Search

I:Samproduksjon i forskning.( Askheim, O.P., Lid, I.M. , Østensjø, S. (Red..)) Kapitlet presenterer et deltakende aksjonsforskningsprosjekt der prosjektmedarbeiderne utfordret begrepene i den sosialfaglige diskursen. Begreper som bruker, botilbud, rusavhengig og aktivitet ble sett på som barrierer mot endring, og mot å etablere demokratisk organiserte boliger og arbeidsplasser. Bevisstgjøringen om språk førte til endringer knyttet til identitet, relasjonene til omgivelsene og i forskningen som ble rapportert. Funnene drøftes ut fra institusjonell teori og empowerment.

Tema: Denne masteroppgaven handler om pårørende. Voksne barn fra rusbelastede hjem og deres forhold til kristne relasjoner, tro og kirke. De nå voksne intervjupersonene som har delt sine fortellinger har en gang vært barn, utsatte barn, sårbare barn, med en oppvekst der en eller begge foreldrene har vært rusbelastet. Dette har medført store utfordringer i oppveksten, men også i voksen alder. Risikofaktorene har vært mange, men det har også vært beskyttelsesfaktorer. De pårørende vil i denne oppgaven representerer en av de mest sårbare gruppene i vårt samfunn; barn og unge som vokser opp med rus i nære relasjoner. Problemstilling: Hvilke erfaringer sitter sterkest i minnet etter å ha vokst opp i et rusbelastet hjem, og på hvilken måte har kristne relasjoner, tro og kirke hatt betydning i oppveksten. Hva kan kirken gjøre for å nå barn og unge som vokser opp i rusbelastede hjem i dag, og på hvilken måte kan den bidra til mestring og opplevelse av sammenheng. Teori: Plan for diakoni i Den norske kirke sier noe om det teologiske grunnlaget diakoner er satt til å forvalte i møte med, og med særlig fokus på, utsatte mennesker. Dette er med å danne det teoretiske grunnlaget for yrkesutøvelse også i møte med barn, unge og voksne som har vokst opp i, og vokser opp i, familier der en eller begge foreldrene er avhengige av rus. I tillegg vil teori om tilknytning og mestring være viktig. Metode: I studien er det brukt kvalitativ metode med intervju. Denne fordypningen søker å gi bedre kunnskap om følelser knyttet til oppveksten, kristne relasjoner, tro og kirke, når rus skaper store utfordringer, men også refleksjoner over hva kirken kan gjøre for å nå disse barn og unge. De 7 intervjupersonene er rekruttert via snøballmetoden. I metodekapittelet vil også drøftinger i forhold til studiens kvalitet og etiske vurderinger være en naturlig og viktig del. Analyse og drøfting: Temasentrert tilnærming med en kategoribasert analyse ble hovedfokus. Det ble utformet 4 spørsmål. Det første av disse fikk i analysen 3 underpunkter med tema som gikk igjen i intervjupersonenes fortellinger. Drøftingen ble belyst med utvalgt teori og forskning opp mot problemstillingen. På flere områder er det funnet samsvar mellom mine funn og forskning på området. Oppsummering og anbefalinger: Mot slutten av oppgaven kommer en kort oppsummering i hvorvidt funnene gir svar på de forskningsspørsmål som er stilt. Jeg vil også si noe om studiens relevans for videre arbeid i møte med barn, unge og voksne med oppvekst i rusbelastede hjem, samt komme med mine anbefalinger i forhold til videre arbeid

�� ������������ ����������������, ������ �������������������������� �� ���������� �������������� ���������������� �������������������� ���������� ������������ ���� �������� ������ ���������� ������ ���� ���������� �� ���������� ������ ��������..�� ��������������. ���� ���� ������������������, ������ �������������� �������� ���������� ������������������ ���������������� �� ���������� ���������������������������� ������ ���������������������� ��������������������, ������������. ������ �������� ���������� ������������ ���� �������� ������ ���������� ���������������� ����������������: ������������ ���� �������� ������ ����������, ��.��. ���������� ������ �������� ������ �������� ������������, ������������������ ���� ����������. ������������������������ ������������ �������������� �������� ���������� �������� ������������ ���� ���������������������� ��������������, ������������������ ������ �������������� ���������������� ��. ������������ ��������������, ������ ���� �������������������������� ���������������������� ������������ ��������������/������������ ���� ���������� �������� ���� ��������������., The article demonstrates that the universally accepted variants of the chronicle expressions ������������ ���� �������� ������ ���������� and ���� ���������� �� ���������� ������ ��������..�� are not correct. Its author overlooked the fact that the preposition �������� has various meanings and can be used to render the idea of following, protection. Then the whole phrase ������������ ���� �������� ������ ���������� acquires the meaning ���took the whole Rus upon themselves���, i.e. took the whole Rus under their protection. ���The whole Rus��� united by the knyaz Riurik should be looked for along Pomerania, as long ago Danish linguist V. Thomson admitted that on Scandinavian Peninsula there were no any traces of the tribe called rus.

Blå Kors Barnas Stasjon er et tiltak for familier i sårbare livssituasjoner, for å sikre barn god utviklingsstøtte og styrke foreldrefunksjonene gjennom å arbeide med foresattes omsorgskompetanse i et langsiktig perspektiv. Målet med denne evalueringen var å få økt kunnskap om dagens Barnas Stasjon som hjelpetiltak, med særlig fokus på hvilken effekt eller nytteverdi tiltaket har. Det ble brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder, og informantene var både brukere, ansatte og ledere ved Barnas Stasjon og kommunale samarbeidspartnere. Resultatene viser at brukerne av Barns Stasjon har utfordringer på flere områder, som foreldrekompetanse, familiefungering, psykisk helse, manglende sosialt nettverk og lavinntekt. Brukertilfredsheten er svært høy. Suksesskriterier for at Barnas Stasjon er et godt hjelpetiltak er muligheten til å følge opp familier over lang tid, å ha mulighet til å etablere trygge tillitsfulle relasjoner, at det tilbys et bredt spekter av aktiviteter og tjenester, samt fleksibilitet og brukerinvolvering.

