Search

Bacheloroppgaven gikk ut på å fysisk konstruere en robotarm som skulle påføre røre på to vaffeljern, med plass til to vafler hver. Dette skulle kunne gjentas til det ikke var mer vaffelrøre igjen. Deretter skulle en vaskeprosess kunne igangsettes, for å rengjøre slanger, pumpe, tank og ventil. Man endte opp med et design der det var koblet en slange fra en 10l-gryte (som fungerte som tank for vaffelrøren) til en trykkvannspumpe. Pumpen pumpet så røren opp til ventilen, som var festet til tuppen av robotarmen. En ventil som var normalt lukket. Ventilen åpnet seg et gitt tidsintervall når robotarmen hadde nådd posisjonene hvor vaffelrøre skulle påføres. Slik fortsatte den til det hadde blitt påført røre ved alle de fire posisjonene. Deretter stoppet den opp ved utgangsposisjonen, og ventet på et signal startknappen for å kunne gjennomføre prosessen på nytt, helt til det var tomt for vaffelrøre. En oppgave som ville kreve at kunnskaper fra de fleste obligatoriske –og ikke obligatoriske programfag måtte tas i bruk. Spesielt obligatoriske fag som maskinkonstruksjon og 3D-modellering, samt valgfaget styringsteknikk. En var på forhånd også klar over at kunnskap som strakk seg utover pensumet måtte tilegnes. Med andre ord en spennende oppgave, men også utfordrende og krevende. Det har vært et gjennomgående fokus under utformingen av robotarmen at de totale kostnadene skulle holdes så lave som mulig, og nyinnkjøpte deler skulle være så få som mulig. Dette fordi det er universitet/fakultet som tok regningen, og styrte et budsjett, men også fordi gjenbruk og miljø var viktige stikkord. Målet var å få så lave kostnader at dette vil være et mer prisgunstig alternativ for fakultet enn å kjøpe en industriell robotarm og programmere denne til å utføre oppgavene. Dette innebar blant annet at samtlige bære-deler, bortsett fra kulelager, bolter og muttere, ble laget selv, av materialer fra “skraphaugen” på universitets-verkstedet. Ved kjøp av eksterne deler, som motorer, ledninger, ventiler m.m., har også lav pris vært et viktig stikkord. På grunn av dette så ble ikke det ytre designet det mest estetiske. Funksjon har trumfet estetikk i alle ledd. Det overordnede målet har til enhver tid vært at robotarmen skulle kunne utføre dens oppgaver. En konkluderte til slutt med at robotarmen klarte å gjennomføre de oppgavene den var tiltenkt. Den oppnådde ønskede posisjoner, og rett mengde røre ble tilført vaffeljernet ved disse posisjonene. Man var likevel ikke helt tilfreds med brukersikkerheten og brukeropplevelsen knyttet til håndteringen av produktet. Så man bestemte seg for, foreløpig, at robotarmen kun skulle tas fram ved spesielle anledninger, og kun tas i bruk av kvalifisert opplært personell. Man ønsker også at robotarmen er i stand til å gjennomføre flere oppgaver enn det den kan i dag, som f.eks. å løfte lokkene til vaffeljerna, og ta vafler av vaffeljerna. The bachelor-thesis main goal was to construct a waffle cooking robot arm, which could apply waffle-batter onto two different "waffle-irons", with room for two waffles each. This process should have the possibility to run, until there was no more batter left. After this, one should have the possibility to run a washing-program, where the pump, valve, pipes would be thoroughly cleaned. The final design ended up being a pipe, connected to a 10l pot, which was used as the tank for the waffle-batter. This pipe was so connected to a pump, which pumped the batter up to a solenoid valve, which was located at the end-effector of the robot arm. The valve vas NC, and opened at the right positions, for the right amount of time. It did this at all 4 positions. After one round, the robot arm would stop, and wait for another signal from an installed momentary pushbutton. One could rerun this process until the there was no more batter in the tank. This task implied that the authors of this thesis would have a wide spread of knowledge, including programming, CAD, mechanical design and so forth. Knowledge, which was already acquired, and knowledge which one had to acquire during the construction. In others words a demanding and challenging, but exciting task. It was always a main focus to keep the total costs as low as possible, because the university is paying for these costs. Environment was also a key word. Because of this one decided to construct all carrying-parts of already used material, from the "trash-pile" in the university-workshop. With the costs of external parts, as motors, drivers, power supplies, low price has also been important. The main goal with was to keep the costs so low, that this robot arm would be a cheaper alternative than buying an industrial robot arm. Because the costs were kept as low as possible, the final design was not the most aesthetic. Functionality was prioritized above aesthetics. The overall goal was to make a robot arm, which executed its predefined tasks. The robot arm did exactly this. It achieved its intended positions and applied the right amount waffle-batter at these positions. However, one was still not fully satisfied. To get an even better product, one would make sure user-safety and user-experience would get thoroughly improved. One would also see that the robot arm could perform more, and more complex tasks, as lifting the cover of the waffle-irons, and moving waffles.

