Search

En skulptør er en praktiker, og i denne studien er skulptørens praksis som prosess i fokus. Gjennom studien blir praktikeren som rytmeanalytiker også forsker på sin egen praksis. Arbeidsprosessen er knyttet til en skulptur av fotballtreneren Nils Arne Eggen. Studiens analytiske spørsmål er: Hvordan kan en skulptørs prosess med form, bevegelse, materiale, og tidrom forstås i et rytmeanalytisk perspektiv? Begrepet rytme er forstått slik filosofen Henri Lefebvre har beskrevet begrepet som verktøy i rytmeanalyse. Analysen er gjennomført ved å flette sammen utdrag av skulptørens tanketekster, samtaler, bildecollage og teoretisk-filosofisk lesning av begreper knyttet til rytme og agentisk realisme. Det er rytme i form, bevegelse og materiale, det er rytme i skulptørens kroppslige intra-aksjon med skulpturen, samt (i) den stedsspesifikke rytme og det tidrom som skapes gjennom plassering av skulpturen på en sokkel utendørs. Gjennom å lese de rytmiske aspektene i skulptørens tanketekster, og i samtale med ham gjennom begreper fra agentisk realisme, analyseres valg i arbeidsprosessen. De analytiske poengene samles i fire flettverk. Rytme som ‘meta-sense’ synliggjør performative potensial artikulert som sammenflettinger omfattende skulptørens tenkning, kroppslige affekter og energi, samt materialiteten i arbeidsprosessens tidrom. Forsidebilde: Ole Martin Wold/ NTB.

Denne studien er et bidrag til performativ musikkforskning, med et pedagogisk utgangspunkt. Metodologisk utforsker forfatterne eksperimentelle innganger til musikkforskning gjennom performance-skriving og collageteknikk. Artikkelen er en studie av på hvilke måter en komponists nærkamp med notefienden, vanskene med å lese og skrive noter, får agens i hennes komposisjon og formidling av musikk. Musikken i studien er komponert til tekster av den norske dikteren Herman Wildenvey, og studien gjør nedslag i tre tidsperioder med et spenn på tre desennier. Gjennom performance-skriving viser forfatterne hvordan notelesingsvanskene både hindrer og utfordrer det kreative arbeidet, og gjennom diffraktiv analyse undersøkes notefiendens agens i tre diffraksjoner: (1) når komponisten skaper melodiene til Wildenveys lyrikk, (2) når sangene blir urfremført og lydfestet, og (3) når komponisten og pianisten performativt utforsker en av sangene i samspill. Studien viser at notelesingsvanskene får betydning for komponistens valg av musikkstil, selvforståelse og kroppslige tilstedeværelse i musikken, og for det musiker-metaspråket som komponist og pianist utvikler i samspillsituasjonen. Studien avdekker gjennom et postperspektiv, inspirert av Barad, hvordan erfaringer fra en tidlig musikkpedagogisk praksis setter spor som har virkning i nåtid. Artikkelen gir også et eksempel på hvordan performativ læring er agent for endring og myndiggjøring i et livslangt perspektiv.

I denne studien spør forfatteren Hva bidrar en lærerutdanners modelltenkning med, knyttet til dramaturgi i didaktisk kontekst i perioden 1998 til 2021? I studien brukes performance writing innenfor et performativt forskningsparadigme som strukturerende tilnærming. Tre dramaturgiske analysemodeller utviklet som dramaturgididaktisk tenkning, utgjør det empiriske materialet i studien. Modellene bærer spor av den reisen forfatteren har gjort som lærerutdanner, og av de møtene med fenomener og mennesker som har vært og er del av reisen. En preliminær dramaturgisk analysemodell, en relasjonell dramaturgisk analysemodell og en animert nomadisk dramaturgisk analysemodell er konkrete nedslag som bidrar til teoriutvikling. Modellene bærer spor av den utviklingen som har skjedd i løpet av perioden når det gjelder synet på utdannelse, utdanningspolitikk, elevrolle og lærerrolle, fagteori og vitenskapsteori – både internasjonalt og nasjonalt.

An important part of teachers’ work constitutes being seen, heard and understood in communicative practice in encounters with pupils, colleagues and parents. This performative relational communication practice is a cross-disciplinary competence, which, independent of subject, is of great importance for the performance of pedagogical practice. The teaching profession is a phonic profession, and personal expression through language, voice, body, gaze and face is of decisive importance in a teacher’s daily work. In this position paper the elements of this competence are described. The authors identify and make visible how it can be trained, developed and learnt. They make an argument for professional orality (PO) as a transdisciplinary field of knowledge and compound competence in need of exploration and research. Based on a review of relevant research the authors outline three perspectives on teaching and research in the field of knowledge connected to PO: ethics, teaching and learning of PO with a performative and aesthetic approach, and adults’ transformative learning. The characteristics of training of PO are illustrated through development of a basic arts educational model. In the conclusion the challenges regarding developing a vocabulary for the teaching and learning of PO are presented, and the distinct areas in need of exploration and research are acknowledged.

