Search

info:eu-repo/semantics/inPress

We study cartel contracts using data on 18 contract clauses of 109 legal Finnish manufacturing cartels whose legal status is reminiscent of e.g. the U.S Sugar Institute. One third of the clauses relate to raising profits; the others deal with instability through incentive compatibility, cartel organization, or external threats. Cartels use three main approaches to raise profits: Price, market allocation, and specialization. These appear to be substitutes. Choosing one has implications on how cartels deal with instability. Simplifying, we find that cartels economize on contract clauses, cartels in homogenous goods industries allocate markets, and small cartels avoid competition through specialization. ispartof: FEB Research Report MSI_1313 nrpages: 59 status: published

We study cartel contracts using data on 18 contract clauses of 109 legal Finnish manufacturing cartels whose legal status is reminiscent of e.g. the U.S Sugar Institute. One third of the clauses relate to raising profits; the others deal with instability through incentive compatibility, cartel organization, or external threats. Cartels use three main approaches to raise profits: Price, market allocation, and specialization. These appear to be substitutes. Choosing one has implications for how cartels deal with instability. Simplifying, we find that cartels economize on contract clauses, cartels in homogenous goods industries allocate markets, and small cartels avoid competition through specialization.

How many cartels are there? The answer is important in assessing the need for competition policy. We present a Hidden Markov Model that answers the question, taking into account that often we do not know whether a cartel exists in an industry or not. We take the model to data from a period of legal cartels - Finnish manufacturing industries 1951 - 1990. Our estimates suggest that once born, cartels are persistent; by the end of the period, almost all industries were cartellized. Our model may be extended to identify key policy parameters from data generated under different competition policy regimes. ispartof: FEB Research Report MSI_1105 nrpages: 55 status: published

How many cartels are there? The answer is important in assessing the need for competition policy. We present a Hidden Markov Model that answers the question, taking into account that often we do not know whether a cartel exists in an industry or not. We take the model to data from a period of legal cartels - Finnish manufacturing industries 1951 - 1990. Our estimates suggest that once born, cartels are persistent; by the end of the period, almost all industries were cartellized. Our model may be extended to identify key policy parameters from data generated under different competition policy regimes.

We look at the economics of social networks. Key economic features of these are positive network effects, giving rise to positive feedback effects that may lead to a winner-takes-it-all market. Social networks’ revenues are collected from online advertising; social networks thus constitute two-sided markets. Two-sided markets with ad-financing enhance the winner-takes-it-all effect. However, for many young people, social networks are parts of their image. They may want to be where the right people are, not where all people are. Social networks are virtual communities, places to meet other people. As for offline communities, e.g., nightclubs, it may be important to be a part of a new and trendy community. This may give rise to negative network effects – so-called snob effects; a consumer wants an exclusive or unique product or service. Such a night-club-effect opposes the positive network effects, and may thus limit the winner-takes-it all feature of social networks, suggesting that a ‘Facebook-monopoly’ is not necessarily the most likely scenario.

This paper examines Norwegian gasoline pump prices using daily station-specific observations from March 2003 to March 2006. Whereas studies that have analyzed similar price cycles in other countries find support for the Edgeworth cycle theory (Maskin and Tirole, 1988), we demonstrate that Norwegian gasoline price cycles involve a form of coordinated behavior. Retail gasoline prices follow a fixed weekly pattern, where retail outlets all over Norway simultaneously increase their prices to the same level every Monday at noon. Consequently, the sharp price increase is tied to time rather than the current price level. The gasoline companies’ headquarters publish a recommended price that de facto is a RPM arrangement towards the retail outlets. The vertical arrangement is industry-wide adopted, and is used to coordinate the time and the level for retail price increases among the big four gasoline companies. Monday changed from being the low-price day to becoming the high-price day almost ‘overnight’ in April 2004, and we empirically establish that the change corresponds to a significant jump in the gross margin.

In this paper we apply the Bresnahan-Lau (1982) model to test for market power in the European distribution of salmon. In this particular setting, the model also incorporates a test of whether dumping takes place over time. Utilising data at the import level, derived demand equations are specified rather then consumer demand. From 1997 a so-called salmon agreement that implied minimum prices, a growth ceiling and a feeding restriction program for Norwegian farmers was imposed. Here we test whether the agreement resulted in an increase in the Norwegian market power. The results suggest that Norway did not have market power prior to the salmon agreement, and we find no indication that dumping was taking place. However, the agreement led to Norwegian market power after 1997. It is interesting to note that the agreement was initiated to prevent anti dumping duty of 13% that Norwegian farmers would have to pay otherwise. The increase in mark-up from imposing the agreement is found to be in the order of 14-15%, suggesting that the Norwegian farmers saved a fee of 13% and gained a markup that was even higher.

