Search

A numerical investigation of CO2 foam for enhanced oil recovery (EOR). Foam generation, foam strength and foam propagation were evaluated in a field-scale radial simulation model representing a completed CO2 foam field pilot. Masteroppgave i petroleumsteknologi PTEK399 MAMN-PETR

PL491

Masteroppgave i innovasjon og ledelse, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Det har vært mye spekulasjon rundt effekten av den Europeiske Union sitt reviderte betalings direktiv (PSD2). Denne masteroppgaven setter søkelys på et samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører i bransjen, (bank og næringsklynge), som sammen har arbeidet med å tolke regelverket og å utarbeide en løsning på bakgrunn av dette. Data er hentet gjennom semi-strukturerte intervju. Sentralt i studien er PSD2 sine implikasjoner for banker, men det blir også sett på interne og eksterne forhold som påvirker organisasjonenes evne til å være innovative. Masteroppgaven viser at banker ønsker å arbeide tohendig, men opplever dette som vanskelig grunnet stringente interne og eksterne regler. Åpen innovasjon muliggjør samarbeid mellom aktører i bransjen, hvor samarbeid mellom banker og næringsklynger omhandler tolking av regelverk og utforskning av mulighetsrom, mens samarbeid mellom banker og tredjepartsaktører i større grad omhandler løsere knyttet samarbeid. Masteroppgaven viser til en gryende skepsis for PSD2, hvor Open Banking blir vist til som en potensielt bedre løsning. MOØ300

Supplementary details on psychometric properties and the statistical aspects of validation. (DOC 39 kb)

The impact of differential item functioning (DIF). Proportion of correct answers among physicians and midwives in hypothetical sub-tests formed by including or excluding items with DIF. (DOC 33 kb)

This thesis analyzes the effect of regional trade agreements (RTAs) on international patent collaborations, as a measure of knowledge flows. Patent collaboration generate knowledge flows between inventors through interactions and learning opportunities. By the use of the European Patent Office’s Patstat database on patent applications and the gravity dataset from the french research institute CEPII, I estimate the effect of RTAs on international patent collaboration between inventors. The panel consists of 209 countries over the time period 1965 - 2006. The amount of patent collaboration between inventors residing in different countries will be estimated using the gravity model, which is a highly successful empirical model. Within my work, I extend the gravity equation with the outcome of international patent collaborations, as a measure of knowledge flow. Furthermore, I estimate this equation using OLS and Poisson regressions with country- year specific fixed effects. To secure robustness, I use different estimation methods and subsamples of the data. I also investigate the effect of high- and low- income countries as well as the North American Free Trade Agreement (NAFTA) on international patent collaboration. From this, my findings suggest, positive, significant and robust effect of RTA on knowledge flow, measured by international patent collaboration. In particular, I find that joining a RTA increase international patent collaboration by 55%. Patent collaboration is also positively affected by the presence of a common language, a common border, colonial link and a common legal origin. While being negatively affected by distance. Additionally, I find that the effects are larger when RTAs include stronger rules for intellectual property rights. In total, the estimated effects on international patent collaborations are similar to the effects characterizing international trade, within the gravity framework.

The magnitude of differential item functioning (DIF) with respect to profession. Proportion of correct answers for item 1, 7, 8 and 28 for physicians and midwives with equal amount of correct answers in remaining items. (PDF 96 kb)

Master's thesis in Health and social sciences Bakgrunn: Det er et helsepolitisk mål i Norge at det skal tilbys behandling til mennesker med overvekt eller fedme i den offentlige helsetjenesten. Det er i dag et stort antall pasienter som mottar konservativ behandling, bestående av sammensatte livsstilstiltak. Målet med behandlingen er vektreduksjon hos personer med overvekt og fedme. Denne studien har som formål å se på langtidseffekten av denne behandlingen. Metode: Det ble søkt systematisk etter litteratur i tre databaser, og i referanselister til inkluderte publikasjoner til og med mai 2016. Jeg søkte etter litteratur med følgende studiedesign: oversikter over systematiske oversikter, systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier. Det ble også søkt etter studier der den transteoretiske endringsmodellen ble brukt i behandling av overvekt.