I denne bacheloroppgaven ble det sett på ammoniakk og LNG som energibærere til fartøyer og offshoreinstallasjoner som fremtidens drivstoff. Ammoniakk er under utprøving, mens LNG er allerede et etablert drivstoff. For å besvare problemstillingen; «Er ammoniakk fremtidens drivstoff eller er det hensiktsmessig å utvide dagens bruk av LNG for å innfri målet om en grønnere skipsfart?» ble det brukt litteraturstudie for innhenting av tilgjengelig informasjon om energibærerne. Det ble også sendt ut en spørreundersøkelse til norske rederier og operatørselskaper for å få svar på om det var interesse for ammoniakk og LNG som drivstoff. Spørreundersøkelsen tok også for seg hvilke faktorer som var nødvendig for å bytte ut tradisjonelt drivstoff som diesel med nye alternativ. Det konkluderes med at ammoniakk ikke bør utelukkes som en av fremtidens energibærer, det til tross for en fortsatt lang vei å gå med tanke på teknologi, regelverk, sikkerhetsaspekter, infrastruktur og fremstilling av grønn ammoniakk. Det understrekes med at ammoniakk kan være helt utslippsfri avhengig av fremstillingsmetode i motsetning til LNG. Frem til ammoniakk er utprøvd og klar for markedet vil det kunne være hensiktsmessig å utvide bruken av LNG som drivstoff. Det kan igjen gjøre en overgang til ammoniakk enklere på grunn av fellesprinsipper innen teknisk anlegg, lagring og bunkring. For offshoreinstallasjoner vil det per dags dato ikke være lønnsomt med ammoniakk som drivstoff. På grunn av begrenset respons på spørreundersøkelsen vil det ikke gi et representativt resultat. Likevel konkluderes det med at det er interesse for ammoniakk som energibærer fra både rederier og operatørselskaper med forbehold at sikkerhets- og helseaspekter ved håndtering løses, samt tilgjengelighet av grønn ammoniakk som drivstoff.

Denne oppgåva har som mål å designa og konstruera ramma til ROVen, kalla Fenris, og den indre og ytre konstruksjonen av flytaren, kalla Frøya, ved å følgja produktutviklingsprosessen (PUP). Dette inkluderer utviklinga av flytaren sitt oppdriftssystem. Oppgåva er gjennomført i samarbeid med studentorganisasjonen UiS Subsea, som skal konkurrera i MATE ROV Konkurransen 2022 med produkta. Dei siste tiåra har fokuset på berekraft og miljø auka, båe i bedrifter og private hushald. I år rettar MATE eit fokus på FN sine 17 berekraftsmål og utfordrar studentar til å finna løysingar på globale utfordringar, som klimaendring, fattigdom, og miljøøydeleggingar. På bakgrunn av dette, vart design for miljø (DFM) konseptet implementert i PUP for å minimera miljøpåverknaden til livssyklusen til produkta. PUP bestod av hovudstega planlegging, konseptutvikling, detaljdesign og testing og forbetring. Prosessen fokuserte på planlegging, å setja DFM mål, og å gjera grundige undersøkingar før konseptgenereringa og utviklinga av produkta starta. Dette gjorde konseptgenereringa lettare og tidssparande, sidan kundane sine ynskjer og forventingar var kjende. Dei mest lovande konsepta vart effektivt valde basert på målspesifikasjonar, matriser eller utrekningar. I detaljdesign fasen vart fleire forbetringar, dimensjoneringar, material val, strukturelle analysar, oppdrifts, stabilitets og farts utrekningar, og produkt kostnad gjennomført. Analysane og utrekningane verifiserte at komponentane ville vera sterke nok til å motstå dei påsette kreftene, at oppdrift og stabilitet var tilfredsstillande, at produkta var eigna til oppgåvene i konkurransen, at dei var innanfor budsjettet, og følgde DFM retningslinjene. Ved val av materiale for ROVen måtte materiala vera så lette som mogleg, samstundes som dei hadde styrken til å motstå dei påsette kreftene, for å minimera vekta til produktet. For flytaren var hovudfokuset å velja miljøvennlege materiale som kunne resirkulerast. DFM retningslinjene, som vart sette i konseptutviklinga, vart vurdert i val av materiale for å redusera miljøpåverknaden til produkta. I testing og forbetring vart forbetringar gjort, basert på testing etter samanstilling av produkta, testing i vatn, og vakuumtesting av flytaren. Båe produkta vart endra etter testinga. Produkta sin miljøpåverknad, samanlikning med DFM måla, og moglege forbetringar vart òg vurdert. Alt i alt var PUP gunstig, men tidkrevjande og kravde strukturerte lag medlemmar. For optimal