Text messaging has become an important revenue component for European and Asian mobile operators. We develop a simple model of demand for mobile services incorporating the existence of call externalities and network effects. We show that when incoming messages and calls stimulate outgoing communications, services that are perceived as substitutes, such as mobile text and voice, may evolve into complements in terms of the price effect when the network size becomes large. We estimate the demand for text messaging in the Norwegian market and find tha t the cross-price effect of voice depends on the network size. Voice is a substitute for text messages for small network sizes, and a complement for large network sizes.

Updated August 2004 Using the institutional set-up of the Norwegian cement industry, in particular its sharing rule, we are able to identify the workings of a cartel in some detail. Given data on prices, production, and exports, we are able to identify marginal costs as well as the effectiveness of the cartel. We compare our marginal cost estimates, which are derived from an equilibrium condition, to detailed cost accounting data, and find that our estimate of marginal cost is very much in line with the data. We then show that the cement cartel has been ineffective in the sense that the sharing rule induces ”overproduction” and exporting below marginal costs. In this sense it is consumers, not firms, that benefit from the sharing rule. We find that the ineffectiveness of the cartel is becoming so large that domestic welfare of a merger to monopoly would in fact be positive at around 1968, which is exactly when the merger actually took place! However, we also show that competition would have resulted in even higher welfare gains over the entire sample.

Short Message Service (SMS) has been an overwhelming success in Europe, substantially larger than in the United States. In relative terms Norway represents one of the largest SMS markets in the world. The aim of the paper is to examine the relationship between economic theories of bandwagon effects, and the Norwegian mobile providers’ management of the SMS market. We narrow the focus to the problem of getting the SMS bandwagon rolling. We emphasize two features crucial to the SMS success. The first is low prices on text messaging relative to the mobile phone call charges for low-end tariffs. The second key feature is the high degree of interlinking with respect to both functionality and pricing. Both these features differ between Europe and the United States, and we argue that this might explain the difference in market development. In the SMS market the absence of regulations and ex ante superfluous functionality have ended up as ex post major successful services. This suggests that the regulator should be very careful when designing regulation regimes in bandwagon markets in order to avoid reduced innovation.

In this paper we apply the Bresnahan-Lau (1982) model to test for market power in the European distribution of salmon. Utilising data at the import level, derived demand equations are specified rather then consumer demand. Earlier studies using this approach (Steen and Salvanes, 1999) found some evidence of market power. From 1997 a so-called salmon agreement that implied minimum prices, a growth ceiling and a feeding restriction program for Norwegian farmers was imposed. Here we apply a newer dataset to test whether the agreement resulted in an increase in the Norwegian market power. The results suggest that Norway regained market power and even increased it due to this salmon agreement. It is interesting to note that the agreement was initiated to prevent anti dumping duty of 13% that Norwegian farmers would have to pay otherwise. The increase in mark-up from imposing the agreement is found to be in the order of 14-15%, suggesting that the Norwegian farmers saved a fee of 13% and gained a markup that was even higher. This increase in market power is not welfare improving to the EU consumers and should therefore be traded off against the benefit of protecting EU salmon producers.

The present study analyses the potential non-competitive effects of capacity restrictions – socalled bottlenecks - in the Norwegian electricity market. We specify a structural model, and econometrically identifies market power both for the periods with no capacity restrictions on the grid, and the bottleneck periods. We analyse the largest region, Southern Norway that amounts to three fourths of the Norwegian market. The demand side is found to be inelastic. On average we find the market to be competitive. However, the bottleneck period estimates suggest a significant but small short run markup when the grid is capacity restricted. Hence, within the day or hours when bottlenecks appear it seems as the producers exploit some limited market power.

The report consists of three parts. The first part of the report looks at the price interdependencies in the distribution chain for fresh fish in Norway. Using cointegration methodology the relationship in prices between different distribution levels are analysed. The second part investigates the demand for fresh fish in Norway on the consumer level. Here logarithmic demand models are applied and own-price elasticities for several fish species are estimated. Finally in the last part a cointegration analysis of the French distribution chain for salmon is reported and compared to the Norwegian results.

We explain the economics of deregulation in the Norwegian market. We observed a transition from a regulated duopoly prior to 1994 to a monopolised airline market in 2001. We explain how eight years of deregulation and competition led to this outcome. In particular we discuss and model a feature of the Norwegian airline market that was one of the main factors behind the merger; the competition on the large customer contracts. We explain how these contracts led to Bertrand-like competition on the large customers and a prisoner’s dilemma situation for the airline companies. They operated costly excess capacity, they did not price discriminate correctly according to the demand elasticities, and they lost a lot of revenue from fierce competition for the large customers. The merger solved all these problems. Then within the present competitive situation, which resembles the situation in most European countries with one large dominating flag-carrier, we discuss some measures we believe may create future domestic competition. We focus on the anticompetitive effect of frequent flyer programs, but also discuss issues like airport charges, airport handling and predatory behaviour. Finally, we briefly comment upon the future situation and the European low-cost-no-frills ‘revolution’.