Bakgrunn: Denne oppgaven handler om mennesker som er i behandling i TSB for alkoholavhengighet, og erfaringene de har med å være i endring. Med endring forstås endring av rusvaner, og de endringer som for den enkelte gir mulighet for en bedre livskvalitet. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få en større innsikt og forståelse i faktorer som påvirker endringsmotivasjon og hva som påvirker valget om å søke hjelp. Videre er hensikten å få mer kunnskap om erfaringene deltagerne har med endring av rusvaner. Metode: Undersøkelsen er basert på fem individuelle semi- strukturerte kvalitative intervjuer av personer med en alkoholavhengighet som var i et behandlingsforløp i TSB på undersøkelsestidspunktet. Det transkriberte datamaterialet er analysert ved bruk av Malterud sin systematiske tekstkondensering. Funn: Deltagerne hadde en felles erfaring med at de opplevde et behov for å få til en endring for å oppnå bedre livskvalitet. De hadde brukt mange år på å komme til det steg å be om hjelp, og at de da var preget av redusert fysisk og psykisk helse som følge av alkoholproblematikken. Viktigheten av tilstrekkelig informasjon om behandlingstilbud og oppfølgingsmuligheter ble trukket frem som betydningsfullt for å kunne ta del i egen endrings- og bedringsprosess. Erfaringene med å være i behov av oppfølging og behandling under pandemien, var preget av dårligere tilgang til tjenestene, og mer sårbare overganger mellom tjenestetilbudene. Konklusjon: Hovedandelen av de som har en problematisk rusmiddelbruk søker ikke hjelp, og en stor andel opplever bedring uten noen form for behandling. Denne undersøkelsen gir et bilde av at det har tatt lang tid å komme i posisjon til å be om hjelp for de som søker behandling, og at mange da er preget av svært redusert psykisk og somatisk helse. Motivasjon for endring er ikke noe som man har eller ikke har, men er relatert til faktorer som tro på en bedre hverdag, og tillit til å kunne håndtere utfordringer uten å drikke alkohol. Engelsk sammendrag (abstract) Background: This study is about people in treatment in TSB for alcohol addiction, and the experiences they have by being in change. With change means the alteration of habits related alcohol-use, and how these can improve the quality of life for each induvial. Purpose: The purpose of this study is to enlighten the insight and the understanding of factors which influence the change of motivation and the choice of seeking help. Furthermore, the purpose is to gain knowledge about the experiences the participants have with altering their drinking-habits. Method: This qualitative study is based on five individual semi-structured interviews of people with AUD, who were at the time a part of a treatment in TSB. The transcribed data material is analysed by employing Malterud`s systematic text condensation. Findings: The participants had a common experience of wanting to make a change to achieve a better quality of life. They had spent many years to reach the point of asking of help, and they were physically and mentally affected due to problems with alcohol. The importance of sufficient information about treatment and the opportunities of follow-up were significant to take part in their own change and treatment process. The experiences of being in need of treatment and follow-up during the pandemic, were affected by less access to services, and more vulnerable transitions between the different services. Conclusion: The majority of those with a problematic alcohol use do not seek help, and many experience improvement without any form of treatment. This study paints a picture of how long it takes to get in position to ask for help for those who seek treatment, and that many suffer a reduced mental and somatic health situation. The motivation to change is not something you inhabit or not, but it is related to factors of believing in having a better everyday life, and the faith to handle challenges without drinking alcohol.

Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

[spa] La palabra «chiste» se traduce en ruso como «anekdot», aunque estos términos no tienen el mismo significado. En los estudios de lingüística rusa, se destaca que el anekdot constituye un género textual independiente y goza de un lugar especial en el sistema contemporáneo de géneros textuales de la lengua rusa. Este breve texto humorístico siempre ha despertado el interés de la comunidad académica. En particular, se ha estudiado el famoso y productivo ciclo de chistes políticos surgido durante la época soviética (Dundes 1971; Draitser 1978 inicialmente, Graham 2003a; Davies 2007, 2010, 2011, 2014a and 2014b en época más reciente). En esta tesis se estudian los chistes étnicos en lengua rusa, otro popular subgénero. Nuestra atención se centra en los blancos de estos anekdoty y tiene dos objetivos: el primero consiste en determinar qué nacionalidades aparecen como blanco de estos chistes étnicos más habitualmente y las razones por las que estos grupos, y no otros, han sido elegidos; el segundo es observar la evolución de estos personajes del chiste desde la época soviética –cuando estos ciclos de chistes étnicos surgieron– hasta la actualidad. Para alcanzar el primer objetivo, se han seguido los siguientes pasos: en primer lugar, se han identificado las nacionalidades que se convirtieron en blancos en época soviética. Se ha determinado que los grupos que protagonizaban con más frecuencia estos chistes eran los judíos, los ucranianos, los georgianos, los chucotos y los estonios. En segundo lugar, se ha descrito el contexto histórico y social en que estos ciclos de chistes surgieron. En tercer lugar, se ha descrito la imagen que se proyectaba de estos blancos en los chistes. Por último, se han analizado estos chistes y su contexto a la luz de la teoría del humor étnico de Christie Davies, a fin de determinar si los mecanismos de elección de estos blancos en el humor étnico en lengua rusa se corresponden a los constructos teóricos de dicha teoría. En lo que se refiere al segundo objetivo, se ha recopilado un corpus de chistes étnicos en lengua rusa que contiene 1 170 textos aparecidos en las épocas postsocialista y pospostsocialista. Estos textos se han empleado para llevar a cabo un estudio comparativo y diacrónico que nos ha permitido detectar los cambios y las continuidades en los personajes de estos chistes desde la época de su surgimiento hasta la actualidad. Cada anekdot incluido en el texto ha sido analizado en base a tres criterios: el guion étnico atribuido al blanco en el chiste, las referencias a su apariencia (rasgos físicos y atuendo) y la presencia o ausencia de máscara lingüística atribuida al protagonista. Tras la realización de este trabajo de investigación, se ha llegado a la conclusión de que los blancos de los chistes étnicos en lengua rusa son elegidos mediante los criterios que se exponen en la teoría del humor étnico, lo cual hace que el humor étnico en lengua rusa se asemeje a otras tradiciones nacionales. Asimismo, se puede concluir que la imagen de los blancos de estos anekdoti no cambia significativamente con el paso del tiempo. Asimismo, nuestro estudio incluye una dimensión cuantitativa ausente en la bibliografía previa que permite añadir algunos matices a las afirmaciones previamente expuestas: en los chistes étnicos en lengua rusa tiene lugar un proceso de simplificación. Por un lado, las referencias a la apariencia y la aplicación de la máscara lingüística disminuyen con el paso del tiempo y son menos importantes en la caracterización de los personajes que los guiones. Por otro lado, se observa una disminución en el número de guiones étnicos empleados, así como la concentración de un porcentaje significativo de chistes en torno a un número reducido de guiones., [eng] This thesis studies ethnic jokes in Russian language. It focuses on the targets of these jokes and has two goals: on the one hand, to determine why and how some nationalities became recurrent ethnic targets already in Soviet times. On the other hand, to observe the evolution of these targets overtime, from Soviet to present times. To achieve the first goal, the most popular targets of Russian ethnic joke lore have been identified. It has been established that Jews, Ukrainians, Georgians, Chukchi and Estonians were the most common butts. Next, the historical and social context in which these characters first appeared was described. Finally, we checked if the mechanisms used to choose these targets correspond to the premises of Christie Davies’ theory of ethnic humour. The second goal was attained by the compilation of a corpus containing 1,170 ethnic jokes published during post-socialist and post-post-socialist periods. The collected texts were used to conduct a comparative, diachronic study that allowed to detect the changes and continuities in a period that spans from the Soviet era to the present. It can be concluded that in the process of target election, Russian-language ethnic humour is guided by the principles pointed out in the theory of ethnic humour and are thus common to humour and joke traditions of many other countries. Moreover, the image of these characters does not change substantially from one time period to another. Nevertheless, the quantitative analytical dimension introduced in this research project reveals that targets are not as elaborately characterised as it can be assumed from the reading of qualitative works about targets of Russian ethnic jokes. In Russian-language post-socialist and post-post-socialist ethnic jokes, a process of simplification takes place: firstly, references to appearance and the application of a linguistic mask are not frequent and play a less important role than ethnic scripts. Secondly, although some of the characters –especially Jews and Ukrainians– have numerous scripts attributed, a high percentage of the analysed jokes are built around a few scripts, usually one or two.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Sammendrag - Musikkterapi er anbefalt i tre nasjonale retningslinjer i rus- og psykisk helsearbeid. Retningslinjene legger stor vekt på recovery i behandling og oppfølging av personer med rusavhengighet, men det er foreløpig få studier som dokumenterer hvordan musikkterapi kan implementeres ved møteplasser, og i oppfølgingstilbud for mennesker med tidligere rusproblematikk. Denne kvalitative studien beskriver erfaringene fra en deltakende aksjonsstudie med deltakere ved et rusfritt lavterskeltilbud. Målet for prosjektet var å utvikle en samspillsgruppe tilpasset deltakernes ønsker og behov. Feltarbeid ble anvendt for å invitert til dialog om tilbudet hvor deltakerne ble oppfordret til å dele sine erfaringer i fokusgruppe. Senere ble de intervjuet om deres erfaringer fra prosjektet. Samspillsgruppen som tok form, møttes over 5 uker, hvor øktene bestod av improvisasjon, bandmetodikk og uformell sosialisering i miljøet ved tiltaket. Resultatet antyder at det å utvikle Samspillsgruppen krevde en bevissthet om deltakernes bruk av musikk som en helseressurs i miljøet ved tiltaket, og å jobbe med dem for å skape et inkluderende og trygt klima for samspillet. Samarbeidet pekte mot noen mulige musikkterapeutiske kompetanser, blant dem rollen som Stillasbygger og Moderator i dialogen med deltakerne, og i de musikalske relasjonene mellom deltakerne i Samspillsgruppen. Improvisasjonene i Samspillsgruppen ga inspirasjon til uttrykket Tabu-terapi, som en beskrivelse av liminale musikkopplevelser av tillit og aksept hvor deltakerne kunne kaste hemninger og utfordre stigma og utenforskap. Dette ledet til en utforsking av en annen terapeutisk rolle i Gjøgleren, i det å bringe leken og latteren inn i musikken. Studien peker på mulige forebyggende helseressurser i kollaborativ musicking, og reflekterer over utfordringer med deltakelse, musikkterapi-kompetanse og rolleforventninger på en arena utenfor behandlingsapparatet. Abstract - Music therapy has gained recognition in addiction treatment in Norway. National guidelines put weight on recovery-based practices, and suggest the use of music therapy in both treatment and health promotion in drug-rehabilitation. However, there are few studies to suggest implications for music therapy practice with people with former substance abuse in a community health-setting. This qualitative study seeks to describe the perspectives of participants involved in a collaborative project with a music therapy student in a non-institutional, drug-free community-center. The aim of the study was to form a music group to address the participants' needs at the center. Through participatory action research the members were encouraged to share their experiences in forming the music group, and playing together. The methods of data collection involved focus-groups, participant observation and interviews. The results suggest that scaffolding the music group required an awareness of the ways the participants used music as a health resource in the community at the center, and working with the participants in promoting an inclusive environment for collaborative musicking. The collaboration highlighted some key therapeutic competencies, among them Scaffolding and Moderating the dialogue with the participants and the musical relationships between the group-members. The improvisations inspired the term Tabu-therapy, as liminal and communal experiences of trust and acceptance, in overcoming stigma and social isolation. This led to an exploration of the therapeutic role of the Juggler, in bringing play and laughter into the music experience. The discussion surveys the possible health resources in collaborative musicking and reflects on the many sided therapeutic work and roles in a community context.

