at opprinnelsesmaterialet var for det meste organismer som lever på hardbunn eller i tareskog. Det var litt forskjell mellom feltene om materialet var fra fjæresonen og grunt vann, fra dypere hardbunnsområder eller fra tareskog. Skjellsanden var for det meste godt forvitret og kan være gammel. Vest-Agder fylkeskommune

Årsliste 2001 Miljøtilstanden i Saudafjorden er undersøkt mht. viktige miljøgifter i blåskjell, fisk og i sedimenter. Undersøkelsen skal inngå i dokumentasjonen til fornyet utslippstillatelse for Eramet Norway AS sin virksomhet i Sauda. Tilsvarende er det laget en rapport på ferskvannsmiljøet. Innsamlingen av prøver ble foretatt i oktober 2000 (blåskjell), mai 2001 (torsk) og juni 2001 (sedimenter). (blåskjell), mai 2001 (torsk) og juni 2001 (sedimenter). Miljøtilstanden i fjorden er forbedret i forhold til tidligere undersøkelser. Dette kan spores både i blåskjell, bunnslam og i torsk. Imidlertid, selv om tilstanden er forbedret, ble det fremdeles påvist betydelig forurensning av PAH i blåskjell og i bunnslam, samt kadmium i bunnslam. Eramet AS

Årsliste 2001 Artssammensetningen i de biologiske samfunn på hardbunn i Grenlandsfjordene ble undersøkt i 1998-99, og tilstanden ble vurdert og sammenlignet med tidligere undersøkelser. Naturgitte forutsetninger, særlig tilførslene av vann og partikler via Skienselva, påvirker i sterk grad sammensetningen i de biologiske samfunn i Grenlandsfjordene. Mange tiltak er gjort for å begrense tilførsler av forurensninger og i dag er de direkte utslippene fra industri og kommune kraftig redusert. Resultatene fra undersøkelsene indikerer en bedring av miljøtilstanden i Frierfjorden. Utenfor Frierfjorden gir fjæreområdet et mindre inntrykk av overgjødsling enn det gjorde ved tidligere undersøkelser. Det ble registrert senkning av nedre voksegrense for alger som indikerer bedret vannkvalitet på samtlige undersøkte stasjoner. Statens forurensningstilsyn (SFT) Hydro porsgrunn Fabrikker Norsk Hydro's petrokjemiske anlegg i Bamle Eramet Norway, avd. Porsgrunn A/S Union samt kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien

I nærsonen til det eksisterende utslipp fra det interkommunale kloakkrenseanlegget, var bunnfaunaen ennå tydeligere enn for foregående år, preget av den organiske belastningen. Bunnfaunaen på denne stasjonen var utarmet og dominert av forurensningstolerante arter. Bunnfaunaen ved framtidig hovedutslipp var normal og artsrik. Organismesamfunnene i fjæra og på hardbunn ned til 20 m dyp, var på bølgebeskyttende lokaliteter i nærsonen til hovedutslippet, tildels preget av næringssaltbelastning og sedimentasjon av leirepartikler og organisk stoff. I de ytre bølge-eksponerte områdene gjenspeilet hardbunnsamfunnene gode forhold. Beslutningen om å flytte utslippet fra Utnes-bassenget til fremtidig utslippssted utenfor terskelen, er en velvalgt avgjørelse. Nidarkretsen

Årsliste 2000 Norsk Avfallshåndtering A/S (NOAH) har et anlegg for forbehandling av organisk spesialavfall ved Dalsbukta i Eidangerfjorden NIVA har på oppdrag for NOAH gjennomført undersøkelser i Dalsbukta omfattende befaring av grunnområdene og undersøkelser av miljøgifter i blåskjell og sediment. Formålet var å beskrive tilstand, sammenligne med tidligere undersøkelser og danne grunnlag for overvåking. Befaringen tyder på at naturtilstanden i Dalsbukta i 0-10 m dyp var god sammenliknet med nord og sør for bukta. Sedimentet var ubetydelig til markert forurenset med metaller. Det var en tendens til avtagende metallkonsentrasjoner (1993- 99). Konsentrasjonene av metaller i skjell var lave til moderate. Sediment og skjell var sterkt til meget sterkt forurenset med TBT. Generelt var observerte TBT nivåer typisk for havneområder eller større småbåthavner. Sedimentet var markert til sterkt forurenset og skjell moderat til markert forurenset med PAH. Konsentrasjonen i sediment innerst i bukta var klart høyere enn registret ved Croftholmen i Breviksfjorden i 95-98. Sedimentet var sterkt til meget sterkt forurenset med PCDF/D. Det observerte TEPCDF/D nivået var noe lavere enn i Eidangerfjorden. Skjellene var markert til sterkt forurenset med TEPCDF/D og konsentrasjonen lå under observasjoner fra Croftholmen i 94-98. Sedimentet og skjell var ubetydelig (skjell) til moderat (sediment) forurenset med PCB og markert forurenset med HCB. I sediment ble det for flere av metallene (Cu, Zn, Cd, Pb, Ni), TBT, PAH, DDE+DDD, EPOCl og EOCl observert økende konsentrasjoner mot den innerste stasjonen i Dalsbukta, noe som kan tyde på lokale kilder. Norsk Avfallshåndtering A/S

Ved et uhell 6/3-1998 ved Borregaards klordioksidanlegg i Sarpsborg ble det sluppet ut ca 7 tonn natriumklorat (NaCIO3) til Glomma. Utslippet fant sted over en periode på ca. 20 min og ble beregnet til å kunne gi en utgangs konsentrasjon på 11667 µg/l i Glomma ved den aktuelle vannføringen (500m³/time). På grunnlag av beregninger var det forventet at enkelte gruntvannsområder i Glommas munningsområde kunne ha blitt eksponert for kloratkonsentrasjoner innen intervallet 1000-10000 µg/l over en periode på opptil flere dager dvs nivåer som er vist å kunne gi effekter på spesielt ømfintlige organismer som blæretang (Fucus vesiculosus). På denne bakgrunn ble det gjennomført tre befaringer i Glommas munningsområde med sikte på å spore eventuelle skader. Befaringene ble foretatt 1. april, 7. juli og 6. oktober 1998. Resultatene fra befaringene viste at kloratutslippet ikke har gitt åpenbare effekter, mest sannsynlig fordi eksponeringen ikke har vært lang nok til å gi skade. Borregaard industries limited