According to existing theory, the introduction of a private label has an ambiguous effect on the prices of competing national brands. We undertake an empirical analysis of the effects of private label entry on national brand prices in the Norwegian food sector. We first estimate a set of 83 dynamic price regressions. The results suggest that introduction of a private label typically leads to higher prices on national brands. However, we observe a large heterogeneity in price responses. When we apply a dynamic panel data approach, the same picture emerges. We find heterogeneity with both negative and positive significant price responses. However, we also establish that highly distributed and ranked products are typically more influenced by private label entry than less distributed and ranked products (weaker national brands). We also find some support in our data that more successful PL entry as measured by the PL market share have typically a larger impact on the national brand prices.

We test for internal and external economies of scale in European manufacturing, employing a more disaggregated data set than has been used in earlier analyses. We aim to separate externalities from common business cycle effects. Fifteen European manufacturing industries in Germany, France, the UK and Italy are analysed. We focus on economies of scale at three levels: the national industry, the national industrial cluster and the transnational industry. Our results suggest that external economies of scale arising from inter-industry external effects and cross-country effects are less prevalent than increasing returns at the level of the industry and firm. Our results underscore the importance of the level of disaggregation in studies of internal and external economies of scale and argue that the external effects are highly country and industry specific.

We test for internal and external economies of scale in European manufacturing employing a more disaggregated data set than what has been used in earlier analyses, and aim to separate externalities from common business cycle effects. Fifteen European manufacturing industries in Germany, France, the U.K. and Italy are analysed. We focus on economies of scale at three levels: the national industry, the national industrial cluster, and the transnational industry. Our results suggest that external economies of scale arising from inter-industry external effects and cross-country effects are less prevalent than increasing returns at the level of the industry and firm. Our results underscore the importance of level of disaggregation in studies of internal and external economies of scale, and also that the external effects are highly country and industry specific.

Potensielle samvirkegevinster mellom de maritime næringene har vært et sentralt spørsmål i norsk politisk debatt. Gjennom flere studier har forskere forsøkt å kartlegge eksistens og form av mulige samvirkegevinster. Forskning og utvikling (FoU) har i den deskriptive litteraturen vært trukket frem som én kilde til samvirkegevinster, men det har ikke tidligere vært gjennomført økonometriske studier av betydningen av FoU. I denne artikkelen analyserer vi økonometrisk effekten av FoU på produktivitetsutviklingen i de to viktige maritime næringene skipsbygging og utenriks sjøfart. Resultatene viser at investeringer i maritim FoU har hatt betydning for produktivitetsutviklingen i skipsbygging. For utenriks sjøfart finner vi ikke en tilsvarende effekt. Resultatene våre antyder videre at det er FoU knyttet til skipsindustrien, snarere enn samlet FoU innen skipsindustrien og utenriks sjøfart som er avgjørende for produktivitetsutviklingen i skipsbygging.

In this paper we analyse vertical industry linkages, and the extent to which these work as channels for externalities. First, we test for activity-based externalities stemming from output growth and output level in vertically linked industries. Second, we aim at revealing the importance of a large home market for upstream industries. Eventually, by comparing results on localized inter-industry externalities and on the impact of local sales, we try to identify to what extent the geographical agglomeration of an industry is self-reinforcing. A number of Norwegian maritime transport and services sectors are analysed. The results are promising in the sense that the model distinguishes empirically between different sources of externalities, and unveils which vertical linkages that give rise to endogenous agglomeration.

The purpose of this article is to test the effect of Color Line’s acquisition of Larvik Line in September 1996. We formulate theoretical predictions for the changes in sales, capacity and capacity utilisation following an acquisition, and use econometric techniques to test these predictions. From descriptive statistics we observe some changes in sales and capacity utilisation following the acquisition. When testing empirically we do find some weak evidence for changes in sales and capacity utilisation following the acquisition. In particular, there are some evidence suggesting that the firms involved in the acquisition did reduce their sales. We are not able to determine empirically the toughness of price competition in this industry.

The purpose of this paper is to test the nature of competition concerning price and capacity setting in the Norwegian airline industry after the deregulation in 1994. Did the two airlines, SAS and Braathens, compete on prices and capacities (competition), collude on prices and capacities (collusion) or collude on prices and compete on capacities (semicollusion)? We reject the hypothesis that they achieved collusion, and we find the observed behaviour consistent with semicollusive behaviour and inconsistent with competitive behaviour. We discuss why this outcome is in stark contrast to the outcome of the U.S. deregulation.