As is well-known from both descriptive and formally oriented literature, kind referring nominal phrases in Russian can appear in both morphologically singular and plural forms (Chierchia 1998; Doron 2003; Dayal 2004). The main contribution of this article is to argue that morphologically singular kind expressions are, in fact, numberless nominal phrases. In other words, we will argue that the best way to analyse these expressions, which we refer to as definite kinds, following the terminology of Borik & Espinal (2012, 2015), is by representing them as lacking both syntactic and semantic Number. We base our analysis on the theoretical postulate that, semantically, Number can be viewed as a Realization Operator converting properties of kinds into properties of objects, and that definite kinds do not activate such an operator whatsoever. We show how the analysis we propose for definite kinds can be extended to explain the peculiarities of the word order found in modified kind expressions in Russian. Tal com es discuteix a la bibliografia descriptiva i formal, les expressions nominals del rus que fan referència a classes poden aparèixer en singular o en plural (Chierchia 1998; Doron 2003; Dayal 2004). La contribució principal d'aquest article és argumentar que les expressions que fan referència a classe i que són morfològicament singulars són sintagmes nominals sense nombre gramatical. Dit amb altres paraules, argumentem que la millor manera d'analitzar aquestes expressions, a les quals ens referim amb el terme de classes definides, seguint la proposta terminològica de Borik i Espinal (2012, 2015), és postulant unes estructures nominals que no tenen Nombre ni sintàctic ni semàntic. Basem la nostra anàlisi en el postulat teòric que, semànticament, el Nombre és un operador que realitza propietats de classes en propietats d'objectes i que les classes definides no activen aquest operador. Mostrem de quina manera l'anàlisi que proposem per a les classes definides també permet d'explicar les peculiaritats en l'ordre de mots que trobem en rus en les expressions que fan referència a classes modificades.

Eski inanışların ve batıl inançların izleri halk edebiyatı ürünlerinde sağlam bir şekilde muhafaza edilmiştir. Halk edebiyatında tarımcılık, hayvancılık, aile inanışları ve ritüelleri ya da animizm ile ilgili birçok bilgi bulunmaktadır. Halk edebiyatına ilişkin bir başka bilgi kaynağını da mitolojik karakterler oluşturmaktadır. Mitolojik karakterlere de masal, rivayet, fıkralar gibi birçok folklorik türlerde rastlanmaktadır. Özellikle bu tür varlıklar “memorat” olarak adlandırılan hikâyelerde karşımıza çıkmaktadır. Memorat türünde, genelde mitik anlayış çerçevesinde alt seviyede bulunan demonolojik ve olağanüstü olarak değerlendirilen varlıklar yer almaktadır. Bu bağlamda çalışmada Rus halk biliminde kabul edilen “alt” ve “üst” mitoloji kavramları da ele alınmaktadır. Rus dilinde “batıl inançlı memorat” (bıliçka) teriminin yanı sıra, “batıl inançlı fabulat” (bıvalşçina) da mevcuttur. Rus halk biliminde 1915 yılında “Belozersk Bölgesi Masalları ve Şarkıları” (Skazki i pesni Belozerskogo kraya) adlı çalışmasında Boris ve Yurii Sokolov “bılichka” kavramına ilk defa değinmişlerdir. Rus memoratları üzerinde çalışan bilim adamları arasında S. Sadovnikov, N.E. Onçukov, D.K. Zelenin, L.N. Vinogradova, Ye. Ye. Levkiyevskaya, S.M. Tolstaya bilinmektedir. Memorat türünün ya da diğer bir deyişle batıl inançlı hikâyelerin incelenmesi, etnograf, tarihçi ve halk edebiyatçılar için büyük ölçüde önem taşımaktadır., Traces of ancient beliefs and superstitions have been preserved in the folk literature. Folk literature contains a lot of information about agriculture, animal husbandry, family beliefs and rituals or animism. Mythological characters are also found in many folkloric genres such as fairy tales, legends and tales. Specifically, such assets appear in stories called ılan memorates at. The memorate type includes demonological and extraordinary beings, which are generally found at a lower level within the framework of mythic understanding. In this context, the concepts of “lower” and “upper” mythology accepted in Russian folklore are also discussed. In the Russian language "superstitious memorates" (bilichka), as well as the term "superstitious fabulat" (bivalshina) is also available. In Russian folklore in 1915, Boris and Yurii Sokolov first touched on the concept of “bilichka” in his work “Tales and Songs of the Belozersk Region” (Skazki i pesni Belozerskogo kraya). Among the scientists working on Russian memorates are S. Sadovnikov, N.E. Onchukov, D.K. Zelenin, L.N. Vinogradova,. Ye.Ye. Levkiyevskaya, S. M. Tolstaya is known. In the study, the classification, structure, features and various functions of the memorat type present in Russian folk literature are examined. In addition, some memorats were translated from Russian into Turkish. The study of the memorat genre is of great importance for ethnographers, historians and folk-writers.

