Search

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.

Det ble etablert et aquaponics-anlegg på Akvariet i Bergen og samtidig ble konseptet; integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) presentert. Systemet ble designet for å ivareta de biologiske kravene så godt det lot seg gjøre, men Akvariet i Bergens infrastruktur og visuelle krav satte enkelte begrensinger. Basert på dette ble viktige underholdnings- og informasjonselementer identifisert og presentert, men vel så viktig har formidlingen og utvikling av et undervisningsopplegg vært. Prosjektet er gjennomført etter planen, og vi anser at det har bidratt til å gjøre konseptet med kretsløpsøkonomi og utnyttelse av avfallsstoffer mere kjent for både allmenheten og for elever i videregående skoler. Aquaponics-anlegget har supplert det øvrige tilbudet ved Akvariet i Bergen på en fin måte og bidratt til oppmerksomhet rundt slike bærekraftige konsept til havbruksnæringen, forvaltningen og til fremtidige arbeidstakere. An aquaponics facility was established at the Bergen Aquarium, and at the same time, the concept; integrated multitrophic aquaculture (IMTA) was presented. The system was designed to meet the biological requirements as far as possible, but the infrastructure and visual requirements of the Aquarium set some limitations. Based on this, important entertainment and information elements were identified and presented, but equally important, the development and dissemination of a teaching program was presented. The project has been completed according to the plan, and we believe that it has helped to make the concept of circular economics and utilization of waste, more familiar to both the public and for students. The Aquaponics plant has complemented the exhibitions at the Bergen Aquarium in a nice way and contributed to the attention of such sustainable concept to the aquaculture industry, the management authorities and future employees. Hordaland fylkeskommune – Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Den vannkjemiske situasjonen i Vossovassdraget ser ut til å være god i øvre deler, mens stasjonen på Evanger viser noe mer variable forhold med lavere pH og svært lave Ca-nivåer. Konsentrasjonen av gjellealuminium er gjennomgående lav både ved Voss klekkeri og i øvre deler av vassdraget, mens det har vært målt forhøyede nivåer hos laks fanget i Bolstadelva i 2014, 2015 og særlig under en flomtopp i mai 2016. Data fra mai 2016 viser at nivåene av gjellealuminium lå i underkant av 20 μg/g ved to anledninger, mens gjennomsnittsverdien var hele 148 μg/g den 16. mai. De høye verdiene ble målt etter en varmeperiode med høy vannføring. Slike nivåer av gjellealuminium er ikke dødelig for laks, men en kan forvente effekter på ioneregulering og enzymer (Na-K ATP-ase). Det er ekstra bekymringsfullt når slike flomtopper, som i dette tilfellet, sammenfaller i tid med smoltutvandring. Vi anbefaler at det vannkjemiske måleprogrammet utvides for å dokumentere slike episoder bedre. Basert på de siste tre årenes høye nivåer av gjellealuminium på villsmolt fanget i Bolstadelva, mener vi også at det bør vurderes å sette inn kalkingstiltak for å beskytte smolten. Fylkesmannen i Hordaland

Skretting, Sterling White Halibut, Atlantic Cod Farms, Fjord Gadus, Nordic Halibut, Marine Harvest Labrus, Sande Seafarm Production

Prosjektet «Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest)».har blitt utført i samarbeid med industrideltagerne Sterling White Halibut (SWH) med anleggene på Rørvik (Rørv) og Imsland (Imsl), Nordic Halibut (NH) med anleggene Norsk Kveite (NK) og Halibut (Hal), Atlantic Cod Farms (ACF) med anlegget Atlantic Cod Juveniles (ACJ), Marine Harvest Labrus (MHL), Fjord Gadus (FG), Sande Seafarm Productions (SSP) og Skretting, samt FoU-partnerne Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Bergen, Institutt for biologi ved avdeling for marin mikrobiologi. Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, Vestlandsrådet har finansiert prosjektet sammen med egeninnsats fra de deltagende bedriftene og økonomisk støtte fra NIVA. Hovedmålet for prosjektet har vært å øke forutsigbarheten og optimalisere driften av marine yngel- og settefiskanlegg gjennom å gi oppdretterne verktøy til å etablere et godt vannmiljø. Prosjektarbeidet har vært delt inn i fire deler: 1) Et overvåkingsprogram av inntaksvann, etter vannbehandling og i de ulike stadiene av produksjonen (klekkeri, plommesekkstadiet, startfòring (levendefôr), startfòring (tørrfôr) og settefisk). 2) Kurs i prøvetaking og vannanalyse. 3) Individuelle vurderinger av anleggenes drift basert på overvåkingsprogrammet og anonymiserte resultat. 4) Generelle retningslinjer for sikker drift med bakgrunn i overnevnte, utformet som en håndbok i marin yngelproduksjon. Fluctuating and unstable production of fry is a well-known problem for many marine fry producers. This limits the development of new marine species and strikes individual farmers hard. Suboptimal operation, fish diseases and poor growth can have serious consequences both in the juvenile stage and in the subsequent grow-out phase. There is generally little scientific literature on production of marine fry although some species has been farmed for a long time. It is important to obtain this kind of experience and knowledge through systematic mapping and sound scientific research. Such documentation and experience must be transferred to the farmers in order to strengthen the development and commercialization of marine species. In this way it is possible to improve decision-making and raise the competence of the individual farmer. Adverse water quality is mentioned frequently as a limiting factor and a source of suboptimal operation. publishedVersion