I forbindelse med fusjons- og konkurransesaker kommer det ofte frem et behov for å kunne måle konkurranseeffektene av eventuelle bedriftssammenslåinger. Dette krever bruk av ulike markedsmodeller der økonomisk adferd modelleres og ulike konkurranseregimer kan simuleres. I USA har konkurransemyndighetene lenge benyttet denne typen modeller i forbindelse med fusjonssaker. Nylig har også EU begynt å bruke økonometriske markedsmodeller i slike saker. I dette notatet fokuserer vi på noen av de økonometriske utfordringene man møter når man skal estimere input til markedsmodeller benyttet til å måle konkurranseeffekter. Spesielt er de vanligste modellene skissert, sammen med de økonometriske problemene som oppstår ved bruk av denne typen modeller. Mot slutten diskuteres også bruken av økonometriske resultater i modellering.

The prevalent view of excessive profits in Norwegian grocery chains has made it an important matter for politicians, competition authorities, and the media. It is often claimed that the competition in the Norwegian grocery industry is weak. This is often justified by claims of high prices, lack of international actors, and poor product selection compared with other countries. This thesis aims to convert perception to the corresponding financial figures, comparing them with Norway’s neighboring Scandinavian countries. Drawing from the findings the thesis aims to contextualize the debate, in which many unsubstantiated claims and arguments are more common than actual data. The method is based on analyzing five to ten years’ worth of financial data from the three largest actors in each country. Using key financial ratios to provide valuable insight into comparing the countries and their evolution over the past five years. Accompanying the financial ratios, the thesis also analyzes labor productivity trends in each enterprise over the past ten years. Analyzing the price development of food and non-alcoholic beverages in Scandinavia, we found that Norway had the steepest decline in prices. From August 2021 to August 2022, we found that the price growth in Denmark and Sweden were significantly higher than in Norway. Gross margins vary considerably between different grocery chains. However, the difference seems to be more correlated with the negotiating power with food suppliers and whether the grocery chains have a store operating in a premium segment. We found that the largest actors have the highest gross margins. Furthermore, the thesis observes a converging trend in operating profit. Throughout the observation period, most of the firms present operating profits in a four to five percent range. There are fluctuations, yet there seems to be a convergence that all grocery chains are hovering around. However, the largest actors are not able to convert advantageous margins into higher profits. The labor productivity development of the Norwegian grocery chains is relatively strong in the period 2011-2021. NorgesGruppen and Rema 1000 are only outperformed by ICA, while Coop Norway was outperformed by Rema 1000 Denmark in addition to the three aforementioned chains. Our findings provide context and refute the idea of abnormality and unethical profiteering in the Norwegian grocery market. nhhmas

De tre største aktørene innenfor norsk dagligvarehandel tilbyr ulike fordeler til kundene gjennom fordelsprogrammene Æ, Trumf og Coop Medlem. I denne utredningen blir de ulike programfordelenes effekt på programtilfredshet og kjedelojalitet kartlagt og analysert. Den medierende effekten programtilfredshet har på kjedelojalitet blir også analysert. Analysen inkluderer i tillegg kontrollvariablene kjønn, alder, opplevd sparing og antall program sin påvirkning på kjedelojalitet. For å undersøke disse effektene har det har blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant lavpriskjedenes kunder. Det innsamlede datamaterialet har blitt analysert ved hjelp av PLS-modellering i programvaren SmartPLS. Det har blitt utviklet fire ulike modeller, en for hvert fordelsprogram og en generell modell. Det fremkommer av resultatene at flere av programfordelene har en positiv effekt på både programtilfredshet og kjedelojalitet. Programfordelen med størst effekt på programtilfredshet er spare penger. Fordelene personlige tilbud og spare penger senere har også en positiv effekt på programtilfredshet. Programfordelene med størst positiv effekt på kjedelojalitet i de ulike modellene er spare penger, elektronisk kundeavis, kjøpeutbytte/medlemsbonus, generelle medlemstilbud og spare penger senere. Analysen avdekker at programtilfredshet har en medierende effekt på kjedelojalitet i modellene til Æ, Coop Medlem og den generelle, men ikke i modellen til Trumf. De fordelene som bidrar sterkest til den medierende effekten er spare penger og personlige tilbud. Sistnevnte tilbys ikke av Trumf og forklarer potensielt den manglende medierende effekten. Fordelsprogram som virkemiddel til å skape lojalitet, virker å fungere bedre for menn og for aldersgruppen under 39 år. Det er fordi en større andel av variansen i kjedelojalitet til disse gruppene kan forklares av programfordelene og programtilfredshet. Kundene til lavpriskjedene rangerte fordelsprogram som den fjerde viktigste faktoren når det kommer til valg av dagligvarebutikk. Kundene rangerte pris, plassering og vareutvalg som viktigere. Det kommer frem i utredningen at en økning i antall fordelsprogram en kunde er medlem i, har en negativ effekt på kundens kjedelojalitet. nhhmas

