Search

Perinatal psychological distress (PPD) may cause delays in help-seeking in the perinatal period, which is crucial for families with small children. Help-seeking theories focus on rational processes of behavior wherein ‘help-seeking’ is viewed as a decision-making process, in which action is preceded by recognizing a problem. We identified the phase prior to actual help-seeking actions as a life situation and a phenomenon through which to gain a deeper understanding from women’s own perspectives. The aim of this study was to integrate and synthesize knowledge of women’s experiences of contemplating seeking help for PPD. We chose interpretative meta-ethnography by Noblit and Hare (1988) and implemented eMERGe guidelines in reporting. The search was performed systematically, and the 14 included studies were evaluated with Critical Appraisal Skills Programme checklist (CASP). We identified seven themes and a metaphor in a lines-of-argument synthesis, showing that contemplating help-seeking is a multidimensional phenomenon. We did not observe a straightforward and linear process (as previous research suggests) but instead a complex process of contemplating help-seeking. A clinical implication is that service providers should work with outreach and develop their tools to connect with mothers with PPD. Another suggestion is to improve training in mental health literacy prior to or during pregnancy.

The main aim in this thesis has been to develop a ‘user participation method’ that ensures both service user and service provider impact on service development. An action research single case study was conducted in a Norwegian mental health and substance abuse unit. Increased user participation in public service development and dialogue between stakeholders about service development were facilitated by the researcher through participative observation and in collaboration with stakeholders. Stakeholders engaged as co-researchers and participants in planning meetings and working groups and in co-researcher led multistage focus group interviews, semi-structured individual interviews and dialogue seminars. The overall research question related to the main aim was How can participation and real influence from patients and staff in service development be ensured? Three articles were produced to inform the research question and the main aim. The contribution to theory in article one is to create awareness about concurrent diagnostic culture that keeps patient voices from being heard. The findings suggest that facilitating self-empowerment among service users and providers through training, supervision and explorative dialogue may enable reciprocal empowerment between these stakeholders. In turn, this may make it possible for them to have a united voice when it comes to developing and transforming services. Article two reveals how organisational defence mechanisms hinder double-loop learning among staff. It proposes elements necessary to unlock the potential of genuine co-production relationships between service users and providers including a mutual agreement, a fixed coproduction meeting, joint training/roleplay, and spaces for group and individual reflexivity. In article three, the contribution has been identifying leadership behaviours that enable co-created organisational adaptability in PSOs. The following definition of co-creation leadership is proposed: the ability to recognise service users, providers, and formal leaders as colleagues who co-create services and value in a reciprocally empowering working alliance. Further, some specific requirements of co-creation leadership are presented: 1) enabling dialogue and adaptive spaces, 2) acknowledging that power is negotiated and relational, 3) coconstructing and connecting leadership to core tasks and functions (not just formal position), 4) recognising consultation, facilitation and delegation as key to decision commitment and collective mobilisation, and 5) ambidextrously maneuvering between participation and decisiveness, care and autonomy, and production and innovation. To explore how knowledge about a) the relationship between the articles; b) the preliminary main result, namely a co-production method; and c) conceptualisation of co-creation leadership can contribute to existing and future PSO challenges, the following synopsis research question was posed: The role of leadership. How can systematic involvement of leaders, users and providers enable organizational adaptation in public services? The three articles and experiences with the research design have informed the main result: a renamed and updated co-creation method. This method is described as both a practice and an action research method that enables a shift in organisational culture and practice towards a co-creation orientation. In this orientation, facilitating participative coproduction of existing services is just as pertinent as facilitating coinnovation of new services. Such facilitation is accomplished through the creation of communicative and adaptive spaces for stakeholders’ exploratory dialogue. Systematic integration of a co-creation practice, which is defined as the way stakeholders actually collaborate to evaluate, improve, plan, initiate and innovate services, is central. Furthermore, an understanding of co-creation leadership has been included in the cocreation method design. Multiple choices of leadership behaviours and role-migration between stakeholders are essential. The implication for practice and research is that the co-creation method has several paths to choose from and can therefore be adapted to various contexts. The co-creation method may be introduced as both a practice and a research method, and it can be utilised as a tool for service improvement, innovation and service/environmental sustainability within and outside of PSOs. Furthermore, leader presence is encouraged to root and legitimise co-creation. Conceptualisation of co-creation leadership may strengthen the co-creation of services and value potential.

Social media (SOME) use among adolescents has been linked to mental health and well-being. SOME self-presentation has been highlighted as an important factor to better understand the potential links. The aims of this study were to investigate the association between focus on SOME self-presentation and mental health and quality of life among adolescents. We used a cross-sectional survey, with N = 513 (56%, mean age 17.1 years, 58% boys) students from a senior high school in Norway. Associations between focus on SOME self-presentation and symptoms of anxiety and depression and quality of life were investigated using blobbograms, standardized mean difference (SMD), and gender-specific linear regression models. A high focus on SOME self-presentation was associated with more mental health problems and reduced quality of life. The strength of the associations with symptoms of depression (0.75SMD) and anxiety (0.71SMD) was large, while it was medium-large for quality of life (−0.58SMD). The association was similar across gender in relation to symptoms of anxiety. For symptoms of depression and quality of life, the association was stronger for girls compared to boys. Our findings yield preliminary evidence of a potential relationship between focus on SOME self-presentation and mental health.

More than one out of ten adolescents suffer from mental illness at any given time. Still, there is limited knowledge about their involvement in mental healthcare. Adolescents have the right to be involved in decisions affecting their healthcare, but limited research focuses on their engagement and decision-making. Therefore, this systematic review aims to explore the existing experiences with, the effectiveness of, and safety issues associated with user involvement for adolescents’ mental healthcare at the individual and organizational level. A systematic literature review on user involvement in adolescents’ mental healthcare was carried out. A protocol pre-determined the eligibility criteria and search strategies, and established guidelines were used for data extraction, critical appraisal, and reporting of results. Quantitative studies were analysed individually due to heterogeneity of the studies, while qualitative studies were analysed using thematic synthesis. A total of 31 studies were included in the review. The experiences with user involvement were reported in 24 studies with three themes at the individual level: unilateral clinician control versus collaborative relationship, capacity and support for active involvement, the right to be involved; and two themes at the organizational level: involvement outcomes relevant to adolescents’ needs, conditions for optimal involvement. The effectiveness of user involvement was reported in seven studies documenting fragmented evidence related to different support structures to facilitate adolescents’ involvement. The safety associated with user involvement was not reported in any studies, yet a few examples related to potential risks associated with involvement of adolescents in decision-making and as consultants were mentioned.

Masteroppgave i psykisk helse og rusarbeid, Høgskulen på Vestlandet Recovery ressursbase utvikler recoverybasert tilbud i et samarbeid mellom personer med rus og/eller psykiske vansker og fagpersonell i Helsa Fonna-området. Høsten 2020 ble det gjennomført åtte nye recoverykurs i regi av Recovery ressursbase. Denne studien er en evaluering av disse kursene basert på et strukturert spørreskjema med fritekstfelter fra Nottinghamshire Healthcare NHS Foundation Trust. Resultatene viser at kursdeltakerene i stor grad rapporterte kurset som nyttig for sine recoveryprosesser PHA508

Oppdraget var å kartlegge og hente ut resultater fra studier publisert om covid-19-pandemiens og samfunnsnedstengningens følger for barn og unge. Problemstillingen var: Hva er konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse? Vi gjennomførte en hurtigoversikt, dvs. en systematisk oversikt utført på kortere tid og med forenklede steg. Vi vurderte ikke studienes risiko for systematiske skjevheter og analyserte ikke data, og vår sammenstilling må derfor betraktes som foreløpig. Vi utførte et systematisk litteratursøk og vurderte 3623 referanser, derav 292 relevante fulltekster. Vi inkluderte 93 unike studier fra OECD-land (11 studier fra Norge og Danmark). Studiene hadde primært samlet data under første nedstengning. Vi kategoriserte studiene i seks hovedtema: familieforhold (n=30), sosial helse (n=20), psykisk helse (n=47), bruk av hjelpetjenester (n=3), læring og ut-vikling knyttet til skolegang (n=13) samt kosthold, søvn og fysisk aktivitet (n=18). Studienes resultater kan tyde på nedgang i registrerte tilfeller av vold mot barn. Videre kan det synes som et overordnet mønster at majoriteten av barn og unge får det litt dårligere på noen livsområder og muligens litt bedre på andre, mens et mindretall (ofte allerede utsatte) får det dårligere på mange livsområder. Flere studier omfattet mulige grupper av sårbare barn og unge: barn som er utsatt for mishandling i hjemmet, barn med lærevansker/funksjonshemminger, seksuelle minoriteter, etniske minoriteter, barn i familier der belastningene under pandemien er betydelige (vedrørende arbeid, økonomi, sykdom, relasjoner) samt en del unge med psykiske vansker.

Bachelor i politiutdanning

Forskningsspørsmålet for å undersøke temaet til denne masteravhandlingen er: Hvordan jobber og samhandler sosialarbeidere med ungdom med psykiske utfordringer i helse- og velferdstjenesten? Dette kan presiseres i to delspørsmål: 1) Hvilket kunnskapsgrunnlag besitter sosialarbeider med i sin profesjon? 2) Hvilken posisjon har sosialarbeidere sammen med andre profesjoner innen psykiskhelsehjelp? Resultatene av masteravhandlingen viser at samtlige sosialarbeidere jobber med relasjonskompetanse i sin praksiskontekst. Sosialarbeidere benytter egen ‘bagasje’ som følge av erfaringskunnskap og «møte ungdom der de er». Sosialarbeidere forsøker i sin praksiskontekst å forstå kontekstuelle fenomenet fra «skoene» til ungdommens lokalmiljø, og bidrar med innenfra kunnskap i interaksjon med ungdommenes samhandlingsforløp. Sosialarbeidernes bidrag med det praktisk myndiggjørende prosess (empowerment) og helsefremmende (salutogenese) perspektiver fra traumeforskning, er essensiell kunnskap med å skape en endring i ungdommens liv. Resultatene av masteravhandlingen viser også til at samtlige sosialarbeidere jobber med sine ‘ryggmargsreflekser’ parallelt med sin kompetanse som ‘Brobyggere’, til psykologen på ‘huset ‘og spesialisthelsetjenesten i møte med ungdommers psykiske helseutfordringer. Sosialarbeidernes relasjonelle gjensidighet med ungdommen ble en «trygg base», og ungdommen kunne sammen med sosialarbeideren gå gjennom «broen» for å innsikt og bearbeiding av emosjonelle smerte. Det individuelle arbeidet fra sosialarbeider sammen med et tverprofesjonelt samarbeid, viser seg å påvirke sosialarbeiderens samhandlingsforløp med ungdom til å bli en ‘suksess historie’.

Background: Evaluation of all kinds of use of force in mental health services was mandated by law in Norway in 2017. Debriefing, or “Post Incident reviews” (PIRs), have been implemented in several western countries since early 2000, often as one part of Seclusion and Restraint (S/R) reduction projects. The factual or theoretical basis of PIR’s is, however, scarce despite the growing focus on prevention of harm and use of restraint in mental health services. Aims: The overall aim of this thesis was to explore PIRs’ potential to promote improvement in terms of human values like participation, influence and collaboration, according to the body of scientific knowledge and experiences developed by care receivers and care providers. The study consisted of four steps. The specific aim of step 1 was to explore the body of scientific literature regarding PIRs. Based on the findings in step 1, the specific aim of step 2 was to explore professionals’ experiences and considerations with PIRs’ after having used physical and mechanical restraints in a Norwegian context. Step 3 was to explore patients’ experiences and considerations with PIRs’ after having physical and mechanical restraints applied to them in a Norwegian context. Step 4 was a synthesizing analysis of the results to summarize the findings regarding PIRs related to scientific knowledge and experiences from care receivers and care providers. Methods: This thesis has a phenomenological-hermeneutic approach with an explorative design. Data were collected by means of the three sub-studies (Articles I, II and III) which contain a scoping review of 12 scientific publications and in-depth interviews with 19 multidisciplinary care providers and 10 patients. Data analyses methods include narrative descriptions (Article I and III) and qualitative content analyses (Article I, II and III). Findings: Article I reports findings from a scoping review where the aim was to identify the prevailing knowledge basis of PIRs. PIRs were often found to be one of several components in seclusion and restraint (S/R) reduction programs, but there was no significant outcome related to PIRs alone. Patients and care providers reported participation in PIRs to be an opportunity to review restraint events they would not have had otherwise, to promote patients’ personal recovery processes and stimulate professional reflection on organizational development and care. The review revealed, however, a knowledge gap; patients’ and care providers’ experiences and considerations of PIRs were scarcely explored. Consequently, the findings provided the basis for article II and III. Article II reports care providers’ experiences and considerations of PIRs. Main theme 1 was PIRs’ potential to improve the quality of care based on knowledge about other perspectives and solutions, increased professional and ethical awareness and emotional and relational processing. Main theme 2 was struggling to get a hold on patients’ voices in the PIRs. Care providers considered that issue to be attributable to the patients conditions, the care providers’ safety and skills and the characteristics of institutional and cultural conditions. Article III reports patients’ experiences and considerations of PIRs. The findings resulted in two overarching themes: (1)‘PIRs as an arena for recovery promotion based on experiences of being strengthened, developing new coping strategies and processing the restraint event’ and (2)‘PIRs as continuation of coercive contexts based on experiencing PIRs as meaningless, feeling objectified and longing for living communication and closeness. Conclusion: The three sub-studies represented different knowledge sources as scientific knowledge and experiences from care receivers and care providers and were thus parts of a larger whole. The findings show that PIRs can be an appropriate and valuable tool both to patients and care providers as PIRs were found to 1) promote the patients’ personal recovery processes, (2) improve the quality of care and (3) facilitate processing of the restraint incident. The thesis’ main findings of PIRs between authoritarian and dialogical approaches point to both the procedure’s possibilities and limitations. The study identified pitfalls that may influence patients’ active participation in the PIRs. The practice of implementing PIRs as an isolated procedure, and thus not a part of a S/R reduction program, as well as unresolved care philosophies in the services seem to be limitations with respect to the Norwegian authorities’ objectives with the procedure. Conducting PIRs in services that base their practices on human care philosophies and values in line with care ethics, that is, acknowledging the stakeholders’ vulnerability and the power-dependence imbalance, may support and empower both patients’ and care providers’ participation and collaboration and thus the patients’ influence in the encounters. Keywords: Post-incident review, debriefing, patients, restraints, mental health, care providers, nursing, milieu therapy, care philosophies, care ethics, qualitative method, scoping review, in-depth interviews, content analysis