bruk av prosessen, burde bedrifter velja dei fasane og stega som vil vera mest relevant for dei. Produkta vart evaluert ved hjelp av eit DFM vurderingsverktøy, for å sjekka om dei faktisk var vogge til vogge produkt. Material samansetning, mengd resirkulert innhald, og moglegheit for demontering og resirkulering, vart vurdert for å evaluera i kva grad DFM prosessen hadde vore suksessfull. ROVen oppnådde ei vurdering på 88,2 % og flytaren 89,4 %. Resultata var relativt høge, og produkta var tilfredsstillande med tanke på DFM og å vera vogge til vogge produkt. Sluttprodukta var generelt tilfredsstillande og fungerande, gjorde det bra under testing, og evna å utføra oppgåvene til MATE sin kvalifikasjonsvideo. Trass i dette, kunne det gjerast forbetringar og optimaliseringar for å oppnå betre produkt. This thesis aims to design and construct the ROV frame, named Fenris, and the inner and outer construction of the float, named Frøya, by following the product development process (PDP). This includes the development of the float’s buoyancy system. The thesis is executed in collaboration with the student organization UiS Subsea, which will compete in the MATE ROV Competition 2022 with the products. Over the last decades, the focus on sustainability and the environment has increased, both in companies and private households. This year, MATE focuses on the United Nations’ 17 Sustainable Development Goals (UN SDGs) and challenges students to find solutions to global challenges like climate change, poverty, and environmental degradation. Consequently, the design for environment (DFE) concept is implemented in the PDP to minimize the environmental impact of the products’ life cycles. The PDP consisted of the main phases: planning, concept development, detail design, and testing and refinement. The process focused on planning, setting the DFE goals, and doing thorough research before starting the generation of concepts and development of the products. This made the concept generation easier and time-saving since the customers’ wants and expectations were known. The most promising concepts were effectively selected based on target specifications, matrices, or calculations. During the detail design phase, further improvements, dimensioning, material choice, structural analyses, buoyancy, stability and velocity calculations, and product cost were performed. The analyses and calculations verified that the components would be strong enough to withstand the applied forces, that the buoyancy and stability would be satisfying, that the products would be fit for the tasks in the competition, that they would be within budget, and would follow the DFE guidelines. When selecting materials for the ROV, the materials needed to be as light as possible while still having the strength to endure the applied forces, to minimize the product’s weight. For the float, the main focus was to select environmentally friendly and recyclable materials. The DFE guidelines, set during the concept development, were taken into account during the material selection to reduce the environmental impact of the products. In testing and refinement, improvements were made based on testing after assembling the products, testing in water, and vacuum testing the float. Both products were altered after testing. The environmental impact of the products, comparison to the DFE goals, and possible improvements were also assessed. Overall, the PDP was beneficial but was time-consuming and required structured team members. For the best utilization of the process, companies should select the phases and steps that would be most relevant to them. The products were evaluated using a DFE assessment tool to check whether they indeed were cradle-to-cradle products. Material chemistry, amount of recycled content, disassembly, and recyclability were considered to assess the success of the DFE process. The ROV obtained a rating of 88.2 % and the float 92 %. The results were relatively high, and the products were satisfying in terms of DFE and being C2C products. The final products were overall satisfying and functioning, did well during testing, and were able to perform the tasks for MATE’s qualification video. However, improvements and optimizations could be made to enhance the products.