Prosjektet «Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest)».har blitt utført i samarbeid med industrideltagerne Sterling White Halibut (SWH) med anleggene på Rørvik (Rørv) og Imsland (Imsl), Nordic Halibut (NH) med anleggene Norsk Kveite (NK) og Halibut (Hal), Atlantic Cod Farms (ACF) med anlegget Atlantic Cod Juveniles (ACJ), Marine Harvest Labrus (MHL), Fjord Gadus (FG), Sande Seafarm Productions (SSP) og Skretting, samt FoU-partnerne Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Bergen, Institutt for biologi ved avdeling for marin mikrobiologi. Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, Vestlandsrådet har finansiert prosjektet sammen med egeninnsats fra de deltagende bedriftene og økonomisk støtte fra NIVA. Hovedmålet for prosjektet har vært å øke forutsigbarheten og optimalisere driften av marine yngel- og settefiskanlegg gjennom å gi oppdretterne verktøy til å etablere et godt vannmiljø. Prosjektarbeidet har vært delt inn i fire deler: 1) Et overvåkingsprogram av inntaksvann, etter vannbehandling og i de ulike stadiene av produksjonen (klekkeri, plommesekkstadiet, startfòring (levendefôr), startfòring (tørrfôr) og settefisk). 2) Kurs i prøvetaking og vannanalyse. 3) Individuelle vurderinger av anleggenes drift basert på overvåkingsprogrammet og anonymiserte resultat. 4) Generelle retningslinjer for sikker drift med bakgrunn i overnevnte, utformet som en håndbok i marin yngelproduksjon. Fluctuating and unstable production of fry is a well-known problem for many marine fry producers. This limits the development of new marine species and strikes individual farmers hard. Suboptimal operation, fish diseases and poor growth can have serious consequences both in the juvenile stage and in the subsequent grow-out phase. There is generally little scientific literature on production of marine fry although some species has been farmed for a long time. It is important to obtain this kind of experience and knowledge through systematic mapping and sound scientific research. Such documentation and experience must be transferred to the farmers in order to strengthen the development and commercialization of marine species. In this way it is possible to improve decision-making and raise the competence of the individual farmer. Adverse water quality is mentioned frequently as a limiting factor and a source of suboptimal operation. Vestlandsrådet, Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter

AF Decom Offshore AS

På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Hovlandselva, Ytredalselva, Lona, Gaula og Nausta undersøkt. Målet med undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997 og april 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Vannkvaliteten i alle nedbørfelten er påvirket av sur nedbør. Lona er sjøsaltpåvirket, med vekslende surhet, men uten høy mobilisering av labilt aluminium. Resultatene tyder på rekrutteringssvikt for laks i vassdraget. Hovlandselva har sterkt redusert vannføring p.g.a. regulering, og terskelbygging foreslås som et fiskefremmende tiltak. Vannkjemisk og biologisk status er temmelig lik for Ytredalselva og Hovlandselva. Begge vassdragene har en ustabil vannkjemi, og der er indikasjoner på rekrutteringssvikt for laks. Begge elvene bør overvåkes. Gaula har tilfredsstillende vannkvalitet i anadrom del av hovedelva, men vannkvaliteten er kritisk i enkelte sidevassdrag. Laksestammen synes livskraftig, men betydningen av utsetting for å opprettholde nåværende bestandsnivå er usikker. Nausta har, i likhet med Gaula, en livskraftig laksebestand og en aurebestand som er i framgang. Hovedelva har god vannkvalitet, mens ustabil vannkvalitet forekommer i noen av sideelvene. Kjemiske mottiltak tilrås foreløpig ikke for noen av vassdragene, men derimot oppfølgende vannkjemisk og biologisk overvåking bør fortsette for å holde utviklingen under oppsikt. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

This thesis describes an extensive study on how water quality changes over time in a small scale recirculating system where waste water from smolt production was used to grow lettuce for commercial use. The treatment effect of lettuce on different solutions was tested and corresponding lettuce yield was evaluated. In order to enhance the treatment effect a rock wool filter was used on certain solutions. Important water quality parameters were measured every day, and the element concentration in water, lettuce and soil was analyzed. Natural organic matter in the solutions was also analyzed.The filter had no influence on either element concentration of organic matter, and observed changes were therefore attributed lettuce or soil. The organic matter increased during the experiment period, but the total concentration was too low to evaluate the character and the ability to form complexes. Phosphorus, potassium, manganese, zinc and copper decreased significantly in most of the waste water solutions, these elements are all nutrients for plants, hence they are most likely taken up by the lettuce. Despite the uptake of essential nutrients the lettuce did not grow optimally and had several signs of distress symptoms both during and at the end of the experiment. Magnesium and chloride increased significantly due to evaporation from the reservoirs. Together with the high concentration found for sodium in all the waste water solutions it was believed that the lettuce was exposed to toxic levels of salt. This was a possible explanation to why the lettuce did not grow sufficiently. The lettuce analysis showed that the concentration of most of the nutrients were not sufficient for growth. The lettuce had clear signs of nutrient deficiency such as discolored leaves and stunted growth. These symptoms were thought to be a result of both salinity and nutrient deficiency. The content of toxic metals was higher in lettuce cultivated with waste water than lettuce cultivated with a commercial nutrient solution, but lower than what is considered as limiting for growth. Considering optimal conditions for lettuce growth the pH of the waste water solutions was too high, and the electrical conductivity was higher than recommended.The rock wool filter appeared to release metals such as aluminum and iron. Both these metals are toxic to fish and it was concluded that rock wool filters should not be used in with aquaponics. One of the challenges with integrated production of salmon smolt and plants is the high content of salt in the waste water. The salt is necessary in most cases for production of salmon smolt, but inhibits plant growth. A possible solution to this is to use a more salt tolerant plant than the one used in this experiment. If the plant is able to treat the water for nutrients and other waste products, without being depressed by the salt, re-use of the water is possible in addition to getting a marketable product.