Høsten 2020 trådte ny læreplan i kraft, og folkehelse og livsmestring skal nå iverksettes som et av tre tverrfaglige temaer i skolens opplæring. Psykisk helse er et økende folkehelseproblem, og forskning viser at skolen har en sentral rolle i arbeidet med barn og ungdoms psykiske helse (Bakken, 2018; Holte, 2018; Uthus, 2017). Gjennom å arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, skal elever få bedre utgangspunkt til å utvikle kompetanse som kan fremme både god psykisk og fysisk helse. Ved at elever blir i stand til å realisere muligheter og håndtere normale stress-situasjoner i livet, vil de kunne arbeide på en mer produktiv måte (WHO, 2018). Med andre ord vil man gjennom å fremme livsmestring, legge til rette for at elever har muligheten til å bidra overfor andre i samfunnet, samtidig som de får bedre forutsetninger til å kunne ta ansvarlige livsvalg. Formålet med studien er å gi en dypere forståelse av hvordan ulike lærere har erfart iverksettingen av folkehelse og livsmestring som et nytt tverrfaglig tema i skolen. På bakgrunn av dette er studiens problemstilling; «På hvilken måte iverksettes livsmestring som et tverrfaglig tema i skolen?». Studien er kvalitativ med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, og empirien er innhentet gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer med fire ungdomsskolelærere. For å utvikle en dypere forståelse av tematikken ble det i arbeidet med det empiriske materialet gjennomført en tematisk analyse. For å kunne besvare studiens problemstilling ble det også utarbeidet tre forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene har dannet grunnlaget for studiens intervjuguide, samtidig som de har fungert som hovedkategorier i analysearbeidet. De tre forskningsspørsmålene er; 1) På hvilken måte forstås livsmestring som tema blant lærere? 2) Hvordan blir lærerne gjort i stand til å iverksette livsmestring som et tverrfaglig tema i skolen? 3) Hvordan stiller lærere seg til at det nå skal arbeides med å gi elever opplevelse av livsmestring på skolen? I oppgavens teoridel blir det redegjort for temaene læreplanforståelse ved fagfornyelsen, skolen som organisasjon ved iverksetting av nye tverrfaglige temaer, folkehelsearbeid i et livsmestringsperspektiv og salutogenese som et helsefremmende og forebyggende teoretisk perspektiv. De mest sentrale funnene fra datamaterialet viser at informantene er enige om at livsmestring handler om å mestre eget liv. Samtidig kommer det frem at begrepet oppfattes som utydelig, da informantene gir uttrykk for at det har vært vanskelig å få tak på hva det egentlig betyr. Samtlige informanter mener det er på tide at et tema som livsmestring nå kommer inn i skolen, og at det i den forbindelse er hensiktsmessig at det kommer inn som et tverrfaglig tema. Videre peker samtlige informanter på at psykisk helse lenge har vært tabubelagt, og at det på bakgrunn av dette dermed har vært utfordrende å arbeide med temaet på skolen. I den forbindelse løfter de frem livsmestring som et friskt pust som kan bidra til å senke terskelen og samtidig legge føringer for et godt forebyggende helsearbeid. Organisasjonen trekkes som en viktig nøkkelfaktor i arbeidet med å planlegge, støtte og iverksette folkehelse og livsmestring som et nytt tverrfaglig tema i skolen. Alle informantene ytrer et ønske om økt kompetanse på området, og spesielt ledere pekes ut som en sentral ressurs i dette arbeidet. Det kommer frem at det er tydelige forskjeller på hvor kompetente og klare hver enkelt lærer er. Ved å tilegne seg kunnskap fra eksterne aktører med spisskompetanse på feltet, vil lærere bli bedre rustet i arbeidet med livsmestring. Det ser ut til at det er en sammenheng mellom opplæring i organisasjonen og hvorvidt informantene føler seg forberedt. Ledelsen bør legge til rette for at en samarbeidskultur kan skapes, da samarbeid viser seg å være avgjørende for å kunne lykkes med et tverrfaglig samarbeid på tvers av fag. Samtidig peker informantene til stadighet på faktorene tid, rom, oppfølging og støtte fra ledelsen for å kunne skape en felles forståelse av begrepet livsmestring og en felles visjon for videre arbeid. In the autumn of 2020, a new curriculum came into force, and health and life skills will now be implemented as one of three interdisciplinary themes in the school's education. Mental health is a growing public health problem, and research shows that the school has a central role when it comes to children’s and adolescents’ mental health (Bakken, 2018; Holte, 2018; Uthus, 2017). By working with the interdisciplinary theme health and life skills, students will have a better starting point for developing competence that can promote both good mental and physical health. By enabling students to realize opportunities and deal with common, stressful situations in life, they will be able to work in a more productive way (WHO, 2018). In other words, by promoting life skills, students will develop knowledge, skills and attitudes that contributes to society, as well as being able to make responsible life choices for themselves and for others. The purpose of the study is to provide a deeper understanding of how different teachers have experienced the implementation of public health and life skills as a new interdisciplinary theme in school Following, the main research question of this study is: "In what way is life skills implemented as an interdisciplinary theme in school?". The study is qualitative with a phenomenological and hermeneutic approach, and the empirical data has been obtained through individual semi-structured interviews with four upper secondary school teachers. In order to develop a deeper understanding of the topic, a thematic analysis was carried out in the work with the empirical material. In order to be able to answer the study's problem, three additional research questions were prepared. These research questions have formed the basis for the study's interview guide, at the same time as they function as the main categories in the analysis work. The three research questions are; 1) In what way is life skills understood as a theme among teachers? 2) How are teachers enabled to implement life skills as an interdisciplinary theme in school? 3) How do teachers feel about now working to give students an experience of life mastery at school?In the theoretical part of the thesis, the themes of curriculum understanding in subject renewal, the school as an organization in the implementation of new interdisciplinary themes, public health work in a life mastery perspective and salutogenesis as a health-promoting and preventive theoretical perspective are explained. The most important findings from the data material show that alle the informants agree that life mastery is about mastering one's own life. At the same time, it emerges that the term is perceived as unclear, as the informants express that it has been difficult to grasp what it really means. All informants believe it is time that a topic such as life skills now comes into the school, and that in this connection it is appropriate that it comes in as an interdisciplinary topic. Furthermore, all informants point out that mental health has long been taboo, and that on the basis of this it has thus been challenging to work with the topic at school. Furthermore, they promote life skills as a breath of fresh air that can help lower the threshold and at the same time provide guidelines for good preventive health work. The organization is drawn as an important key factor in the work of planning, supporting and implementing health and life skills as a new interdisciplinary theme in school. All the informants express a desire for increased competence in the area, and managers in particular are singled out as a key resource in this work. It turns out that there are clear differences in how competent and clear each individual teacher is. By acquiring knowledge from external actors with cutting-edge expertise in the field, teachers will be better equipped in the work of life skills. It seems that there is a connection between training in the organization and whether the informants feel prepared. Management should facilitate the creation of a culture of collaboration, as collaboration proves to be crucial for the success of interdisciplinary collaboration across disciplines. At the same time, the informants constantly point to the factors time, space, follow-up and support from the management in order to create a common understanding of the concept of life skills and a common vision for further work.

I denne oppgaven følger vi deltagere på et kurs i hvordan å håndtere og mestre vanskelige perioder i livet. Kurset er et sammarbeid mellom Fretex Pluss og NAV og tilbys minoritetsspråklige som er på arbeidsrettede tiltak. Gjennom deltagende observasjon og intervjuer med deltagerne på kurset, får vi et innblikk i hva som oppleves belastende og hva som er betydningsfult i livene deres. Ved å hovedsakelig benytte meg av Kenneth I. Pargament sin teori om religiøs mestring, ser vi videre hvordan religiøsitet kommer til uttrykk i deltagernes refleksjoner om mestring og håndtering av de utfordringene de møter på. Fordi kurset er en del av et prosjekt med ønske om at tilbudet skal tilpasses målgruppen i større grad, diskuterer jeg mot slutten hvordan kurset fungerte for deltagerne.

Bakgrunn: Psykiske helseproblemer regnes som en av de største årsakene til sykefravær og uførepensjon i Norge. Fysisk aktivitet er en viktig kilde til glede, mestring og økt selvfølelse for mange. Spesielt viser mye forskning at fysisk aktivitet i naturlige omgivelser kan virke forebyggende og helsefremmende. Psykiske helseproblemer viser økt forekomst i grupper med lavere sosioøkonomisk status. Formål: Hensikten med masteravhandlingen var å se sammenhengen mellom psykisk helse og fysisk aktivitet i forskjellige omgivelser, og om denne sammenhengen ville endres innen ulike sosioøkonomiske grupper. Metode: Datagrunnlaget er hentet fra Norsk Monitor, en spørreundersøkelse besvart av 3812 deltakere, både kvinner og menn. Det ble målt i hvilke omgivelser deltakerne utførte fysisk aktivitet (naturlige eller kunstige), og de forskjellige omgivelsene ble sett i sammenheng med deltakernes psykiske helse, operasjonalisert som tilfredshet med egen tilværelse og ved hjelp av HSCL-10. Det ble videre undersøkt mulige forskjeller for fysisk aktivitet og psykisk helse mellom grupper med lav eller høy sosioøkonomisk status, personlig inntekt og formue. Det ble utført korrelasjonsanalyser ved bruk av Spearman’s rho. Resultater: Funnene viser at assosiasjonen med psykisk helse var litt sterkere med fysisk aktivitet i naturlige omgivelser, men effektstørrelsen var liten innen begge omgivelser og forskjellene var små. Disse sammenhengende viste en litt sterkere effektstørrelse for gruppen med høy sosioøkonomisk status. Konklusjon: Det er små forskjeller mellom fysisk aktivitet i de forskjellige omgivelsene og deres sammenheng med psykisk helse. Fysisk aktivitet i naturlige omgivelser viser noe sterkere effektstørrelse enn fysisk aktivitet i kunstige omgivelser. Disse sammenhengene var noe sterkere i gruppen med høy sosioøkonomisk status. Det er flere svakheter ved analysene, og videre forskning er nødvendig for å se tydeligere sammenhenger. Engelsk sammendrag/Abstract Backround: Mental health challenges is considered one of the biggest causes of sick leave and disability pension in Norway. Physical activity is an important source of joy, mastery and increased self-esteem for many. Physical activity in natural environments can have a preventive and health-promoting effect. Mental health problems show an increased incidence in groups with lower socioeconomic status. Purpose: The purpose of this master's dissertation was to see the connection between mental health and physical activity in different environments, and whether this connection would change within different socio-economic groups. Method: The data base is taken from Norsk Monitor, a survey answered by 3812 participants, both women and men. It was measured in which environment the participants performed physical activity (natural or synthetic), and the different environments were seen in connection with the participants' mental health, operationalized as satisfaction with their own lives and using Hopkins Symptom Check List - 10. Possible differences for physical activity and mental health between groups with low or high socio-economic status, personal income and wealth were further measured. Correlation analyzes were performed using Spearman's rho. Results: The findings show that the association with mental health was slightly stronger with physical activity in natural environments, but the effect size was small in both environments and the differences were small. These associations showed a slightly stronger effect size in the group with high socio-economic status. Conclusion: Only small differences were found between physical activity in the different environments and their connection with mental health. Physical activity in a natural environment shows a small stronger effect size than physical activity in a synthetic environment. These connections were somewhat stronger in the group with higher socio-economic status. There are several weaknesses in the analyzes, and further research is needed to see clearer connections.

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hva lærere anser som resiliente egenskaper hos barn, og hvordan de kan fremme disse egenskapene. Gjennom teori og funn fra intervjuene har jeg undersøkt oppgavens problemstilling. Hvordan kan lærere fremme resiliens hos risikoutsatte barn for å skape god psykisk helse? Bakgrunnen for valg av tema har vært et ønske om kompetanseheving for lærere og spesialpedagoger, for å hjelpe risikoutsatte barn til å være mer robuste og bidra til en positiv utvikling hos disse barna. Resiliens er et begrep som blir brukt om motstandsdyktighet. Begrepet er tett knyttet opp mot psykisk helse, og handler om å mestre livet, selv om man blir utsatt for risiko (Borge, 2018). Barn som opplever krisesituasjoner som kan føre til psykiske utfordringer blir i litteraturen omtalt som risikobarn. I denne oppgaven blir risikosituasjoner brukt om situasjoner der belastningene er større enn hva et barn har forutsetninger for å håndtere. Oppgavens teoretiske forankring er hovedsaklig Aaron Antonovsky sitt perspektiv om salutogenese. Teorien hans Sense of Coherence er et bidrag innen salutogenese, som blant annet handler om tiltak som kan bidra til å fremme menneskers personlige kompetanse til å beskytte seg selv. I tillegg til Antonovskys teori om salutogenese, tar oppgaven utgangspunkt i Uri Bronfenbrenner sin økologiske systemmodell, som forklarer hvordan ulike arenaer i barnets liv kan bidra til å påvirke barnet i en bestemt retning. Et av målene i begge teoriperspektivene handler om hvordan en kan arbeide for å skape god psykisk helse hos et individ. Jeg har gjennomført kvalitative intervjuer med tre lærere, der jeg blant annet har spurt om læreres forståelse av robusthet, hva som kjennetegner risikoutsatte barn, og hvilke egenskaper som karakteriserer robuste barn. Informantene i denne studien peker på at lærere som oppleves som en trygg voksenperson i barns liv, kan bidra til å gjøre barn mer motstandsdyktige. Med andre ord betyr dette at trygge relasjoner er av stor betydning for resiliens. Utover dette blir motivasjon, selvregulering med vekt på autonomi og god selvoppfattning ansett som resiliensfremmende faktorer hos risikoutsatte barn. Samlet sett kan en ikke ut fra denne studien gi et fasitsvar på hva som fremmer resiliens ettersom det er avhengig av individet. Studien kan derimot peke på faktorer som bidrar til å skape resiliensutvikling for barn, og hvordan lærere tenker rundt arbeidet med å fremme resiliens hos barn. The purpose of this master's thesis has been to examin what teachers consider as resilient features in children, and how they promote these characteristics. Through theory and results from the interviews, I have examined the following research question. How can teachers promote resilience in pupils that has been at risk, to develop good mental health? The background for the choice of topic has been a desire to increase the competence of teachers and special-education teachers, to help vulnerable pupils to become more resilient and contribute to a positive development towards these children. Resilience is closely linked to mental health, and is about managing obstacles throughout life (Borge, 2018). The children who has experienced crisis situations that can lead to mental health challenges are referred to as children at risk in the literature. In this thesis, risk is a term that is used for situations where challenges are greater than what a child has the prerequisites to handle. The theoretical foundation of the thesis is mainly Aaron Antonovskys’ (1987) perspective on salutogenesis. His theory Sense of Coherence is a contribution within salutogenesis, which among other things is about procedures that can help to promote people's personal competence to protect themselves. In addition to this theory, the thesis is based on Uri Bronfenbrenner's ecological system theory, which explains how different enviroments in a childs life can contribute to influence them in a certain direction. One of the goals in both of these theoretical perspectives is about how one can work to create good mental health for an individual. Through qualitative interviews with three teachers, where I among other things, asked about the teachers' understanding of resilience, what characterizes at-risk children, and what characterizes resilient children. The informants in this study point out that teachers who are perceived as a safe grown up in children's lives can help make them more resilient. In other words, a good relationship between teachers and pupils are considerd as an important factor to promote resilience. Beyond this, motivation, self-regulation with emphasis on autonomy and a good self-perception are considered as factors that promote resilience in children that has been at risk. Overall, based on this study, one cannot give a definitive answer as to what promotes resilience, as it depends on the individual. The study can, however, point to factors that contribute to creating resilience for children, and how teachers work to promote resilience in children.