Denne oppgåva har som mål å designa og konstruera ramma til ROVen, kalla Fenris, og den indre og ytre konstruksjonen av flytaren, kalla Frøya, ved å følgja produktutviklingsprosessen (PUP). Dette inkluderer utviklinga av flytaren sitt oppdriftssystem. Oppgåva er gjennomført i samarbeid med studentorganisasjonen UiS Subsea, som skal konkurrera i MATE ROV Konkurransen 2022 med produkta. Dei siste tiåra har fokuset på berekraft og miljø auka, båe i bedrifter og private hushald. I år rettar MATE eit fokus på FN sine 17 berekraftsmål og utfordrar studentar til å finna løysingar på globale utfordringar, som klimaendring, fattigdom, og miljøøydeleggingar. På bakgrunn av dette, vart design for miljø (DFM) konseptet implementert i PUP for å minimera miljøpåverknaden til livssyklusen til produkta. PUP bestod av hovudstega planlegging, konseptutvikling, detaljdesign og testing og forbetring. Prosessen fokuserte på planlegging, å setja DFM mål, og å gjera grundige undersøkingar før konseptgenereringa og utviklinga av produkta starta. Dette gjorde konseptgenereringa lettare og tidssparande, sidan kundane sine ynskjer og forventingar var kjende. Dei mest lovande konsepta vart effektivt valde basert på målspesifikasjonar, matriser eller utrekningar. I detaljdesign fasen vart fleire forbetringar, dimensjoneringar, material val, strukturelle analysar, oppdrifts, stabilitets og farts utrekningar, og produkt kostnad gjennomført. Analysane og utrekningane verifiserte at komponentane ville vera sterke nok til å motstå dei påsette kreftene, at oppdrift og stabilitet var tilfredsstillande, at produkta var eigna til oppgåvene i konkurransen, at dei var innanfor budsjettet, og følgde DFM retningslinjene. Ved val av materiale for ROVen måtte materiala vera så lette som mogleg, samstundes som dei hadde styrken til å motstå dei påsette kreftene, for å minimera vekta til produktet. For flytaren var hovudfokuset å velja miljøvennlege materiale som kunne resirkulerast. DFM retningslinjene, som vart sette i konseptutviklinga, vart vurdert i val av materiale for å redusera miljøpåverknaden til produkta. I testing og forbetring vart forbetringar gjort, basert på testing etter samanstilling av produkta, testing i vatn, og vakuumtesting av flytaren. Båe produkta vart endra etter testinga. Produkta sin miljøpåverknad, samanlikning med DFM måla, og moglege forbetringar vart òg vurdert. Alt i alt var PUP gunstig, men tidkrevjande og kravde strukturerte lag medlemmar. For optimal bruk av prosessen, burde bedrifter velja dei fasane og stega som vil vera mest relevant for dei. Produkta vart evaluert ved hjelp av eit DFM vurderingsverktøy, for å sjekka om dei faktisk var vogge til vogge produkt. Material samansetning, mengd resirkulert innhald, og moglegheit for demontering og resirkulering, vart vurdert for å evaluera i kva grad DFM prosessen hadde vore suksessfull. ROVen oppnådde ei vurdering på 88,2 % og flytaren 89,4 %. Resultata var relativt høge, og produkta var tilfredsstillande med tanke på DFM og å vera vogge til vogge produkt. Sluttprodukta var generelt tilfredsstillande og fungerande, gjorde det bra under testing, og evna å utføra oppgåvene til MATE sin kvalifikasjonsvideo. Trass i dette, kunne det gjerast forbetringar og optimaliseringar for å oppnå betre produkt. This thesis aims to design and construct the ROV frame, named Fenris, and the inner and outer construction of the float, named Frøya, by following the product development process (PDP). This includes the development of the float’s buoyancy system. The thesis is executed in collaboration with the student organization UiS Subsea, which will compete in the MATE ROV Competition 2022 with the products. Over the last decades, the focus on sustainability and the environment has increased, both in companies and private households. This year, MATE focuses on the United Nations’ 17 Sustainable Development Goals (UN SDGs) and challenges students to find solutions to global challenges like climate change, poverty, and environmental degradation. Consequently, the design for environment (DFE) concept is implemented in the PDP to minimize the environmental impact of the products’ life cycles. The PDP consisted of the main phases: planning, concept development, detail design, and testing and refinement. The process focused on planning, setting the DFE goals, and doing thorough research before starting the generation of concepts and development of the products. This made the concept generation easier and time-saving since the customers’ wants and expectations were known. The most promising concepts were effectively selected based on target specifications, matrices, or calculations. During the detail design phase, further improvements, dimensioning, material choice, structural analyses, buoyancy, stability and velocity calculations, and product cost were performed. The analyses and calculations verified that the components would be strong enough to withstand the applied forces, that the buoyancy and stability would be satisfying, that the products would be fit for the tasks in the competition, that they would be within budget, and would follow the DFE guidelines. When selecting materials for the ROV, the materials needed to be as light as possible while still having the strength to endure the applied forces, to minimize the product’s weight. For the float, the main focus was to select environmentally friendly and recyclable materials. The DFE guidelines, set during the concept development, were taken into account during the material selection to reduce the environmental impact of the products. In testing and refinement, improvements were made based on testing after assembling the products, testing in water, and vacuum testing the float. Both products were altered after testing. The environmental impact of the products, comparison to the DFE goals, and possible improvements were also assessed. Overall, the PDP was beneficial but was time-consuming and required structured team members. For the best utilization of the process, companies should select the phases and steps that would be most relevant to them. The products were evaluated using a DFE assessment tool to check whether they indeed were cradle-to-cradle products. Material chemistry, amount of recycled content, disassembly, and recyclability were considered to assess the success of the DFE process. The ROV obtained a rating of 88.2 % and the float 92 %. The results were relatively high, and the products were satisfying in terms of DFE and being C2C products. The final products were overall satisfying and functioning, did well during testing, and were able to perform the tasks for MATE’s qualification video. However, improvements and optimizations could be made to enhance the products.