[eng] Other-directed emotions, both positive (e.g. love, pity, admiration) and negative (e.g. hatred, anger, disgust), play an important role in communication due to their social nature and involvement of another party. Emotive discourse regulates social encounters and triggers response in participants of such encounters. When learning a new language, one needs to be able to interpret correctly emotive discourse and, ideally, to articulate adequately one's own emotions. Therefore, it is important to know what emotion concepts exist in a given language and if they differ in any way from the speaker's first language. From the sociolinguistic point of view, other-directed discontent is extremely culture-dependent: there are strict rules of what, how and when can or should be expressed and consequently interpreted by an illocutor and reacted upon. Moreover, according to the Russian National Corpus frequency chart, emotion terms of discontent are the most frequent ones among the other-directed emotions in Russian: obida “offence/resentment” is extremely salient, only surpassed by the lexemes denoting "love", "hope", "happiness", “joy” and "fear". The present study seeks to fill the gap in studies on the conceptualisation of other-directed discontent in Russian, compared to English and Spanish. For this purpose, relevant research papers, lexicographical sources and corpora studies have been employed. The results show that power relations are crucial for the lexical choice when expressing other-directed discontent in Russian, i.e. emotion words are chosen according to the social status of both the experiencer and the causer. Moreover, there are different classifications of discontent-related words in Russian: 'rational' vs. irrational, 'expressive' vs. 'inexpressive', 'high', i.e. connected to the 'soul', and 'low', i.e. connected to the body. The comparative analysis of Russian, English and Spanish other-directed discontent has revealed both similarities and differences in the respective versions of the concept. All three languages have 'low vs. high intensity', 'external vs. internal' and 'significant vs. insignificant' dichotomies. Also metaphorical conceptualisation is similar, mostly as 'a substance in a container', although the theme of 'elements' prevails in Russian, 'hot fluid in a container' in English and 'possessed object' in Spanish. Etymology plays a certain role in conceptualisation in all three languages, especially in English (e.g. anger) and Russian (e.g. obida). In addition, differences in synonymic groups and recurrent antonyms (mir “peace” in Russian, paciencia “patience” in Spanish, and pleasure in English) reflect differences in respective naïve pictures of the world. On the morphosyntactic level, specific traits of Russian are 1) fusion with active verbs caused by conceptualisation of emotions as actions, and 2) derivation being the main means of lexical replenishment and the main salience indicator of a term. In reference to the discursive representation of other-directed discontent, the outline of the social component in the conceptual structure and the qualitative Russian, English and Spanish corpora studies resulted in the reconstruction of the subtextual discourse. The discourse is motivated by 'archaic', rural morality in Russian, which constructs the world as a common house, by patriarchal morality in Spanish, which propagates action as a sign of power, and by the rule of law in English, postulating anger as a valid means of self-assertion., [cat] Les emocions dirigides cap als altres, tant les positives (per exemple, amor, pietat, admiració) com les negatives (per exemple odi, ràbia, fàstic), juguen un paper important a la comunicació a causa de la seva naturalesa social i l'involucrament d'un altre. El discurs emotiu regula encontres socials i provoca resposta en els participants d'aquests encontres. A l'hora d'aprendre un nou idioma, és necessari poder interpretar correctament el discurs emotiu i articular adequadament les seves emocions. Així doncs, és important per un parlant saber quins conceptes d'emocions existeixen a l'dioma en qüestió i si són diferents dels conceptes de la seva primera llengua. Des del punt de vista sociolingüístic, el descontentament dirigit cap als altres (tradicionalment anomenat anger en anglès i en la recerca internacional) és extremadament dependent de la cultura: hi ha regles estrictes sobre com, quan i què es pot expressar. A més, segons el Corpus Nacional Rus, les paraules del descontentament són les més freqüents entre les emocions dirigides cap als altres, només superades pels lexemes amb significat “amor”, “esperança”, “felicitat”, “alegria” i “por”. El treball present té com a objectiu estudiar la conceptualització del descontentament dirigit cap als altres en rus, comparat amb l'anglès i el castellà. Amb aquesta finalitat, s'han utilitzat articles de recerca rellevants, recursos lexicogràfics i estudis de corpus. Els resultats demostren que les relacions de poder són crucials per a l'elecció lèxica a l ´hora d'expressar el descontentament en rus. Això vol dir que les paraules emocionals s'escullen segons l'estatus social de l'experimentador del descontentament i del causador del descontentament. A més, hi ha classificacions diferents de les paraules del descontentament en rus: racionals o irracionals, expressives o inexpressives, 'altes' (relacionades amb l'ànima) i 'baixes' (relacionades amb el cos). L'anàlisi comparatiu del descontentament en rus, anglès i castellà ha revelat tant similituds com diferències en les seves respectives versions. En totes tres llengües apareixen dicotomies 'baixa o alta intensitat', 'extern-intern', 'significatiu-insignificatiu'. La conceptualització metafòrica del descontentament també és similar. Majoritàriament està conceptualitzat com a 'substància dins d'un recipient', tot i que el tema dels 'elements' predomina en rus, 'el líquid calent dins d'un recipient' en anglès i 'l'objecte en possessió' en castellà. L'etimologia juga un cert paper a la conceptualització en tots tres idiomes, especialment en anglès (per exemple anger) i en rus (per exemple obida). També, les diferències en grups sinonímics i en antònims recurrents (mir “pau” en rus, paciencia “paciència” en castellà, i pleasure “plaer” en anglès) reflecteixen diferències en els 'imatges naïfs del mon' en els tres idiomes. A nivell morfosintàctic, els trets específics del rus són 1) la fusió del lèxic emocional amb els verbs actius, causada per la conceptualització dels emocions com a accions, i 2) la derivació, sent el mitjà principal de l'enriquiment lèxic i l'indicador principal de la prominència d'un terme. En referència a la representació discursiva del descontentament dirigit cap als altres, la descripció del component social dins de l'estructura conceptual i l'estudi qualitatiu del corpus rus, anglès i castellà han donat com a resultat la reconstrucció del discurs subtextual. El discurs rus és motivat per la moral arcaica i rural i construeix el món com una casa comuna. El discurs castellà és motivat per la moral patriarcal, fent èmfasi en l'acció com a signe de poder. El discurs anglès és influenciat per l'imperi de la llei i postula anger com a mitjà vàlid d'autoafirmació.