Med bakgrunn i FNs bærekraftsmål om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030, har myndighetene og matbransjen iverksatt tiltak for å redusere matsvinn gjennom hele matverdikjeden. I den forbindelse har det kommet nye aktører som utnytter muligheten for videresalg av mat med kort holdbarhet til nedsatt pris. I 2017 inngikk Meny et samarbeid med Too Good To Go for å forhindre at mat som er til overs på slutten av dagen ender som matsvinn. I denne oppgaven har vi studert effekten av innføringen av Too Good To Go på matsvinn i Meny. Vi har foretatt en empirisk undersøkelse av innføringen av Too Good To Go i Meny på matsvinn som andel av omsetning gjennom en standard forskjell-i-forskjeller metode. Analysen tar utgangspunkt i data på omsetning og matsvinn i syv Meny-butikker fra 2017 til 2018. Basert på teori om lagerstyring og revenue management forventer vi at innføringen av TGTG skal ha en positiv effekt på matsvinnsreduksjon i Meny. Empirisk analyse antyder at innføringen av Too Good To Go bidrar til en reduksjon i matsvinn for varegruppene solgt gjennom applikasjonen. Effekten er gjeldende både for matsvinn samlet og fordelt på varegrupper. I tillegg til å måle matsvinnsreduksjon i økonomisk verdi har vi sett det hensiktsmessig å studere i hvilken grad klimaavtrykket og det økonomiske svinnet reduseres i takt med matsvinnet. Dersom vi ser TGTG i sammenheng med andre matreduksjonstiltak observerer vi at tiltakene samlet bidrar til å redusere matsvinn, i motsetning til å kun konkurrere om reduksjon av samme type matsvinn. Too Good To Go representerer dermed et alternativ for reduksjon av matsvinn og økonomisk svinn for varer som er til overs på slutten av dagen. Videre bidrar TGTG til å redusere matsvinn på varer som anses å være dyre og klimaintensive. nhhmas

Nye salgskanaler og tilgrensende markeder er i økende grad med på å påvirke konkurranserommet til aktørene i det norske dagligvaremarkedet. Butikker med bredt vareutvalg og netthandel er kilder til økt bransjeglidning, samt økt konkurranseintensitet i dagligvaremarkedet. Bredsortimentsbutikken Normal har etablert nærmere 80 butikker i løpet av en toårsperiode i Norge, og formidler hovedsakelig varer som ikke er omfattet av det norske importvernet. Hensikten med utredningen er å undersøke hvordan Normal-etableringer, lokalisert på norske kjøpesentre, påvirker NorgesGruppens butikkonsept Meny. Ved å utnytte ukentlige salgsdata på butikk- og kategorinivå i tidsperioden uke 1 2016 til uke 4 2019, vil vi tallfeste etableringseffektene ved tre dimensjoner. En endring i salgsaktivitet måles ved ukentlig omsetning og volum, mens en endring i kundeaktivitet måles ved antall unike betalende kunder. For å isolere effekten på konkurrerende og ikke-konkurrerende varekategorier, undersøkes disse to kategoriene separat. I de konkurrerende produktkategoriene tilbyr Meny og Normal homogene produkter, med tilsvarende egenskaper og bruksområde, hvilket gjør kundenes substitusjonsmulighetene større. Vi finner konkurranseeffekter av en Normal-etablering i den konkurrerende hygienekategorien. Resultatene indikerer at kunder er mindre lojale ved kjøp av etablerte merkevarer når det foreligger større prisforskjeller. I den konkurrerende vask- og rengjøringskategorien har vi imidlertid ikke kunnet tilskrive en reduksjon i salgsog kundeaktiviteten som en konsekvens av en Normal-etablering. Videre finner vi fra analyse av hygienekategorien en større reduksjon i salgs- og kundeaktivitet når det gjelder utenlandske merkevarer sammenliknet med norske merkevarer. Analysen viser også at Meny-butikker får en økning i antall betalende kunder i de ikke-konkurrerende varekategoriene som følge av en Normal-etablering på kjøpesenteret. Den positive effekten en Normal-etablering gir, må imidlertid ses på med større usikkerhet enn tidligere nevnte funn. nhhmas