The computational power and advantages of the Finite Element Method (FEM) are noticeable. When dealing with high nonlinearity of the materials and geometrical complexity, FEM is a powerful solution, depending on the correct definition of the problem. The availability of this method has benefited many engineering areas. In the field of biomechanics and, more specifically, in Computer-Assisted Surgery, FEM is even more appreciated. This approach, however, comes at a high computational cost. Thus, a significant delay in the response impedes its implementation for real-time applications in clinical practices, even by using parallelization or utilizing Graphics Processing Unit (GPU). This is where an alternative approach is needed to accelerate FEM- based simulations to provide the desired outputs and minimizing the time lag, preventing using FEM during intra-operative applications. A novel technique that may help to overcome the obstacles mentioned above and improve the response time is the field of Machine Learning (ML). In particular, the Artificial Neural Network (ANN), as a subset of ML, has demonstrated high potentials in computer vision and pattern recognition, whose implementation can be extended to replace a FEM model once it has been trained with sufficient inputs. In this work, a FEM-ML framework is established to drastically increase the response time for predicting tumor and internal structures’ locations in the human liver for surgical applications by using ANN. This technique takes advantage of the FEM results to train a model capable of capturing large deformations of liver tissue during the surgical intervention while reporting back the nodal locations of the components with high accuracy and efficiency. For doing so, a biomechanical model of the liver, accounting for the effect of the stiffness of blood vessels, is developed, and multiple simulations with random nodal loads on the surface of the liver are conducted in the commercial software Abaqus to produce the input required for the ANN. The ANN then predicts the nodes’ coordinates resulting from the applied forces that can be used to reconstruct the deformed model of the organ.

Master's thesis in Engineering Structures The slip joint technology is a method for connecting two conical pole segments together, without the use of bolts or grout, thus reducing time of installation and the need of maintenance. In recent years there have been an urge to apply this technology offshore, however there is generally little knowledge about its behavior. Furthermore, slip joint connections have been found to experience axial settlement over time. In this thesis detailed numerical analysis of the settlement phenomena of tall masts using slip joint connections has been performed. The phenomenon has been studied by creating a light pole model, in finite element software Abaqus, which has been simulated with the full loading procedure consisting of pre-loading, upending and a series of storms, representing wind loads from several years of operation. Parameter studies has been performed where the influence of pre-load force and coefficient of friction on axial settlement have been analyzed. Results showed that axial settlement occurred in the slip joint connection throughout the whole simulation procedure. With increased pre-load force, the slip joint connection experienced less axial settlement afterwards. Smaller coefficient of friction resulted in larger axial settlement both during pre-loading and afterwards. Therefore, it has been concluded that both pre-load force and the coefficient of friction affects the axial settlement in a slip joint connection.