Denne masteroppgaven har hovedfokus på foreldres positive opplevelser i samarbeidet med PP-tjenesten. Mitt utgangspunkt var et ønske om å undersøke hva som førte til at samarbeidet ble positivt for foreldrene. I datainnsamlingen gjennomførte jeg fire kvalitative intervjuer med foreldre som hadde hatt et positivt møte med rådgivere fra PP-tjenesten i forbindelse med utredning og arbeide med deres barn. Alle mødrene jeg intervjuet hadde vært i kontakt med en rådgiver over en lengre periode, og de hadde på forhånd uttrykt at deres samarbeid hadde vært positivt. Arbeidet med tolkning og analyse av datamaterialet ledet fram til tre hovedkategorier. Den første har jeg valgt å kalle Den gode rådgiver og omhandler blant annet rådgiverens evne til å skape god kommunikasjon, være anerkjennende, skape tillit og dermed også framstå som en god rådgiver for foreldrene. Den andre kategorien er Opplevelse av sammenheng. Her har jeg fokusert på å se foreldrenes opplevelser i lys av Antonovskys teori om hva som skal til for at mennesker skal mestre og komme seg igjennom ulike utfordringer i livet. Styrking av foreldre er den tredje og siste kategorien, og handler om hvordan foreldrene styrkes i samarbeidet gjennom å bli sett på som en ressurs og inkludert som en likeverdig part. Denne kategorien omhandler hva det praktiske arbeidet med PPT og barnet fører til for foreldrene. De tre kategoriene henger tett sammen, og utgjør til sammen det jeg mener er essensen i foreldrenes positive opplevelser. Samarbeidet handler ikke bare om hvordan rådgiveren forholder seg til foreldrene og barnet. For at det skal bli et positivt samarbeid har det hos de foreldrene jeg intervjuet vært viktig med inkludering og utvikling, at de selv får til å bidra, og at de kan hjelpe barnet sitt. Oppgavens teoridel er valgt ut for å belyse funnene i analyseprosessen og har vært en avgjørende del av tolkningsprosessen. I teoridelen har jeg sett på både hva som kjennetegner rådgiving, hva det innebærer å skape en god og tillitsfull relasjon, hva som inngår i grunnlaget for at mennesker skal oppleve tilværelsene som meningsfull og for å takle utfordringer man møter, og ikke minst hva som ligger bak et bestyrkende samarbeide med foreldre. I den avsluttende refleksjonen gir jeg en oppsummering av mine funn i lys av oppgavens problemstilling og jeg belyser på ulike sider ved forskningsprosessen og forskerrollen.

Den norske kirke eksisterer i skjæringspunktet mellom å være en religiøs, åndelig institusjon og en profesjonell organisasjon og arbeidsgiver. Utgangspunktet for denne oppgaven har vært et ønske om å påpeke utfordringer som oppstår i dette skjæringspunktet med en hypotese om at det er den profesjonelle organisasjonen som står svakest. Jeg har valgt å fokusere på konflikt, ikke fordi det er konflikten i seg selv som er interessant; men som metodisk grep for å sammenligne rammeverk og plandokumenter med den opplevde virkelighet ute blant de ansatte. Og når det gjelder konflikt finnes det både skrevet og mye opplevd virkelighet. Oppgaven redegjør for konfliktteori, først og fremst konfliktteori skrevet i kirkelig kontekst, men med noen paralleller til generell konfliktteori for å undersøke hvorvidt kirken som konfliktarena skiller seg markant fra andre organisasjoner. Videre tar den for seg oppbygningen av kirken som institusjon – både teologisk og strukturelt gjennom en redegjørelse av bekjennelsesgrunnlag og organisasjonsoppbygging med fokus på ledelsesstruktur. Det diskuteres også teologiske utfordringer med ledelse i kirken. Tredje hoveddel er en teoretisk framstilling av de viktigste lovskriftene som regulerer den profesjonelle delen av kirken, nemlig Kirkeloven, tjenesteordninger for prester, proster og biskoper, arbeidsmiljøloven og noen utvalgte lokale HMS-håndbøker. Til slutt presenteres resultatene av en kvalitative undersøkelse jeg har gjennomført blant 11 ansatte i kirken, både i bispelinjen og i fellesrådslinjen. Funnene presenteres på bakgrunn av noen generelle problemstillinger skissert i intervjuguiden som ble utarbeidet på forhånd. Disse funnene ses i lys av to andre store undersøkelser som er gjennomført de siste årene; KA sin lederundersøkelse blant landets kirkeverger fra 2010 og den store arbeidsmiljøundersøkelsen sendt ut til alle ansatte i kirken i 2012 – et samarbeidsprosjekt mellom Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet og KA gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet. Til slutt ses funnene fra mine undersøkelser i sammenheng med de foregående kapitlene, i et forsøk på å sammenstille den teoretiske fremstillingen av kirken som organisasjon med en statusrapport fra de ansatte. Selv om utvalget av intervjuobjekter rent kvantitativt ikke er særlig stort, representerer de 11 et godt utvalg av ulike stillingsgruppe, fra begge arbeidsgiverlinjer, ansatte både med og uten personalansvar, ansatte i både administrasjon og menighet.

I Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May undersøker jeg forholdet mellom angst og modernitet. Studien er basert på en hypotese om at angst er en typisk følelse hos det moderne, sekulære individet. Problemstillingen jeg undersøker er hvilken funksjon (begrepet) angst har i Kierkegaards, Freuds og Mays kritikk av den moderne, vestlige kulturen, med vekt på individualisering og sekularisering, og om eksistensialismen kan sies å være en tankeretning som forener de utfordringene de tre knytter til det moderne, sekulære individets angst. Studiens metodiske grunnlag er en blanding av Kosellecks begrepshistorie og Gadamers hermeneutikk. Slik kombinerer jeg fortolkende og kontekstuell lesning. For øvrig anvender jeg komparativ analyse, for å tydeliggjøre den idéhistoriske utviklingen i perioden fra Kierkegaard til May, med vekt på individualisering og sekularisering. I tråd med problemstillingen, viser jeg hvordan Kierkegaard, Freud og May bruker angstbegrepet til å kritisere moderniteten. I første kapittel presenterer jeg de tre, med moderniteten som idéhistorisk kontekst. Jeg argumenterer for at alle tre tilhører moderniteten, som de inntar en kritisk holdning til. I andre kapittel presenterer jeg hovedtemaet, angst, med vekt på forholdet mellom demoni og nevroser, og Freuds to angstteorier. Jeg viser her hvordan modernitetskritikken nedfeller seg i angstteoriene, ved at den moderne kulturen tillegges mye av skylden for individets angst. I tredje kapittel viser jeg hvordan angst er en side ved den moderne individualiseringsprosessen. Jeg tar utgangspunkt i sosiologisk teori for å tydeliggjøre forholdet mellom angst og kultur, og viser hvordan angst er knyttet til det moderne kravet om å danne seg selv som selvstendig og fritt individ. I kapittel fire drøfter jeg om sekulariseringsprosessen, som en forutsetning for individualiseringsprosessen, fremmer angst. Ved å se på mytebruken hos Kierkegaard, Freud og May, illustrerer jeg hvordan sekularismen øker i omfang og betydning, og hvordan denne prosessen både er en forutsetning for Kierkegaards, Freuds og Mays tenkning, og samtidig målskive for deres modernitetskritikk. I femte kapittel drøfter jeg hvorvidt eksistensialismen kan sies å være et svar på de utfordringene Kierkegaard, Freud og May knytter til det moderne, sekulære individets angst, og viser hvordan deres tenkning forenes i en eksistensialistisk tilnærming til angsten. Jeg avslutter oppgaven med en oppsummering og et idéhistorisk blikk på angst fra Kierkegaard til i dag.