Bachelor i politiutdanning

Bakgrunn: I løpet av livet vil mange oppleve å miste et nært familiemedlem og noen opplever dette allerede i barndommen. Vi vet lite om hvilke langtidskonsekvenser etterlatte barn og unge kan oppleve etter slike tap. Hensikt: Forskningsspørsmålene som ble undersøkt i denne oppgaven var: 1. Hvilke langtidskonsekvenser kan barn og unge streve med etter å ha mistet et nært familiemedlem i en katastrofe? 2. Er langtidskonsekvensene av å miste et nært familiemedlem i en katastrofe mer alvorlige for barn og unge enn for voksne? 3. Kan sosial støtte og sentralitet av hendelsen mediere en sammenheng mellom tidspunkt for tap av et nært familiemedlem og langtidskonsekvenser, og dermed bidra til å forklare hvorfor det eventuelt er mer alvorlige langtidskonsekvenser for barn og unge, sammenliknet med for voksne? Utvalg: Utvalget i studien bestod av 78 personer som hadde mistet en forelder, søsken, partner eller barn i brannen på passasjerfergen Scandinavian Star i 1990. Metode og forskningsdesign: Denne kvantitative studien baserer seg på data allerede innsamlet i prosjektet “Scandinavian Star, kartlegging av overlevende og etterlatte”, gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2016. Vi brukte kjikvadrat-test og ANOVA for å undersøke forekomsten og sammenlikne langtidskonsekvenser hos de etterlatte. Vi brukte medieringsanalyse for å undersøke om sosial støtte og sentralitet medierte sammenhengen mellom det å være ung eller voksen ved tapstidspunktet og de ulike utfallsmålene. Resultater: Av de etterlatte strevde omtrent 30% med symptomer på angst og depresjon, 20% med symptomer på posttraumatisk stress, 6% med symptomer på komplisert sorg og 27% med alvorlig eller betydelig redusert funksjonsnivå, 26 år etter brannen på Scandinavian Star. Tap av et nært familiemedlem i ung alder, sammenliknet med tap i voksen alder, var forbundet med høyere grad av angst- og depresjonssymptomer og symptomer på posttraumatisk stress 26 år senere. Forholdet mellom tap i ung alder og høyere forekomst av langtidskonsekvenser var mediert av hendelsens sentralitet. Vi fant ikke støtte for at sosial støtte medierte dette forholdet. Konklusjon: Både etterlatte barn og voksne strevde med langtidskonsekvenser flere tiår etter tapet av et nært familiemedlem, og at de unge etterlatte strevde mer. Sentralitet av tapshendelsen medierte sammenhengen mellom tap i ung eller voksen alder og symptomer på angst og depresjon i voksen alder. Dermed kunne den observerte gruppeforskjellen i angst- og depresjonssymptomer knyttes til at de unge vurderte hendelsen som mer sentral for eget liv enn det de voksne gjorde. En viktig implikasjon fra denne studien er at personer som har mistet et nært familiemedlem bør følges opp over tid slik at de som strever kan bli fanget opp raskt og få den hjelpen de trenger.

The main aim of the present chapter is to contribute to an elaboration of central issues and possibilities for developing a training programme to improve collaboration between the criminal justice system (CJS) and mental health services (MHS). A theoretical framework rooted in social innovation (SI) and communities of practice is used to reflect upon the gap between initial plans and real time practice and the learning that took place. Three episodes from the EU funded project named COLAB are presented and analysed.

I denne oppgaven, Fra dysbiose til stemningslidelse – om tarmhelsens rolle ved utvikling av depresjoner, ses det på forskning som er gjort de siste 15 årene på forholdet mellom tarmhjerne- aksen og dens tilknytning til depresjoner. Stemningslidelser som depresjoner er regnet som de mest forekomne lidelser i verden og har blitt den største årsaken til sykefravær og trygdeytelser ved siden av hjerte – og karsykdommer. I Norge ble det i 2017 anslått at rundt 320 000 nordmenn brukte anti-depressive legemidler, en vekst på flere hundre prosent siden 1990. Samtidig er kravet om medisinfri behandling innen psykisk helsevern blitt fremmet fra flere brukerorganisasjoner. Hva gjøres når en ikke tyr til medisiner? De siste ti år har det vokst frem en stor mengde forskning på forholdet mellom tarmen og hjernen. Flere forskningsmiljø hevder at nevro-degenerative sykdommer og mentale lidelser, deriblant depresjoner, kan knyttes til miljøet rundt tarmene og tarmfloraen. Formålet med denne oppgaven er å kaste lys over denne forskningen, spesielt det som er relatert til depresjoner hos voksne. I problemstillingen er følgende spørsmål lagt til grunn: Hvordan forklarer forholdet mellom tarmhelsen og hjernefunksjon utvikling av depresjon hos voksne, og hvilken betydning har dette i behandlingen av lidelsen? Som litteraturoppgave sikter denne studien mot å sammenfatte internasjonal forskning i flere oversiktsstudier av nyere dato. Artiklene ses i lys av uavhengig litteratur på temaet av forskere og behandlere innen gastrologi, psykiatri og nevrologi. Forskningen viser at det er sterke indikasjoner på at en vedvarende ubalansert tarmhelse er med på å initiere en perifer inflammasjon som sprer seg til det sentrale nervesystemet og hjernen. En slik inflammasjon forårsaker et nevrotoksisk miljø, der nevrale funksjoner og aktiviteter i hjernen blir nedsatt. Oppgaven diskuterer også ulike konsekvenser forskningen har for det psykiske helsearbeidet, og foreslår blant annet en større ernæringsterapeutisk del i det flerfaglige psykiatriske helsetilbudet. In this thesis, From dysbiosis to mood-disorder – the gut health’s role in development of depression, science from the last 15 years on the relationship between the gut-brain-axis and depression is explored. Mood-disorders and depression are one of the most prevalent illnesses in the world, and has, next to cardiovascular diseases, become a leading cause of disability. In Norway, it was estimated that 320 000 Norwegians used antidepressants in 2017, a growth of several hundred percentage since 1990. Simultaneously a demand for a medical free treatment has been launched by multiple users´ organizations. What do you do if you won’t use antidepressants? The last ten years there has been a large amount of science on the relationship between gut-health and the brain. Multiple scientific environments claim that neuro-degenerative illnesses and mental illnesses, among them depression, can be linked to the environment around the gut and the gut-microbiome. The aim of this study is to shed light on this science, especially that which is related to depression. The question of focus is: How does the relationship between the gut health and brain-function explain development of depression in adults, and what does this imply in the treatment of the illness? As a literature study this paper aims to summarize international science from multiple reviews of recent date. The science is viewed alongside independent literature by scientists and practitioners within the fields of gastrology, psychiatry and neurology. The science shows there are strong indications that a persistent unbalanced gut health contributes to a peripheral inflammation that spreads to the central nervus system and the brain. This inflammation causes a neurotoxic environment, where neural functions and activities in the brain are reduced. The paper discusses different consequences the science has on mental healthcare – and additionally suggests a stronger contingent of dietary therapy within a multitherapeutic healthcare environment.

Brain health is about your mental well-being and the ability to remember, learn, plan and concentrate. The report is based on answers from 27,590 respondents from 81 countries who took part in the Global Brain Health Survey, which asked the public what they would need in order to help improve or maintain their brain health. The survey is the largest worldwide study to date about public perceptions of brain health. The report found that people want clear, evidence-based information about exactly which lifestyle changes can improve their brain health. People also say they would need professional support and regular monitoring or follow-up to track the effect of such changes. The report was written by Lifebrain consortium members at the University of Oslo and the Norwegian Institute of Public Health.

Hovedbudskap Rapporter fra tredje kvartal: Brukererfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern I 2019 utviklet og etablerte Folkehelseinstituttet (FHI) et system for kontinuerlige, elektroniske målinger av brukererfaringer i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Arbeidet gjennomføres på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene skal delta i undersøkelsen. Døgnpasienter i PHV blir invitert til å svare mens de fortsatt er innlagt, men nærmest mulig utskrivning. Undersøkelsene startet opp 1. januar 2020, og nå publiseres rapportene fra tredje kvartal 2021. 663 pasienter innlagt i PHV svarte på undersøkelsen i perioden. Det er bare 3 flere enn i samme periode i 2020, og det er sendt en påminner til alle institusjoner og helseforetak for å bedre oppslutningen om brukerundersøkelsen. Totalt har 5715 pasienter svart på undersøkelsen siden oppstarten. Pasientenes tilbakemeldinger er et viktig mål på kvalitet, og målet er at alle pasienter skal bli informert og få muligheten til å svare på skjemaet før de skrives ut. Et stort arbeid gjennomført av prosjektansvarlige ved institusjonene FHI har etablert kontakt på alle nivå i helsetjenesten, og enhetene i PHV har prosjektansvarlige som organiserer datainnsamlingen lokalt og er i dialog med og rapporterer til FHI om undersøkelsen. FHI har utarbeidet en arbeidsbeskrivelse til de prosjektansvarlige, og er ansvarlige for å levere alt materiale og bearbeide data, analysere og rapportere resultater fra undersøkelsen. Rapporter fra andre kvartal på ulike nivå Målet er at resultatene skal være relevante for lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Resultatene vil være uvektet og ujustert, og inkludere svar fra erfaringsspørsmålene i spørreskjemaet. Dersom det er få svarere ved en institusjon eller enhet, er usikkerheten rundt resultatene stor. Følgende regler for rapportering er fulgt: 1. Hvis fire eller færre har svart: ingen resultatrapporter grunnet anonymitetshensyn. Resultatene vil likevel inngå i resultatene oppgitt for høyere nivå (for eksempel avdelinger, helseforetak eller regionale helseforetak). 2. Hvis mellom fem og ti har svart: resultater presentert kun som gjennomsnitt, ikke svarfordelinger. 3. Hvis elleve eller flere har svart: både gjennomsnitt og prosentfordelinger på svarkategorier oppgis. Fra tverrsnitt til kontinuerlige målinger Undersøkelsene har tidligere vært gjennomført som tverrsnittsundersøkelser, og pasientene svarte på papirskjema. Undersøkelsene gjennomføres fra 2020 som elektroniske målinger, og pasientene svarer nært opp mot utskrivning. Årlige rapporter basert på kontinuerlige målinger kan gi statistisk sikrere resultater enn tverrsnittsundersøkelser siden flere pasienter inkluderes per enhet. Det gir bedre muligheter for å lage kvalitetsindikatorer på lavere nivå. Resultatene blir enklere å fortolke og bruke fordi alle pasienter svarer på samme sted i forløpet, mot tverrsnittsundersøkelsene hvor noen pasienter er i starten og noen i slutten av behandlingen når de svarer. Elektroniske målinger gir dessuten raskere datainnsamling og mindre kostnader til porto og trykking.

Temaet for denne studien er lærere sin forståelse av det tverrfaglige temaet ‘folkehelse og livsmestring’ og hvordan temaet påvirker undervisningspraksisen. Studien peker i tillegg på å belyse hvordan lærer-elev relasjonen påvirker den psykiske helsen. Bakgrunnen ligger i en debattartikkel fra Brandtzæg et al., (2017) der er skeptiske til tiltroen i at undervisning i psykisk helse, i seg selv, skal hjelpe elevene. Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan forstår kroppsøvingslærerne det nye tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» og hvordan praktiseres det i kroppsøvingsfaget? I tillegg til problemstillingen ønsker jeg å belyse et delspørsmål: Hvilken rolle har lærer-elev relasjon i forbindelse med å fremme psykisk helse i kroppsøving? I forsøket på å belyse denne problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ metode, nærmere bestemt et kvalitativt intervju. Datagrunnlaget ble til gjennom semistrukturerte intervju av fem kroppsøvingslærere i den videregående skole. Empirien blir belyst og drøftet ved hjelp av Antonovskys salutogenese (Tellnes, G. 2007), den didaktiske trekanten (Hopman, 1997) og selvbestemmelsesteorien (Manger & Wormnes, 2018). I tillegg trekker jeg inn tidligere forsking på lærer-elev relasjonen og læreplanen sin beskrivelse av ‘folkehelse og livsmestring’ (Udir, 2019). Det sentrale funnet i denne studien er at samtlige av informantene ikke ser noen utfordring i å implementere folkehelse og livsmestring i undervisningen, på tross av at informantene kan oppfatte innholdet som omfattende og utfordrende. Samtlige av informantene viser til at arbeidet består av bevisstgjøring mellom fysisk og psykisk helse, noe som stemmer overens utdanningsdirektoratet (2019) sin beskrivelse av at det tverrfaglige temaet skal ta for seg sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Undersøkelsen viser at samtlige av informantene finner lærer-elev relasjonen viktig i lærerarbeidet. Ved bruk av tidligere forskning, salutogenese og selvbestemmelsesteorien viser det at informantene arbeider for å styrke den psykisk helsen. The theme of this study is the teachers understanding of the inderdisciplinary theme ‘public health and life mastering’ and how the theme affects their day to day teaching. The study additionally points to illuminate how teacher-pupil relation affects the mental health. The background comes from a debate article from Brandtzæg et al., (2017) where the authors are skepticle in the trust that instructions in mental health, in itself, will help the pupils. The issue for this assignment is: How does physical education teachers understand the new inderdisciplinary theme «public health and life mastering» and how is it practiced in psycial education? In addition to this issue i wish to illuminate a sub question: What role does the teacher-pupil relation have in connection to promoting mental health in psycial education? In the attempt to illuminate the issue of this assignment, has a qualitative method been used, more specifically a qualitative interview. The data base was created through a semi-structured interview of five physical education teachers in the norwegian high school. The data will be illuminated and discussed with the help of Antonovskys salutogenese (Tellnes, G. 2007), the didactic triangel (Hopman, 1997) and the self-determination theory (Manger & Wormnes, 2018). In additon to this i will include former research on the teacher-pupil relation and the curriculums description of ‘public health and life mastering’ (Udir, 2019). The results in this study shows that all of the informants see no challenge in the implement of public health and life mastering in their teaching, despite the fact that the informants may find the content too comprehensive and challenging. All the informants point out that the work consists of raising awareness about the relation between physical and mental health, something that matches the Directorate of Educations description of the inderdisciplinary theme containing the relation between physical and mental health. The study show that all the informants finds the teacher-pupil relation important in teaching. By using former research, salutogenese and the self-determination theory they show that all the informants work to strengthen the mental health.