Master's thesis in Mechanical engineering With the increased availability of computing power, simulation tools has become more available for the average user. This has led to a lot of specialized software for most simulation needs. In Formula Student vehicle dynamics simulation software is used to determine the handling of the car being designed, before it is built. This gives the students a possibility to try different solution on the computer, before choosing which one to use on the real car. This thesis will study the results from three different vehicle dynamics simulation software. These results will be compared with each other and measured values to see if the simulations give realistic results. The software chosen for this study is: MATLAB OptimumG Software package ADAMS/Car These three software have a different degree of complexity and skill level needed to setup and run simulations. As time is the most valuable commodity in the Formula Student design process, easy and fast setup and simulations is important. The tools will be compared based on the generated results and the time needed to setup and simulate the models. As a reference three simulations will be done: Kinematic suspension motion Roll Stiffness Acceleration event Kinematic suspension motion and roll stiffness will base their measured results on Bifrost, while the acceleration event will base its reference on results from previous Formula Student competitions. This is because Bifrost have not been tested in acceleration at the time of writing. Each of the software bases their simulation inputs on ION Racing UiS’s 2018 car Bifrost. By using the same source of input the results will only vary based on how the software solves the simulation. By comparing the results with measurements collected from the actual vehicle, comparisons on the accuracy of the simulations can be done. i From the kinematic simulations and measured results, the simulations did not deviate more than the uncertainty in the measured results. The toe measurements in heave and roll motion was deviating from the simulations. This is most likely because of the small variations in toe in both heave and roll, and that the test rig was not stiff enough to give consistent measurements at the same resolution as the simulation. The roll stiffness in both calculated and simulated values was close to the measured value. There was some difference in the rear roll stiffness in the simulation, but it was not possible to measure this, as the test rig was only able to measure total roll stiffness. In the acceleration simulation, all of the simulated values was lower than what have been performed by top teams in the competition with a rear wheel drive car. The best times in acceleration at competition is 4.1 sec. The results from the simulations varied from 3.5-3.9 sec. Most likely this is a result of inaccurate inputs, which again gives inaccurate outputs from the software. With this knowledge of how the simulated results compare to real world tests, better understanding of the results is achieved and better decisions can be made in the future.

Master's thesis in Mechanical Engineering Det er et stort fokus på global oppvarming og fornybarenergi i dagens samfunn. En stor fornybar energikilde som ennå ikke har blitt tatt i bruk er bølgeenergi. Det finnes mye energi i bølger, men det eksisterer ingen store kommersielle bølgekraftverk i dag. Det finnes et stort rom for innovasjon av løsninger som kan konverter bølgeenergi til elektriskenergi. En slik løsning er foreslått av Karl Venås, og dette forslaget er bakgrunnen for denne masteroppgaven. Det foreslåtte bølgekraftverket benytter virkemåten til en støthevert, og omdanner en støthevert til et bølgekraftverk. Dette er gjort ved at vann i et innløpsrøret er akselerert ved hjelp av bølgenes hastighet istedenfor at vannet akselereres ved hjelp av tyngdekraften fra et reservoar. Vannet løftes til et reservoar og en vannturbin omdanner den potensielle energien i vann til elektrisitet. Kraftproduksjonen til det foreslåtte bølgekraftverket er analysert for å finne variablene som er viktig for kraftproduksjonen. Størrelsen et kraftverk må ha for å kunne produsere en nyttig mengde med kraft er undersøkt. De viktigste variablene for et slikt bølgekraftverk er innløpslengden 𝐿�1, reservoarhøyden 𝑧�3, utløp og innløps diameter 𝐷�2 og 𝐷�1, bølgens hastighet v og bølgens periode 𝑡�2. Kraftproduksjonen er i stor grad begrenset av et sett med grenseverdier, disse grenseverdiene er også funksjoner av disse variablene. Ettersom bølgehastigheten v og bølgeperioden 𝑡�2 er variable må også grenseverdiene være variable for å sørge for at bølgekraftverket er så effektivt som mulig. Grenseverdiene kan forandres ved å ha en variabel reservoarhøyde 𝑧�3. Det er tre store utfordringer som tradisjonelt kobles til bølgekraftverk, og det foreslåtte bølgekraftverket løser disse utfordringene godt. De tradisjonelle utfordringene er at et bølgekraftverk må motstå store bølger uten å bli ødelagt. Et bølgekraftverk må kunne mellomlagre energi for å få en kontinuerlig kraftproduksjon. Et bølgekraftverk må kunne fungere når bølgenes amplitude, bølgelengde og periode forandrer seg relativt tilfeldig. Det foreslåtte bølgekraftverket har utfordringer knyttet til en konstruksjon av enheten på en økonomisk måte. Ved en god plassering av enheten i naturen kan kostnadene reduseres, og å finne en slik lokasjon er dermed viktig. Dette konseptet for et bølgekraftverk er lovende og det kan være interessant og fruktbart å se videre på konseptet.