Master's thesis in Mental Health and Addiction issues Studiet undersøger sygeplejerskers holdninger til antipsykotika. Hensigten og målet er at undersøge hvilken rolle, de har i den medicinske psykiatriske behandling, og hvilke holdninger de arbejder ud fra. Det teoretiske perspektiv inkluderer da Silvas beskrivelse af holdninger ud fra den normative etik og Kari Martinsens teori om øjet og kaldet samt solidaritet. Dataindsamlingen foregik via et kvalitativt semistruktureret interview med seks sygeplejersker. Analysen blev gennemført med en hermeneutisk kvalitativ indholdsanalyse. Tre temaer opstod i data: 1) Ambivalente holdninger til antipsykotisk behandling. 2) Sygeplejerskens forskellige roller. 3) Håb om en anden psykiatrisk sygepleje. Fundene viser, at sygeplejerskerne har ambivalente tanker om antipsykotika, hvor de ser de positive virkninger af medikamenterne og mener, at de er vigtige, samtidigt som det bekymrer dem, at medikamenterne kan skade patienterne. I den medicinske behandling havde sygeplejerskerne flere forskellige roller, både som den udøvende i forhold til den medicinske behandling, den omsorgsfulde og som den paternalistiske. Afslutningsvist udtrykker sygeplejerskerne et ønske om en fremtidig psykiatrisk behandling med mindre antipsykotika og mere miljøterapi. Studiet konkluderer, at sygeplejerskerne har ambivalente holdninger til brugen af antipsykotika i behandlingen af patienter med skizofreni. Denne ambivalens bygger på flere forskellige faktorer.

Начальная русь терпимо относилась к христианству. Уже во времена Игоря в дружине русов было столько христиан, что они приносили отдельную присягу в церкви. Это требует своего объяснения. По сообщениям источников, еще до крещения Руси при Владимире было несколько попыток крещения. Все это объяснимо, если принять гипотезу о тождестве Рюрика и вождя норманнов Рёрика Фрисландского. Рёрик, судя по всему, был крещен в империи франков и, возможно, даже не единожды. Рёрик в 845 г., согласно сообщению Ксантенских анналов франков, спасся и спас дружину от эпидемии благодаря посту и тому, что отпустил христианских пленников. Подобные же чудеса святых описаны в житиях Св. Стефана Сурожского и Св. Георгия Амастридского. Тогда становится понятно, что попытки крещения безбожной руси до Владимира могли встречать терпимое и даже благожелательное отношение среди части дружины фризских данов Рюрика, что и объясняет успехи христианства на Руси, в отличие от саксов, балтийских славян и других упорных язычников., The Christianity was in early Rus viewed with the tolerance. Already in the time of Igor in the retinue of the Rus there were so many Christians that they took a separate oath in the church. This requires its explanation. According to sources, even before the baptism of Rus by Vladimir there were several attempts to bring Christianity to the land. This is explainable if we accept the hypothesis of the identity of Rurik and the leader of the Normans Rrik of Friesland. It looks like Rrik was baptized in the Frankish empire, and perhaps not even once. Rrik in 845, according to the report of the Xantenses annals of the Franks, saved himself and his retinue from the epidemic due to observing the lent and releasing Christian captives. Similar miracles of the saints are described in the biographies of St. Stephen Surozhsky and St. George of Amastrid. Then it is clear that the attempts to baptize godless Russia before Vladimir could meet a tolerant and even benevolent attitude among a part of the Ruriks retinue of the Frisian Danes. This explains the success of Christianity In Rus, in contrast to the Saxons, the Baltic Slavs and other stubborn pagans., №4 (2020)

Skriftserien ved HVL, HVL-rapport 15/2020 Denne rapporten er utarbeidet som en del forskningsprosjektet: Utvikling av nye boligtilbud tilpasset ROP-beboere med lav boevne med vekt på bruker-medvirkning (NFR 310100 - IPOFFENTLIG19). Funnene i rapporten viser at det er et GAP mellom lover og forskrifter, og behovene hos ROP-beboere. De tekniske løsningene vi har i dag innen røykdeteksjon og brannslukking tilfredsstiller krav i lover og forskrifter, men ikke ROP-beboernes behov. ROP-beboernes behov blir dermed ikke ivaretatt av hverken lover, forskrifter eller tekniske løsninger. Det konkluderes med at det er et stort utviklingsbehov for tekniske løsninger for å ivareta ROP-beboerne.

Bakgrunn: Rusavhengighet har gått fra å ha blitt sett på som et sosialt problem med høye straffer, til å bli definert som en sykdom og fått tilgang til behandling. Per i dag er rusavhengige satt på lik linje med andre pasienter i helsevesenet. Hensikt: Rusavhengige havner ofte i mange forskjellige deler av helsevesenet, noe som betyr at uavhengig av hvor en sykepleier jobber, vil man mest sannsynligvis møte på denne gruppen ofte. Derfor er det fundamentalt at sykepleiere har god kunnskap om rusavhengighet og rusbehandling. Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren bidra til rusfrihet hos rusavhengige? Metode: Oppgaven er et litteraturstudie. Relevant fag og forskningslitteratur har blitt benyttet, samt pensum og informasjon direkte fra behandlingssteder. Konklusjon: Det tar lang tid å bli rusfri, og det kan være vanskelig for rusavhengige å stå i situasjoner, og gjennomføre endringene som skal til for å klarer å leve et liv uten å ruse seg. Å hjelpe pasienten til å føle mestring og motivasjon gjennom samtaler er en av hovedoppgavene en sykepleier har i behandlingen.

In this dissertation we examine the sphere of the English verbs of speaking (VoS) with 2 components: the manner of speaking component (MoSC) and the component of non-standard speech (CoNS), and their translations from English into Russian, this being the first study to compare the two languages regarding these aspects. In our attempt to fill this gap, we have examined in what way translators transform English VoS with the MoSC and CoNS like mumble, lisp or stammer into Russian. The results of the analyses of the translations have indicated that the solutions chosen by translators showed a dependence between the MoSC, the CoNS and the type of equivalence (Kade 1968) used. We also arrived at the conclusion that translating from English Russian employs a larger number of MoS verb types than English and that information encoded in the English MoS verbs is sometimes enlarged by the Russian translators, that adds an aspectual nuance regarding the original verb. There are several fields where the results of our study can be applied: practical lexicography, computational linguistics, pragmatics, translating and interpreting, teaching and learning English and Russian as foreign languages as well as teaching and learning translation. En aquesta tesi s’analitza l’àmbit dels verbs de parla anglesos (VoS) amb 2 components: el component de manera de parlar (MoSC) i el component de parla no estàndard (CoNS), i les seves traduccions de l’anglès al rus; és el primer estudi que compara els dos idiomes pel que fa a aquests aspectes. En el nostre intent de cobrir aquest buit, hem examinat de quina manera els traductors transformen, en pasar-lo al rus, el sistema anglès de verbs de parla amb MoSC i CoNS com ara mumble, lisp o stammer. Els resultats de les anàlisis de les traduccions han indicat que les solucions escollides pels traductors mostraven una dependència entre el MoSC, el CoNS i el tipus d'equivalència utilitzada (Kade 1968). També vam arribar a la conclusió que en el cas dels verbs d’interès el significat pragmàtic de les mostres podria restablir el significat semàntic de les traduccions. Hi ha diversos camps on es poden aplicar els resultats d’aquest estudi: lexicografia pràctica, lingüística computacional, pragmàtica, traducció i interpretació, ensenyament i aprenentatge d’anglès i rus com a llengües estrangeres, així com ensenyament i aprenentatge de la traducció.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Denne studien hadde som mål å undersøke hvordan barneverntjenesten og BUP i Stavanger opplever samarbeidet seg imellom, og om det finnes faktorer som kan bidra til styrking av samarbeidet. For å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester er det relevant at instansene samarbeider til det beste for barnet. Oppgavens empiriske materiale er basert på «mixed methods», hvor det ble gjennomført en spørreundersøkelse i Stavanger barneverntjeneste som ga grunnlag for utarbeidelsen av en semi-strukturert intervjuguide. Deretter intervjuet jeg 4 behandlere (psykologer og psykiatere) ved BUP Stavanger. Intervjuene ble analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Jeg har brukt ulike teorier og forskning om profesjonelt samarbeid som forståelsesgrunnlag i analysen. Funnene i studien viste at det var utfordringer knyttet til de forventningene instansene har til hverandre i en samarbeidsrelasjon, og at utfordringene kunne føre til uenigheter omkring det videre arbeidet. Dette kan igjen føre til at instansene ikke i tilstrekkelig grad klarer å samarbeide til det beste for barnet. BUP og barneverntjenesten hadde en ulik opplevelse av hvem som tok initiativ til samarbeid og hvordan det ble gjort. Instansene opplevede i stor grad at kvaliteten på samarbeidet var avhengig av hvilke personer de møtte på, og at det ikke finnes tilstrekkelige rutiner eller føringer knyttet til hvordan samarbeidet skal gjennomføres i praksis.