Denne praktisk teoretiske masteravhandlingen reflekterer over hvor godt egnet podkast er til å formidle personlige temaer innenfor psykisk og fysisk helse, men også hvilke elementer som er særlig sentrale for utviklingen av podkasten «Studentopplysningen». Hovedpoenget med arbeidet er å se på hvordan man kan skape og formidle personlig og nært podkast-innhold, men også hvordan lage podkast-innhold, og en podkast-serie, som kan vare over tid. Gjennom egne refleksjoner og tre dybdeintervjuer forsøker oppgaven å se på hvilke egenskaper som er sentrale i lydformidling og hvor godt egnet podkast-mediet er til formidling av personlige temaer. Samtidig som man blir kjent med sentrale begreper innenfor prosjektutvikling ut ifra podkasten som er laget til oppgaven. Oppgaven har tatt utgangspunkt i tre episoder fra podkasten, som også informantene har forholdt seg til. Masteravhandlingen viser nemlig at gjennom riktig bruk av podkastmediet kan man lage innhold som oppleves nært og personlig, men det er enkelte faktorer spiller inn som ikke nødvendigvis egner seg til alle. Prosjektet bidrar til å se hvordan man kan bruke podkast til å skape tilknytning og et bånd til lytterne ut ifra hvordan man velger å bruke mediet.

Korrigert utgåve, august 2021: Dette er ein korrigert versjon av rapporten. Førre versjon, datert 23. april 2021, innehaldt ein beklageleg i feil prosentdelar for høvesvis «Korsryggsmerter siste 28 dagar» og «Nakkesmerter siste 28 dagar». Rapporterte tal for nakkesmerter viste tal for korsryggsmerter og motsett. Rettingar er gjort i kap. 3.52 og 3.53, med tilhøyrande omtale av tal i samandrag og gjennomgang av funn (kap. 4.1.10). I denne rapporten presenterast bakgrunn, metode og gjennomføring av Folkehelseundersøkinga i Møre og Romsdal 2021 og ein del utvalde resultat. Områda som blir dekka i denne rapporten inkluderer blant anna tilgjenge til tenester og fasilitetar, helserelatert åtferd, sjølvrapportert helsetilstand, ulukker, nedsett funksjons¬nivå, ulike aspekt ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekt av livs¬kvalitet og ulønt omsorgsarbeid. Vi analyserer slike forhold på tvers av kjønn, alder, utdanning og regionar innan fylket. Vi presenterer også resultat for Møre og Romsdal samla sett og samanliknar med dei fylka som tidlegare har gjennomført undersøkinga. Spørjeskjemaet som blei brukt i Møre og Romsdal er basert på ein revidert versjon av kjernemodulen, som låg klar 4. januar 2021. Datainnsamlinga blei gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune i perioden 1. til 14. februar 2021. Vi diskuterer også ulike atterhald knytt til representativitet og fråfall. Desse atterhalda må ein ta høgde for når ein skal vurdere funna som blir presenterte i rapporten. Dei presenterte resultata gir berre eit første, nokså beskrivande bilete av det som ligg av informasjon i dette datamaterialet. Anonymiserte data vil bli gjort tilgjengelege for Møre og Romsdal fylkeskommune og andre, mens aktuelle forskingsmiljø kan søke om utvida tilgjenge til datamaterialet frå undersøkinga. Kommunane får ein separat rapport med eigne tabellar som viser lokale resultat. Utvalet som blei invitert til å vere med var vaksne frå 18 år og oppover. Kor stor prosentdel av den vaksne befolkninga som blei trekt ut i kvar kommune varierte. Dette for å sikre eit større tal på deltakarar der folketalet var lågt. Det blei gitt påminningar to gangar. Av alle som blei inviterte til å delta i undersøkinga, var det 45,8 % som svarte på skjemaet. Blant dei 24 967 som svarte var 52,7 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 50,3 år. Fire av ti (40,2 %) oppgav at dei hadde fullført utdanning frå høgskule eller universitet (vekta tal). Personar med utdanning frå høgskule eller universitet er sannsynlegvis overrepresenterte blant dei som deltok i undersøkinga. Vi har også ein under¬representasjon særleg av unge menn og eldre kvinner. I denne rapporten har vi vekta ned kommunar der vi har trekt ut høge andelar av befolkninga og vekta opp der vi har trekt ut låge andelar. Dette er gjort for å sikre at kvart område får innverknad på totaltala som svarar til befolkningsstørrelsen (18 år og eldre). I analysane av data skil vi mellom fire regionar i Møre og Romsdal: Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. I analysane der vi samanliknar regionar, justerer vi statistisk[1] for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tal. Analysane av samanhengar mellom alder og utfallsvariablar[2] blir gjort separat for menn og kvinner. Det same gjeld samanhengane mellom utdanningsnivå og utfallsvariablar. Men her justerast det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt dei som er under utdanning er her teke ut av analysane. Prosentdelen som oppgir at dei har fullført utdanning på universitets- eller høgskulenivå er klart høgare blant kvinner enn blant menn i dette utvalet frå Møre og Romsdal (45,8 % og 34,0 %) (vekta tal). Ein tilsvarande kjønnsforskjell, nokre gonger litt større, andre gonger litt mindre, finn vi i alle regionane i fylket. Også nasjonalt er andelen med utdanning på universitets- eller høgskulenivå høgare blant kvinner enn blant menn.

Master's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2021 En målsetning til velferdsstaten er likeverdige helsetjenester som hensyntar at alle barn og familier har ulike ønsker og behov. Regjeringen og barneombudet har et økt fokus på barn og unges psykiske helse, uten at det fremkommer spesifikke tiltak rettet mot barn og familier med innvandrerbakgrunn. Frykt for barnevern, tabu rundt psykisk helse og manglende kunnskap om velferdssystemet i Norge forhindrer at mange barn og familier med minoritetsbakgrunn får hjelp i form av tidlig innsats. Denne oppgaven ønsker å belyse at det kreves forskjellige fremgangsmåter for å oppnå likeverdige tjenester for alle i samfunnet.

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tematikk er nytt fra høsten 2020 med innføringen av ny nasjonal læreplan, LK20. Denne studien handler om hvordan lærere i norsk ungdomsskole jobber med å implementere det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring med vekt på psykisk helse. Implementering handler kort fortalt om å omsette teori til praksis. Formålet med studien er å rette søkelyset på psykisk helse og psykisk helsefremming i skolen. Ved å lytte til hvordan lærerne erfarer og jobber med implementering av folkehelse og livsmestring i skolen i dag, vil dette gi et innblikk i hvordan lærerne arbeider psykisk helsefremmende i praksis. Forskning på implementeringsprosesser er med på å sikre kvaliteten på opplæringen til elevene. Problemstillingen for denne studien ble med bakgrunn i dette: Hvordan jobber lærere i norsk ungdomsskole med implementeringen av det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring med vekt på psykisk helse? For å belyse problemstillingen min har jeg benyttet meg av kvalitative, semistrukturerte intervju. Intervjupersonene er fem ungdomsskolelærere fra fem forskjellige skoler i tre ulike kommuner. Studien tar utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming. Gjennom den tematiske analysen kom jeg frem til seks empirinære hovedfunn. Funnene viser at lærerne har jobbet mye med opplæring i felleskap. Kompetansepakken, utviklet av Utdanningsdirektoratet (Udir), er hovedkilden til opplæring og veiledning i ny læreplan og nytt tverrfaglig tema. Men samtidig kommer det frem at ikke alle skolene har etablert en felles forståelse av tverrfaglige temaer. Funnene viser videre at skolene er midt i en prosess med å etablere ny kompetanse. Tidsmangel har vært en utfordring i implementering av tverrfaglige temaer, her viser flere av lærerne til covid-19-pandemien som en sentral forklaring. Funn fire forteller at flere av lærerne opplever at de tverrfaglige temaene er «gammelt nytt», og at dette er temaer som de har jobbet lenge med i skolen. Gjennom analysen kommer det samtidig frem at lærerne ser behovet for å jobbe med psykisk helse i skolen. Lærerne nevner spesifikt det å jobbe med elevenes psykososiale miljø, og at man samtidig må gi elevene konkrete verktøy for å håndtere livet. Samlet viser resultatene fra undersøkelsen at lærerne har høy bevissthet om hvordan de kan være med å fremme psykisk helse hos elevene. Men studien viser også at lærerne er kommet svært ulikt i implementeringsprosessen. En mulig forklaring til dette kan være ulikt opplegg og fremdrift ved de enkelte skolene.

Problemstilling: «Kan fysisk aktivitet benyttes til å redusere depresjon blant studenter i Norge?» Metode: Litteratursøk. Resultat: Igjennom de ti forskningsartiklene som ble brukt for å besvare oppgavens problemstilling, ser det ut til at fysisk aktivitet vil hjelpe på sinnsstemningen, humøret og virke forebyggende mot depresjon og virke positivt inn på selvfølelsen til mange. Om fysisk aktivitet kan stå alene i behandling av depresjon er enda usikkert, og det trengs mer forskning på dette i form av randomiserte studier. I den nyere forskningen tar de også opp mindfullness som en behandlingsmåte, der de har sett positive faktorer i humøret hos mennesker. Ettersom dette er relativt nye funn, finnes det ikke nok forskning i denne retningen heller.

Rapporter fra andre kvartal: Brukererfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern I 2019 utviklet og etablerte Folkehelseinstituttet (FHI) et system for kontinuerlige, elektroniske målinger av brukererfaringer i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Arbeidet gjennomføres på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene skal delta i undersøkelsen. Døgnpasienter i PHV blir invitert til å svare mens de fortsatt er innlagt, men nærmest mulig utskrivning. Undersøkelsene startet opp 1. januar 2020, og nå publiseres rapportene fra andre kvartal 2021. 830 pasienter innlagt i PHV svarte på undersøkelsen i perioden. Det er 8 flere enn i samme periode i 2020. Totalt har 5051 pasienter svart på undersøkelsen siden oppstarten. Et stort arbeid gjennomført av prosjektansvarlige ved institusjonene FHI har etablert kontakt på alle nivå i helsetjenesten, og enhetene i PHV har prosjektansvarlige som organiserer datainnsamlingen lokalt og er i dialog med og rapporterer til FHI om undersøkelsen. FHI har utarbeidet en arbeidsbeskrivelse til de prosjektansvarlige, og er ansvarlige for å levere alt materiale og bearbeide data, analysere og rapportere resultater fra undersøkelsen. Rapporter fra andre kvartal på ulike nivå Mye har endret seg på grunn av koronaviruset (covid-19) og dette kan ha påvirket både gjennomføring og svar i forbindelse med undersøkelsen. Vi velger likevel å legge ut resultatene fra undersøkelsen. Målet er at resultatene skal være relevante for lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Resultatene vil være uvektet og ujustert, og inkludere svar fra erfaringsspørsmålene i spørreskjemaet. Dersom det er få svarere ved en institusjon eller enhet, er usikkerheten rundt resultatene stor. Følgende regler for rapportering er fulgt: 1. Hvis fire eller færre har svart: ingen resultatrapporter grunnet anonymitetshensyn. Resultatene vil likevel inngå i resultatene oppgitt for høyere nivå (for eksempel avdelinger, helseforetak eller regionale helseforetak). 2. Hvis mellom fem og ti har svart: resultater presentert kun som gjennomsnitt, ikke svarfordelinger. 3. Hvis elleve eller flere har svart: både gjennomsnitt og prosentfordelinger på svarkategorier oppgis. Fra tverrsnitt til kontinuerlige målinger Undersøkelsene har tidligere vært gjennomført som tverrsnittsundersøkelser, og pasientene svarte på papirskjema. Undersøkelsene gjennomføres fra 2020 som elektroniske målinger, og pasientene svarer nært opp mot utskrivning. Årlige rapporter basert på kontinuerlige målinger kan gi statistisk sikrere resultater enn tverrsnittsundersøkelser siden flere pasienter inkluderes per enhet. Det gir bedre muligheter for å lage kvalitetsindikatorer på lavere nivå. Resultatene blir enklere å fortolke og bruke fordi alle pasienter svarer på samme sted i forløpet, mot tverrsnittsundersøkelsene hvor noen pasienter er i starten og noen i slutten av behandlingen når de svarer. Elektroniske målinger gir dessuten raskere datainnsamling og mindre kostnader til porto og trykking.