Hensikten med denne studien er å bidra til økt kunnskap om hvordan kunstnerlærere underviser i faget sirkus i norsk kulturskole. Tre sirkuslærere i en norsk kulturskole har gitt material for analysen der følgende problemstilling har vært veiledende: Hvordan kan en kunstfaglig didaktikk for sirkusundervisning og læring formuleres gjennom beskrivelse av hvordan ulike performative agenter innvirker på læringshendelsen? Studien bygger på et vitenskapsteoretisk perspektiv kalt agentisk realisme, som anerkjenner at både mennesker og omgivelser har materialitet med agens. Tankesettet sammenflettede tilblivelser er brukt i analysen av en dynamisk intra-aktiv didaktikk for sirkus. Forfatterne har funnet følgende performative agenter: tid, rom, kroppslig materialitet, læreplan, risiko og sirkusverktøy, affekter og relasjon. Disse tilbyr dynamiske posisjoner for en kunstfaglig didaktikk i sirkus, og synliggjør hvordan sammenflettede tilblivelser er et begrep som gir mening. Gjennom å løfte fram de forskjeller som skapes i intra-aksjon resulterer artikkelen i en dynamisk artikulasjon av en kunstfaglig didaktikk for kunstformen sirkus i kulturskolen.

Syftet med denna artikel är att undersöka hur strävanden att professionalisera handledning i lärarutbildning i Norge och Finland genomförts och har resulterat i två olika partnerskapsmodeller. Fokus är i denna artikel på handledning av undervisnings-praktik. Artikeln handlar dels om den historiska framväxten av undervisningspraktik och -handledning av lärarstuderande inom lärarutbildning, dels om två exempel på pågående utvecklingsarbete inom området handledning i lärarstuderandes under-visningspraktik. I en jämförande uppställning lyfter författarna fram avgörande brytningspunkter i utvecklingen av praktik med åtföljande handledning inom lärar-utbildningen i Norge, respektive Finland. Med stöd av ett empiriskt material som synliggör hur idag verksamma handledare resonerar om kännetecken för professionell handledning, för författarna en diskussion om rådande utvecklingslinjer i Norge, med en kontrasterande jämförelse med utvecklingen i Finland. Analyserna är genomförda, dels som historisk analys (baserad på litteratur om ämnet), dels som tematisk narrativ analys av ett empiriskt material om handledning producerat som uppgift under en fortbildning i Norge respektive inom ramen för en samling med övningsskollärare i Finland. Övningsskolan i Finland har genomgått transformation, från att tidvis ha varit hårt kritiserad som konservativ och obenägen till förnyelse, samt för ojämförligt goda resurser, till att i dagsläget ha en styrkt plats som centrum för pedagogisk innovation, forskning och handledning. Den norska universitetsskolan är ung, men har likheter med dagens finska övningsskola rörande pedagogisk innovation, forskning och handledning. I dagens läge kan vi notera att professionaliseringssträvande knutna till handledning av lärarstuderande är dels uppifrån styrda, dels utvecklade inifrån professionen. Nyckelord: professionalisering, handledning, övningsskola, universitetsskola, lärarutbildning Partnership within teacher education in Norway and Finland: historical prerequisites for and practice teachers’ understanding of professional supervision Abstract The aim of this article is to explore how attempts to professionalise supervision in teacher education in Norway and Finland have been carried out and have resulted in two different partnership models. The focus of this article is on the supervision of future teachers’ teaching practice. The article partly comprises the historical emergence of teaching practice and its supervision. It contains two examples of ongoing developmental work within the field of supervision of future teachers’ teaching practice. In juxtaposition, the authors highlight decisive turning points in the development of practice and supervision in teacher education in Norway and Finland, respectively. Based on empirical material which makes visible how supervisors currently reason around the characteristics of professional supervision, the authors discuss the predominant developmental lines in Norway, with a contrasting comparison with those in Finland. The analyses are carried out partly as historical analyses (based on literature about the subject), and partly as thematic narrative analyses of empirical material about supervision which was produced as a task during a continuous education course in Norway, and respectively in Finland within the frames of a seminar for teachers at a teacher education practice school. The practice school in Finland has undergone a transformation, from a time of being strongly criticised as conservative and not willing to renew itself, as well as of having incomparably rich resources, to the current situation, where it now has a strengthened position as a centre for pedagogical innovation, research and supervision. The Norwegian university school is young but has similarities with the Finnish practice school of today concerning pedagogical innovation, research and supervision. For the time being, we may note that the attempts to professionalise supervision are partly decided from outside, and partly developed from inside the profession. Keywords: professionalisation, supervision, practice school, university school, teacher education