Master i sosialfag Denne masterstudien handler om brukermedvirkning i statlig tilsyn med tjenester til kommunenes innbyggere. Tilsynet gjaldt kommunens tjenester til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP-tilsynet). Brukermedvirkning i tilsynsarbeid er et relativt nytt og hittil lite utprøvd område for tilsynsmyndighetene. Formålet med studien var å beskrive og drøfte fylkesmennenes erfaringer; hvordan planla de tilsynet for å legge til rette for brukermedvirkning, hvordan vurderte de utbyttet, og hvilke føringer og barrierer peker de på for brukermedvirkning i tilsynsarbeid? Studien bygger på data fra Helsetilsynets spørreundersøkelse om ROP-tilsynet (besvart av 16 av 16 fylkesmenn) om erfaringer med brukere som informanter; Helsetilsynets veileder for tilsynet; og invitasjonsbrevene til brukerne. Disse er analysert kvalitativt ved bruk av en kombinasjon av tematisk og teoridrevet analyse. Resultatene viser at fylkesmennene stort sett opplevde forberedelser og gjennomføring av intervjuer med brukerne som positivt. De anerkjente også brukernes kunnskap som verdifull. Når det gjaldt det konkrete utbyttet relatert til selve tilsynsarbeidet, viser funnene et mer nyansert bilde. Informasjonen fra brukere hadde nytteverdi for spissing av temaer til de videre intervjuene med ansatte i de kommunale tjenestene, men når det gjaldt synliggjøring av brukerperspektivet i tilsynsrapportene, erfarte flere at det var vanskelig å nyttiggjøre seg informasjonen. Hensyn til personvern ble trukket frem som en barriere. Opplevelsen av begrenset utbytte ble også knyttet opp til tidsbruken, og det ble fremhevet at brukermed-virkning er ressurskrevende. Prosedyrer for tilsynsarbeidet er basert på Helsetilsynets veileder, og tekstanalyse av denne peker på en viktig kontekst for tilsynsarbeidet som kan ha betydning for fylkesmennenes vurderinger. Brukermedvirkningen var på et konsulterende nivå; brukere skulle intervjues, men veilederen var ellers uklar på konkretisering av hvordan informasjonen fra brukerne skulle anvendes. Studien har implikasjoner for videre utvikling av tilsynsmetoder med brukermedvirkning da den viser at det er behov for mer refleksjon om hva brukermedvirkning er og hvordan medvirkning kan praktiseres innenfor rammene av statlig tilsynsarbeid.