Forskningsspørsmålet i denne masteroppgaven er: «Hvordan beskriver unge med psykiske vansker sine møter med ungdomsskolen?» Psykisk helse er et tema som er brennaktuelt i dag. Med innføringen av Kunnskapsløftet 2020, ble også tre tverrfaglige tema innført. Et av disse er «folkehelse og livsmestring». Ungdataundersøkelsen har fra dens oppstart i 2010 vist en årlig økning innen selvrapporterte psykiske vansker, fram mot året 2020 (Eriksen & Bakken, 2020, s. 36). For oss som jobber i skolen betyr det at vi hver dag møter en elevgruppe hvor flere strever med psykiske vansker. Formålet med denne oppgaven er å undersøke et skjønnsmessig utvalg av unges erfaringer med psykiske vansker i møte med ungdomsskolen, i et forsøk på å løfte dette temaet som jeg anser som grunnleggende viktig. Begreper som psykisk helse, psykiske vansker og psykiske lidelser har med utgangspunkt i faglitteraturen blitt undersøkt, men den viktigste teorien i denne oppgaven er Antonovskys teori om salutogenese (2012, s. 25). Denne teorien beskriver helse som et kontinuum; fra sykdom til god helse. I forbindelse med denne oppgaven kan teorien brukes som en indikator på hvorvidt en skole fremstår som helsefremmende for elever som strever med psykiske vansker. Konsekvensene av en skole som svikter i sitt møte med elever med psykiske vansker, kan bli både langvarige og svært alvorlige. I denne oppgaven har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med semistrukturert intervju som metode. For best å undersøke elevers erfaringer med psykiske vansker og deres møte med ungdomsskolen, ble det avgjørende viktig å samle inn et dagsaktuelt empirisk materiale. Jeg har derfor intervjuet seks unge mennesker i første halvdel av 20-årene. Mine funn og mine drøftinger er basert på deres historier. Informantenes beskrivelser av hvordan deres psykiske vansker ble møtt i ungdomsskolen, deres opplevelse av møtet med skolehelsetjenesten og deres tanker om hvordan skolen bør møte elever som strever psykisk, er beskrivende for oppgavens innhold. Informantene har fortalt om lærere som mobber og lærere som prøver å hjelpe, men mest om lærere de opplever mangler kunnskaper om psykiske vansker. Denne mangelen på kunnskaper og forståelse har vist seg å sette spor. Informantene har fortalt om skolehelsetjenester som har vært tilnærmet utilgjengelige og de har fortalt om hva de mener skolene bør gjøre i sine møter med elever med psykiske vansker. Enkelte informanter prøvde å be om hjelp for sine psykiske vansker, mens de fleste var usikre på hvor de kunne gå for å få hjelp. «Jeg vet fortsatt den dag i dag ikke egentlig hvem jeg skulle gått til», forteller en informant. Andre forteller at de ikke opplevde at det fantes en reell hjelp å få. Skolene plikter gjennom prinsippet om tilpasset opplæring (opplæringslovens formålsbestemmelse, 1998, §1-3) og opplæringslovens kapittel 9A – elevane sitt skolemiljø (2017, §9A), å fremme et trygt og godt skolemiljø. I Meld. St. 22 (2010 – 2011, s. 68), beskrives et godt psykososialt miljø som «at elevene opplever trygghet, anerkjennelse og tillit». Mine funn har vist at det er ingen garanti for at alle elever opplever dette. Summary: The research question of this master thesis is: «How do young people who struggle with mental health problems describe their encounters with upper secondary school?» Mental health is a very relevant topic nowadays. With the introduction of the new curriculum «Kunnskapsløftet 2020», three interdisciplinary themes were introduced. One of these is called "public health and life skills". From its inception in 2010, the youth data survey (Ungdataundersøkelsen) has shown an annual increase in self-reported mental health problems amongst teenagers, up to the year 2020 (Eriksen & Bakken, 2020, p. 36). For those of us who work in education, this means that every day we meet a group of students that include several individuals who struggle with mental health problems. The purpose of this master´s thesis is to examine a discretionary selection of young people's experiences of mental health problems during their time in upper secondary school. I have investigated concepts such as mental health, mental health problems and mental health disorders from a selection of academic literature. However, the most important theory in this master´s thesis is Antonovsky's theory of salutogenesis (2012, p. 25). This theory describes health as a continuum, from disease to good health. In connection with this thesis, the theory can be used as an indicator of whether schools appear to be health-promoting for students who struggle with mental health problems. The consequences of a school failing in its encounter with students with mental health problems can be long-lasting and have serious implications for the individuals future well being. In this master´s thesis I have chosen a qualitative approach, with a semi-structured interview as my method. In order to best examine students' experiences of mental health problems and their encounter with upper secondary school, it became crucial to collect current empirical material. I have therefore interviewed six young adults in their early 20s. My analysis and my discussions are based on their real life experiences. The interviewees descriptions of how their mental health difficulties were met in upper secondary school, their experiences of the meeting with the school health service and their reflections on how the school system should accomodate students who are struggling mentally, are descriptive of the content of this study. The interviewees have described in detail how they experienced a range of reactions to their mental health needs, ranging from teachers who resort to bullying, to teachers who endeavour to help. What became patently obvious from these conversations was a general lack of knowledge about mental health problems from the majority of teachers involved in these young peoples lives. This lack of knowledge and understanding has regrettably led to negative consequences for the subjects of my thesis. The interviewees have told me about school health services that have been virtually inaccessible and further described what they think schools should do when they encounter students with mental health problems. Some interviewees tried to ask for help for their mental health problems, while most were unsure where to go for help. "To this day, I still do not really know who I should have gone to," says one interviewee. Others stated that they did not feel that there was any real help available. Through the principle of adapted education (the purpose provision of the Education Act (opplæringslovens formålsbestemmelse), 1998, §1-3) and Chapter 9A of the Education Act - pupils' school environment (opplæringslovens kapittel 9A – elevane sitt skolemiljø) (2017, §9A), schools are obliged to promote a safe and good school environment. In the report «Meld St. 22» (2010 - 2011, p. 68), a positive psychosocial environment is described as «when the students experience security, recognition and trust». My findings have shown that there is no guarantee that all students will experience this.

Bakgrunn: I løpet av livet vil mange oppleve å miste et nært familiemedlem og noen opplever dette allerede i barndommen. Vi vet lite om hvilke langtidskonsekvenser etterlatte barn og unge kan oppleve etter slike tap. Hensikt: Forskningsspørsmålene som ble undersøkt i denne oppgaven var: 1. Hvilke langtidskonsekvenser kan barn og unge streve med etter å ha mistet et nært familiemedlem i en katastrofe? 2. Er langtidskonsekvensene av å miste et nært familiemedlem i en katastrofe mer alvorlige for barn og unge enn for voksne? 3. Kan sosial støtte og sentralitet av hendelsen mediere en sammenheng mellom tidspunkt for tap av et nært familiemedlem og langtidskonsekvenser, og dermed bidra til å forklare hvorfor det eventuelt er mer alvorlige langtidskonsekvenser for barn og unge, sammenliknet med for voksne? Utvalg: Utvalget i studien bestod av 78 personer som hadde mistet en forelder, søsken, partner eller barn i brannen på passasjerfergen Scandinavian Star i 1990. Metode og forskningsdesign: Denne kvantitative studien baserer seg på data allerede innsamlet i prosjektet “Scandinavian Star, kartlegging av overlevende og etterlatte”, gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2016. Vi brukte kjikvadrat-test og ANOVA for å undersøke forekomsten og sammenlikne langtidskonsekvenser hos de etterlatte. Vi brukte medieringsanalyse for å undersøke om sosial støtte og sentralitet medierte sammenhengen mellom det å være ung eller voksen ved tapstidspunktet og de ulike utfallsmålene. Resultater: Av de etterlatte strevde omtrent 30% med symptomer på angst og depresjon, 20% med symptomer på posttraumatisk stress, 6% med symptomer på komplisert sorg og 27% med alvorlig eller betydelig redusert funksjonsnivå, 26 år etter brannen på Scandinavian Star. Tap av et nært familiemedlem i ung alder, sammenliknet med tap i voksen alder, var forbundet med høyere grad av angst- og depresjonssymptomer og symptomer på posttraumatisk stress 26 år senere. Forholdet mellom tap i ung alder og høyere forekomst av langtidskonsekvenser var mediert av hendelsens sentralitet. Vi fant ikke støtte for at sosial støtte medierte dette forholdet. Konklusjon: Både etterlatte barn og voksne strevde med langtidskonsekvenser flere tiår etter tapet av et nært familiemedlem, og at de unge etterlatte strevde mer. Sentralitet av tapshendelsen medierte sammenhengen mellom tap i ung eller voksen alder og symptomer på angst og depresjon i voksen alder. Dermed kunne den observerte gruppeforskjellen i angst- og depresjonssymptomer knyttes til at de unge vurderte hendelsen som mer sentral for eget liv enn det de voksne gjorde. En viktig implikasjon fra denne studien er at personer som har mistet et nært familiemedlem bør følges opp over tid slik at de som strever kan bli fanget opp raskt og få den hjelpen de trenger.

Blå Kors Barnas Stasjon er et tiltak for familier i sårbare livssituasjoner, for å sikre barn god utviklingsstøtte og styrke foreldrefunksjonene gjennom å arbeide med foresattes omsorgskompetanse i et langsiktig perspektiv. Målet med denne evalueringen var å få økt kunnskap om dagens Barnas Stasjon som hjelpetiltak, med særlig fokus på hvilken effekt eller nytteverdi tiltaket har. Det ble brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder, og informantene var både brukere, ansatte og ledere ved Barnas Stasjon og kommunale samarbeidspartnere. Resultatene viser at brukerne av Barns Stasjon har utfordringer på flere områder, som foreldrekompetanse, familiefungering, psykisk helse, manglende sosialt nettverk og lavinntekt. Brukertilfredsheten er svært høy. Suksesskriterier for at Barnas Stasjon er et godt hjelpetiltak er muligheten til å følge opp familier over lang tid, å ha mulighet til å etablere trygge tillitsfulle relasjoner, at det tilbys et bredt spekter av aktiviteter og tjenester, samt fleksibilitet og brukerinvolvering.

Assignment title: Outdoor life and children`s mental health Problem statement: «Can one see a connection between children`s mental health and the use of outdoor life?» Sub-problem: «How can welfare-educators use outdoor life to strengthen the mental health for child with ADHD?” Theory: I have chosen to present theory that is relevant to my problem. I start the chapter with a theoretical part about outdoor life, before I move on to mental health, and then stress and self-efficacy. Following, I present health promoting factors, then the subject to mental health in children, and finally, I will shed light on ADHD. health promoting factors. Method: I have chosen to use literature study and hand search. First, I will write about the method I have chosen to use, and what requirements I have for the articles. Afterwards, I have included a form for which keyword and databases I have found the included articles in. Results and discussion: In the first part, I have chosen to present the four articles in short summary, which gives a brief overview of the article’s content. Following on, I have looked further into three subjects: nature as a health benefit arena, stress and self-efficacy, and ADHD. Those three themes will help shed light on my problem statement. Finally, I discuss my results up against the presented theory. Conclusion: The take home message of all four articles, is that use of outdoor life with children has shown many health promoting elements, such as less stress, reduced symptoms of ADHD, and a feeling of mastery. The articles show that having outdoor life easily accessible is an important factor for how much time children spend outdoors. Bachelor i barnevern Institutt for velferd og deltaking Fakultet for helse- og sosialvitskap 19. mai 2021 BSV5-300

Dette masterprosjektet henvender seg til lærere og dramapedagoger i grunnskolen og videregående utdanning, samt til pedagogstudenter og andre interesserte. I prosjektet ser jeg på sammenhengen mellom fortellinger, livsmestring og psykisk helse i skolen gjennom en todelt undersøkelse. Studiens hensikt er å utfordre og ufarliggjøre samtaler om vanskelige tema i skolen, og videre å tilby lærere kunnskap og metodiske ferdigheter innenfor fortellerkunst som inngang til samtaler med barn og unge. Bakgrunnen for studien var hypotesen jeg hadde om at: Fortelling kan brukes som inngang til samtaler om vanskelige tema. Jeg har gjennomført en kunst-basert undersøkelse og formulerte først følgende problemstilling for masterprosjektet: Hvordan kan muntlig fortellerkunst fungere som inngang til vanskelige samtaler? Det kunst-baserte forskningsprosjektet bekreftet hypotesen fra barns perspektiv, men hovedfunnene viste også at barn har et behov for å snakke om vanskelige tema i skolen som ikke blir tilfredsstilt, samt at lærere vegrer seg for å ta de vanskelige samtalene. Dette kunst-baserte prosjektet genererte nye spørsmål, som førte til et praksisledet forskningsprosjekt med problemstilling: Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger trenger en lærer for å kunne bruke fortelling som inngang til samtaler om vanskelige tema? Det praksisledende forskningsprosjektet besto av fire kvalitative intervju med psykologspesialister og det ble utviklet en serie med pilotkurs for lærere. Hovedfunnene viste at lærere trenger økt kunnskap om psykoedukasjon, økte ferdigheter i muntlig fortellerkunst som håndverk og i å øve seg på vanskelige samtaler, samt å ta stilling til egne holdninger. Dataene i sin helhet dannet grunnlaget for et nytt ressurshefte for lærere, om hvordan fortelling kan anvendes som inngang til samtale om vanskelige tema med barn og unge. Ressursheftet ble laget som et bidrag til en metode for økt søkelys på livsmestring i skolen. For å svare på de to problemstillingene (formulert over) anvendes teori fra tre fagfelt: kunstfag, helsefag og pedagogikk. Masterprosjektet som helhet består av en kappe, to artikler, to praksisfilmer fra feltarbeid og et ressurshefte for lærere.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Sammendrag - Denne kvalitative intervjustudien tar utgangspunkt i opplevelsene til en gruppe på seks voksne som har vært pasienter ved Medikamentfritt behandlingstilbud ved Vegsund DPS. De har deltatt i gruppemusikkterapi ukentlig gjennom åtte uker, som ledd i et intensivt, tverrfaglig behandlingsopphold. Tre deltakere hadde også individuelle musikkterapitimer. Ingen av deltakerne hadde psykose, aktiv rusproblematikk eller andre alvorlige tilstander definert ved eksklusjonskriteriene for behandlingstilbudet. Diagnoser er ellers ikke vektlagt i denne studien, som har et ressurs- og opplevelsesorientert recoveryfokus. Jeg har søkt å finne ut hvilke opplevelser deltakerne har tatt med seg fra musikkterapien, underveis og i ettertid. Semistrukturerte individuelle intervjuer ble gjennomført ca. åtte uker etter utskrivelse. Stikkordslapper der deltakerne reflekterte over opplevelser ble brukt underveis i gruppemusikkterapien. Tematisk analyse ble benyttet på intervjuene. Alle deltakerne opplevde musikkterapien som relevant og positiv. De fleste gav uttrykk for at de ønsket mer musikkterapi. Alle beskrev positive opplevelser i musikkterapien knyttet til mestring og utfordringer. Dette anses som studiens hovedfunn. Et samspill av faktorer i musikkterapien har muliggjort en positiv endring hos den enkelte. Dette samspillet søker jeg å synliggjøre og teoretisere i en modell jeg har gitt arbeidstittelen «mestringens tilblivelse». Egenskaper ved musikkterapien sees i sammenheng med endringer eller begivenheter i flere av personenes liv etter utskrivelse, som større lekenhet og frimodighet, ny/fornyet musikkinteresse eller musikkhobby, anskaffelse av instrument, ny selvinnsikt og bruk av erfaringer/musikk til egen oppbyggelse i hverdagen. Emneord: Relasjonell musikkterapi, psykisk helse, recovery, medikamentfritt, gruppe, opplevelser, utfordring, mestring English abstract - «Reverberations» - The point of departure of this qualitative interview study are the experiences of a group of six adult former patients at a medicine free psychiatric treatment facility. They have participated in weekly group music therapy sessions over a period of eight weeks. This has been part of an intensive, interdisciplinary treatment program. Three of the participants also participated in individual music therapy sessions. None of the participants suffered from psychosis, substance abuse or other serious mental conditions defined by the exclusion criteria of the treatment program. Diagnoses are not viewed as important in this resource-, experience- and recovery-oriented study. I have sought to investigate the participants’ experiences from music therapy during and after treatment was ended, and which consequences they may have found music therapy to have had in the aftermath. Semi-structured individual interviews were performed approximately eight weeks after discharge from treatment. Keyword notes wherein participants made notes of their experiences were used along the way in group music therapy. Thematic analysis was used on the interviews. All of the participants found music therapy relevant and positive, and the majority wished for more in some way or other. Everybody described positive experiences in music therapy connected to mastery (self-efficacy) and challenge. This is considered the main findings of the study. A positive change in the individual has been made possible by an interaction of various factors. This interaction I seek to therorize in a model. Properties of music therapy are seen in connection with change or events in the lives of multiple participants after discharge. These changes are increased playfulness and boldness, renewed interest in music or a musical hobby, the procurement of an instrument, new insight and the use of experience/music in everyday life. Keywords: Relational music therapy, mental health, recovery, medicine free, group, experiences, challenge, self-efficacy