”Dagligvarer levert på døren er et marked i vekst, imidlertid tjener verken Meny eller Kolonial.no penger på hjemleveranse - enda” (Hegnar.no, 2019). Mye av årsaken til dette er at kostnadene ved å levere varer hjem til en kunde er høyere enn prisen aktørene tilbyr. I denne masterutredningen analyseres over 8.5 millioner handlekurver og kundedata for 3,644 netthandlere og 139,224 tilfeldig utvalgte Meny-kunder. Hensikten er å belyse hvem som handler dagligvarer på nett, og hva forbrukerne er villig til å betale for å få dagligvarene levert hjem. Det foreligger liten eller ingen publisert forskning verken i Norge eller utlandet på området, basert på avslørte preferanser. Utredningens problemstilling vil besvares todelt. Først vil netthandlerens karakteristika analyseres og sammenlignes med Meny-kundene deskriptivt. Deretter vil betalingsviljen analyseres empirisk ved hjelp av multinomial logistisk regresjon. Den deskriptive analysen viser at den gjennomsnittlige netthandleren er en kvinne mellom 30-49 år som befinner seg mellom 1-5 km fra nærmeste Meny og har en gjennomsnittlig norsk inntekt. I tillegg handler de i snitt en større handlekurv enn de utvalgte Menykundene. Funnene viser at estimert gjennomsnittlig betalingsvilje for hjemlevering av dagligvarer neste dag er NOK 57.31,-. Tilleggsservicen for å få levert varer hjem samme dag er i følge resultatene verdsatt til NOK 11.64,-. Resultatene viser dermed at det foreligger en betalingsvilje for hjemlevering. Analysene viser videre at betalingsviljen til en forbruker blant annet drives av de demografiske karakteristikaene kjønn, alder og avstand til nærmeste Meny. nhhmas

I denne masteroppgaven studerer vi effekten av et tiltak mot matsvinn i NorgesGruppen der dagsferske brød prises ned med 50 prosent den siste timen før stengetid. Matsvinn er et alvorlig problem, fordi det innebærer ineffektiv allokering av knappe ressurser og bidrar til unødvendige klimautslipp. Vi har analysert to datasett fra NorgesGruppen. Det første datasettet består av komplette transaksjonsdata for fire SPAR-butikker og fire MENY-butikker i perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2017. Det andre datasettet består av ukentlig svinndata for de samme fire SPARbutikkene i samme periode. I oppgaven benytter vi teori om prisdiskriminering, revenue management og dynamisk prising. Med utgangpunkt i teori forventer vi at tiltaket skal føre til en økning i salget av dagsferske brød, og en reduksjon i svinn og svinnkostnader. Vi har utarbeidet tre Differences-in-Differences-modeller for å studere effekten av tiltaket på salg og svinn i butikkene. Disse analysene suppleres med deskriptiv statistikk. Vi finner at tiltaket fører til en økning i det totale brødsalget. Økningen i brødsalget stemmer overens med teori om prisdiskriminering, men ikke dersom økningen skyldes økt salg av andre brød enn de dagsferske. Vi finner ikke grunnlag for å påstå at tiltaket fører til en økning i salget av dagsferske brød. Vi finner til slutt at tiltaket fører til en reduksjon i svinnet av dagsferske brød. nhhmas

I denne utredningen studeres utviklingen i forbrukernes preferanser i dagligvaremarkedet gjennom tidsrommet 2008 til 2016. Det særlige fokuset ligger på utviklingen i preferanser for lavpris, da det i tidsrommet har vært en stor vekst i lavprissegmentets andel av markedet. Preferanseutviklingen studeres gjennom å analysere forbrukernes selvrapporterte handlemønster og preferanser som fremkommer i data levert av NorgesGruppen. Det gjøres to ulike analyser for å forsøke å beskrive preferansene i markedet. Den første er en analyse av utviklingen i etterspørsel etter lavpris, der vi ser at forbrukerne i stadig større grad foretrekker lavprisbutikker i alle handlesituasjoner. Vi diskuterer tre mulige begrunnelser for dette. De to første impliserer en økt preferanse for lavpris. Vi finner nemlig at forbrukerne vurderer lavprisbutikkene som dyktigere over årene. I tillegg finner vi at pris har blitt viktigere for forbrukerne ved dagligvarehandel. Den tredje forklaringen ligger på tilbudssiden, og baserer seg på et rent tilgjengelighetsperspektiv, nemlig at lavprisbutikkenes økte etterspørsel kan skyldes den økte andelen lavprisbutikker i markedet. Dersom dette er tilfellet trenger ikke den økte etterspørselen å skyldes en faktisk økt preferanse for lavpris. I tillegg er vi forsiktige med å konkludere med hvorvidt kundenes faktiske preferanser gjenspeiles i de rapporterte svarene i undersøkelsen, da selvrapportert data må tolkes med forsiktighet. Den andre analysen baserer seg på en logistisk regresjon, som ser på hvordan valget om å ha en lavprisbutikk som hovedbutikk påvirkes av forbrukernes karakteristika. Vi ser altså på hvordan sannsynligheten for å velge lavprisbutikk som hovedbutikk påvirkes av hvem kunden er. Her finner vi at østfoldinger har særlig stor sannsynlighet for å velge lavprisbutikk. De med lavere utdanningsnivåer har også høyere sannsynlighet enn de med høyere utdanning. I tillegg har de som bor med venner høyere sannsynlighet enn de som er i parforhold. De som bor i mindre byer har også høyere sannsynlighet enn de som bor i store byer. Menn har høyere sannsynlighet enn kvinner, og i tillegg er sannsynligheten synkende med alder. Våre funn impliserer at det kan være positivt for lavprisbutikkenes etterspørsel å bli dyktigere på andre attributter enn kun pris, da korrelasjonen mellom vareutvalg og kundetilfredshet er større enn for pris og kundetilfredshet. Samtidig ser vi at forbrukerne ser ut til å bli stadig mer opptatt av pris, slik at kombinasjonen av økt vareutvalg og lave priser kan være suksessformelen for økt etterspørsel i dagligvaremarkedet. I tillegg kan funnene fra den andre analysen gi tilbyderne beslutningsrelevant informasjon for blant annet etableringsbeslutninger og markedsføring. nhhmas