Dette prosjektet er en videreføring av prosjektet Bokvalitet og verdighet – en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser (Wågø, Høyland & Bø, 2019). I begge prosjektene har vi undersøkt botilbud for mennesker med rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelse) og forsøkt å gi noen tydelige kriterier og designprinsipper for hva som er viktig for beboernes opplevelse av trygghet og verdighet. I evalueringen fra 2019 stod sluttbrukernes perspektiv i sentrum, og fokuset var beboernes opplevelser av bokvalitet og i hvilken grad egen bolig og omgivelsene kan bidra til verdighet og livsmestring. I dette prosjektet har fokuset vært på kommuner som er i ferd med å etablere et botilbud for målgruppa. Målet har vært å ta i bruk den opparbeidede kunnskapen om målgruppas boligpreferanser og opplevelser av bokvalitet slik at kommunene får etablert et best mulig tilbud for mennesker med rus- og psykiske lidelser. Prosjektet har vært en arena for samarbeid og erfaringsdeling mellom kommuner, og mellom kommuner og etater som politi og brannvesen. Vi har samarbeidet med fire kommuner og bistått dem i prosessen med å etablere eller videreutvikle botilbud for personer med rus- og psykiske lidelser. De fire kommunene er Ålesund, Steinkjer, Verdal og Levanger. Rapporten oppsummerer erfaringer som er delt gjennom ulike workshops og samlinger. Basert på erfaringene og diskusjonene konkluderer vi med en liste med anbefalinger til kommuner som skal planlegge boliger for mennesker med ROP-lidelser. For at botilbudet for denne målgruppa skal lykkes, er det viktig med et godt samarbeid og en tydelig oppgave- og ansvarsfordeling mellom etater i kommunen og mellom kommunen, fastlege og spesialisthelsetjeneste. Kommunen må tale med én stemme og ha et felles mål med botilbudet. Dette krever igjen en godt fundert plan (en kommuneplan og/eller en boligpolitisk handlingsplan) som er vedtatt politisk og som alle i kommunen stiller seg bak. Videre er politisk forankring og en gjennomtenkt informasjonsstrategi fra kommunens side også av stor betydning når nabolag skal informeres om de planlagte boligene. Kommunen har ikke plikt til å informere ut over det som er fastsatt i lovverket, men nabolaget skal føle seg ivaretatt. Erfaringene fra prosjektet viser at beboernes stemmer sjelden blir hørt når kommuner skal bosette personer med sammensatte lidelser. Kunnskap om beboeren og hvilke behov han/hun har er imidlertid viktig for å vite om boligen og lokaliseringen er riktig. Beboere med rus- og psykiske lidelser er like mangfoldige som resten av befolkningen. Det finnes ikke ett svar, én boligløsning eller én lokalisering som passer alle. Det må tas hensyn til den enkeltes spesielle utfordringer og behov, og beboeren må så langt det er mulig tas med på råd. Brukermedvirkning når det gjelder valg av boligløsning, lokalisering, farge- og materialbruk er med på å gi beboerne verdighet, selvfølelse og opplevelse av å bli tatt på alvor.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Psykiske lidelser er mer utbredt blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning, enn hos barn og unge uten. Forskning på hvordan det arbeides med psykisk helse blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning er derfor sentralt for å utvikle og bedre det psykiske helsearbeidet. Dette prosjektet benyttet kvalitative intervjuer for å utforske hva ansatte ved barne- og ungdomsboliger tenker skal til for at barn og unge med en psykisk utviklingshemning mottar god psykisk helsehjelp. Det var til sammen seks ansatte ved to barne- og ungdomsboliger som ble intervjuet. For å analysere intervjuene ble Granheim og Lundman sin kvalitative innholdsanalyse benyttet. Funnene gjort i prosjektet viser at ansatte ved barne- og ungdomsboliger opplever det som utfordrende å arbeide med psykisk helse da det er vanskelig å skille mellom hva som er psykisk helse og hva som kan tilegnes diagnosen eller miljø. Videre hadde ansatte et søkelys på individuelle vurderinger, gode observasjoner og dokumenteringer, samt trygt og kjent personell når det kom til psykisk helsearbeid. Disse punktene samsvarte godt med arbeidsmetoden de benyttet på barne- og ungdomsboligene som var positiv atferdsstøtte. Avslutningsvis opplevde ansatte manglende fokus på psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten. Et større søkelys på psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten vil igjen gi økt fokus på psykisk helse blant de ansatte. De ansattes tanker om psykisk helse og psykisk utviklingshemning samsvarte godt med den tilgjengelige forskningen på temaet. Forskningen viser at det er mangler innen psykisk helsearbeid blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning. En av grunnene er at det er utarbeidet få nasjonale føringer på samarbeid, ansvar og arbeidsfordeling mellom Barne- og ungdomspsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge, og kommunene. I tillegg vil det være geografiske forskjeller i det psykiske helsevernet på barne- og ungdomsboligene, da kommunene i landet selv velger arbeidsmetoder. Det er få retningslinjer fra sentralt hold når det kommer til valg av arbeidsmetode.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn: Ruslidelser medfører økt behov for livsviktige næringsstoffer og redusert oppmerksomhet på mat og måltider, både fra de som rammes og de som skal hjelpe dem. Med psykisk lidelse i tillegg blir ruslidelsen verre. Hensikten med studien var å beskrive hvordan ansatte ved lavterskelinstitusjoner oppfattet mattilbudet de til daglig serverte beboerne, både før og underveis i intervensjonsperioden med økt søkelys på sunn og god mat. Fremtidige forbedringstiltak ble også vektlagt. Studien var tilknyttet pilotprosjektet «Mat mot overdoser» og Nasjonal Overdosestrategi 2019-2020, med særlig søkelys på somatisk helse- og ernæringstilstand i lavterskelinstitusjoner. Metode: Studien baserte seg på kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført fem semistrukturerte gruppeintervjuer inspirert av fokusgruppeteknikk (n = 15, med tre deltagere i hver gruppe) med ansatte fra fire lavterskelinstitusjoner på Østlandet. En selvutviklet intervjuguide var hovedinstrumentet for datainnsamlingen. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og deretter analysert i det kvalitative analyseprogrammet HyperResearch. Det ble benyttet kvalitativ innholdsanalyse etter Graneheim og Lundemans prinsipper. Studien ble godkjent av NSD. Resultater: Beboerne evnet ikke å ivareta sin ernæring; det sto og falt på andres initiativ. Varierende mattilbud på dagtid medførte at de som sov gjennom dagen gikk glipp av dette. Mattilbudet varierte mellom husene avhengig av finansielle og personalmessige ressurser. Ønske om mer mat og mer variasjon var uttalt og sammenfalt med intervensjonens målsetning. Flere beboeren responderte på den med å føle seg mer verdsatt, og stemningen på huset forbedret seg betydelig, med mindre utagering. Kanskje alt dette kunne bidra til færre overdoser? Mattilbudet har gjennomgått mange endringer de senere årene, men ennå er det rom for videreutvikling og forbedring. Konklusjon: Mattilbudet ved lavterskelinstitusjoner for mennesker med ROP-lidelser, har over lengere tid hatt uttalt forbedringspotensiale. Mye tyder på at mer mat, og sunnere og mer velsmakende mat, ikke bare virker positiv på brukernes helsetilstand, men også på omgivelsene.

В данной статье проведено сравнение отражения в учете и отчетности нематериальных активов согласно международным и российским стандартам. Выделены особенности и критерии отнесения активов к нематериальным, а также выделеныотличительные особенности каждой системы учета и отчетности и характеристики, присущие каждой из систем.

Masterstudium i organisasjon og leiing, helse- og velferdsleiing og utdanningsleiing. Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap. Institutt for samfunnsvitskap. Innleveringsdato 23.10.2020 Bakgrunn: Det har de siste tretti år foregått en utbygging av velferdsstaten med økte tilbud og tjenester i samfunnet. Det har også oppstått en fragmentering av velferdstjenestene som et resultat av NPM. Parallelt med dette er det økning av sammensatte og komplekse samfunnsproblem også kalt «wicked problems». Dette skaper et behov for koordinering og er årsaken til at ulike tjenester organiserer seg i form av nettverk. SLT-modellen (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er et eksempel på denne type samarbeid. Styringsideologien i slike nettverk blir omtalt som «governance», men er i Norge oversatt til samstyring. Formål: Formålet med denne studien er å undersøke fremmende og hemmende faktorer for samarbeid og iverksettingsprosesser mellom flere likeverdige aktører, og der jeg bruker SLT modellensom empirisk case. Ut fra hva jeg finner om hvordan dette fungerer i SLT modellen ,ønsker jeg også å drøfte mulige fordeler og ulemper som kan ha relevans for samstyring i nettverk som styringsform .Problemstilling: Følgende problemstilling er valgt for oppgaven: «Hvordan erfarer SLT-koordinatorer at SLT-modellen bidrar til å fremme samarbeid og godeiverksettingsprosesser og hva virker hemmende for samarbeidet?» Hvilken kunnskap kan dette gi om fordeler og ulemper med samstyring i nettverk? Metode: I tilnærmingen til mine empiriske funn har jeg benyttet meg av en kvalitativforskningsmetode ved hjelp av intervjuer. Jeg ønsket en utdypende forståelse av SLT modellen med variasjon fra ulike kommuner som gjorde at jeg valgte et flercasestudie. Mitt utvalg var SLT-koordinatorer fra fire ulike kommuner i Norge. I analysen har jeg i hovedsakbrukt temabasert analyse (Thagaard, 2018).Resultat: Studiet sine funn viser at SLT-modellen i all hovedsak fremmer tverrfagligsamarbeid og gode iverksettingsprosesser ved at treffpunkter for deling av kunnskap forekommer i alle nivåene og mellom nivåene i SLT-modellen. Samtidig viser funnene at arbeidet er basert på likeverd og frivillighet uten at noen av aktørene har myndighet til å bestemme over andre. Dette kan være en hemmende faktor for å få ting gjennomført. I tillegg viser dette seg også å gjøre samarbeidet sårbart, da partene selv bestemmer om de skal delta på de avtalte møtene eller ikke. Funnene viser tydelig at samstyringen i SLT-nettverket er avhengig av SLT-koordinatorens drivkraft i alle nivå for å ivareta viktige prosesser i arbeidet. Denne graden av avhengighet er med på å gjøre SLT-modellen og samstyring i slike nettverksårbar hvis gruppeleder uteblir over tid. MR691