Bakgrunn og problemstillinger: Barn og unge som vokser opp i familier med levekårsproblemer har større risiko for å utvikle psykiske vansker. Vi vet mindre om hva dårlige levekår betyr for den enkeltes psykiske helse, og det er forsket lite på hvilken betydning pasienters levekårsutfordringer får i psykologisk behandling. Ut fra kritikk som har blitt rettet mot psykologi både som fag og som profesjon om å være lite opptatt av slikt som økonomi og andre forskjellsskapende forhold, kunne man forvente at psykologer ikke er så opptatt av levekår i sitt daglige kliniske virke. Målet med dette prosjektet var likevel å se hva vi kunne lære ved å utforske hvordan psykologer, som faktisk møter barn og familier som har psykiske vansker og samtidig levekårsutfordringer, jobber. Vi var interessert i både deres konkrete praksiser, og hvordan de reflekterte rundt utfordringer og muligheter i dette arbeidet. Metode: Undersøkelsen er et selvstendig forskningsprosjekt og forfatterne har selv gjennomført alle deler av prosessen. Vi intervjuet ni psykologer som arbeider med barn og familier på ulike arbeidsplasser innenfor kommune, barnevern og spesialisthelsetjeneste. Vi ba informantene ta utgangspunkt i arbeidet med en spesifikk familie («fokusfamilien») og fortelle kronologisk om hva de hadde gjort og hvordan de hadde tenkt, en intervjumetode inspirert av Hanne Haavinds livsformsintervju. Vi gjennomførte en fortolkende analyse, med teoretiske perspektiver fra kulturpsykologi og terapiforskningstradisjonen, og trakk inn forståelser fra andre samfunnsfag for å utvide blikket på levekår, økonomi og kultur. Resultat: Tre områder knyttet til levekår gjorde det vanskelig for informantene å hjelpe fokusfamiliene. For det første skapte levekårene ekstra livsstrev for familiene og gjorde problemene svært sammensatte, noe som vanskeliggjorde prosessen med å komme seg ut av det psykologiske strevet. For det andre kunne det oppstå trøblete dynamikker mellom familien og den enkelte behandler, som kunne føre til redusert oppfølging, manglende felles forståelse eller mindre hjelpelyst hos behandler. For det tredje kan møtet mellom familie og hjelpeapparat preges av at familien ikke har de kulturelle ressursene som kreves av en «flink pasient», for eksempel å vite hva man har krav på og hvordan man bør argumentere for det. For noen familier blir det dermed «dobbelt opp»: mer strev i livet og dårligere hjelp. Vi finner at informantene arbeider for å bøte på disse tre problemområdene. For det første forsøker flere av dem å hjelpe til med å bedre levekårene nokså direkte, og noen forsøker å lage tiltak som bøter på de ulempene levekår kan medføre. For det andre jobber informantene med seg selv og egen forståelse for å bedre samarbeidet med familien. For det tredje fungerer de som en «oversetter» og «brobygger» mellom familien og hjelpeapparatet. Slik gjør informantene et stykke arbeid for at det ikke skal bli dårligst hjelp til de som trenger det mest. Konklusjon: Med utgangspunkt i det vi har lært gjennom analysene diskuterer vi noen mulige veier framover mot et mer likeverdig hjelpetilbud for familier med levekårsutfordringer: økt bevissthet om levekårs betydning og refleksjon rundt egen hjelpelyst hos den enkelte psykolog, at hjelpesystemets rammer må tilpasses bedre og økt vektlegging av kontekst i psykologifagets forståelsesmodeller.

Master i spesialpedagogikk. Fakultet for lærerutdanning, kunst og idrett. Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag. Høgskolen Vestlandet, avdeling Sogndal. 28.mai 2021 Masteroppgavens tema er psykisk helse i barnehagen og belyser barns medvirkning i et psykisk helsefremmende perspektiv. I studien blir det undersøkt om arbeid med barns medvirkning i barnehagen kan fremme barns psykiske helse. Det blir lagt vekt på hvilke sider ved barnets utvikling som fremmes, og hvordan dette kan styrke barnets psykiske helse. I studien blir det videre undersøkt hva pedagoger legger i begrepene psykisk helse hos barn og barns medvirkning, hvordan de fremmer arbeidet med temaene og hvilken betydning det har for barnet. Avslutningsvis vil det bli gjort forsøk på å finne en sammenheng mellom temaene. Hovedproblemstillingen studien søker å besvare er: Hvilken betydning arbeid med barns medvirkning i barnehagen har for for utviklingen av god psykisk helse hos barn og hvilke sider ved barns utvikling som styrkes. For å underbygge problemstillingen er det valgt forsningsspørsmål som skal fremheve og belyse problemstillingen i lys av pedagogers forståelse av begrepene barns psykiske helse og barns medvirkning, hvordane disse fremmes i barnehagen, hvilken betydning det har for barn å sette disse på dagsporden i barnehagen. Avlutningsvis er det et mål i studien å finne en sammenheng mellom disse begrepene, som kan være hensiktmessig i barns utvikling av god psykisk helse. Teorigrunnlaget bygger på en forståelse av begrepet psykisk helse beskrevet av Drugli & Lekhal (2014 -2018) og Melvold (2017, 2018), og begrepene relasjon, mestring og barnets beste tas med. Teori om barns medvirkning med utgangspunkt i Bae`s (2006-2018) teori om en helhetlig og rasjonell forståelse av temaet. Begrepene subjekt og anerkjennelse og motstand tas med her. Biesta`s (2003-2017) teori om demokrati vil bli benyttet som en forståelsesramme for studiens funn og analyse om begrepet demokrati, demokratiske erfaringer og fellesskap. Det er benyttet en kvalitativ forskningsmetode, med semistrukturerte intervjuer av fire pedagogiske ledere i fire forskjellige barnehager. Det er utarbeidet en intervjuguide med utgangspunkt i problemstilling og forskningsspørsmål. Intervjuene ble tatt opp på lydfil, transkribert og anonymisert. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse i henhold til Braun &Clarkes (2017) analysemodell. Sentrale funn i studien viser at barns psykiske helse har fått en større betydning for det pedagogisk arbeidet i barnehagen. Pedagogene viser en bevissthet i forhold til hvordan man 2 fremmer god psykisk helse hos barn, men det kommer frem av funn at kompetanse om temaet er av ulik grad, og således påvirker hvordan arbeidet med å fremme psykisk helse prioriteres. Funn i studien viser at barns medvirkning er et begrep som engasjere og interessere pedagogene og at barns medvirkning har en sentral plass i barnehagen pedagogiske arbeid. At barns rett til medvirkning er en lovfestet rettighet som ble inkorporert i Barnehageloven i 2006, og som bekrefter at barn har rett til å gi uttrykk på sitt syn på barnehagens virksomhet kommer ikke tydelig frem i studien. Det kan likevel tyde på at pedagogenes tolkninger av barns medvirkning ivaretar denne rette i stør grad. I studien kommer det frem at deltakelse i fellesskap og demokratiske erfaringer forstås som en el av medvirkningsbegrepet, og at pedagoger opplever det som utfordrende å ivareta hensynet til både enkeltbarnet og fellesskapets beste. Funn i studien viser at arbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og arbeid med medvirkning inneholder mange av de samme elementene. Blant annet nevnes gode relasjoner, anerkjennelse, selvfølelse, tillit og respekt som viktige faktorer i forhold til temaene. På bakgrunn av resultatene i studien kan det konkluderes med at barns medvirkning vil ha en positiv effekt på barns psykiske helse. Det krever imidlertid at pedagogene klarer å ivareta det enkelte barnet, behandler barnet som et subjekt, viser respekt for barna ulike måte å uttrykke seg på, lar barn få mulighet til å medvirke, skaper gode relasjoner og ivaretar fellesskapets verdier. I tillegg trengs det et løft i kompetanse og kunnskap om begge temaer, og at innsatsen også bør ligge på et høgere plan, som barnehageledelse, eiere og myndigheter. MASPED3-303

Bakgrunn: Menneskehandel er en global problematikk, og en av de største illegale industriene i verden. Norge har forpliktet seg til å treffe omfattende tiltak for å forebygge og bekjempe menneskehandel. Det innebærer blant annet tiltak hvor formålet er å bistå utsatte med deres fysiske, psykiske og sosiale behov, herunder utsattes traumerelaterte vansker. Hensikt: Studiens hensikt er å undersøke hva ansatte i tjenester for menneskehandel-utsatte opplever som de mest sentrale behovene hos utsatte med traumerelaterte vansker, samt hvilken kunnskap og kompetanse ansatte opplever at de trenger for å gi best mulig hjelp. Metode: Denne studien er en kvalitativ studie hvor datamaterialet er hentet fra semistrukturerte intervjuer. Utvalget består 4 ansatte ved ulike tjenester hvor utsatte for menneskehandel er målgruppen. Analysen er basert på systematisk tekstkondensering ved Malterud. Resultat: Funnene viser at informantene formidler at utsatte har behov for trygge relasjoner. I tillegg til dette fremkom det at de utsatte ifølge informantene hadde behov for normalisering av traumereaksjoner og hjelp til følelsesregulering. Funnene som omhandler hvilken kunnskap og kompetanse det er behov for i tjenestene indikerer behov for kunnskap om traumereaksjoner og kultursensitivitet. Konklusjon: Denne studien er etter forskerens kjennskap den første studien i Norge med en slik problemstilling. Studien bidrar derfor med betydningsfull kunnskap i utviklingen av tjenestene. Å kunne gi utsatte erfaringer med trygge relasjoner, hjelpe dem med følelsesregulering og forståelse av egne reaksjoner, samt ha kunnskap om traumer og møte utsatte med kultursensitivitet fremstår som sentralt i arbeidet.

Bakgrunn for studien: Studien søker å utforske terapeutens erfaringer med naturbasert terapi for ungdom med psykiske helseutfordringer. Hva slags betydning terapeutene mener sansing i naturen har og hvordan skape aktiviteter for at ungdommene kan oppnå bedring. Hensikt: Studien har fokus å se på hvordan terapeutene i friluftsterapi og villmarksterapi opplever aktiviteter i naturbasert terapi og hvordan sammenhengen erfares mellom aktiviteter i natur, naturelementer og bruk av sansing. Problemstillingen søker hvordan villmark/friluftsterapeuter erfarer naturbaserte aktiviteter til ungdom med psykiske helseutfordringer og hvilken betydning aktivitetene har i psykisk helsearbeid? Metodologi: To villmarksterapeuter og tre friluftsterapeuter ble intervjuet om sine erfaringer med naturbasert terapi. Intervjuene ble transkribert og analysert inspirert av fenomenologi-hermeneutisk. Analysen ble utført induktivt og empirinært gjennom SDI (Stegvis- deduktiv- induktiv metode). Resultater: Analysen ble delt i funn fra friluftsterapeuter og funn fra villmarksterapeuter. Det ble lagt vekt på hva terapeutene beskrev som meningsinnholdet i terapien. Villmarksterapeutene la vekt på funn som 1) bruk av naturelementer, 2) følelser uttrykkes naturlig og 3) sanseinntrykk, og hos friluftsterapeutene var det 1) samspill, 2) aktiviteter, 3) mestring/ bedring og 4) naturen speiler livet som kom frem som meningsbærende. Analysen trakk frem tre konseptuelle temaer: det naturlige i naturopplevelser, kroppslige erfaringer og samhold i felleskap som er gjeldende for begge tilnærmingene og som blir diskutert opp mot teori og forskning. Konklusjon: Terapeutene belyser at det å klare og stå i utfordringer og kjenne på usikkerheten med å være ute i naturen, kan bidra til at de klarer lettere å bearbeide følelser. De kroppslige opplevelsene ungdommene erfarer med å være i naturen hjelper ungdommene til å bearbeide det vanskelige. Avstanden fra hjemmet der strategiene oppstår har vært utslagsgivende for å hjelpe ungdommene med å bearbeide opplevelser.

Folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet Campus Bergen 27.05.2021 FHA1112

Bakgrunn: Å bli pensjonist er en av overgangene i livet som ofte stiller krav til endring. Pensjonisttilværelsen er likevel ikke noe som det i samfunnet snakkes mye om. Eldre menn ligger også høyt på selvmordsstatistikken i Norge (Folkehelseinstituttet, 2021). Det finnes lite kvalitativ forskning på pensjonister, spesielt der man ser på de psykiske normalreaksjoner. Hensikt: Min studie setter søkelys på hvordan overgangen til en pensjonisttilværelse påvirker menns psykiske helse. Studien vektlegger menns tanker, opplevelser og holdninger. Teoretisk forankring: Meleis teori om overganger og Antonovsky’s teori om salutogenese er valgt som sykepleieteoretisk grunnlag. Videre er det brukt aktuell teori og forskning relatert til psykisk helse hos menn og pensjonister. Metode: Dette er en kvalitativ studie basert på dybdeintervju av 6 menn i alderen 67-72 år. Materialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC) av Kirsti Malterud. Resultat: Fire hovedkategorier ble definert: «menns relasjoner endrer seg i overgangen», «god helse og en kvinne gjør livet lettere å leve», «konteksten vi lever i påvirker våre liv», «roller og identitet som endrer seg». Konklusjon: Pensjonisttiden oppleves individuelt, og den påvirkes av konteksten man lever i. Det å ha god helse som pensjonist, beskrives som den største verdien for å oppleve god psykisk helse, også kontakt med familie og det å ha en kvinne i livet. Å være mentalt oppegående har også stor verdi, videre det å være aktiv, og det å ha en rolle i samfunnet. Det største savnet i overgangen ble i studien relatert til kameratskapet. De savnet fellesskapet og tilhørigheten til arbeidsplassen. Nøkkelord: menn, eldre, 65 +, menns helse, pensjon, overgang til pensjonist, pensjonist tilværelse, livskvalitet, psykisk helse, kjønnsidentitet, manns rolle. Summary in English Background: Retiring is one of the transitions in life that often demands change. Retirement is still not something that is much discussed in the society. Older men are also high on the suicide statistics in Norway (The National institute of Public Health, 2021). So far there is little qualitative research on retirees, especially when looking at the normal mental reactions. Purpose: My study sheds light on how the transition to a retirement life affects men's mental health. The conducted study described in this thesis emphasizes men's thoughts, experiences, and attitudes. Theoretical background: Melei's theory of transitions and Antonovsky's theory of salutogenesis have been chosen as the nursing theory. Furthermore, current theory and research related to mental health in men and pensioners has been used. Method: This is a qualitative study based on in-depth interviews of 6 men aged 67-72 years. The material has been analyzed using systematic text condensation (STC) by Kirsti Malterud. Results: Four main categories were defined: “Men`s relationships change in the transition”, “good health and a woman make life easier to live”, “the context we live in affects our lives”, “roles and identities that change”. Conclusion: Retirement is experienced individually, and it is affected by the context in which one lives. Having good health as a pensioner is described as the greatest value for experiencing good mental health, including contact with family, and having a woman in the life. Being mentally active and having an active role in society also has great value. What the interviewed miss the most in their pensionist life, is the absence of earlier friendships and fellowships connected to being part of a community and a workplace. Keywords: men, the elderly, 65+, men's health, pension, transition to retirement, retirement life, quality of life, mental health, gender identity, role of man

Bakgrunn: Kunnskapen om flerkulturelle jenters helse er mangelfull. Forskningslitteraturen trekker frem kulturelle spenninger, kjønnede normer, negativt kroppsbilde og ulike former for diskriminering og rasisme som mulige ‘problemområder’, men få studier synes å ta for seg de ulike dimensjonene ved den subjektive og helhetlige kroppen som disse jentene erfarer sine verdener med. Hensikten med studien er å løfte frem og utforske hvordan flerkulturelle jenter erfarer seg selv og sine kropper ulikt i ulike situasjoner, for på denne måten å kunne åpne opp for nye forståelser av forholdet mellom deres levde erfaringer og helse. Problemstilling: Hvordan erfarer flerkulturelle jenter i Norge seg selv og sine kropper ulikt i ulike situasjoner? På hvilken måte kan disse erfaringene bidra til å belyse deres helse? Teoretisk forankring: Studien er forankret i en fenomenologisk vitenskapsteoretisk tradisjon, og drar veksler på fenomenologiske tenkere som Drew Leder, Simone de Beauvoir, Franz Fanon og Sara Ahmed. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og baserer seg på ni individuelle intervjuer av flerkulturelle jenter på videregående skoler i Norge. Samtlige deltagere hadde enten innvandret til Norge i ung alder, eller var selv født og oppvokst i Norge med minst én innvandrerforelder. Intervjuene ble fortolket og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funn: Studien belyser ulike former for kroppslig erfaring gjennom tre temaer: kroppen som inngang, kroppen som hinder og kroppen som bro. På et vis berører de ulike temaene forskjellige dimensjoner ved jentenes kroppslige væren i verden; det handler om eksplisitte og implisitte dimensjoner ved kroppslighet, synlige så vel som skjulte. Med den flerdimensjonale kroppen som felleskroppslig utgangspunkt og overordnet analytisk begrep, synliggjør diskusjonen et viktig forhold mellom flerkulturelle jenters helse og deres ulike måter å være i verden på – som både konkrete og erfarende kropper – samt hvordan dette forholdet videre er innvevd i større sosiale og kulturelle kontekster.