I 2018 er overforbruk av sukker en viktig trussel mot folkehelsen internasjonalt. Sukkerholdig brus har vist seg å være en viktig kilde til det høye sukkerinntaket. Det å avgiftsbelegge sukkerholdige drikkevarer er et utbredt verktøy for å samle inn penger til statskassen, samt et virkemiddel for å bekjempe helseutfordringer tilknyttet overforbruk av sukker. Under budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2017 ble det besluttet å øke særavgift på alkoholfrie drikkevarer i Norge med omlag 42%. Dette var en relativt kraftig økning, og ble begrunnet med å skaffe inntekter til statskassen, samt forebygge sukkerinntaket fra brus. Vi har studert transaksjonsdata fra et tilfeldig utvalg på 5% av NorgesGruppens trumf- medlemmer i årene 2016, 2017 og første halvdel av 2018. Dataen er analysert for å avdekke mulige pris- og volumeffekter avgiftsøkningen har hatt på brus i Norge. Utredningen har også benyttet data om grense- og netthandel, omsetningsdata og pantedata for å påvise en mulig korrelasjon mellom avgiftsøkningen og omfanget av grense- og netthandel. Resultatene viser at prisene på brus har økt og at volumene har gått ned. Prisøkningene er mindre på lettbrus enn ordinære brusprodukter, og større på populære produkter enn upopulære. KIWI som lavpriskjede opplever en lavere prisøkning enn for eksempel MENY. Volumreduksjonen er også større på de ordinære brusproduktene enn lettbrus, og på de populære sammenlignet med de upopulære brusproduktene. Volumreduksjonen er minst hos KIWI og størst hos MENY. Ved å kontrollere for avstand finner vi også at den implisitte etterspørselselastisiteten er betydelig større langs grensen enn lengre unna (Bergen som referanseområde). Ved å analysere ulike data, ser vi at resultatene indikerer at grense- og netthandel har økt i perioden etter avgiftsøkningen. Dette kan medføre mørketall i norsk konsum, og motvirke noe av volumreduksjonen vi observerer i våre analyser. nhhmas

Økende tendens til bransjeglidning mellom det norske dagligvaremarkedet og tilgrensende sektorer tilsier at stadig flere aktører kan utøve konkurransepress overfor dagligvarekjedene. Innenfor tilgrensende sektorer øker blant annet bredsortimentsbutikker sin fremtreden i det norske markedet, og Europris er en av aktørene som har hatt høy etableringstakt i dette segmentet de senere årene. Til tross for at tilgrensende sektorers positive utvikling kan tenkes å skje på bekostning av dagligvarekjeders omsetning, har tidligere forskning viet lite oppmerksomhet til problemstillingen. Formålet med denne utredningen er å undersøke hvordan Kiwi-butikker påvirkes av Europrisetableringer i nærheten, samt hvilke forhold som er avgjørende for en eventuell etableringseffekt. Sett i lys av dagens markedstrender er dette en dagsaktuell problemstilling. Analysen tar utgangspunkt i kjøpshistorikk fra perioden 2015 til 2018 for åtte ulike Kiwibutikker, hvor det har blitt etablert en Europris i nærheten av fire av butikkene. Vi studerer hvordan etableringene påvirker Kiwis kundeaktivitet i form av endring i ukentlig bruttosalg, antall kvitteringer og beløp per kvittering. Videre undersøker vi om det eksisterer en sammenheng mellom etableringseffekten og avstanden mellom Kiwi og Europris, om etableringseffekten slår ulikt ut innad og utenom Europris sine åpningstider, og om effekten varierer på tvers av Kiwis varekategorier. Når alle de fire Kiwi-butikkene vurderes samlet kan vi ikke påstå at Kiwis kundeaktivitet endres som følge av at Europris etableres i nærheten. Dette kan enten skyldes at butikkene faktisk ikke påvirkes, eller at det er stor variasjon i hvordan de ulike butikkene påvirkes. Sistnevnte virker å være tilfellet, da det er tydelig at det eksisterer etableringseffekter dersom Kiwi-butikkene grupperes etter avstand til Europris. For Kiwi-butikkene som ligger nærmest Europris øker kundeaktiviteten som følge av etablering, men kun i tidsrommet der Europris holder åpent. For Kiwi-butikkene som befinner seg lenger unna Europris reduseres derimot kundeaktiviteten som følge av etablering, og den reduseres i like stor grad både innad og utenom Europris sine åpningstider. Etableringseffektens retning og styrke varierer på tvers av Kiwis varekategorier, men det er imidlertid ikke klare nok trender til å kunne påstå at effekten avhenger av om Europris tilbyr lignende varer. nhhmas