En aquest treball es realitza un anàlisi teòric i pràctic del procés de traducció del rus al castellà d'una peça de material audiovisual, el clàssic del cinema soviètic Ironías del destino o ¡Feliz baño! (títol original: Ирония судьбы, или С лёгким паром!). En la part teòrica s'estudien les característiques de la traducció audiovisual i les convencions en la creació de subtítols. En la part pràctica s'analitzen els problemes de traducció específics del guió de la pel·lícula i es descriuen de forma detallada el procés de subtitulació, les eines utilitzades i els detalls de l'encàrrec de traducció. En este trabajo se realiza un análisis teórico y práctico del proceso de traducción del ruso al castellano de una pieza de material audiovisual, el clásico del cine soviético Ironías del destino o ¡Feliz baño! (título original: Ирония судьбы, или С лёгким паром!). En la parte teórica se estudian las características de la traducción audiovisual y las convenciones en la creación de subtítulos. En la parte práctica se analizan los problemas de traducción específicos del guion de la película y se describen detalladamente el proceso de subtitulación, las herramientas utilizadas y los detalles del encargo de traducción. В этой дипломной работе выполняется теоретический и практический анализ процесса перевода аудиовизуального произведения с русского на испанский язык  классики советского кино фильма Ирония судьбы, или С лёгким паром!. В теоретической части обсуждаются особенности аудиовизуального перевода и европейские конвенции создания субтитров. В практической части анализируются определённые проблемы перевода сценария фильма, а также подробно описывается процесс создания субтитров, использованные средства и детали осуществления заказа на перевод.

Denne bacheloroppgaven har fokus på kriminalitetsforebygging blant gjengangere i et sosialfaglig perspektiv, og er basert på problemstillingen: Hvordan forebygge kriminalitet blant gjengangere? Gjengangerne står for en stor del av kriminaliteten som begås, noe som får konsekvenser både for samfunnet og privatpersoner, men også for gjengangerne selv. Gjengangerne har ofte store og sammensatte utfordringer på mange livsområder, blant annet knyttet til rus og psykiske helse. Mange gjengangere har vært i kontakt med offentlige hjelpeinstanser helt siden barndommen, uten at det har forhindret at personen har utviklet et liv preget av gjentatte kriminelle handlinger. For å forebygge kriminalitet og rus, kan det være viktig å styrke gjengangerens psykiske helse og at tiltakene som rettes mot den enkelte er tett på og individuelt tilpasset. I tillegg ser det ut til at de personlige egenskapene til ansatte som jobber med gjenganger har stor betydning. Gjengangernes utfordringer er så sammensatte at det kan være nødvendig med et velfungerende tverretatlig samarbeid.

Personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse ønsker musikkterapi. Flere av dem har hatt stor nytte og glede av musikkterapi. Forskning og erfaringsrapporter dokumenterer at musikkterapi bidrar positivt og motiverende i en recovery-prosess. Musikkterapien tilbyr struktur, opplevelse av ansvar, tilhørighet og brukerstyring. Den styrker også opplevelser av mestring og identitet samtidig som den bidrar til å bearbeide og regulere følelser. Likevel er det få personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse som får tilbud om musikkterapi. Hvorfor? Vet aktuelle organisasjoner og arbeidsgivere for lite om musikkterapi til at de tør satse på det? Målet med denne etableringshåndboken er å gi konkret og praktisk informasjon slik at forankring og implementering av musikkterapi i helsetjenestene blir enklere. Boken er basert på en idé av Torhild Kielland, rådgiver i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon. Den springer ut av et samarbeid mellom Fagrådet og Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole. Håndboken er også forankret i det Nasjonale nettverket for musikkterapi - rus og psykisk helse. Det overordnete målet for nettverket er nettopp å sikre at musikkterapi blir et tilgjengelig og reelt alternativ for brukere av rus og psykiske helsetjenester. CREMAH utgir antologier i en vitenskapelig skriftserie, men også frittstående utgivelser som denne etableringshåndboken. Publikasjoner fra CREMAH er ledd i senterets målsetning om å utvikle og formidle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon om musikk som helseressurs for mennesker og samfunn.

Предложен анализ использования довольно редко встречающейся в оборонном зодчестве конструкции из трехстенных срубов. Обзор представлений историков архитектуры и военного дела XIX−XX вв. сопровожден критикой их построений, исходивших из умозрительных представлений и следования схематичному изображению в труде Ласковского. В противовес этому собраны сведения о реально использовавшихся при строительстве древо-земляных стен трехстенных срубов («полугородней»), предназначавшихся преимущественно для вписывания укреплений в склоны холмов, рвов и т. п. Прослежен генезис этого строительного приема на протяжении 700 лет – с конца IХ по XVI в., The paper analyzes the use of a construction made from three-walled block houses which are rather rare in defense architecture. The overview of concepts offered by historians of architecture and warfare of the 19th–20th centuries is complemented by a critical review of their ideas. The latter were developed on the basis of some speculative notions and adherence to a schematic drawing in Laskvosky’s paper. By contrast with their efforts, information on three-walled log houses (half-gorodnyas) that were actually used for construction of the timber-earthen walls was collected. The task of these log houses was to ensure that fortifications were incorporated into hill, ditch sides, etc. The genesis of this construction technique in the period of 700 years, i.e. from late 9th till 16th century, was traced., Краткие сообщения Института археологии (КСИА), Выпуск 260 2020

SAMMENDRAG Masteroppgaven omhandler opplevelse av autonomi i situasjoner med alvorlig rusmiddelavhengighet. Målet med studien er å utvikle kunnskap om autonomi opp mot forståelsen av avhengighet og se på hvilke måter alvorlig rusmiddelavhengighet påvirker evnen til å ivareta egen autonomi og til å ta adekvate og rasjonelle valg. Alvorlig rusmiddelavhengighet fører ofte til alvorlige negative konsekvenser for den avhengige, allikevel kan det være svært vanskelig å slutte å bruke rusmidler. Studien vil kunne tilføre kunnskap om avhengighet i en stadig aktiv fagpolitisk debatt om rusmiddelavhengiges rettsposisjon og hvordan samfunnet skal respondere på den. For å få kunnskap om dette har jeg valgt kvalitativ metode og semi-strukturerte intervjuer av åtte personer, det vil si fire par fagpersoner/ brukere som har hatt en relasjon i en situasjon hvor spørsmålet om autonomi har blitt satt på spissen ved at bruk av tvang har blitt vurdert. Situasjoner som oppstår mellom fagperson og bruker i forbindelse med vurdering av tvang, er situasjoner som setter søkelys på hvordan autonomi oppleves og forstås, både fra fagpersons og brukers perspektiv. Gjennom at både fagperson og bruker intervjues får vi data fra situasjoner hvor dette ikke bare er opplevd og tenkt på men også italesatt. Resultatene viser at både fagpersoner og brukere beskrev at autonomien var sterkt begrenset på tidspunktet for vurdering av tvang. Det var imidlertid ikke bare rusmiddelavhengigheten som var årsak til den begrensede autonomien, men konsekvensene rusmiddelavhengigheten har for alle levekårsområder. Det er altså den totale livssituasjonen som følge av rusmiddelavhengighet som reduserer autonomien; rusmiddelavhengigheten, fysiske og psykiske helseutfordringer, stigmatisering, marginalisering, bosituasjon, nettverk, økonomi og manglende aktivitet. Særlig ser det ut til at alvorlige psykiske lidelser og plager også bidrar til redusert autonomi i slike situasjoner.