Bakgrunn: Oppgaven er basert på miljøets betydning for barns utvikling av empati og selvkontroll, som er to av fem ferdigheter knyttet til begrepet sosial kompetanse (Gresham & Elliot, 1990). Selvkontroll handler i stor grad om å klare regulere emosjoner, tanker og atferd. Dette kan igjen gi en kapasitet til å sette seg inn i andres perspektiver og utrykk, og på den måten kan selvkontroll sees i relasjon med empati (Eisenberg, 2000; Keenan et al., 2016; Tangney et al., 2004). Disse ferdighetene kan fremme evnen til å håndtere utfordringer og stressbelastende situasjoner (Drake et al., 2014; Haugan, 2017; Luebbe et al., 2011). Gjennom læreres arbeid med empati og selvkontroll, kan skolen fungere som en forebyggingsarena. Sosial kompetanse og psykisk helse har en plass i overordnet del i læreplanen (Udir, 2020a). Dette arbeidet skal innlemmes i fagene og ser ut til å ha en mer implisitt plass i skolen sammenlignet med faglig kompetanseutvikling. Formålet i oppgaven er å utforske læreres opplevelser rundt arbeid med elevenes utvikling av empati og selvkontroll i skolen. Videre prøver oppgaven å få et innblikk lærerens opplevelser rundt sin forebyggende rolle. Deltagere: Deltakerne i studien er fire grunnskolelærere som jobber ved 1-4 trinn. Lærerne jobber ved tre ulike skoler i Norge, og har seks til tjuefem års erfaring fra læreryrket. Alle lærerne har relevant utdanningsbakgrunn. Metode: I oppgaven ble det gjennomført kvalitative, semistrukturerte intervjuer. Dataen ble transkribert, kodet og tematisert med bruk av tematisk analyse (Braun og Clarke, 2006). Resultater: I analysen ble det generert tre temaer ut fra den innsamlede dataen fra intervjuene; 1. Trygghet, 2. Hjelp til forståelse og håndtering av følelser og 3. Opplevelse av lærerrollen. Lærerne beskriver at de jobber med elevenes trygghet, samt forståelse og håndtering av følelser. Lærene opplever disse aspektene som viktig for elevenes utvikling av empati og selvkontroll, samt forebyggende i forbindelse med til elevenes psykiske helse. Flere av lærerne beskriver noen utfordringer knyttet til ansvarsfølelse i lærerrollen og tidsrommet i skolen. Konklusjoner: Resultatene tyder på at lærerne i studien ser verdien i å jobbe med elevenes utvikling av empati og selvkontroll. De ser sin rolle som viktig og verdifull for elevenes trygghet og følelseshåndtering, men opplever likevel noen utfordringer. Resultatene indikerer at noen av lærerne opplever det som positivt at ledelsen på skolen har et fokus på elevenes sosiale kompetanse og psykiske helse.

Denne oppgaven ser nærmere mannens psykiske helse med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan forstå stemningslidelser hos menn, og hvilke konsekvenser kan dette ha for deres oppsøking av hjelpetjenester? Oppgaven tar utgangspunkt i teori om depresjon, stigma og normer for å skape forståelse for hvordan depresjon kommer til utrykk hos menn som gruppe, og hvilke faktorer i samfunnet som påvirker menn og kvinners psykiske helse. Dette er en teoretisk oppgave som tar utgangspunkt i teori og forskning om depresjon, kjønnsforskjeller i psykisk helse, stigma som fenomen og hvilke konsekvenser stigmatisering har for utviklingen av stemningslidelser som depresjon. Sentrale symptom ved depresjon er nedstemthet og senket stemningsleie, men det kan forekomme forskjeller i hvordan depressiv lidelse kommer til utrykk hos menn og kvinner. Dette er betinget av kulturelle normer knyttet til kjønn og mestringsstrategiene menn og kvinner velger i møte med psykiske helseplager. Stigma knyttet til psykisk helse er også en sentral faktor hvordan stemningslidelser kommer til utrykk, og vil virke inn på de ulike kjønnenes mestringsstrategi ved depressiv lidelse. Mannens oppsøking av hjelpetjenester kan også ses i sammenheng med strukturelle normer og stigma, der forventninger og holdninger til hvordan mannen skal møte følelsesmessige påkjenninger vil virke inn på mannens kontakt med helsetjenesten. Det kommer frem at menn kan oppleve en motvilje for å oppsøke helsetjenester på grunn av forventninger om diskriminering, og individets egne fordommer til vanlige behandlingsformen. Samtidig har mannen utbytte av hjelpetjenester da dette bidrar til å skape forståelse for egne følelsesmessige påkjenninger. Nøkkelord: Depresjon, kjønn, psykisk helse, stemningslidelse, stigma Abstract This thesis aims to examine how one can understand mood disorders in men, and what consequences issues related to mental health can have for men’s chances in seeking help. The thesis is based on theory about depression, stigma, and social norms to give an understanding of how depression expressed in men, and which factors in society can affect men and women's mental health. This is a theoretical thesis based on theory and research on depression, gender differences in mental health, stigma as a phenomenon and the consequences of stigmatization for the development of mood disorders such as depression. Central symptoms of depressive disorder are fatigue and lowered mood, but there may be differences in how depression is expressed by men and women. This is conditioned by cultural norms related to gender and the coping strategies men and women choose experiencing mental health issues. Stigma associated with mental health is also a key factor in how mood disorders are expressed, and will affect the different genders’ coping strategy for depressive disorder. Men's probability for seeking healthcare services can also be seen in connection with social norms and stigma, where expectations and prejudice about how men should deal with emotional stress will affect men's contact with mental health services. Findings show that men may experience a reluctance to seek help for mental health issues because of their belfies regarding psychotherapy treatment and anticipations related to discrimination. Despite this group’s scepticism to psychotherapy, findings show that the men's contact with mental health services can create an understanding for one's own mental health. Keywords: Depression, gender, mental health, mood disorders, stigma

Bakgrunn: Vold og trusler mot sykepleiere er et økende problem, med store konsekvenser både menneskelig og samfunnsøkonomisk, og er en betydelig risikofaktor for langtids sykefravær. Det mangler fortsatt kunnskap om sykepleieres opplevelser av vold og trusler i somatiske sykehus, hvor dette temaet er tilegnet lite oppmerksomhet. Hensikt: Studiens hensikt er å løfte frem den erfaringsbaserte kunnskap sykepleiere har om opplevelser knyttet til hendelser med vold og trusler. På denne måten kan dette bidra til den totale kunnskapsbaserte praksis i arbeidet med forebygging og håndtering av vold og trusler mot sykepleiere. Metode: Studien baserer seg på kvalitativ metode, hvor datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med seks sykepleiere fra ulike enheter i fire sykehus. Dataanalysen ble gjennomført ved bruk av STC (systematisk tekstkondensering). Resultater: Studien viser at vold og trusler mot sykepleiere er et økende problem. Informantene opplever vold og trusler som negativt for deres psykiske helse og opplevde sikkerhet på arbeidsplassen. Det er i tillegg funn som viser at vold og trusler kan ha negativ innvirkning på sykepleieres relasjon til pasientene og tjenestekvalitet. Opplevelse av avmakt er sentralt i funnene og kan forstås både som årsak til – og konsekvens av vold og trusler. Konklusjon: Studien viser at vold og trusler har negativ innvirkning på sykepleierne og deres yrkesutøvelse, og har store menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det må i større grad settes fokus på forebygging og håndtering av vold og trusler mot sykepleiere, både i utdanning og på den enkelte arbeidsplass. Nøkkelord: Vold, trusler, psykisk helse, sikkerhet, avmakt, relasjon, tjenestekvalitet. ABSTRACT Background: Violence and threats against nurses are a growing problem, with major consequences both humanly and socio-economically, and are a significant risk factor for long-term sickness absence. There is still a lack of knowledge about nurses' experiences of violence and threats in somatic hospitals, where this topic has received little attention. Purpose: The purpose of the study is to highlight the experience-based knowledge nurses have about experiences related to incidents of violence and threats. In this way, this can contribute to the overall knowledge-based practice in the work of preventing and dealing with violence and threats against nurses. Method: The study is based on a qualitative method, where the data collection was carried out using semi-structured interviews with six nurses from different units in four hospitals. The data analysis was performed using STC (systematic text condensation). Results: The study shows that violence and threats against nurses are a growing problem. The informants experience violence and threats as negative for their mental health and perceived safety in the workplace. There are also findings that show that violence and threats can have a negative impact on nurses' relationship with patients and quality of service. The experience of powerlessness is central to the findings and can be understood both as a cause of - and a consequence of - violence and threats. Conclusion: The study shows that violence and threats have a negative impact on nurses and their professional practice, and have major human and socio-economic consequences. Greater focus must be placed on the prevention and management of violence and threats against nurses, both in education and in the individual workplace. Keywords: Violence, threats, mental health, security, powerlessness, relationship, quality of service.

Tema: Prosjektets tema er kropp, kroppssyn og psykisk helse hos NEET-jenter. Bakgrunn: Kroppen er lite tematisert i forhold til helse, når det gjelder sammenhengen mellom det psykiske og fysiske. Psykisk helse og kroppssyn er lite tematisert i tilgjengelig litteratur. Kroppen knyttes mest til somatisk helse og fysisk aktivitet. Det er lite forskning på unge jenter utenfor arbeid og skole, og deres håndtering av fysisk og psykisk helse. Formål: Få mer kunnskap om kroppssyn NEET-jenter har, og utdype hvilken betydning dette kroppssynet har for deres opplevelse av helse. Problemstilling: «Kropp, kroppssyn, og psykisk helse blant unge jenter utenfor arbeid og skole – Hvordan er opplevelse av sammenheng mellom kroppssyn og helse?» Metode: Kvalitative individualintervjuer. Fem NEET- jenter i alderen 18-21 år ble intervjuet. Fortolkningen av datamaterialet ble gjort i en fenomenologisk og hermeneutisk fortolkningstradisjon. Det er foretatt en tematisk analyse, inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Funn: Oppveksten hadde betydning for relasjonelle bånd og opplevelse av egenverdi. Stress i barndommen påvirket hvordan NEET-jentene håndterte stress, vanskelige livshendelser, skole og jobb senere i livet. Håndtering av stress påvirket også jentenes fysiske og psykiske helse. Stressfaktorene som påvirket dem kom utenifra, fra samfunnet, og innenifra dem selv, i form av krav og forventninger. Det kom til uttrykk blant annet ved skole- og kroppspress. Studien viser at jentene opplevde trening og bevegelse som betydningsfullt og essensielt. Jentene opplevde mestring ved bevegelse. Jentenes stressende livshendelser preget deres opplevelse av å ha det bra, og fikk betydning for om livet ble forståelig, håndterbart og meningsfullt. Funn i studien diskuteres opp mot tidligere forskning i lys av salutogenese. Oppsummering: Studien indikerer at en turbulent barndom skapte stress hos jentene, og deres opplevelse av egenverdi, som igjen påvirket hvordan de håndterte stress senere i livet. Deres livs- og bevegelseserfaringer, og deres samspill med andre, fikk betydning for deres opplevelse av helse, og om livet ble forståelig, håndterbart og meningsfullt. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, kroppssyn, psykisk helse, unge jenter, salutogenese. Theme: The elements of the theme of this project are the body, body views and mental health in NEET females. Background: The body, as a cohesive unit in the mental and physical, is little themed in relation to health. The body is mostly associated with somatic health and physical activity. There is little research among young females who are not studying, working or training and their ability of coping with physical and mental health. Intention: To gain more knowledge of the body views that NEET-females have, and what significance this body view has for their perception of health. Research question: «Body, body views, and mental health among young females who are not participation in education, employment, or training – How is the sense of coherence between body view and health?» Method: Qualitative interviews. Five NEET females aged 18-21 were interviewed. The interpretation of the data material is in a phenomenological and hermeneutic interpretational tradition. A thematic analysis has been made. Findings: Childhood experiences became important for relational ties later in life, and the ability of experiencing intrinsic value.. The study indicates that stress during childhood affected how NEET females handled stress, difficult life events, school, and work later in life. Managing stress also affected their physical and mental health. The stressors that affected them came from the outside, as from society, and from within themselves, in the form of demands and expectations. This was expressed by school and body pressure, and their feelings of being valuable. The study shows that the participants experienced exercise and movement as significant and essential. The young females felt mastery of movements. The sum of their life events became important for their understanding and perception of health. Findings in the study are discussed against previous research in the light of salutogenesis. Summary: The study indicate that a chaotic and turbulent childhood became stressful for the participants. This affected how they dealt with stress later in life. Their life experiences and movement experiences became important for their perception of health.