Det å være utsolgt for en vare vil representere en betydelig kostnad for dagligvareaktører. Årsakene til at aktørene er utsolgt er i stor grad kartlagt av aktørene selv, mens størrelsen på kostnaden er mer usikker. Det er foretatt flere studier på feltet i utlandet, men foreløpig ingen i Norge. Vi anser det derfor å være av stor interesse å utforske denne utsolgtkostnaden under norske markedsforhold. I denne utredningen har vi foretatt en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan norske dagligvarekunder reagerer på en utsolgtsituasjon for varegruppene: filterkaffe, kattemat, kylling, kjøttdeig, pølser og kjeks. Vi har også benyttet beholdningsdata fra NorgesGruppen for å kunne estimere omsetningsendringen som er forbundet med de ulike kundereaksjonene for ulike varegrupper og butikkjeder. Disse er deretter satt i sammenheng for å kunne gi et estimat på forventet omsetningstap. Helt til slutt har vi sett på forhold som vil kunne påvirke utsolgtkostnaden utover våre forventede omsetningstap. Herunder driftsmargin på egne merkevarer, gjentakende utsolgtsituasjoner og avvik i respondentenes oppgitte kundereaksjon i spørreundersøkelsen og faktisk kundereaksjon. Samlet gir dataene grunnlag for å kunne estimere et forventet omsetningstap per utsolgtsituasjon. Vi finner at det forventede omsetningstapet varierer mellom 8,94 kroner og 40,15 kroner eksklusive merverdiavgift per utsolgtsituasjon for varegruppene som er undersøkt. Varegruppen kjeks genererer det laveste omsetningstapet og filterkaffe det høyeste. De resterende varegruppene har et forventet omsetningstap rundt 20 kroner. Variasjonen i omsetningsendring avhenger av varegruppenes ulike kundereaksjoner, tilgjengelige erstatningsvarer, prisnivå og antall enheter kjøpt per handel. Et viktig funn fra spørreundersøkelsen er at 16 % av norske kunder i snitt velger å gå til en annen butikk dersom de opplever en utsolgtsituasjon. Denne kundereaksjonen er den som genererer klart størst omsetningstap for dagligvarebutikkene. Videre finner vi klare indikasjoner på at andelen kunder som går til en annen butikk er større enn hva som kommer frem direkte i spørreundersøkelsen. Høy grad av merkelojalitet vil ha positiv signifikant innvirkning på at kunden velger å gå til en annen butikk. nhhmas

The European Union is the world's largest economic entity, yet its ability to design and implement effective economic policies is not commensurate with its size. It is lagging, for example, in terms of effective policies promoting productivity, growth, scientific research or technological innovation. The Eurozone debt crisis has provided a sharp and painful reminder that the European Union must adopt a new approach to designing its economic policies and coordinating them with the policies of its Member States. At the same time, while the field of economics in Europe has seen impressive growth in terms of global impact, and in the number of researchers and funding, Europe still lags behind the US in terms of research productivity, and European research remains fragmented across its Member States. According to recent research, the share of articles in the top economics journals published by European researchers represents 34 per cent of the total production of articles in the world, while the US amounts to 53.5 per cent.1 The contrast is even sharper when the citation impact of these publications is taken into account. In terms of share of citations, the US represents 70.8 per cent while the EU share is 28.4 per cent, which illustrates the considerably higher impact of US research in economics. Developing a competitive and open European research area is essential for growth and to the progress of European integration, because research is a key factor of growth, and competition among researchers provide them with incentives for cooperating across borders. However, different languages, a diversity of academic traditions and a variety of informal barriers often inhibit the free flow of research funding, the mobility of academic talent and, as a result, the efficient allocation of research and development funding. In times of financial restraint the latter becomes particularly important. In this context, research grants, especially if they are allocated across national borders (e.g., by the European Research Council, ERC), can provide valuable tools to circumvent limits to integration and consequently to enhance the exchange of ideas. In fact, the relationship between openness and successful research funding is reciprocal and internationalization can benefit national and regional funding, by, for example, permitting the inflow of foreign resources.