Samtaler med skapende kunstnere om deres bakgrunn i livserfaringer, og om hvordan de skaper form og uttrykk, har utgjort eksempelmaterialet i denne artikkelens metodologiske drøfting. Begreper i drøftingen er hentet både fra performativ tilnærming og narrativ forskning. Forskningsspørsmålet i den delstudien denne artikkelen bygger på, er: Hva bidrar fortellingssammenstilling med som strategi i undersøkelse av kunstneres kunnskapslandskap? Skriving og formidling gjennom bruk av fragmenter og minner formet til narrative vignetter, er sammenstilt og lagt horisontalt ved siden av hverandre i analysen som utemmede fortellinger. Fragmenter fra livsfortellinger har gitt innblikk i et narrativt rom med tidsdimensjon, kontekstdimensjon og sosialitetsdimensjon i hver enkelt kunstners kunnskapslandskap, og dermed også kunnskap om hvordan kunstnere eksperimenterer ut fra sine erfaringer i engasjerte, skapende prosesser. Det personlige, profesjonelle kunnskapslandskapet er i stadig omforming, avhengig av materialitet på ulike måter: objekter, naturkultur, sansninger. Strategien fortellingssammenstilling gjør det mulig å synliggjøre hvordan temaer knyttet til affekt og kroppsstemninger, veileder kunstneren i kunstneriske valg. Hver kunstner har som hovedtema i sitt kunnskapslandskap å ville bidra med noe inn i verden.

Bokanmeldlese av boken Arts, Artists and Pedagogy av Christpoher Naughton, Gert Biesta og David Cole (red.).

The aim of this article is to contribute to increased knowledge about how «artistic quality» is described and understood in the Norwegian framework curriculum for music and performing art schools, «Cultural diversity and deeper understanding», from 2016. This is effected through a juxtaposition of the Norwegian framework with sketches of a Finnish framework for basic arts education concerning value foundation, aims and view on learning. The document analysis is carried out as a critical discourse analysis. As a frame of understanding the concept art is read in the light of Bourdieu and Ranciére, while the concept quality is read in the light of different contemporary quality understandings, with some concluding suggestions regarding alternative concepts like meaning making and interpretive community. The main finding in the analysis is that the concept «artistic quality» is difficult to define in the Norwegian framework, and that the concept not is in use in the Finnish framework sketch. The main lines in formulations about value foundation coincide in the plans from both countries. The challenge from the Finnish sketches is in this study how the view of present and future times is mirrored in formulations about what is meaningful and valuable in the light of aesthetic, ethical and ecological considerations.

Merk: Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet FOU i praksis. Tidsskriftet skiftet navn til Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis i september 2019. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan konseptet for den nasjonale forskerskolen for lærerutdanningene, NAFOL, er designet, og hvordan oppdraget å være en merverdi i forskerutdanning er konkretisert i forskerskolens akademiske praksiser. Konseptet transformeres når lærerutdanningenes praksislandskap forandres og mulighetsbetingelsene i praksisarkitekturene forandres. Ettersom perspektivet i artikkelen er et innsiderperspektiv,er nødvendig distanse i fortellingen om NAFOL skapt gjennom speiling i enpraksisteori om praksisarkitekturer, og i dialog med en symbolteori om komplementære forståelsesformer fra vitenskap og kunst. NAFOL- konseptet er utviklet i tett samarbeid med nettverksinstitusjonene som er eiere av NAFOL, og i dialog med internasjonale nettverk opptatt av profesjonalisering av forskende lærerutdannere. Sitér: Østern, A.-L. og Smith, K. (2017). NAFOL – en forskerskole for norsk lærerutdanning. Tidsskriftet FoU i Praksis, 11(1), 85–109. English abstract English title: NAFOL – a research school for Norwegian teacher education The purpose of this article is to describe how the concept of the National Research School in Teacher Education, NAFOL, was designed, and how the assigned task, to contribute to developing research competence in teacher education, has been operationalized in the Research School’s academic practices. The concept is transformed when the frameworks surrounding teacher education change and the conditions forming the practice architecture are altered. The article is written from an insider perspective, and it has therefore been necessary to establish a distance from the narrators telling the story of NAFOL and place it in a practice theory on practice architectures, and engaging in a dialogue with symbol theory of complementary understandings of science and art. The NAFOL concept is developed in close cooperation with the many partner institutions, the owners of NAFOL, and in discussions with international networks engaged in empowering the researching teacher educator.