Hensikt og problemstilling Hensikten med denne studien er å få fram subjektive opplevelser og erfaringer om søvnvansker, og konsekvenser som oppstår når man får lite søvn i hverdagen. Mangel på søvn eller opplevd søvnproblemer kan ha innvirkning på helsen, og i denne studien vil fokus ligge på opplevd fungering og velvære i hverdagen, samt dens påvirkning på psykiske helse. Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinnelige studenter at deres hverdag og psykiske helse, blir preget av selvopplevde problemer og utfordringer med søvn? Litteratur Søvnforskere argumenterer at effektiv behandling av søvnforstyrrelsen kan bedre symptomer og prognose ved psykiske lidelser og at behandling av psykiske lidelser påvirker søvnforstyrrelser (Pallesen & Sivertsen, 2010). Forskningslitteraturen understreker et dynamisk forhold mellom søvn og helse (Hildebrandt, 2009; Walker, 2020). REM-søvn i seg selv kan fungere som en form for behandling, med prosessering av opplevde hendelser og samhandling gjennom dagen (Walker, 2020). Stress, som kommer av opplevelsen av press fra våre omgivelser, har en forstyrrende innvirkning på søvnhelsen som igjen medfører stress rundt konsekvenser av lite søvn (Åkerstedt, 2006). Professor Andenæs m.fl. ved OsloMet ytrer at «Studentenes manglende søvn er et folkehelseproblem», samt at det uttrykkes behov for innhenting av kunnskap fra studentene selv (Kvarme, 2019). Studentenes selvopplevde kunnskap hentes i studien fram gjennom arbeid inspirert av fenomenologien, hvor det vektlegges hvordan deres livsverden er preget av opplevelsen av å ha et vanskelig forhold til søvn (Thoresen et al., 2020). Metode Studien er utført med bruk av en kvalitativ tilnærming, og data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju av unge kvinnelige studenter. Intervjupersonene er hentet fra en strategisk utvelgelse, og rekruttert via snøballmetoden. Et fenomenologisk perspektiv er brukt i utarbeidelse av intervjuguide, samt i den tematiske analysen av data. Resultat og Konklusjon Undersøkelsens resultater viser til 6 analytiske tema; Søvnens Subjektive Betydning, Døgnrytme og Rutiner, Stress og Tankekjør, Livsstil og (u)Vaner, Psykiske og Kognitive Konsekvenser, Ansvar og Tilrettelegging. Klare funn viser at de selvoppfattede søvnproblemene har en gjennomgripende negativ innvirkning på intervjupersonenes hverdag, og at mange opplever at deres mentale helse i stor grad påvirkes i negativ retning. Intervjupersonenes erfaringer og refleksjoner kan indikere behov for videre forskning på dette området, samt folkehelsearbeid i form av helsefremming, forebygging og tydelig kommunikasjon til befolkningen om relevant helsevitenskap. Funnene fra undersøkelsen i dette kvalitative masterprosjektet ser ut til å understøtte det dynamiske forhold mellom søvnproblemer og mental helse. Engelsk sammendrag (abstract) Purpose and Main Research question The purpose of the study is to explore subjective perceptions and experiences of sleep difficulties, and to analyze consequences that occur due to shortage of sleep in everyday life. Insufficiency of sleep or perceived sleep problems can have negative impact on health. In this study the focus is on perceived functioning and well-being in everyday life, as well as its impact on mental health. The main research question in this study is: How do young female students experience that self-perceived problems and challenges with sleep have impact on their mental health and daily life? Literature Sleep researchers argue that effective treatment of the sleep disorder can improve symptoms and prognosis of mental disorders and that treatment of mental disorders affects sleep disorders (Pallesen & Sivertsen, 2010). The research literature emphasizes a dynamic relationship between sleep and health (Hildebrandt, 2019; Walker, 2020). REM sleep itself can function as a form of treatment, with the processing of experienced events and interaction throughout the day (Walker, 2020). Stress, which comes from the experience of pressure from our surroundings, has a disruptive effect on our sleep health, which in turn leads to stress around the consequences of little sleep (Åkerstedt, 2006). Professor Andenæs at OsloMet expresses that «Students' lack of sleep is a public health problem» and expresses a need for knowledge from the students themselves (Kvarme, 2019). The students' self-perceived knowledge is obtained in the study through work inspired by phenomenology, where emphasis is placed on how their world of life is characterized by the experience of having a difficult relationship with sleep (Thoresen et al., 2020). Method The study was conducted using a qualitative approach, and data were obtained through semi-structured interviews of young female students. The interviewees are taken from a strategic selection and recruited via the snowball method. A phenomenological perspective is used in the preparation of interview guides, as well as in the analysis of data. Result and Conclusion The results of the survey refer to 6 analytical topics: The Subjective Significance of Sleep, Rhythm and Routines, Stress and Thoughts, Lifestyle and Habits, Mental and Cognitive Consequences, Responsibility and Facilitation. Clear findings show that the self-perceived sleep problems have a pervasive negative impact on the interviewees' everyday lives, and that many experience that their mental health is largely adversely affected in a negative direction. The interviewees' experiences and reflections may indicate a need for further research in this area, as well as public health work in the form of health promotion, prevention and clear communication to students and the general population about relevant health science. The findings from the survey in this qualitative master's project seems to support a dynamic relationship between sleep problems and mental health.

Høsten 2020 ble det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring implementert som en del av den nye læreplanen, og med bakgrunn i dette temaet skal elever i skolen nå bli i stand til å mestre livet, og ta gode livsvalg for fremtiden. En av hovedargumentene for en slik tematikk i skolen har vært at det i de siste tiårene har blitt rapportert om stadig økte psykiske helseplager blant norsk ungdom. På bakgrunn av dette har jeg i denne masteroppgaven ønsket å undersøke hvordan arbeid med livsmestring kan bidra til fremme elevers psykiske helse. Dette har jeg gjort gjennom et lærerperspektiv, hvor formålet har vært å undersøke samfunnsfaglæreres opplevelse av arbeid med livsmestring og psykisk helse. Studien tar utgangspunkt i seks samfunnsfaglæreres opplevelser av, og erfaringer med arbeid med livsmestring i samfunnskunnskap. Datamaterialet ble hentet inn gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer i løpet av høsten 2020, og sammen bidrar disse intervjuene til å belyse min problemstilling for oppgaven som er: Hvordan opplever lærere at arbeid med livsmestring i samfunnskunnskap kan bidra til å fremme elevers psykiske helse? Empirien som er hentet inn er videre analysert og tolket i lys av teoretiske perspektiver innen pedagogikk, samfunnsfagdidaktikk og sosiologi, samt tidligere forskning. Det finnes lite teori og tidligere forskning som er direkte knyttet til livsmestring og psykisk helse i samfunnskunnskap, og derfor er det teoretiske rammeverket satt sammen av bidrag fra ulike fagfelt. Empirien fra studien viser at lærerne opplever livsmestring som et uklart begrep, og at det er ulike syn på hva slags undervisning som gir grunnlag for livsmestring blant elever. Videre viser mine funn at livsmestring i stor grad ser ut til å være individorientert, og knyttet til at elever skal takle strukturelle utfordringer i en prestasjons- og målorientert skole. Dette, i tillegg til at lærerne opplever manglende rammevilkår for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, kan ha konsekvenser for arbeidet som foregår med psykisk helse i klasserommet. Avslutningsvis viser datamaterialet at lærerne opplever at de mangler formell kompetanse innen psykisk helsearbeid, men at de likevel bruker alternativ kompetanse og egne erfaringer for å støtte opp under god psykisk helse blant elever.

Bakgrunn: Mange personer med autismespekterforstyrrelser kamuflerer sine vansker, og det har blitt økt oppmerksomhet rundt fenomenet. Kamuflering er et bredt begrep som viser til bruk av ubevisste og bevisste strategier for å fremstå mer lik typisk utviklede personer. Kvinner med ASF har ofte et annerledes symptombilde, og identifiseres ofte senere enn menn med samme diagnose. Disse kjønnsforskjellene kan handle om at kvinner med ASF i større grad kamuflerer vanskene sine. Kamuflering kan forstås som en tilpasning til sosiale krav i omgivelsene. Samtidig krever det kognitive ressurser, og kan ha både positiv og negativ innvirkning på personens psykiske helse. Vår hovedproblemstilling er å bedre forstå kamuflering hos kvinner med autismespekterforstyrrelse uten psykisk utviklingshemming, sett i forhold til kamuflering hos menn med samme diagnose. Metode: Det ble foretatt et systematisk litteratursøk i henhold til PRISMA-retningslinjene i databasene Ovid PsycINFO og Web of Science. Det ble totalt identifisert 1576 artikler, hvorav 20 artikler møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i den systematiske litteraturgjennomgangen. Resultater: Det var signifikante kjønnsforskjeller i grad av kamuflering hos personer med ASF, ved at kvinner kamuflerte mer enn menn. Resultatene indikerte at kjønnsforskjeller i eksekutive funksjoner, men ikke intelligens, hadde sammenheng med kamuflering. Kvinner med ASF hadde bedre eksekutive funksjoner som var assosiert med økt bruk av kamuflering. Kamuflering så ut til å være assosiert med både positive og negative konsekvenser for menn og kvinner med ASF. En positiv konsekvens som var assosiert med kamuflering var økt følelse av tilhørighet. Økning i angst- og depresjonssymptomer, utmattelse, negativ innvirkning på identitet og sen identifisering av ASF var blant de negative konsekvensene som var assosiert med kamuflering. Konklusjon: Resultatene viser at kvinner med ASF kamuflerer mer enn menn med ASF. Disse forskjellene kan ha sammenheng med at kvinner med ASF har både høyere sosial motivasjon og høyere krav og forventinger fra miljøet. Kvinner med ASF ser ut til å ha bedre eksekutive funksjoner og høyere grad av kamuflering, sammenlignet med menn med ASF. Kamuflering ser ut til å være assosiert med færre positive og flere negative konsekvenser for kvinner med ASF, sammenlignet med menn med samme diagnose. Funnene har viktige kliniske implikasjoner ved at de kan bidra til tidligere identifisering av personer med ASF. Våre funn belyser også viktigheten av psykoedukasjon til personer med ASF som kamuflerer.

Denne oppgaven presenterer ulike teorier som grunngir litteraturlesing i et Folkehelse- og livsmestringsperspektiv. Oppgaven peker imidlertid på at grunngivelsen for litteraturlesing har to ulike diskursive utgangspunkt – et kulturorientert og et individualpsykologisk - som får konsekvenser for hvilke fortellinger som blir oppvurdert. Videre antyder oppgaven at læreplanens omtale av FoL peker mot ett av de to narrative temaene, mens det andre blir nedtonet. Denne oppgaven presenterer en inndeling av barnelitteraturen etter narrativ tematikk som tematiserer sentrale elementer ved FoL. Kulturorientert narrativ tematikk fremstiller et subjekt som seirer over det onde og redder sitt samfunn. I møte med disse fortellingene gis barnet muligheter til å leve seg inn i en lik aktiv rolle, noe som kan gi potensiale for at barnet gir seg selv en lignende rolle i eget liv. Dette kan gi mestringsforventninger og positive forestillinger om fremtiden, og kan være en viktig medvirkende faktor for god psykisk helse. Den andre er individualpsykologisk narrativ tematikk, hvor den oppbyggende strukturen og det seirende subjektet ikke får like stor relevans for fortellingens handling. I stedet rettes oppmerksomheten mot karakterens indre mentale landskap av tanker og emosjoner. Slike fortellinger har ofte en åpen eller ambivalent slutt, og trigger slik et tolkningsbehov på en annen måte enn de progressive fortellingenes lykkelige slutt. De møter problemstillinger og utfordringer som kan være overførbare til eget liv, og gi forståelse for andre mennesker. De to narrative temaene som kommer til uttrykk i barnelitteraturen er drevet av ulike diskursive krefter. Den kulturorienterte fortellingen kan plasseres innenfor en didaktiserende diskurs hvor hensikten er å overføre et sett med verdier til barnet gjennom eksemplifiseringen og glorifiseringen av helten. Salgstallene viser at kulturorienterte fortellinger er populære blant barn. Dette indikerer at disse fortellingene kan være tilpasset barnets livsverden, og ha til hensikt å underholde. Individualpsykologiske fortellinger viser en terapeutisk holdning til barndom, hvor konfliktnivåene befinner seg på et indre plan. Denne narrative tematikken ser ut til å være preget av den voksnes livsverden ved at den ikke er like tydelig blant bestselgerne, men mer fremtredende blant prisvinnerne. Med utgangspunkt i teorien bak de to narrative temaene skriver oppgaven fram kriterier for å kategorisere fortellinger inn i disse to narrative temaene. En analyse med disse kriteriene viser at struktur og tema ikke er løsrevet fra hverandre, men at de henger sammen. I oppgaven analyseres en bestselgende og prisvinnende bok med de utformede kriteriene for å vise samtidens barnelitteraturs ulikhet og mulige inndeling i to narrative temaer. Oppgaven finner begge narrative temaene som viktige med hensyn til ivaretakelse av god psykisk helse i det moderne klasserommet. Det finnes også bekymringer for at en terapeutisk holdning til barnet, som både viser seg i FoL og de individualpsykologiske fortellingene, skal redusere plassen til de kulturorienterte fortellingene. En type fortelling vil ikke alene imøtekomme behovene samtidens elever har av litteraturen, og oppgaven forsøker å presentere relevansen begge fortellingene kan ha relatert til barns psykiske helse. This thesis presents various theories that underpin literature reading in a Public Health and Life skill perspective (Folkehelse og livsmestring). However, the thesis points out that the basis for reading literature has two different discursive starting points - a culture-oriented and an individual-psychological one - which has consequences for which narratives are exalted. Furthermore, the thesis suggests that the curriculum's discussion of FoL (Public Health and Life skill) points to one of the two narrative themes, while the other may be toned down. This thesis presents a division of children's literature according to narrative themes that thematize key elements of FoL. Culture-oriented narrative themes present a subject who overcomes evil and saves his society. In the face of these stories, the child is given opportunities to live in an equally active role. Which can give potential for the child to give himself a similar role in his own life. This can lead to expectations of coping and positive perceptions about the future. This could be an important contributing factor to good mental health. The second is individual-psychological narrative themes where the constructive structure and the victorious subject do not gain as much relevance to the plot. Instead, attention is drawn to the character's inner mental landscape of thoughts and emotions. Such narratives often have an open or ambivalent ending, and trigger such a need for interpretation in a different way than the happy ending of the progressive narratives. They face issues and challenges that can be transferable to their own lives, or provide understanding for other people. The two narrative themes that are expressed in children's literature are driven by different discursive forces. The culture-oriented narrative can be placed within a didactic discourse where the intention is to transfer a set of values to the child through the exemplification and glorification of the hero. The sales figures show that culture-oriented stories are popular among children. This indicates that these stories may be adapted to the child's consciousness, and have entertaining purposes. Individual psychological-narratives show a therapeutic attitude towards childhood where the levels of conflict are on an inner level. This narrative theme seems to be characterized by the adult's consciousness because it is not as dominant among the bestsellers, but more prominent among the prize winners. Based on the theory behind the two narrative themes, the thesis writes out criteria for categorizing narratives into these two narrative themes. An analysis with these criteria shows that structure and theme are not detached from each other, but that they are connected. The thesis analyzes a best-selling and award-winning book with the designed criteria to show contemporary children's literature inequality and possible division into two narrative themes. The thesis finds both narrative themes important with regard to safeguarding childrens mental health in the modern classroom. There are also concerns that a therapeutic attitude towards the child, that manifests itself in both FoL and the individual psychological narratives, will reduce the space for the culture-oriented narratives. One type of narrative will not meet the needs of contemporary students for the literature alone, and the thesis tries to present the relevance both narrative themes may have related to children's mental health.