The penetration mechanism of dimethyl sulfoxide (DMSO) in human skinin vivoand in vitro and pig ear skin in vitro was studied using attenuated total reflectance (ATR) Fourier transform (FT) infrared (IR) and near-FT-Raman spectroscopy. The results showed changes in the conformation of the skin keratins from an α-helical to a β-sheet conformation. These changes were proved to depend on the concentration of free water in the sample as DMSO tended to bind to free water before the protein-bound water was replaced and the protein conformational changes were induced. The induced conformational changes were shown to be completely reversible as the proteins are returned to their original state within 20 h after the treatment with DMSO. The penetration depth of DMSO was shown to depend on the time of exposure – however, after only 15 min DMSO has penetrated the stratum corneum, which is the skin barrier.

ATR-FTIR, FT-NIR and near-FT-Raman spectroscopy were used to characterize the molecular composition of human skin in vivo and pig ear skin in vitro. Due to different measurement depths the spectroscopic techniques reveal the characteristics of different layers of the skin. Tape stripping was used with the ATR-FTIR technique. Spectral differences concerning lipid content and conformation, protein secondary structure or content of water were found with respect to both gender and species (i.e. human versus pig ear) at all measured skin depths. New assignments of so far unassigned lipid and protein peaks in the FT-NIR and ATR-FTIR spectra of skin were made. PCA and PLS models were used to investigate the division of the recorded spectra into groups. With respect to classification of male and female subjects, the PLS discriminant analysis provided a classification accuracy of 64–93% based on the ATR-FTIR spectra and 83–89% based on the Raman spectra. With respect to classification of human skin in vivo and pig ear skin in vitro, the PLS discriminant analysis provided a classification accuracy of 75–100% based on the Raman spectra and 100% based on the ATR-FTIR spectra.

Περιέχει το πλήρες κείμενο Considering the rapidly growing amount of digital educational materials only few of them bridge the gab between experimental learning environments and computer based learning environments (Gardner, 1991). Observations from two cases in primary school and lower secondary school in the subject of home economics shows that problems in computer based learning occurs when the basis of the learning process changes from being hands-on experimental with the subject to being experienced through or with a computer. Some of the central problems in home economics are to force abstraction from the specific course to general principles of cooking, food, variation, energy and nutrition. We believe, that the computer can help doing this. This paper describes a innovative model for integrating technology as a part of practical experimental working with own ideas. The model is exemplified with a prototype of a MOO storyline. The aim of the MOO storyline is to challenge the potential of dialogue, user involvement, and learning responsibility and to use the children’s natural curiosity and motivation for game playing, especially when digital games involves other children. The paper proposes a model, based on the narrative approach for experimental learning subjects, relying on ideas from Csikszentmihalyis notion of flow (Csikszentmihalyi, 1991), storyline-pedagogy (Meldgaard, 1994) and ideas from Howard Gardner (Gardner, 1991). The model forms the basis for educational games to be used in home economics, and thus is a step on the road to produce a learning resource in an area, until now mostly populated with electronic recipe-managers and digital health-tracking ditto.

Inden for feltet brugbarhed af IT for elever og lærere opererer afhandlingen med en problemstilling om, hvilke metoder til brugerinvolvering i forbindelse med design af digitale læremidler, der må ligge til grund for lærerighed og brugbarhed af disse læremidler. Afhandlingen udfolder begrebet brugbarhed og introducerer begrebet om lærerighed, der kan tjene som centralt begreb for design af digitale læremidler. I afhandlingen præsenteres et multiple case studie som grundlag for en bred og eksperimentel fremgangsmåde. Der gives anvisninger til metoder, der under arbejdet med lærerige produkter dels kan involvere brugeren aktivt dels kan fastholde fagenes krav. Dette gøres ved indledningsvist at fremstille en konkret case om brugerinddragelse. Casen danner udgangspunkt for 1) en tilrettelæggelse af et reflektorie, der har som formål at facilitere refleksionsprocesser blandt børn som brugere. 2) Iagttagelse af praksis, hvor den pædagogiske kontekst og læreren tages med på råd. 3) Udviklingen af en designmodel, hvor arbejdet med lærerighed ligger forud for og supplerer arbejdet med brugbarhed. Afhandlingen fremstiller desuden flere designdiscipliner ligesom teori om læring og erfaring behandles forud for det empiriske analysearbejde.